Hva er galt med meg

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva som er galt med meg.

Jeg har alltid slitt med å snakke i forsamlinger og å snakke med andre. Men alle i familien er utadvendte,så jeg prøver alltid å være som dem. Men det gjør meg alltid utslitt av å hele tiden anstrenge meg. Jeg kunne gått hele livet uten å snakke med andre,men mannen min og familirn syntes jeg er sjenert og innsavendt allerede. Så det går ikke å gå dag ut og dag inn uten å snakke med noen.

Men i det siste har jeg reagert mye på lyd og lys. Jeg hater å stå opp,fordi sola og lyset "er der". Og gleder meg til det er jveld.da nyter jeg det. Soverommet mitt er bekmørkt. 

Jeg reagerer på lyd også. Lyd fra tv og kjøkken osv.. irriterer meg. Og er det flere enn ett lydkilde om gangen,blir jeg sliten og stressa og sint rett og slett.

Sistnevnte med lyd og lys har ikke vært et problem da jeg var liten. Det er bare i de siste årene jeg oppdager smått at det gjør noe med meg. Men nå har det kommet til det punktet at jeg gjemmer meg i rommet mitt hele tiden. Der er der bekmørkt og stille og ingen andre rundt meg. Mine 2 små barn stikker innom titt og ofte og det går greit. 

Jeg skulle ønske jeg ikke må anstrenge meg hele tiden når jeg går ut. Jeg er redd for å treffe kjente. Jeg vil ikke snakke med noen. Jeg er redd for å gå til butikken  for jeg må ha høflighetsfrasene klar når jrg møter kassadama.likevel anstrenger jrg meg for å gå ut. For man må jo handle mat og man må jo levere og hente barna i barnehagen osv...

Jeg har ikke jobbet på noen år helt siden jeg gikk gravid med første barn,som nå er 3 år. Og det er like greit.

Men nå kan jeg ikke tenke meg å jibbe med noe liknende ellr noe som innebærer st jeg må snakke med noen i det hele tatt. Jeg jobbet i butikk og må snakke med kolleger og kunder hele tiden. Det gjør meg veldig stresset og ukomfortabel. Hvorfor er jeg så innadvendt?og hva har skjedd med meg som gjør at jeg hater lyd og lys?

Til sist vil jeg si at det er endel skrivefeil da tastaturet på mobilen føles bittesmå.

Anonymkode: 667cd...007

[AnonymBruker]

Du er deprimert og syk så det er derfor du har det slik som nå. Du har nok isolert deg alt for mye og da blir folk sensitive for all stimuli. Du må rett og slett rive deg ut av den bobla du har laget for deg selv og begynne å leve igjen. Herde deg selv. Livet er ikke en dans på roser og skal du være med må du kjempe. Det høres ut som du har gitt opp. 

Søk hjelp. 

Anonymkode: 44213...d17

[AnonymBruker]

Oversensitiv kanskje? Lyssensitiv? Sosial angst? 

Mer jo veldig mye dine plager kan være, ville dratt til legen i hvertfall, så kanskje videre henvisning til psykolog for utredning. 

Anonymkode: 62789...cc1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er deprimert og syk så det er derfor du har det slik som nå. Du har nok isolert deg alt for mye og da blir folk sensitive for all stimuli. Du må rett og slett rive deg ut av den bobla du har laget for deg selv og begynne å leve igjen. Herde deg selv. Livet er ikke en dans på roser og skal du være med må du kjempe. Det høres ut som du har gitt opp. 

Søk hjelp. 

Anonymkode: 44213...d17

Som sagt så har hele livet vært en kamp. Jeg har fullført skolen,jobbet i 7år før jeg fikk barn. Hele tideb hat det vært mye stress fordi det er forventet at jeg skal gjøre ditt og datt. Og jeg har kjempet, jeg har ikke gjortnoe annet enn å kjempe. 

Jeg er inke deprimert heller. Men jeg trives rett og slett å bare ligge på rommet mitt og ikke må snakke med noen eller forholde meg til noen. Da blir jeg glad. Stenge alt lys og lyd ute.

Anonymkode: 667cd...007

[helledussen]

Er ikke nødvendigvis noe galt med deg selv om du er sensitiv mot lys og lyd. Noen mennesker trenger mer tid aleine og trenger å skjerme seg fra omgivelsene. Jeg tror ikke det er noe galt og noe du må endre hvis ikke det er sånn at du mistrives med å ha det sånn. Det virker ikke sånn så aksepter at du er den du er.