Kan du lese dette?

[AnonymBruker]

Husker du brevene du pleide å sende til meg da vi var forelsket? De var alltid så fine. Du var ikke en som uttrykte deg noe voldsomt med ord, derfor var disse små innblikkene jeg fikk av tankene dine om meg i kortene så veldig spesielle. Ofte forkledt med humor, og ofte kanskje mest mellom linjene,  leste jeg dine tanker om meg og oss. Jeg har de enda, men det er lenge siden jeg har sett på de nå. Likevel liker jeg tanken på at jeg har de og kan ta de frem om jeg vil.  Om jeg trenger.

Jeg savner deg noe veldig. Jeg savner latteren din. Å høre deg le høyt av dine egne vitser. Å høre deg synge. Hvordan du gikk i pysjamas hele dagen på søndagene. Spenningen i de første sekundene sammen da vi møttes i starten. Jeg sa det aldri til deg, men jeg elsket deg fra første stund. Den dagen, på busstasjonen, en forblåst dag i november. Jeg løftet blikket og følte bakken forsvant under meg. Der var du. Plutselig. Og livet mitt skulle aldri bli det samme.

Jeg elsket deg ubetinget og det gjør jeg fremdeles. Jeg vet at livet må videre nå, alle forteller meg det, som om tanken aldri har slått meg. Tror de virkelig at jeg ikke vet? Klar jeg gjør. Men jeg vil ikke. Jeg vil skru tiden tilbake. Tilbake til da vi ikke visste.

Noen ganger nå jeg har lagt meg later jeg som du ligger ved siden av meg. Lyset er av, så jeg ville jo uansett ikke sett deg om du faktisk var der. Jeg lukker øynene og prøver å huske lukten av deg. Forestiller meg at jeg kjenner madrassen tynge litt mot din side av sengen. Ja, jeg ligger fremdeles på min side. Ser for meg at jeg ser konturene av kroppen din under dyna. Denne sengen som vi pleide å klage på var så altfor liten for oss begge er blitt så utrolig stor siden du forsvant. Verdens største seng.

Jeg vet ikke om jeg tror at du kan se og høre meg. Tør ikke tro på det. Men du skal vite at jeg er så lei meg for alle de gangene jeg var urimelig mot deg. Noen ganger kan jeg gå dagesvis opphengt i noe jeg sa til deg i en krangel for flere år siden, som jeg aldri fikk sagt unnskyld for. Jeg håper uansett du tilgir meg. Hvis du kan.

Mest av alt elsker jeg deg. Og jeg skulle gitt alt jeg eier for å få muligheten til å si det til deg en siste gang.

Så dere som skriver her inne, som har noen dere elsker. Ikke glem hvor heldige dere er. 

 

Anonymkode: 5ee12...068

[Olava]

Jeg syntes det var gripende å lese. TS er flink til å skrive. Nå lurer jeg på hva som skjedde med denne andre personen. 

Også er det et klart og fint budskap. Man får vel aldri nok påminnelser om å vise sin kjærlighet til sine nære, ikke når de aller fleste lever i en hektisk hverdag hvor slike påminnelser kan bli bortglemt. Plutselig en dag er det for sent. Uansett om det skyldes at man glir fra hverandre, eller om det skyldes sykdom og/eller død. 

Innlegget er endret for sitering av slettet innhold.

Endret 24. oktober 2017 av Papirfly

[AnonymBruker]

26 minutter siden, Olava skrev:

Snakk for deg selv. Jeg syntes det var gripende å lese. TS er flink til å skrive. Nå lurer jeg på hva som skjedde med denne andre personen. 

Også er det et klart og fint budskap. Man får vel aldri nok påminnelser om å vise sin kjærlighet til sine nære, ikke når de aller fleste lever i en hektisk hverdag hvor slike påminnelser kan bli bortglemt. Plutselig en dag er det for sent. Uansett om det skyldes at man glir fra hverandre, eller om det skyldes sykdom og/eller død. 

Han døde i en ulykke for snart ett år siden. Takk for at du likte innlegget mitt.

Anonymkode: 5ee12...068

[Olava]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han døde i en ulykke for snart ett år siden. Takk for at du likte innlegget mitt.

Anonymkode: 5ee12...068

Kondolerer  

Innlegget er ryddet for svar til slettet innhold.

 

Endret 24. oktober 2017 av Papirfly

[Gjest Catalina Culès]

Nydelig skrevet TS 

[Gjest Ingenting2]

[wintergirl]

Gripende og fine ord❤ Tøft å savne en man elsket så høyt og som i ditt tilfelle, aldri mer vil se igjen. 

[AnonymBruker]

Kunne jeg ha skrevet selv,men med oss gikk det bra. Jeg har tenkt tanken,mange ganger. Hvis om....jeg ligger her alene...minner...lukter,tanker,sorg

Anonymkode: 32a41...257

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Så dere som skriver her inne, som har noen dere elsker. Ikke glem hvor heldige dere er. 

 

Anonymkode: 5ee12...068

Anonymkode: a2ded...41c

[Gjest yeans]

Veldig fint HI. Noe av det beste på KG noensinne.

[Papirfly]

Tråden er ryddet for hets og spekulasjoner.

Papirfly, mod.

[Katten.2.0]

Intet mindre enn vakkert.

[AnonymBruker]

Det gjorde godt å skrive her, så jeg fortsetter litt.

I dag fikk du meg nemlig til å le. Husker du hvordan du pleide å si til meg at man mister én hjernecelle for hver episode med the kardashians man ser på? Jeg kom på dette i dag da jeg så på en episode. Lo godt for meg selv. Du var alltid så teit på en sånn deilig måte. Frekk og morsom, verdens beste kombinasjon.

Jeg lager forresten aldri middag lengre. Å stå på kjøkkenet og lage mat minner meg for mye om deg. Du elsket å lage mat, og jeg elsket maten din. Men hjelpe meg for et rot du lagde mens du kokkelerte. Jeg husker jeg irriterte meg over at du ikke ryddet underveis, og ved et par anledninger kommenterte jeg det. Du synes det var dårlig av meg, hvorfor var jeg ikke bare glad og fornøyd for at du lagde deilig middag til oss? Du skulle jo rydde etter vi hadde spist? ..Vet du hva vennen min? Jeg er så enig. Jeg er lei meg for at jeg noen ganger var utålmodig og ville at du skulle gjøre alt på min måte. For det fantes ikke noe bedre enn din måte. Den fineste måten jeg vet.

En annen ting jeg kom på her en dag er den leken vi lekte noen ganger i bilen. En gang lo vi hele veien til Kristiansand. Husker du? Jeg elsket bilturene våre. Du kjørte som en nittenåring med ferskt sertifikat, og jeg holdt pusten mens du manøvrerte deg frem. Jeg kjeftet mye på deg for kjøringen din. Jeg kjeftet likevel ikke nok. Det vet vi nå.

Det  nærmer seg ettårsdagen for ulykken, samtidig som du like etterpå ville fylt år. Jeg aner ikke hvordan man markerer disse dagene, men jeg vet de blir vonde.

Jeg har akkurat begynt å jobbe litt igjen, og det gjør jo godt på et vis. Samtidig er jo det et åpenbart tegn på at livet går videre, og jeg vil ikke at livet skal gå videre. Jeg føler at for hver ting som faller tilbake til det gamle, til hvordan det var før du forsvant, er du litt lengre borte fra meg. Jeg vil ikke være her uten deg. Jeg vil være hvor du er. 

Jeg elsker deg S. Håper du har det fint hvor du er.

 

 

Anonymkode: 5ee12...068

[wintergirl]