Datens mor døde nettopp

[AnonymBruker]

Jeg har av og på datet en fyr i noen mnd, vi liker hverandre veldig godt, og kveldene brukes på kos, sex eller bare kødde og ha det morsomt! Vi dater ikke seriøst, men er eksklusive, og tar det rolig - ser hvor det bærer. Han er jo ikke kjæresten min, så vi er ikke SÅ nære, hektet sammen.

For noen dager siden døde moren hans, helt brått, ut av det blå.

Jeg vet jeg ikke skal pushe, jeg forstår jeg ikke skal mase. Og det har jeg ikke gjort. Han foretrekker å stå i ting litt alene, og har to brødre som også har mistet moren sin... han er ikke alene sånn sett. Men han trekker seg unna - forståelig.

Jeg prøver å stille opp, vi har ikke møttes på et par uker, og jeg har invitert han hjem, foreslått å ses. Jeg prøver å veksle mellom å snakke om normale ting, og høre om hvordan det går med han.

Jeg har aldri mistet noen så nære - kun en bestemor. Det var ubeskrivelig vondt i ekstremt lang tid, men det oppleves helt forskjellig fra det han går igjennom...

Jeg liker denne fyren utrolig godt, og nå har jeg på følelsen av at datingen kan renne totalt ut i sanden. Det skjønner jeg jo, men det er fryktelig leit, for jeg liker han så godt! Jeg viser han all støtte og forståelse jeg makter, og jeg kan heller ikke hjelpe å bli redd for at dette kan bli så vond og overveldende for han at det vil være umulig for han å gjennomføre datingen vår lenger. Det er overhodet ikke meningen å fremstå som ego, jef behøver bare å lufte tankene. Dette har jeg selvfølgelig verken luftet for han eller spurt om.

Jeg respekterer prosessen og sorgen hans og har så utrolig vondt av han, jeg finner ingen ord som er gode nok når vi snakker sammen. Det finnes nok ikke heller.

Men jeg er faan meg redd for å miste han, at han mister seg selv inn i sorgen og ikke vil klare å forholde seg til oss. Jeg vet ikke hvor han står i dette og hvordan han har det. Han legger lokk på alt og legger det vekk..

Hva gjør man? Hvordan støtter man noen gjennom det? 

Anonymkode: e2055...eb2

[Horten Market]

Hvor gammel ble moren? Det har betydning for hvordan du bør tilnærme deg.

Folk har en tendens til å trekke seg unna de som har mistet en kjær. Man er usikker på hva man skal si og gjøre, og vil ikke være til ekstra bryderi. Men dette oppleves ofte som en ekstra byrde for de etterlatte. Plutselig blir det helt stille og man blir sosialt isolert. Det de fleste ønsker, er at venner og kjente gjør seg tilgjengelig. Etterlatte trenger ro til sorgprosessen, samtidig skal de komme tilbake til en normal hverdag. Da er det godt å vite at venner og kjente er der fremdeles.

Bare gi lyd fra deg, gjør deg emosjonelt tilgjengelig, foreslå enkle sosiale aktiviteter uten å presse ham, og vis forståelse for at han trenger mer ro og alenetid. Det er vel omtrent det du allerede har gjort? Noe mer kan du ikke gjøre. Datingen vil ta seg opp igjen når det er naturlig.

Endret 28. oktober 2017 av Horten Market

[bortebra]

Så fint det er at du prøver å stille opp. Jeg tror det beste du kan gjøre det er å la det være opptil han, men fortsette som du gjør, å vise omsorg. Det er nok litt vanskelig for han å stokke tankene og følelsene for øyeblikket, det er tidlig å miste en forelder i tjueårene.

[EvaLena]

Prøv å sett deg inn i hvis det var din mor som døde? Hadde du datet bare for å kunne beholde han lenger?

Jeg hadde ikke klart det, så la han være i fred så han får ordnet opp i ting og sørge i fred.

[AnonymBruker]

En jeg er forelsket i mistet sin mor også. Jeg kjente han ikke så godt, men vi holdt kontakt på nett siden vi bor så langt unna. Jeg er dessverre så angstfull at jeg oppførte meg avvisende. 

Jeg sendte til han at jeg syntes det var trist å høre om moren hans, og at jeg håper han får det bedre! Han svarte med "Takk :(" 

Uker gikk og jeg hørte ingenting. Siden han alltid tok kontakt først, så tok jeg mot til meg og skrev til han "Hei. Jeg håper at det går bra med deg". Han svarte på det.  Var selv forsiktig med å trenge meg på da. Og han hadde også søsken så han var ikke alene sånn sett. 

Anonymkode: 4aae3...585

[Sunstone]

Mange av disse svarene er så TYPISK kvinneguiden. Noen er meget flinke til å lese mellom linjene og fantasere 😂 har fått akkurat samme svar selv hvor det ikke var tilfelle. 

Men du bør ikke pushe på. Du kan sende han en enkel melding hvor du skriver at du er her for han uansett, og at du er glad i han. Han setter nok pris på det. 

[chouette]

 Send en melding du, Ts, om at du tenker på ham og at du er der når han trenger det  Det tror jeg er den beste måten å tilnærme seg på, samtidig som du gir ham nok rom til å sørge på egenhånd, og til ettertanke. Klem til deg.

Endret 30. oktober 2017 av lillesky

[AnonymBruker]

Jeg er veldig for praktisk omsorg. Bak et brød, eller kanelboller om du vil, og ta det med til han. Gi en klem, men ikke press fram noen lengre samtale om hvordan han "egentlig" har det. Han kommer kanskje ikke til å ha lyst til å tradisjonelt date så mye i tiden framover. Men hvis du synes han er bra, så bør du heller ikke gi opp. Kanskje han likevel vil gå en tur, eller gjøre en annen aktivitet uten at det forventes at han er så fryktelig romantisk. For selv om han kanskje ikke har lyst til å snakke så mye, eller åpne seg veldig, kan det være fint for han å være sammen med deg likevel.

Anonymkode: 00d28...fbc

[AnonymBruker]

Han mistet moren sin brått og er nok i sjokk. Ikke mas på han, la han få den tiden han trenger. Jeg ville nok bare skrevet: Jeg er her hvis du trenger meg og latt det bli opp til han når han føler seg klar til å ta kontakt. Regn med at det kan ta tid - lang tid.

Anonymkode: 8176f...06c

[Gjest yeans]

Til ts: Du kan jo gi beskjed om at du er der om han trenger noen å prate med eller hjelp til noe. At du forstår det om han trenger tid alene. Du har jo følelser for han så du burde jo først og fremst være ærlig om deg selv og at du er seriøs. 

Jeg leser at du er seriøs hvertfall, til tross for at du prøver å virke laidback.

Endret 28. oktober 2017 av yeans

[AnonymBruker]

Jeg står på at du bør sende en mld. Ikke hør på kalde mennesker her inne. Jeg har tatt slike råd her inne og ble kaldere mot enkelte fordi jeg trodde det var slik det var. Aldri baser andres erfaringer på din, ikke la det overgå magefølelsen. De er ikke deg. 

Befolkningen virker dessverre til å bli bitrere med tiden. 

Anonymkode: 4aae3...585

[AnonymBruker]

Hmm.. Noen ganger er det nok å bare være der  Trenger ikke å si så mye, bare fortelle at du er der. Den som sørger har jo behov for pauser fra sorgen. Kanskje han vil finne på noe? Da er det nok godt om du er mest mulig deg selv, og ikke overanalyserer fordi du er redd for å si noe galt. Men skjønner jo selvfølgelig at det er lettere sagt enn gjort, siden han betyr mye for deg og du er redd for at du kan miste han. Sorg har jo ingen fasit, og det er så forskjellig hvordan vi opplever sorg og hva vi trenger fra de rundt oss i prosessen. Det med pause fra sorgen var i hvert fall noe som jeg verdsatte høyt når jeg mistet en person som stod meg nær. Det å bare kunne tilbringe tid sammen uten å måtte svare på "hvordan har du det?", få de medfølende blikkene, all hensynet som ble tatt osv. Alt i beste mening selvfølgelig, men var bare så utrolig godt å pause fra sorgen, om så bare for et par timer. Og da når behovet for å prate om personen, minner osv. meldte seg, var det godt at noen lyttet og lo sammen med meg. 

Altså, fortelle at du er der, oppføre deg mest mulig som før, lytte når han trenger å prate om det, og stort mer tror jeg ikke man kan gjøre? Viktig å ikke pushe, men å få tid til å ta kontakt når man er klar for det.       

Anonymkode: 6e974...cbc

[AnonymBruker]

Til at dere ikke dater seriøst så syns jeg du legger litt for mye i denne karen når du er SÅ redd for å miste han. 

Uansett, i et sånt tilfelle så ville jeg gitt han fred i minst en måned før jeg tok kontakt igjen, heller bare sendt han en melding om at du håper han kommer seg gjennom dagene og kondolerer så mye og at han bare får si fra når han orker selskap igjen. 

Anonymkode: 14688...eb3

[AnonymBruker]

Takk for alle svar! Og takk til trollet. Jeg vet hva jeg betyr for han, den praten har vi hatt.

Moren hans døde tidlig. Vi er unge, hun var ung. Jeg skrev melding med en gang jeg fikk vite det og sa at jeg er tilgjengelig. Så snakket vi noe etter det, hvor har strakk ut en hånd først. Jeg spurte deretter om hvordan det gikk, og HAN SELV (denne er til trollet) sier at han orker ikke å bli dillet med - han har familie som vil passe på han og stelle med han, men han syns det er slitsomt og lar dem ikke ordentlig stille opp. Så dette har ikke så mye med meg å gjøre sånn sett, men at han er vant med å håndtere ting sånn.

Jeg har jo kjent han en stund og vi har snakket om foreldrene hans, og de har ikke vært gode forbilder, moren var alkoholisert og faren var ikke tilgjengelig. Så at faren og hans familie nå stiller opp oppleves anstrengt for han, for de har aldri vært der for han før.

At han faktisk er i sjokk tenkte jeg ikke på! Det vet jeg jo egentlig. Jeg skrev at jeg har tid sånn og sånn om han vil treffes ja, så jeg har lagt tilbudet på bordet.

Jeg føler ikke det at jeg bryr meg om han og er bekymret for at han skal bli borte trenger å utelukke at jeg også har medfølelse for tapet hans og føler med han..

Anonymkode: e2055...eb2

[AnonymBruker]

Foreslå å gå på kino, å dra på klatring eller noe annet aktivt der dere ikke behøver å prate så mye. 

Anonymkode: adb56...507

[lillesky]

Tråden er ryddet for avsporinger og personangrep, samt svar til dette.
/lillesky (mod)