Sorg over sykdom.

[AnonymBruker]

Jeg er i sorg pga at livet ikke ble som jeg har håpet. 

Er kronisk syk, sliter med fatigue og smerter. Har kognitive utfall. Føler jeg har mistet meg selv, kjenner ikke meg selv igjen. 

Hva kan jeg gjøre for å gi slipp på sorgen? Er redd for å bli bitter...

Anonymkode: 04982...634

[AnonymBruker]

Hei ts, vi er mange som kjenner på dette. Du bør gå til en psykolog å få snakke om og bearbeide sorgen. Den eneste løsningen er å lære seg å akseptere. Det er det de fleste sliter mest med, og det er jo forståelig. Men når man har akseptert at sånn ble livet, i stedet for å kjempe imot virkeligheten og være frustrert over sånn det ikke ble, så vil sorgen gradvis slippe også . Men aldri 100% 

Du må finne glede i de små tingene og en coach eller inspirasjonsbok kan hjelpe deg å se ting litt i perspektiv. 
Anbefaler deg å lese Power of Now av Eckart Tolle. 

Anonymkode: 1309a...c67

[Salka]

Hei ts. Jeg har det akkurat som deg. Sliter med kraftig fatigue som henger sammen med en uhelbredelig kronisk sykdom jeg har. Sliter med smerter her og, men for meg er utmattelsen det aller verste. Den er så altoppslukende og jeg er så deprimert over å ha så lite krefter og orke så lite. Deprimert over at ikke livet ble som det skulle. 

Jeg klarer ikke å akseptere det helt, men det er viktig å prøve å sette pris på de små tingene. 

Stor klem til deg ts, håper det blir bedre for deg.  var kanskje ikke så mye hjelp i dette innlegget, men du skal vite at vi er flere i samme båt. 

[Fruziria]

Hei ts 

Jeg har det akuratt slik du beskriver det, er kronisk syk å sliter mye med utmattelse og smerter. Prøver å nyte de gode dagene men det sliter på psyken. Vil bare at du skal vite at du ikke er alene. Jeg vet at det ikke er en god følelse. 

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn. H

Anonymkode: b3cb3...ef6

[AnonymBruker]

Ta her. Takk! 

Går til psykiater hjelper. Og drar nå til Polen for å prøve en siste ting. Sliter med Borreliose. Er "ferdig behandlet" her lands.

Har også hypoterose og ADHD. Kroppen får mange miks signaler....

Anonymkode: 04982...634

[AnonymBruker]

Jeg sliter med det samme. Hos meg er ikke sykdommen helt invalidiserende enda, selv om det er mye jeg ikke lenger kan gjøre.  Det verste synes jeg er vissheten om at det bare vil bli verre med tiden og frykten for å miste alt. Har lært meg å sette pris på bare å kunne gå til butikken selv, og drikke en kopp kaffe om morgenen.

Anonymkode: 82e10...5c1