Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest Anonymous
Skrevet

Inspirert av tråden til Jens ang menn og hva menn gjør i forhold til graviditet

Det var noen som skrev at det var kvinnen som var gravid og mannen gjorde ingenting.

Er det sånn.

Altså – jeg er klar over at det er kvinnen som er gravid, :ler: men bidrar ikke mannen.

Hos oss (jeg er 29 uker) så har sambo mer eller mindre massert meg hver bidige dag. Hørt om vonde føtter og utallige tisseturer. Han har lagt hånden på magen når jeg har fortalt at det er mye liv og snakket og sunget gjennom navlen. :ler:

Når det kommer til fødselen er jeg mest opptatt av at han holder seg over navlenivået.

.

Jeg mener seriøst at sambo kunne ikke gjort noe mer for og gjøre ting lettere for meg , og jeg mener faktisk også at det jo begrenset hva mannfolka kan bidra med også.

jeg ville aldri heller ha forlangt at mannen skulle holde seg alkhoholfri og være tilgjennlig 24 timer i døgnet kun fordi jeg er gravid, men det er jo meg.

Hva mener dere?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg er helt enig med deg Gamle A. Mannen får ikke gjort så mye mer enn å være tilskuer. Jeg tror noen ganger at mannen faktisk er litt misunnelig...

Og jeg tror også at plager i svangerskapet og fødselen er nesten mer opprivende for de enn for den som faktisk ligger å føder. Jeg vet ihvertfall med meg selv at jeg foretrekker å ha det vondt selv framfor å se noen jeg elsker ha det vondt (f.eks barna mine...)

Kjærs'ten har vært veldig forståelsesfull og har også massert føttene mine - ikke mast om sex (ikke så mye ihvertfall) og hatt en skulder veldig tilgjengelig når jeg har grått - hormoner er ikke til å spøke med, gitt...

Og når det gjelder alkohol; han har begrenset seg utrolig mye. Jeg nekter han absoutt ikke å drikke, men jeg hater alkoholånde og han spør om det er greit... jeg sier alltid ja, men jeg liker at han spør.

Og han gleder seg veldig veldig veldig til babyen er født - nesten mer enn meg, tror jeg... :-)

Gjest Anonymous
Skrevet

Og jeg tror også at plager i svangerskapet og fødselen er nesten mer opprivende for de enn for den som faktisk ligger å føder. Jeg vet ihvertfall med meg selv at jeg foretrekker å ha det vondt selv framfor å se noen jeg elsker ha det vondt (f.eks barna mine...)

:Nikke:

Det kan jo faktisk ikke være så lett for mannen og vite at den man er glad i har det vondt og det er ingenting han kan gjøre.

Det er nok ni lange mnd for dem også, med våre humørsvingninger, forandrede kropper og alle forventingene

Skrevet

Livet til mannen min har vært helt likt livet han hadde før jeg ble gravid. Hadde humørsvingninger de tre første månedene, men etter det har vi ikke kranglet, og jeg har vært blid. Han er på fylla med gutta en gang hver helg, er vi i bryllup eller på fest, kjører jeg alltid, så han kan drikke så mye han vil. Han kan dra på byen, gutteturer etc..

I og med att jeg ikke har noen plager(rygg, trøtt etc.)lager jeg middag til ham hver dag, varter ham opp med drikke, godteri etc...mens han ligger i soffaen, som jeg alltid har gjort! Han er veldig søt og god mot meg, og graviditeten har vært en fin tid for oss begge. Men, krympelag har jeg ikke sansen for. Syns ikke nyfødt baby og alkohol hører sammen.

Gjest Anonymous
Skrevet

Etter den beskrivelsen må jeg si at mannen din er ekstremt heldig :o

Gjest snart 4-barns mamma
Skrevet
Inspirert av tråden til Jens ang menn og hva menn gjør i forhold til graviditet

Det var noen som skrev at det var kvinnen som var gravid og mannen gjorde ingenting.

Er det sånn.

Altså – jeg er klar over at det er kvinnen som er gravid, :ler:  men bidrar ikke mannen.

Hos oss (jeg er 29 uker) så har sambo mer eller mindre massert meg hver bidige dag. Hørt om vonde føtter og utallige tisseturer. Han har lagt hånden på magen når jeg har fortalt at det er mye liv og snakket og sunget gjennom navlen. :ler:  

Når det kommer til fødselen er jeg mest opptatt av at han holder seg over navlenivået.

.

Jeg mener seriøst at sambo kunne ikke gjort noe mer for og gjøre ting lettere for meg , og jeg mener faktisk også at det jo begrenset hva mannfolka kan bidra med også.

jeg ville aldri heller ha forlangt at mannen skulle holde seg alkhoholfri og være tilgjennlig 24 timer i døgnet kun fordi jeg er gravid, men det er jo meg.

Hva mener dere?

Kjempebra skrevet! Er enig med det meste du skriver.

Jeg vet jeg var litt ufin i mine forrige innlegg ang. krympelag. Skal moderere meg denne gangen.

Vi venter vårt 4.barn. Og slik er vår hverdag:

Jeg sliter med bekkenløsning. Da faller det mere på han enn det gjør ellers når jeg er frisk. Noe vi begge var inneforstått med. Han masserer mine ben hver eneste kveld når jeg ligger i sofaen. Jeg smører matpakke mot at han kiler meg på ryggen rett før jeg sovner hver kveld. En helt nydelig avtale for meg :ler:

Han får jobbe overtid på ukedagene. Det er en hektisk periode på hans jobb. Noe han er meget takknemlig for. Da slipper han å ha dårlig samvittighet for meg hengende over seg. Vi spiser middag sammens med ungene klokken 18. Jeg lager middag. En fin avslutning på dagen med ungene. Han legger ungene. Da tar jeg en hvil i sofaen.

I helgene bytter vi på å sove ut litt.

Han drikker øl og cognac som vanlig. Har aldri gitt han drikkeforbud. Hørte om ei jente som nektet mannen å ta seg en øl 3 måneder før termin, just in case. Det er vel litt ekstremt synes jeg.

Jeg lar han få være mann, til tross for hektiske dager med en hormonell kone. Jeg avtale med flere kompiser at de skulle ta han med på go-kart en kveld. Da ble han kjempeglad. Nå har jeg bestikt billetter til "kvinner på randen" til oss to. Barnevakt har jeg skaffet. Middag og revy. Gud som jeg gleder meg.

Vi er snille med hverandre. Vi eier ikke hverandre. Vi er oppriktig glad i hverandre. Da faller det seg naturlig å hjelpe hverandre.

Derfor ble jeg så oppgitt når enkelte sutrer over at deres mann vil dra ut med kompisene en kveld. Jeg vet med meg selv, at hadde jeg hatt en partner som ikke likte en slik ting, så hadde jeg trosset det. Men du verden det hadde vært en forferdelig bi-smak på kvelden. Kan da ikke være hyggelig å nekte den man er glad i å gjøre noe hyggelig? Det er tross alt snakk om noen få timer.

Skrevet

Ja!Det sier han selv også!Han syns ikke det å vente barn var så ille nei! :ler:

Igår kom han hjem fra guttetur i Køpenhavn, og da ventet det pizza, godteri aviser, og ett nyinnkjøpt erotisk blad til ham på stuebordet!! :ler:

Skrevet

Håper jaggu han gjør gjengjeld og skjemmer bort deg litt og,jens! En heldig mann,gitt!

Men når det gjelder menn og graviditet, undres jeg litt...ER det så greit for de som de skal ha det til+ Går de kanskje egentlig og grubler på tanker de ikke helt tør innrømme,i frykt for at det ikke er mandig nok+ Med masse mer eller mindre skremmende vrangforestillinger om hvor fæl fødselen blir og liknende? kan jo ikke bare være lett å forholde seg til først pms, så diverse palger i forbindelse med svangerskapet (vet om enkelte som har"sympatismerter" og verre...:-) )

og så det å stå og se på at kvinnen han elsker har det vondt, og ikke kunne gjøre noe annet enn å holde henne i hånda og be henne puste....

Skrevet

Vi skjemmer bort hverandre, men det er jeg som står for puslingen i heimen!

Sikkert forferdelig for mannen og se på kvinnen hyle og skrike under fødselen, men ikke noe verre enn det må være for den som faktisk hyler!Mener fotsatt att er det noen som fortjener en fest etter dette så er det kvinnen.

Gjest Anonymous
Skrevet

Sikkert forferdelig for mannen og se på kvinnen hyle og skrike under fødselen, men ikke noe verre enn det må være for den som faktisk hyler!Mener fotsatt att er det noen som fortjener en fest etter dette så er det kvinnen.

Men vi gjør iverfall noe produktivt mens vi hyler og skriker- han kan jo bare stå der og ta i mot kjeft og være hjelpeløs.

jeg tror faktisk noen ganger at det er vanskligere for mannen fordi han blir kun tilskur men vi forlanger ofte at han skal ta like mye del.

Jens- sier det igjen , mannen din er bare for heldig

Skrevet

Tror ikke alltid det er så lett for mennene som det kan virke som, samme hvor snille vi er! De blir på en måte stående utenfor, selv om de kan legge hånden på magen vår og kjenne at det er liv der inne så blir det ikke det samme som å føle det døgnet rundt sånn som vi gjør. Og ikke tror jeg det er noe enklere for dem å se kvinnen de elsker ha forferdelige smerter under fødselen enn det er for kvinnen selv.

Mannen min har vært kjempegod hele vein han, skjemmer meg da bort litt, men ikke noe mer enn vanlig egentlig, med mindre han ser at jeg er veldig sliten da.... Så gjør jeg det samme for han når han kommer sliten hjem fra jobb. Vi lever igrunnen helt som vanlig vi. Han koser med magen og elsker å kjenne at det sparker, og det er ikke tvil om at han gleder seg til å bli pappa! Tror kanskje han gruer litt for selve fødselen, men han har så absolutt tenkt å være med på den! Og prøve å være til hjelp og støtte. Og noe mer forventer jeg ikke av han heller. Forventer i grunnen mer etter fødselen jeg....

Gjest Anonymous
Skrevet

Kan ikke skjønne annet enn at det er store individuelle forskjeller på dette området også - og ganske uavhengig av kjønn. Det er klart at kvinnen uansett lever med graviditeten på en helt annen måte enn en mann - men det er et utrolig vidt spekter av fysiske og følelsesmessige reaksjoner for henne også. Her spiller bl.a. tidligere erfaringer inn, og naturligvis personlighet. Noen kvinner kunne tatt mellomfag i svangerskap når de er 10 uker på vei, andre tar inn informasjon litt etter hvert som den trengs. Noen får store kroppslige plager, andre kan leve helt som normalt. Noen har stor trygghet i forhold til det å skulle bli mor, andre sliter med angst og depresjoner. Det finnes ikke to like svangerskap, og ikke to like kvinner. Sånn er det da selvfølgelig med menn også - noen er trygge på seg selv og sin nye rolle, andre får uklare tanker som de ikke greier å rydde opp i, atter andre er kanskje helt uforberedt på den følelsesmessige omveltningen som kommer.

Synes her, som ellers, at det blir lite fruktbart å generalisere langs aksen mann-kvinne.

Gjest Anonymous
Skrevet

Skjønner hva du mener gjest - og ja det er klart at alle opplever det forskjellig.

Min tanke var - når jeg leste " det er jeg som er gravid" " det er ikke han som må lide " etc at mannen på en måte er dømt til å feile. Uansett hva han gjør så for han jo ikke gjort så veldig mye lettere.

Gjest Anonymous
Skrevet

Hehe, vi synes at det er vi som er gravide - men det tør vi selvfølgelig ikke si høyt, sånn som Gro Nylander dukker opp i alle medier og ler av menn som bruker førsteperson flertall om svangerskapet ;)

Men for oss føles det faktisk riktig - ikke bare er dette noe vi er sammen om, men akkurat den fysiske delen av svangerskapet har vært den minst problematiske for oss til nå. Det er en mye større utfordring å skulle finne ut av følelser og tanker og gamle traumer og nye redsler (og, selvfølgelig og heldigvis, masse glede og forventning)... Og på det feltet stiller mannen min og jeg 100% likt. Vi får se nå når fødselen etter hvert nærmer seg - men jeg tror da at det også blir en fellesopplevelse. Selv om det er jeg som må gjøre den største delen av akkurat den jobben ;)

Gjest Anonymous
Skrevet
Hehe, vi synes at det er vi som er gravide - men det tør vi selvfølgelig ikke si høyt, sånn som Gro Nylander dukker opp i alle medier og ler av menn som bruker førsteperson flertall om svangerskapet ;)

Skal ikke begynne og utale meg om hva jeg synes om fru Nylander :-x , men mye posetivt er det ikke.

Høres ut som om dere har en flott innstilling og jeg er også glad jeg og sambo har det sånn som vi har det, men det er nok ikke alle som har det sånn

Gjest Lompa i.i.
Skrevet

Det er riktignok kvinnen som bærer barnet, som får voksende mage og skal føde.MEN, det finnes menn som er like gravide som kona/kjæresten. Mannen til venninna min hadde det fælt da de ventet sin første. HUN hadda magen og litt høyt blodtykk,ellers feilte hun ingenting.HAN fikk halsbrann,perioder med svimmelhet, hovne ankler og gud vet hva...! :ler:

Morsomt å se på, men kan ikke ha vært særlig morsomt for ham.

Gjest Gulltopp
Skrevet
Det er riktignok kvinnen som bærer barnet, som får voksende mage og skal føde.MEN, det finnes menn som er like gravide som kona/kjæresten. Mannen til venninna min hadde det fælt da de ventet sin første. HUN hadda magen og litt høyt blodtykk,ellers feilte hun ingenting.HAN fikk halsbrann,perioder med svimmelhet, hovne ankler og gud vet hva...! :ler:  

Morsomt å se på, men kan ikke ha vært særlig morsomt for ham.

Jeg ville synes det var særdeles pinlig å ha en mann som oppførte seg sånn. Det er å gå langt ut over grensene for hva som er å vise normal interesse og deltagelse.

Skrevet

Jeg ville synes det var særdeles pinlig å ha en mann som oppførte seg sånn. Det er å gå langt ut over grensene for hva som er å vise normal interesse og deltagelse.

:o Hallo?! Han gjorde det jo ikke akkurat med vilje,da! og han var grusomt flau over det....

Skrevet

:o Enig med Beatrice. Det får være måte på hypokonderi!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...