Fordi du har valgt det selv!!!!

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må le litt... dere som er deltidsforeldre, dere skjønner at vi som har holdt sammen ikke forstår ordet «barnefri helg». Vi er foreldre som bor sammen og det er ingen å sende barna til annenhver uke/helg. Vi har barna våre alltid. (Men unntak av de dagene vi skaffer oss barnevakt)

Selvfølgelig er det lov til å bli sliten, det er vi også, men ikke klag fordi dere ikke får sendt bort barna i tide og utide

Anonymkode: ebae4...c80

Du forstår jo ikke noe som helst. TS sa at hun ikke hadde noe i mot at de hadde barna 100%, men hun skulle ønske at barna var til mor NÅR de skal være der. De har trossalt 50% på papiret. Men da prioriterer biomor andre ting enn barna. 

For barnas del er det kanskje nødvendig å være sammen med sin biologiske mor, men når hun kommer med unnskyldniger i de ukene barna skal dit, slipper hun å ta barna. Derfor blir barna boende 100% til far og stemor. Det biomor driver med er et svik ovenfor barna. 

Anonymkode: fbff1...94a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du forstår jo ikke noe som helst. TS sa at hun ikke hadde noe i mot at de hadde barna 100%, men hun skulle ønske at barna var til mor NÅR de skal være der. De har trossalt 50% på papiret. Men da prioriterer biomor andre ting enn barna. 

For barnas del er det kanskje nødvendig å være sammen med sin biologiske mor, men når hun kommer med unnskyldniger i de ukene barna skal dit, slipper hun å ta barna. Derfor blir barna boende 100% til far og stemor. Det biomor driver med er et svik ovenfor barna. 

Anonymkode: fbff1...94a

Nei, det var ikke det hun skrev i HI. Det var heller en slags misunnelse, snakket om at mor skulle på kino osv. mens hun var "stuck" med barna. Så nei, det virket opprinnelig ikke som om det var for barnas skyld stemor klagde. Er alt som ikke er 50/50 et svik? Mange mødre har jo barna 80% og far 20% - ingen som kaller det for svik mot barna?

Men TS, hvis barnas far er overbevist om at det beste er for barna å være 50% hos mor, så får han vel si nei til å ha dem mer da?

Anonymkode: f41fa...b38

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hehe den er moro. Slik er det å bli forelsket i en brukt mann. Det er ikke barnefri å være forelder. Er man deltidsforeldre så har man litt fritid. Moren til barna har vel sine helger og dager med dem vun også? Orker ikke høre klagende steforeldre. Det finnes tusenvis av menn uten barn der ute. Velger du selv en med barn så har du ja valgt det selv. 

Anonymkode: d0ce1...758

Den hørtes bitter ut gitt! Jeg er ikke i steforeldrerollen men jeg kan da forstå såpass mye at det sikkert en en utakknemmelig rolle å ha som stemor og stefar i blant. Selvbestemmelsesretten man har som biologisk foreldre må da være totalt forskjellig fra ikke-biologisk! Det er snevert å lese rett og slett sånne enkle uttalelser man har null peiling på. Jeg hører mere syt uansett fra biologiske foreldre enn steforeldre.

Anonymkode: 416fb...1e5

[Browncoat]

Jeg tror nok moren får mer enn nok fordømmelse, men folk du kjenner snakker kanskje ikke så høyt om det.

Men om du føler deg overkjørt i rollen som stemor er du nødt til å gjøre noe med det. Tar faren det ansvaret han skal? Og om dere har barna 80 % så må du kreve at dette blir «offisielt». Både fordi rett skal være rett, økonomiske hensyn og først og fremst for å få mer stabilitet for alle. 

Endret 1. november 2017 av Browncoat

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det var ikke det hun skrev i HI. Det var heller en slags misunnelse, snakket om at mor skulle på kino osv. mens hun var "stuck" med barna. Så nei, det virket opprinnelig ikke som om det var for barnas skyld stemor klagde. Er alt som ikke er 50/50 et svik? Mange mødre har jo barna 80% og far 20% - ingen som kaller det for svik mot barna?

Men TS, hvis barnas far er overbevist om at det beste er for barna å være 50% hos mor, så får han vel si nei til å ha dem mer da?

Anonymkode: f41fa...b38

Klart jeg er misunnelig på friheten hun har. Men samtidig så er ikke det det livet jeg har ønsket meg heller...  jeg klagde litt på at vi alltid er stuck hjemme, og ble uglesett på av deg! 

Men hva med moren som aldri gidder å ja barna sine? Nei, da er det far som må snakkes med.. 

det irriterer meg grenseløst, at moren driver på slik hun gjør.. lever ungdomslivet hun aldri fikk, mens barna heller vil være hos oss fordi de ikke føler seg velkommen hos sin egen mor...  det blir for enkelt! 

22 minutter siden, Browncoat skrev:

Jeg tror nok moren får mer enn nok fordømmelse, men folk du kjenner snakker kanskje ikke så høyt om det.

Men om du føler deg overkjørt i rollen som stemor er du nødt til å gjøre noe med det. Tar faren det ansvaret han skal? Og om dere har barna 80 % så må du kreve at dette blir «offisielt». Både fordi rett skal være rett, økonomiske hensyn og først og fremst for å få mer stabilitet for alle. 

Jeg føler meg ikke overkjørt.. jeg føler at jeg gjør en annen mors jobb.. jeg har ikke noe i mot det heller..  jeg elsker barna og behandler dem som egne.. men hvor er hun som fødte de? Hvorfor er det slik at jeg skal være «mor» og hun får gjøre det som hun burde gjort seg ferdig med før hun fikk barn? Hva har barna gjort for å fortjene en slik behandling?

Anonymkode: 5a808...1b6

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Klart jeg er misunnelig på friheten hun har. Men samtidig så er ikke det det livet jeg har ønsket meg heller...  jeg klagde litt på at vi alltid er stuck hjemme, og ble uglesett på av deg! 

Men hva med moren som aldri gidder å ja barna sine? Nei, da er det far som må snakkes med.. 

det irriterer meg grenseløst, at moren driver på slik hun gjør.. lever ungdomslivet hun aldri fikk, mens barna heller vil være hos oss fordi de ikke føler seg velkommen hos sin egen mor...  det blir for enkelt! 

Jeg føler meg ikke overkjørt.. jeg føler at jeg gjør en annen mors jobb.. jeg har ikke noe i mot det heller..  jeg elsker barna og behandler dem som egne.. men hvor er hun som fødte de? Hvorfor er det slik at jeg skal være «mor» og hun får gjøre det som hun burde gjort seg ferdig med før hun fikk barn? Hva har barna gjort for å fortjene en slik behandling?

Anonymkode: 5a808...1b6

Men det er jo FAREN som velger å ha barna? Ikke du? Du kan vel bare dra ut? Det virker som om du har gått inn i en rolle du egentlig ikke vil ha og som du sliter med å komme deg ut av, Hvis både mor, far og barn er fornøyd med ordningen de har så er det ikke så mye du kan gjøre med det. (Og nei, jeg forstår overhodet ikke at en mor ikke vil ha barna mer. Jeg selv har hatt mine 80% -100%, vært kjempefornøyd med det -  og min mann har aldri klaget på det). 

Anonymkode: f41fa...b38

[AnonymBruker]

Men altså. Jeg forstår godt at du er sliten, for all del. Men her må du sette noen krav, til far. Så får far ta det med mor. Hvis hun må betale mer bidrag fordi dere har barna mer enn henne så får nok pipa en annen lyd ganske så fort. 

Anonymkode: c0088...a20

[AnonymBruker]

Tror du føler det sånn fordi det er den situasjonen du er i. Og en stemor kan faktisk bare pakke sammen og dra uten at det får veldige konsekvenser. Jeg kjenner meg ikke igjen i at alle forstår om en mor svikter. Jeg fikk fødselsdepresjon med andre barnet og ble helt fraværende for familien i et par år. Følte på stor skam og hadde jeg da bare vært en stemor hadde jeg bare dratt fra alt sammen.

Anonymkode: 6dfbb...b81

[heipådegsann]

Først vil jeg bare si at det er fælt med foreldre som svikter barna sine. Har en far som aldri har stilt opp selv.

Mødre og fedre som ikke stiller opp blir absolutt snakket om. Det er mange udugelige foreldre rundt om kring, og det er mange som ser dem, selv om du kanskje ikke har tenkt over den negative oppmerksomheten de vanligvis får.

Jeg var utrolig heldig som hadde mamma og en fantastisk stefar. Nå i voksen alder er det dem jeg henvender meg til, i mine øyne er de mine ekte foreldre. Den biologiske faren min var bare sæddonor.

Og akkurat som jeg var heldig med stefar virker det som dine unger var heldig med stemor. Jeg forstår godt at du blir sliten i perioder, jeg er selv mamma og enkelte dager er utrolig tøffe, og egentid har ikke jeg og bf hatt på snart 2år. Jeg synes det er helt forståelig at steforeldre blir like slitne som jeg gjør.

Du kan nok ikke gjøre så mye med mors atferd, men jeg håper du fortsetter å ta så godt vare på barna som det virker som du gjør. Livet er ikke rettferdig, og noen barn opplever desverre fraværende foreldre.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

ja.. men hva med en mor som ikke ønsker å ha barna sine?? en mor hvor barna føler seg til bry når de først er hos.??  moren har annenhver uke hun.. men finner alltid på unnskyldninger for å slippe..  

klart vi gjør..    og ja, vi får mye mer kjærlighet enn hva denne moren gjør i livet sitt...    men jeg har følelsen av at slike mødre er godtatt, mens stemødre som sier de er slitne og leie blir korsfestet!

Anonymkode: 5a808...1b6

Om moren dør så måtte dere hatt dem 100 %. Skjønner ikke hvorfor folk forventer å slippe ha barn annenhver uke. Går du rundt med samme tanker om deres felles barn?

Tenk så utrolig trist for stebarna dine, som har en mor som ikke vil se dem. Som svikter dem og avlyser samvær? Og i tillegg har en stemor som oser misnøye for at de ikke bare kan være borte mer enn 20%? 

Legg energien din på å trygge disse barna, fremfor hvor synd det er på deg som ikke får dratt på sydentur.

Anonymkode: f61ff...b80

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Klart jeg er misunnelig på friheten hun har. Men samtidig så er ikke det det livet jeg har ønsket meg heller...  jeg klagde litt på at vi alltid er stuck hjemme, og ble uglesett på av deg! 

Men hva med moren som aldri gidder å ja barna sine? Nei, da er det far som må snakkes med.. 

det irriterer meg grenseløst, at moren driver på slik hun gjør.. lever ungdomslivet hun aldri fikk, mens barna heller vil være hos oss fordi de ikke føler seg velkommen hos sin egen mor...  det blir for enkelt! 

Jeg føler meg ikke overkjørt.. jeg føler at jeg gjør en annen mors jobb.. jeg har ikke noe i mot det heller..  jeg elsker barna og behandler dem som egne.. men hvor er hun som fødte de? Hvorfor er det slik at jeg skal være «mor» og hun får gjøre det som hun burde gjort seg ferdig med før hun fikk barn? Hva har barna gjort for å fortjene en slik behandling?

Anonymkode: 5a808...1b6

Men hvis det ikke er noe med din egen situasjon du er misfornøyd med, forstår jeg ikke helt hva du vil oppnå. Moren høres ut som en dårlig forelder. Det er synd, men disse finnes overalt. Du elsker barna og gjør en kjempejobb - kudos til deg! Jeg kan skjønne at du føler en sorg på barna sine vegne, du har rett i at de ikke fortjener det, men de er heldige som har sin far og deg der de alltid er velkommen. Det beste for alle hadde jo vært om moren hadde vært oppegående og tatt sin del av ansvaret, men sånn er det dessverre ikke.

Det virker som at det største problemet for deg er at du irriterer deg over hvor enkelt alt er for henne, men det er bare bortkastet energi, prøv å legg det fra deg. Det eneste du kan gjøre er å kreve at det reelle samværet blir registrert og tatt hensyn til. De ekstra pengene dere får i barnebidrag kan f.eks brukes til noe hyggelig som familie eller å frigjøre litt tid til deg og mannen - barnevakt, vaskehjelp...

Prøv å fokuser på problemer du kan gjøre noe med. Mors prioriteringer klarer jeg ikke skjønne, men det tenker jeg er hennes tap og noen folk er bare dumme...

Anonymkode: 55ffd...27d

[AnonymBruker]

Jeg var stefar for ikke lenge siden.

Må bare få si at stefar/mor-rollen er en utfordring i forhold til barnets innstilling, og hvordan barnets foreldre samarbeider og gir oppdragelse.

Jeg fikk dessverre ikke mye tid til å bli kjent med min kjæreste da barnet tok mye av mors tid.

Ikke si at jeg ble sjalu på barnet. Det var jeg ikke. Jeg ville bli kjent med barnet ,oppleve ting sammen som en familie. Føle at vi var glade i hverandre.

Men når en føler at barnet prøver alt for å bli kvitt meg ,da er ting ikke greit og da går det rett vest.

Så ja,det er en utfordring for alle parter. Men når en har prøvd lenge nok og ingenting fungerer ,da er det full stopp. 

 

Anonymkode: 5a94b...ea1

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja huff. Stakkars deg da som har dine egne barn og ikke andres barn å ta deg av. Det må slite fælt. Kanskje en barnevakt for dere da? 

Vet du.. det dreier seg ikke at hun skal ha sympati her. Hun blir tydeligvis overbrukt i rollen som stemor. Folk som deg vil aldri forstå før dere er i situasjonen selv, og skulle det en gang skje: aldri klag!!!

Anonymkode: 5ce23...337

Men herregud! Mulig hun blir "overbrukt i rollen som stemor" , men det er det jo i så fall hennes mann som gjør, ikke barnas mor! Moren har en avtale med faren, som har sagt ja til å ha barna mer, og hvis han velger å "delegere" omsorgen videre til stemor så kan jo ikke mor noe for det? Men det er vel alltid lettere å "ta" en annen kvinne enn en mann.

Anonymkode: f41fa...b38

[Gjest Trolletrine]

Har ikke lest alle svarene her TS, men tenker at den eneste som kan gjøre noe med situasjonen/frustrasjonen er DEG. Du kan ikke endre barnemor, og ikke alt for mye du kan gjøre med barnefar heller. Har de to en ordning de syns er Ok, så er det ofte sånn det blir. Så, da er det bare deg som kan gjøre noe med din situasjon. Hvis dette er en situasjon som sliter deg ut, så ta ansvar for det. Gi beskjed til mannen om at dette ikke funker for deg, og så får du og han komme til enighet. Kanskje du må gjøre mer av «dine» ting, eller kanskje du rett og slett bare trenger anerkjennelse for det du gjør. Det viktigste er ihvertfall at du tar tak i det på en konstruktiv måte, og på en måte som gjør at livet føles lettere. 

Dette tror jeg ofte er en utfordring som mange har, og som er med på å drepe et forhold, og derfor viktig å ta tak i.

 

[Outlander]

5 hours ago, AnonymBruker said:

ja.. men hva med en mor som ikke ønsker å ha barna sine?? en mor hvor barna føler seg til bry når de først er hos.??  moren har annenhver uke hun.. men finner alltid på unnskyldninger for å slippe..  

klart vi gjør..    og ja, vi får mye mer kjærlighet enn hva denne moren gjør i livet sitt...    men jeg har følelsen av at slike mødre er godtatt, mens stemødre som sier de er slitne og leie blir korsfestet!

Anonymkode: 5a808...1b6

Da er det enda viktigere for deg å ha det beste forhold du kan med barna- DE TRENGER DEG!  Vet du hvor ødeleggende det er for barn når de har en mor som bryr seg ikke om de?  Dette er veldig stor mentalt belastninger på barna.  Ja, det er slitsomt nå, men holder du sammen med pappaen så kommer du til å ha stebarn som elsker deg over alle jorden når de blir voksne.  

[AnonymBruker]

Dere trenger vel ikke være 2 stykker for å passe barna til enhver tid! Vil du ut på noe, så kan far ta barna alene. Om han vil på noe, så tar du barna alene. Vil begge to, få barnevakt. Bytt på å sove lenge, eller sove middag. Om mor ikke bryr seg, så er det gjerne like greit at dere har de så mye. Men få justert bidraget og avtalen deretter. Og en slik innstilling som hun har, er ikke noe å være misunnelig på. Uansett hvor trøtte dere er. Men vær flinke på å avlaste hverandre, og ikke glem at det er far som sier ja på dere begges vegne.

Anonymkode: 54459...878

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Klart jeg er misunnelig på friheten hun har. Men samtidig så er ikke det det livet jeg har ønsket meg heller...  jeg klagde litt på at vi alltid er stuck hjemme, og ble uglesett på av deg! 

Men hva med moren som aldri gidder å ja barna sine? Nei, da er det far som må snakkes med.. 

det irriterer meg grenseløst, at moren driver på slik hun gjør.. lever ungdomslivet hun aldri fikk, mens barna heller vil være hos oss fordi de ikke føler seg velkommen hos sin egen mor...  det blir for enkelt! 

Jeg føler meg ikke overkjørt.. jeg føler at jeg gjør en annen mors jobb.. jeg har ikke noe i mot det heller..  jeg elsker barna og behandler dem som egne.. men hvor er hun som fødte de? Hvorfor er det slik at jeg skal være «mor» og hun får gjøre det som hun burde gjort seg ferdig med før hun fikk barn? Hva har barna gjort for å fortjene en slik behandling?

Anonymkode: 5a808...1b6

Jeg kjenner igjen det du skriver at biologisk mor sluntrer unna ansvaret. Mora har en psykisk lidelse, er forøvrig stabil nå, men likevel ikke tilstedeværende nok. Vi har egentlig likt fordelt, men hun velger bort sin egen datter for å ha det gøy og reise bort. Vi havner Som regel på 80/20. Føler meg mer som mor for min stedatter enn hun er både praktisk, når det gjelder oppfølging, oppdragelse osv. Det er trist for hun trenger sin egen mamma, ingen kan erstatte henne. 

Nå vet jeg ikke hvordan mannen din er? Overlater han deg som en selvfølge alt ansvar? Har du lik bestemmelserett hjemme? Kan du ta deg litt fri i blant? 

Anonymkode: 5ce23...337

[QueenOfTheSidewalk]

Skaff dere barnevakt?

[SesameStreet]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det slik, at når en mor ikke stiller opp for barna sine, synes det er ett ork å ha dem og lesser over mer og mer på far.. Så er det greit.

Anonymkode: 5a808...1b6

Det er mer sosialt akseptert at fedre gjør det. Mødre som gjør det blir dømt hardt av samfunnet. 

[Gjest NotNaomi]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tviler på at en mor som har 20% samvær med barna sine ikke blir dømt nord og ned, men du ser det nok ikke siden du ikke omgås samme krets som henne. Jeg bet i alle fall at jeg hadde reagert med forbauselse og med masse fordommer mot en mor som prioriterer alt annet enn sine egne barn (kjenner heldigvis ingen. Men reagerer også på at en bekjent, som bor sammen med barnas far, har begynt å poste innlegg på fb av typen «er det noen som skal på byen i kveld» hver helg) Så denne moren får nok sin dose av fordømmelse i hverdagen, det kan jeg garantere deg. 

Ellers er din egentid og samværsordningen noe du må ta opp med far. 

Anonymkode: f8ff6...5c5

Merkelig at noen syns det er heelt okay med "masse fordømmelse". Flott!

Ts. Du vil jo bare ha medhold i din kritikk av moren. Vet ikke helt om du er objektiv. Men så lenge barna har det bra,og du syns det er fint at de er hos dere,så er det det som teller.

At du ikke føler du får respekt for å være sliten,så kan det være for at du kritiserer moren? Hadde du droppet det,ville du nok fått mer forståelse kanskje.