En misset sjanse og kjærlighetssorg..

[AnonymBruker]

Jeg er nå i en situasjon hvor jeg er forelsket i en mann jeg har mistet sjansen med. Han sa  ikke hva «problemet» var mellom oss, men jeg vet godt hva det var. Det var meg og måten jeg var på. Ikke at jeg behandlet han dårlig, jeg bare har vært så redd for å bli såret at jeg har stengt meg inne og det ble da til at jeg ikke åpnet meg for han og delte. Han ble lei til slutt. Jeg skjønner han godt. Hadde jo flere sjanser på å endre meg, men tok de ikke. Alt jeg vil er en sjanse til. Prøvde å høre om muligheten for å møtes, men han svarte meg ikke en gang. Jeg var så dårlig at han ikke tok seg bryet med å dumpe meg. Prøver å tilgi meg selv og legge det bak meg, lære av det til neste gang. Men det er så vanskelig, er så sint på meg selv. Og har nå kjærlighetssorg. 

Jeg ser han igjen om en måned. Det kommer til å være alkohol involvert, men jeg skal ta det rolig. Ønsker å komme meg videre innen da men er redd for at hjertet skal rase av sted når jeg ser han. Det er noe jeg dessverre må være med på. Aner ikke hvordan jeg skal oppføre meg normalt da. Skal jeg hilse på han, skal jeg ikke hilse på han. Det vil jo være opplagt om jeg unngår han, men vil prøve så diskre som mulig. Redd for spørsmål fra andre og at jeg ikke klarer å holde igjen. Hva om han er der med noen andre... Hva om han ignorerer meg. Hva om han ikke ignorerer meg. Prøver å forberede meg allerede nå mentalt. Muligheten er jo der for at jeg kanskje ikke ser noe til han omtrent også, da ville det vært helt greit. 

En måned til, men jeg gruer meg allerede. 

Anonymkode: e166a...44c

[AnonymBruker]

Han er ikke den rette for deg. Det vil bli bedre

Anonymkode: 31261...888

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er ikke den rette for deg. Det vil bli bedre

Anonymkode: 31261...888

Anonymkode: 55042...264

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er nå i en situasjon hvor jeg er forelsket i en mann jeg har mistet sjansen med. Han sa  ikke hva «problemet» var mellom oss, men jeg vet godt hva det var. Det var meg og måten jeg var på. Ikke at jeg behandlet han dårlig, jeg bare har vært så redd for å bli såret at jeg har stengt meg inne og det ble da til at jeg ikke åpnet meg for han og delte. Han ble lei til slutt. Jeg skjønner han godt. Hadde jo flere sjanser på å endre meg, men tok de ikke. Alt jeg vil er en sjanse til. Prøvde å høre om muligheten for å møtes, men han svarte meg ikke en gang. Jeg var så dårlig at han ikke tok seg bryet med å dumpe meg. Prøver å tilgi meg selv og legge det bak meg, lære av det til neste gang. Men det er så vanskelig, er så sint på meg selv. Og har nå kjærlighetssorg. 

Jeg ser han igjen om en måned. Det kommer til å være alkohol involvert, men jeg skal ta det rolig. Ønsker å komme meg videre innen da men er redd for at hjertet skal rase av sted når jeg ser han. Det er noe jeg dessverre må være med på. Aner ikke hvordan jeg skal oppføre meg normalt da. Skal jeg hilse på han, skal jeg ikke hilse på han. Det vil jo være opplagt om jeg unngår han, men vil prøve så diskre som mulig. Redd for spørsmål fra andre og at jeg ikke klarer å holde igjen. Hva om han er der med noen andre... Hva om han ignorerer meg. Hva om han ikke ignorerer meg. Prøver å forberede meg allerede nå mentalt. Muligheten er jo der for at jeg kanskje ikke ser noe til han omtrent også, da ville det vært helt greit. 

En måned til, men jeg gruer meg allerede. 

Anonymkode: e166a...44c

Hva gjorde du feil? 

Anonymkode: 55042...264

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er ikke den rette for deg. Det vil bli bedre

Anonymkode: 31261...888

Dumt å si i slike situasjoner MEN det er nok sannheten. Jeg ser at ts forstår han men han forstår ikke ts, ergo er de ikke sammensveiset nok og empatien går bare en vei. Ts skjønner at hun har gjort noe feil men jeg kan virkelig ikke se at feilen er såpass stor at han skal være lei, men ts forstår likevel at han er lei. 

La han seile sin egen sjø og finn noen som forstår deg, som får deg til å føle deg OK og som gir deg mulighet til å legge ned muren i riktig tempo. Det virker som at han vil at du skal gjøre alt etter hans pipe og pushe grensene dine (arrester meg gjerne om jeg tar feil, blir mye gjetting her på grunn av lite info).

Finn noen som du kan føle deg vel med, som ikke ber deg om å pushe alle grenser men som heller sier at følelsene dine (også muren din og forsvaret ditt) er ok og forståelig og ting skal skje i et tålmodig og behagelig tempo, i stedet for å like en mann som gir deg følelsen av å¨hele tiden gjøre noe galt, blir lei av deg, kjører over deg med sitt eget løp osv.

Jeg ser at du konstant føler at du har gjort noe galt her..Men for at jeg skal tro deg trenger jeg en utdypning

Anonymkode: a79aa...b6f

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk i lignende situasjon. Men hvor gamle er dere?

Og med alderen virker det som det er vanskeligere å finne en man liker såpass godt. 

Anonymkode: 55042...264

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

• Jeg er nå i en situasjon hvor jeg er forelsket i en mann jeg har mistet sjansen med.
• Han sa  ikke hva «problemet» var mellom oss, men jeg vet godt hva det var. Det var meg og måten jeg var på. Ikke at jeg behandlet han dårlig, jeg bare har vært så redd for å bli såret at jeg har stengt meg inne og det ble da til at jeg ikke åpnet meg for han og delte.
• Han ble lei til slutt.
• Jeg skjønner han godt.
• Hadde jo flere sjanser på å endre meg, men tok de ikke.
• Alt jeg vil er en sjanse til. Prøvde å høre om muligheten for å møtes, men han svarte meg ikke en gang.
• Jeg var så dårlig at han ikke tok seg bryet med å dumpe meg. 

Anonymkode: e166a...44c

Synes han høres ut som en megadust

Alt er din feil her, du skal endre deg, stakkars han stakkars han. "Orket ikke å dumpe deg ordentlig/orker ikke å svare deg".

Be han om å reise dit pepper`n gror.  

Anonymkode: a79aa...b6f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han er ikke den rette for deg. Det vil bli bedre

Anonymkode: 31261...888

Det stemmer nok det, begge delene. Men det tærer fortsatt litt akkurat nå...

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dumt å si i slike situasjoner MEN det er nok sannheten. Jeg ser at ts forstår han men han forstår ikke ts, ergo er de ikke sammensveiset nok og empatien går bare en vei. Ts skjønner at hun har gjort noe feil men jeg kan virkelig ikke se at feilen er såpass stor at han skal være lei, men ts forstår likevel at han er lei. 

La han seile sin egen sjø og finn noen som forstår deg, som får deg til å føle deg OK og som gir deg mulighet til å legge ned muren i riktig tempo. Det virker som at han vil at du skal gjøre alt etter hans pipe og pushe grensene dine (arrester meg gjerne om jeg tar feil, blir mye gjetting her på grunn av lite info).

Finn noen som du kan føle deg vel med, som ikke ber deg om å pushe alle grenser men som heller sier at følelsene dine (også muren din og forsvaret ditt) er ok og forståelig og ting skal skje i et tålmodig og behagelig tempo, i stedet for å like en mann som gir deg følelsen av å¨hele tiden gjøre noe galt, blir lei av deg, kjører over deg med sitt eget løp osv.

Jeg ser at du konstant føler at du har gjort noe galt her..Men for at jeg skal tro deg trenger jeg en utdypning

Anonymkode: a79aa...b6f

Det jeg gjorde galt var å ikke være åpen og prate nok. Jeg er ganske innesluttet av meg, redd for å åpne meg før jeg blir ordentlig trygg på noen. Dette varte over flere måneder så jeg forstår derfor hvorfor han ble lei. Litt åpnet jeg meg jo, og han presset ikke noe spesielt, noe jeg synes var deilig. Dråpen som fikk det til å renne over var når han ringte meg siste gang og var litt deppa pga. personlige ting og jeg hadde ikke noe trøstende å si eller klarte å sette meg inn i situasjonen hans, så jeg sa omtrent ingenting.. Følte jeg ikke skulle presse og grave heller, så spurte ikke så mye. I mitt hode var jeg der for han da jeg satt med han på telefonen og hørte på han. Hadde mest lyst til å dra hjem til han og gi han en klem og prate ordentlig med han, ansikt til ansikt. Angrer på at jeg ikke gjorde det.. Endte med at han bare la på uten å si noe, og derfra ble kontakten omtrent kuttet tvert. 

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er faktisk i lignende situasjon. Men hvor gamle er dere?

Og med alderen virker det som det er vanskeligere å finne en man liker såpass godt. 

Anonymkode: 55042...264

Føles som om jeg er tenåring igjen, men jeg er i midten av 20-årene og han er 30. 

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Synes han høres ut som en megadust

Alt er din feil her, du skal endre deg, stakkars han stakkars han. "Orket ikke å dumpe deg ordentlig/orker ikke å svare deg".

Be han om å reise dit pepper`n gror.  

Anonymkode: a79aa...b6f

Jeg synes ikke han er en dust, det kommer kanskje feil frem i innlegget mitt om det oppfattes sånn. Ja, han har jo sine feil og jeg ser jo de, men har ikke noen vonde følelser for han.. Akkurat nå her på slutten, selv om jeg tenker at det er min feil, så kunne han kanskje gjort ting på en penere måte. Men vet ikke om det hadde gjort det noe lettere for meg uansett..

Anonymkode: e166a...44c

[AnonymBruker]

Er som å lese om meg og eksen det her. Men jeg har lært at noen folk åpner man seg mer for enn andre. Jeg var veeldig innesluttet med eksen selv, og var et stort problem for oss også - grunn til at det er eks. Men med andre snakker jeg mer naturlig og fritt. Ikke føl at det er din skyld - her er det snakk om personligheten din. Synes han ikke at du er bra nok til å vente og gjøre deg trygg på han, så er han faktisk ikke rette person for deg! Han vil nok bare finne en som er veldig lik selv selv, og du er bare ikke det. 

Anonymkode: c8b51...982

[AnonymBruker]

Han får ikke frem det beste i deg rett og slett

Har selv datet menn som har fått meg til å føle at alt jeg både føler og gjør er galt. Det får så være..For JEG har hatt behov for menn og kjæreste som forstår MEG og OMVENDT

Anonymkode: 5b54b...529

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er som å lese om meg og eksen det her. Men jeg har lært at noen folk åpner man seg mer for enn andre. Jeg var veeldig innesluttet med eksen selv, og var et stort problem for oss også - grunn til at det er eks. Men med andre snakker jeg mer naturlig og fritt. Ikke føl at det er din skyld - her er det snakk om personligheten din. Synes han ikke at du er bra nok til å vente og gjøre deg trygg på han, så er han faktisk ikke rette person for deg! Han vil nok bare finne en som er veldig lik selv selv, og du er bare ikke det. 

Anonymkode: c8b51...982

Til det første: det er nok sant, og det hjelper litt å tenke sånn. At uansett hvor godt jeg liker han, så er det ikke sikkert han er rett for meg. Vi er veldig like på det punktet og flere andre ting, noe jeg synes var veldig fint, men jeg var vel kanskje mer ekstrem enn han orket.

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han får ikke frem det beste i deg rett og slett

Har selv datet menn som har fått meg til å føle at alt jeg både føler og gjør er galt. Det får så være..For JEG har hatt behov for menn og kjæreste som forstår MEG og OMVENDT

Anonymkode: 5b54b...529

Jeg prøver å tenke litt sånn også nå. Ja, jeg skal lære av dette her og ikke gjøre samme feilen igjen om jeg forelsker meg igjen. Men også tenke at jeg kan finne en som det kommer mer naturlig med.

Anonymkode: e166a...44c

[Gjest GiftMann38]

Du må nok gå litt i deg selv ellers kommer dette bare til å bli verre jo eldre du blir. 

[AnonymBruker]

27 minutter siden, GiftMann38 skrev:

Du må nok gå litt i deg selv ellers kommer dette bare til å bli verre jo eldre du blir. 

Hva blir verre? 

Anonymkode: 55042...264

[Gjest GiftMann38]

19 minutes ago, AnonymBruker said:

Hva blir verre? 

Anonymkode: 55042...264

Folk blir mer, ikke mindre, sære med alderen.

[AnonymBruker]

4 timer siden, GiftMann38 skrev:

Du må nok gå litt i deg selv ellers kommer dette bare til å bli verre jo eldre du blir. 

Det er det jeg vil prøve på nå, jobbe med meg selv og bli "bedre". Ønsker ikke gjøre den samme feilen igjen om jeg møter noen jeg forelsker meg i igjen. For dette gjør så vondt og jeg er sint på meg selv. 

Anonymkode: e166a...44c

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er det jeg vil prøve på nå, jobbe med meg selv og bli "bedre". Ønsker ikke gjøre den samme feilen igjen om jeg møter noen jeg forelsker meg i igjen. For dette gjør så vondt og jeg er sint på meg selv. 

Anonymkode: e166a...44c

Jeg har det på akuratt samme måte som deg! 

Neste gang jeg blir betatt skal jeg ta initiativet. Jeg angrer på at jeg ikke grep sjansen med han her. 

Vi har hatt kontakt i ny og ne på nett. 

Anonymkode: 55042...264

[AnonymBruker]

Har han barn? 

Anonymkode: b9271...237

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det på akuratt samme måte som deg! 

Neste gang jeg blir betatt skal jeg ta initiativet. Jeg angrer på at jeg ikke grep sjansen med han her. 

Vi har hatt kontakt i ny og ne på nett. 

Anonymkode: 55042...264

Jeg følte selv at jeg grep sjansen.. Jeg prioriterte han, la opp til å kunne være med han så mye som mulig, prøvde å gjøre han glad når vi var sammen osv. Han gjorde mye for å være med meg også, derfor gjør dette ekstra vondt. Hvorfor åpnet jeg meg ikke bare mer for han, hadde jeg da fortsatt hatt han i livet mitt? Det er vondt å ikke få svar heller..

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har han barn? 

Anonymkode: b9271...237

Har det noe å si for situasjonen?

 

Men hva gjør jeg likevel når jeg møter på han om en måned? Jeg er fortsatt trist nå, men prøver å holde hodet opptatt med andre ting og fokusere på det istedet for å tenke på denne mannen. Hva er vanlig når man møter på en man tidligere datet/var sammen med, og ting ikke gikk så greit for seg på slutten? Altså, hadde jeg møtt på ene eksen min nå et sted, hadde jeg gått bort til han og slått av en liten prat. Men der er det flere år siden det ble slutt, her var vi ikke en gang sammen og det ville bare ha vært et par måneder. Og nå vet jeg jo og at han ikke ønsker noe som helst kontakt fra meg, ettersom han ignorerte sist. Skal jeg bare behandle han som en bekjent jeg hadde en gang? Smile om jeg får øyekontakt eller si hei om jeg går forbi, også ingenting mer? Det er vel det jeg ønsker å gjøre, ikke snakke med han. Det ville bare gjort vondt. Vet ikke hva som er "korrekt" i denne situasjonen.. Om noen spør spørsmål, er det greit å si at de får spørre han om de er så nysgjerrige, eller bare si at jeg ikke vet? Dette er ikke akkurat folk som har en stor plass i livet mitt, men noen av de er ganske nær han, så ønsker ikke å brette meg ut for dem. 

Anonymkode: e166a...44c

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg følte selv at jeg grep sjansen.. Jeg prioriterte han, la opp til å kunne være med han så mye som mulig, prøvde å gjøre han glad når vi var sammen osv. Han gjorde mye for å være med meg også, derfor gjør dette ekstra vondt. Hvorfor åpnet jeg meg ikke bare mer for han, hadde jeg da fortsatt hatt han i livet mitt? Det er vondt å ikke få svar heller..

Har det noe å si for situasjonen?

 

Men hva gjør jeg likevel når jeg møter på han om en måned? Jeg er fortsatt trist nå, men prøver å holde hodet opptatt med andre ting og fokusere på det istedet for å tenke på denne mannen. Hva er vanlig når man møter på en man tidligere datet/var sammen med, og ting ikke gikk så greit for seg på slutten? Altså, hadde jeg møtt på ene eksen min nå et sted, hadde jeg gått bort til han og slått av en liten prat. Men der er det flere år siden det ble slutt, her var vi ikke en gang sammen og det ville bare ha vært et par måneder. Og nå vet jeg jo og at han ikke ønsker noe som helst kontakt fra meg, ettersom han ignorerte sist. Skal jeg bare behandle han som en bekjent jeg hadde en gang? Smile om jeg får øyekontakt eller si hei om jeg går forbi, også ingenting mer? Det er vel det jeg ønsker å gjøre, ikke snakke med han. Det ville bare gjort vondt. Vet ikke hva som er "korrekt" i denne situasjonen.. Om noen spør spørsmål, er det greit å si at de får spørre han om de er så nysgjerrige, eller bare si at jeg ikke vet? Dette er ikke akkurat folk som har en stor plass i livet mitt, men noen av de er ganske nær han, så ønsker ikke å brette meg ut for dem. 

Anonymkode: e166a...44c

Situasjonen din høres så velkjent ut. Alderen deres stemmer så jeg ble nysgjerrig på om dette kunne handle om noen jeg har i tankene. Derfor spurte jeg om han har barn.

Anonymkode: b9271...237

[AnonymBruker]

Du må slutte å tenke at det er din skyld og at du gjør noe galt. Han har ikke en gang gitt deg en forklaring eller svar, det er åndssvakt når man har datet en stund.

Det beste du gjør når du møter han igjen er å ignorere han fullstendig. Gå inn for å ha en helt fantastisk kveld, le og smil og flørt og tenk at livet er for kort til å være med en mann som får deg til å føle deg dårlig.

Anonymkode: 9ffa2...8ac