Skravletråd juli-august 2018

[blomst12]

28 minutter siden, lulus skrev:

Åh hjelp!  Du er tøff! Nei, slet ikke med bekkenet sist, så ser litt mørkt på det siden jeg bare er halveis.. det går jo «greit» til vanlig, men jeg kan ikke bære på han, det innser jeg nå. Får prøve dra han på akebrett i morgen  Gud så enkelt det var da ungen brukte vogn 

Ja her bruker jeg fortsatt vogn hvis jeg henter i bhg. Da sitter toåringen der man skal sitte og oftest sitter 3,5 åringen på beinbrettet. Hadde ønske 3,5 åringen ville gå selv ,men stakkar hun er jo såååå sliten 😂

[Gjest Rux]

16 timer siden, lulus skrev:

Dere som har barn fra før, er det noen som har barn i beste «trass» alder? Vår har begynt å nekte å gå når vi skal til og fra barnehagen.. han rett og slett legger seg ned! I dag måtte jeg bære han med meg og etterpå var bekkenet så herpa at jeg har blitt gående som en and resten av dagen  Må si det er mye mer slitsomt å gå gravid med en småtass fra før av, gitt.. ellers har jeg også kjent spart på utsiden av magen nå! Men føler hun ligger så langt nede, på en måte. Kan ikke huske det var sånn sist  

Vesla mi er nærmer seg hvertfall trassalderen, det er det ingen tvil om😆 ho tester grenser stadig vekk, og det er absolutt mer slitsomt å være gravid nå som jeg har en toddler i tillegg. Min mageboer ligger også langt nede, og selv om ikke bekkenet er noe problem her så får jeg likevel vondt litt sånn nederst i magen hvis jeg bærer for mye på storesøster. Så jeg bruker fortsatt vogna innimellom for å avlaste meg selv litt. Bhg er så nærme at det er tullete å kjøre, men langt nok til at det ikke er mulig å bære ho med meg hvis ho bestemmer seg for at ho vil en annen vei 😆

[Lidis88]

Herlighet, ALL respekt til dere som har barn fra før! Vi tenker å få et barn til (kanskje kanskje to til) og jeg tenker mye på hvor egoistisk jeg kan tillate meg å være denne gangen sammenlignet med neste gang. Likevel sier mange at man slapper mye mer av andre/tredje gang, og DET er jeg misunnelig på!! Føler dere at det gjelder for dere?

[Gjest Gia_]

Så enig med Lidis88! Kreds til dere! 

 

[blomst12]

1 time siden, Lidis88 skrev:

Herlighet, ALL respekt til dere som har barn fra før! Vi tenker å få et barn til (kanskje kanskje to til) og jeg tenker mye på hvor egoistisk jeg kan tillate meg å være denne gangen sammenlignet med neste gang. Likevel sier mange at man slapper mye mer av andre/tredje gang, og DET er jeg misunnelig på!! Føler dere at det gjelder for dere?

Ja jeg savner friheten fra førstegang,absolutt. Men nr 2 og nå nr 3 er mye enklere psykisk. Googler ingenting lengre, ikke bekymret for hver stikking eller andre rare ting som skjer. Første gang jeg var gravid var jeg inne tre ganger på sykehuset grunnet lite liv, andre gang ingen. Og etter fødsel og den første tiden hjemme; MYE enklere og mer avslappende med nr 2

[Lidis88]

7 timer siden, blomst12 skrev:

Ja jeg savner friheten fra førstegang,absolutt. Men nr 2 og nå nr 3 er mye enklere psykisk. Googler ingenting lengre, ikke bekymret for hver stikking eller andre rare ting som skjer. Første gang jeg var gravid var jeg inne tre ganger på sykehuset grunnet lite liv, andre gang ingen. Og etter fødsel og den første tiden hjemme; MYE enklere og mer avslappende med nr 2

Høres deilig ut! En venninne av meg sa også at hun koste seg mer i permisjon med nr 2 enn nr 1.

Huff ja.. den der googlingen.. heldigvis har jeg endelig klart å legge den til side litt.. har blitt litt sånn: "oi, det jeg gjorde nettopp var sikkert farlig, det må jeg Google..  NEI, *navn*, bruk sunn fornuft. Dette gikk nok helt fint! Prøv å slappe litt av!" Det er SÅ deilig å ikke Google. 

For mannen er det nok stor forskjell på nr 1 og 2, ihvertfall min mann.. han er veldig aktiv (ski, sykkel osv) og glad i å reise, så denne gangen "forter" han seg å gjøre "mest mulig" før barnet kommer, noe jeg absolutt ikke har noe i mot, da jeg setter pris på alenetid (og jeg er glad for at han skjønner at livet blir annerledes etterpå). Neste gang blir det nok ikke så populært hvis han drar bort så mye, og godt mulig må han ta mer ansvar for barnet hvis jeg har like vondt bekken og samme energinivå som nå 🙈 men men, veien blir vel til mens man går!

[Milio]

24 minutter siden, Lidis88 skrev:

Høres deilig ut! En venninne av meg sa også at hun koste seg mer i permisjon med nr 2 enn nr 1.

Huff ja.. den der googlingen.. heldigvis har jeg endelig klart å legge den til side litt.. har blitt litt sånn: "oi, det jeg gjorde nettopp var sikkert farlig, det må jeg Google..  NEI, *navn*, bruk sunn fornuft. Dette gikk nok helt fint! Prøv å slappe litt av!" Det er SÅ deilig å ikke Google. 

For mannen er det nok stor forskjell på nr 1 og 2, ihvertfall min mann.. han er veldig aktiv (ski, sykkel osv) og glad i å reise, så denne gangen "forter" han seg å gjøre "mest mulig" før barnet kommer, noe jeg absolutt ikke har noe i mot, da jeg setter pris på alenetid (og jeg er glad for at han skjønner at livet blir annerledes etterpå). Neste gang blir det nok ikke så populært hvis han drar bort så mye, og godt mulig må han ta mer ansvar for barnet hvis jeg har like vondt bekken og samme energinivå som nå 🙈 men men, veien blir vel til mens man går!

Jeg kjenner igjen dette! Mannen forter seg med å bli ferdig med store prosjekter på jobb, som er rundt terminen, slik at han kan slappe av med oss hjemme. Ellers skjer det fire store ting i en ila en 14-dagers periode rundt termin:

- Min bursdag

- Mannens bursdag (rundt tall - stor feiring)

- Utdrikningslag hvor mannen er forlover

- Bryllup hvor mannen er forlover (det kan bli morsomt)

Jeg er temmelig sikker på at turneren i magen planlegger sin ankomst midt i alt det 

[Lidis88]

Hehe, det ville vært typisk @Milio!

For min del syns jeg det er deilig å ikke skulle så mye om dagen, og for en gangs skyld er det ingen bryllup i år (de siste syv årene har det vært mellom 1-3 bryllup per år). I sommer blir det nok maks noen turer på hytta til mine foreldre som er 2,5 timer med bil unna.

Samboer og meg lever litt forskjellige liv om dagen. Vanligvis er jeg med på de fleste sprellene han finner på (han elsker å dra meg ut av comfortsonen), men akkurat nå nyter jeg livet hjemme i egen by der jeg veksler mellom å jobbe/trene/slappe av/lese bøker og være med venninner. Han får ut rastløsheten sin 🙊. 

Vurderer likevel en storbytur med noen venninner ca i mai eller noe, er det noen som vet hvor lenge før termin man kan fly? 

[lulus]

Nå som jeg venter nummer 2 så vet jeg jo mer hva jeg går til, både på godt og vondt. Akkurat fødsel ser jeg ikke frem til  men barseltiden ser jeg for meg kanskje blir enklere denne gangen. Jeg håper jeg fortsatt «husker» en del, men det er kanskje en erfaring som sitter i kroppen? Særlig ammingen er jeg spent på. Syntes det var vanskelig å få til riktig i starten, men til slutt ble jeg jo proff  

[Lidis88]

4 minutter siden, lulus skrev:

Nå som jeg venter nummer 2 så vet jeg jo mer hva jeg går til, både på godt og vondt. Akkurat fødsel ser jeg ikke frem til  men barseltiden ser jeg for meg kanskje blir enklere denne gangen. Jeg håper jeg fortsatt «husker» en del, men det er kanskje en erfaring som sitter i kroppen? Særlig ammingen er jeg spent på. Syntes det var vanskelig å få til riktig i starten, men til slutt ble jeg jo proff  

Ja det er sikkert en stor fordel å ha prøvd det før. Hørte nettopp en podcast med Gro Nylander om amming, og fikk en sånn aha-opplevelse over hvor mye jeg ikke visste om det. Det er liksom ikke DET jeg har tenkt så mye på når jeg har tenkt på barn i fremtiden. Ble også litt paff når jordmor begynte å snakke om amming og gi meg informasjonsbrosjyre i uke 12 men egentlig lever jeg etter regelen at kunnskap er makt, så jeg prøver å lese meg opp litt på forhånd, alt for å unngå å føle meg hjelpeløs med en nyfødt. Samboer føler seg såå uviten allerede, så då må ihvertfall jeg late som jeg har kontroll 🙈

[blomst12]

Åh amming! Det gleder jeg meg så til!! Jeg har vært så heldig med ammingen, ikke et eneste problem. Ingen brystbetennelse eller noe! Men at det var så mye jobb ante jeg ikke! Amming hver 3.time du liksom. Prøv hver time og oftere enn det! Det er virkelig en heltidsjobb de første ukene/mnd. Men som jeg gleder meg til å gjøre det igjen :):)

[blomst12]

3 timer siden, Lidis88 skrev:

Hehe, det ville vært typisk @Milio!

For min del syns jeg det er deilig å ikke skulle så mye om dagen, og for en gangs skyld er det ingen bryllup i år (de siste syv årene har det vært mellom 1-3 bryllup per år). I sommer blir det nok maks noen turer på hytta til mine foreldre som er 2,5 timer med bil unna.

Samboer og meg lever litt forskjellige liv om dagen. Vanligvis er jeg med på de fleste sprellene han finner på (han elsker å dra meg ut av comfortsonen), men akkurat nå nyter jeg livet hjemme i egen by der jeg veksler mellom å jobbe/trene/slappe av/lese bøker og være med venninner. Han får ut rastløsheten sin 🙊. 

Vurderer likevel en storbytur med noen venninner ca i mai eller noe, er det noen som vet hvor lenge før termin man kan fly? 

Ift fly tror jeg det kommer an på om det er innenlands eller utenlands? Og det er sikkert forskjell på flyselskapene og!

[lulus]

1 time siden, Lidis88 skrev:

Ja det er sikkert en stor fordel å ha prøvd det før. Hørte nettopp en podcast med Gro Nylander om amming, og fikk en sånn aha-opplevelse over hvor mye jeg ikke visste om det. Det er liksom ikke DET jeg har tenkt så mye på når jeg har tenkt på barn i fremtiden. Ble også litt paff når jordmor begynte å snakke om amming og gi meg informasjonsbrosjyre i uke 12 men egentlig lever jeg etter regelen at kunnskap er makt, så jeg prøver å lese meg opp litt på forhånd, alt for å unngå å føle meg hjelpeløs med en nyfødt. Samboer føler seg såå uviten allerede, så då må ihvertfall jeg late som jeg har kontroll 🙈

Det er lurt å lese litt ja, også lurt å be om veiledning på barsel! Jeg trodde det liksom skulle falle seg heeelt naturlig, bare legge baby til brystet og så var det gjort. Men sånn er det visst ikke alltid  sugetak, ammestillinger, raping, formelk, utdrivning.. var litt å lære seg ja  det sagt så ble det veldig enkelt når jeg/vi fikk dreisen på det  

[Gjest Gia_]

Har fått litt angst for det med amming  Har lyst å amme mini, men lest om alle skrekkeksempelene om folk som har fått svære kjøttsår av noen nipler, sittet å grått mens de ammer pga smerter før de har "gitt opp".. Har ganske følsomme nipler fra før, så skjønner ikke hvordan jeg evt skal klare å takle det 🤔 Blir nok jeg som tar det opp med jordmor på første kontroll, for tenker såpass på det og vil ikke ha så mye negativt fokus på det 😖

[Lidis88]

14 minutter siden, Gia_ skrev:

Har fått litt angst for det med amming  Har lyst å amme mini, men lest om alle skrekkeksempelene om folk som har fått svære kjøttsår av noen nipler, sittet å grått mens de ammer pga smerter før de har "gitt opp".. Har ganske følsomme nipler fra før, så skjønner ikke hvordan jeg evt skal klare å takle det 🤔 Blir nok jeg som tar det opp med jordmor på første kontroll, for tenker såpass på det og vil ikke ha så mye negativt fokus på det 😖

Jeg vil virkelig anbefale podcasten til foreldrerådet som handler om amming (med Gro Nylander). Hun sier mye fornuftig, blant annet sier hun at amming skal ikke være smertefullt (men ubehagelig kan det være). Hun oppfordrer de som får smerter om å oppsøke hjelp fordi da er det ikke normalt. Ergo så går det helst greit

[Plexus]

Jeg føler meg så innmari rar-gravid...

jeg er ikke bekymret i det hele tatt lenger og tenker at ting går nok bra uansett. Fikk dårlig samvittighet de første ukene fordi jeg ikke spiste sunt nok. Men jeg har jo sett lillejenta mi og ser at alt ser normalt og fint ut. Føler meg egentlig ikke gravid, glemmer det av og til - men blir minnet på det når hun sparker og spreller inni magen. Føler meg bare som meg selv, med noen få restriksjoner på mat og drikke.

Sikkert litt teit, men føler meg nesten litt sånn utenfor når andre gravide kollegaer snakker om graviditetene sine. De sjekker opp hver minste ting, mens jeg er sånn "jaja det ordner seg". Klarer ikke relatere meg til bekymringene deres. 

Andre venninner er sånn "herregud hvordan kan du være så rolig rundt graviditet og fødsel?!" Føler jeg er litt unormal. Andre som er i samme situasjon? 

[Milio]

1 time siden, Plexus skrev:

Jeg føler meg så innmari rar-gravid...

jeg er ikke bekymret i det hele tatt lenger og tenker at ting går nok bra uansett. Fikk dårlig samvittighet de første ukene fordi jeg ikke spiste sunt nok. Men jeg har jo sett lillejenta mi og ser at alt ser normalt og fint ut. Føler meg egentlig ikke gravid, glemmer det av og til - men blir minnet på det når hun sparker og spreller inni magen. Føler meg bare som meg selv, med noen få restriksjoner på mat og drikke.

Sikkert litt teit, men føler meg nesten litt sånn utenfor når andre gravide kollegaer snakker om graviditetene sine. De sjekker opp hver minste ting, mens jeg er sånn "jaja det ordner seg". Klarer ikke relatere meg til bekymringene deres. 

Andre venninner er sånn "herregud hvordan kan du være så rolig rundt graviditet og fødsel?!" Føler jeg er litt unormal. Andre som er i samme situasjon? 

Jeg  Har lent meg tilbake nå og spiser det jeg vil. Selvfølgelig ikke mat gravide skal holde seg unna, men alt styret rundt sunnheten har jeg lagt bort. Spiser når jeg vil og det jeg vil. Aldri følt meg så bra  4,5 kg opp og i uke 20 idag ❤️ 

[Lidis88]

Jeg føler det varierer veldig og mye ut fra hvem jeg er med. Jeg setter IKKE pris på når folk kommer med tips/fortellinger om fæle svangerskap og fødsler som om jeg "trenger" å bli advart.. (det har jeg IKKE bedt om!) Men jeg syns det er koselig å snakke med andre gravide på treningen jeg går på osv. Jeg syns det kan bli mye babyfokus f.eks i lunsjen på jobb. Jeg er den eneste gravide på jobb, men de fleste har barn og tror at jeg vil snakke om graviditet hele tiden... ekstra kjipt syns jeg det er når noen av kollegaene mine som enten er menn eller som ikke har barn er til stede.. Det må jo være SÅ uinteressant å høre om! 

En av mine beste venninner er singel og har ikke barn, og jeg syns det er utrolig deilig å være med henne og nesten ikke snakke om graviditet og barn

[Milio]

Kan vi snakke litt om babyklær? 

Vi får jo sommerbarn hele gjengen og det kan jo variere stort i temperaturer her i Norge. August trenger ikke bety 20 varmegrader akkurat. Jeg har begynt å kjøpe inn babyklær, for at det ikke skal bli skikkelig dyrt for lommeboka månedene før termin. Hittil har jeg kjøpt to pyjamas i strl 56, en body i 62 (med sparkebukse) og en body i 56. Ingenting i 50 her. Jeg regner med lillegull ligner sine foreldre og vi var godt over 50 når vi kom ut. Blir det krise får vi løpe ut og kjøpe noe da. 

Jeg leser jo på nettet at man anbefaler:

6-8 body langermet

6-8 body kortermet

3-4 sparkebukser

2-3 jakker

2-3 pyjamas osv

Alt jeg tenker er.. det blir voldsomt mye klær om det er nødvendig i hver størrelse?? Jeg leser også folk skriver at man aldri kan ha for mange bodyer. Huff, jeg blir så forvirra. Hva tenker dere andre? Skjønner at det blir en del klesskift. Og dere med barn fra før, hvilken erfaring har dere? Er vel greit med noen tynne ullbodyer også, siden temperaturen kan variere mye og høsten kommer brått på?

[Lidis88]

@milio herlighet, sikkert lurt å handle inn litt ja! Jeg har ENDA ikke kjøpt inn en eneste babyting.. (Men fått seng og bilsete (ikke gammelt) av min bror). Men mannen og jeg har begynt å snakke litt om hvilke ting vi skal kjøpe inn. Han er heldigvis enig i at det er verdt å bruke litt penger på en barnevogn

Tilbake til klær! Jeg er sååå usikker på dette jeg også! Veldig glad for litt erfaringer fra dere som har barn? Vet om såå mange som har kjøpt altfor mye, og i tillegg får man jo typisk disse tingene i gave.. syns det virker kjedelig å ha så mye klær at barnet ikke rekker å bruke de før det har vokst ut av det! Hvis man har babyshower får man jo typisk veldig mye også (jeg aner ikke om noen av mine venner er "typen" til å arrangere det).

For vår del bor vi en veldig kort kjøretur unna butikker med "alt" vi trenger og samboer sier at han drar gjerne på oppdrag når vi trenger ting (enten rett før termin eller etter småen er født) i stedet for å risikere å ha altfor mye..