Kan barnet ha problemer hjemme?

[AnonymBruker]

På 23.10.2017 den 3.05, AnonymBruker skrev:

Takk 

Hun har vært slik over lang tid, men plutselig fikk jeg altså denne magefølelsen.. 

Har ikke lyst til å stemple hennes foreldre som dårlige, da jeg ikke helt vet dette sikkert. Men jenta reagerer på et eller annet.. Det kan jo være dette delte samværet, eller at hun bare har dette ved seg. Foreldrene og familiemedlemmer ser ut til å la seg overkjøre av henne..

Kommer ikke til å gjøre noe enda, men vil i tiden fremover følge med. Vil gjerne tenke og tro at dette er en fase ved henne, men hun har nok alltid vært slik..

Vil på ingen måte ødelegge noens familier, men håper at slike barn får hjelp av årvåkne folk.

TS

Anonymkode: e3241...35c

Du, vi har en søster ( som har helt lik oppdragelse og familiesituasjon som oss andre) som var helt koko en periode i slutten av barnehagen . Vi snakker biting , slåing og et sinne som var helt forklaring, så begynte hun på skolen og det gikk helt over! Altså i løpet av sommerferien før skolestart var det helt borte! Vi krangler som søsken og sånn, men hun ble helt forandret. 

Anonymkode: f4cc9...ac5

[AnonymBruker]

8 timer siden, Mrs.Purdey skrev:

Folk er altfor kjappe til å ville sende bekymringsmelding til bv. Hårreisende hvor mange hobbypsykologer som finnes! En utredning av bv er svært belastende og det å bli mistenkeliggjort slik kan knekke en forelder psykisk, hvertfall når de har gått igjennom et vanskelig brudd. Samlivsbrudd er også traumatisk for barn og kan gjøre de frustrert. 

Dårlig språk bidrar til utagerende adferd. Og det er flere barn med diagnoser som blir fanget opp i løpet av årene i bhg og får hjelp. Kanskje får barnet allerede hjelp av spes ped i bhg for alt hva du vet. Dette forteller nemlig ikke de bhg ansatte til dere andre som ikke har noe med det. Bv har veldig mange saker/bekymringsmeldinger på barn med spesielle behov fordi noen reagerer på at de avviker fra normalen. Skulle jeg vurdert å anmelde noen til bv så hadde jeg sørget for å få vite mer info først. Snakket med bhg personale om din bekymring. Kanskje har de en god forklaring og allerede er i dialog med foreldrene. Bedt barnet hjem til deg, spurt foreldrene om de ville ta en kaffe etterpå. Fort blir du mye klokere bare der. 

Et fehode i denne tråden rådet til å holde dere langt unna barnet.. -for et dårlig råd!!  Skal anerledesbarn, barn med språkvansker eller barn som har det vanskelig holdes utenfor alt sosialt da eller??? 

Helt enig!

Blir kvalm av all denne BV ropingen det er på KG! Makan! Går det ikke Ann og snakke sammen!? 

Pluss at trassalder handle ikke om at barn ikke blir dett! Det er forsket på og bevist at det er endel av barnsutvikling! 

Anonymkode: f4cc9...ac5

[Sensi]

På 23.10.2017 den 3.05, AnonymBruker skrev:

Takk 

Hun har vært slik over lang tid, men plutselig fikk jeg altså denne magefølelsen.. 

Har ikke lyst til å stemple hennes foreldre som dårlige, da jeg ikke helt vet dette sikkert. Men jenta reagerer på et eller annet.. Det kan jo være dette delte samværet, eller at hun bare har dette ved seg. Foreldrene og familiemedlemmer ser ut til å la seg overkjøre av henne..

Kommer ikke til å gjøre noe enda, men vil i tiden fremover følge med. Vil gjerne tenke og tro at dette er en fase ved henne, men hun har nok alltid vært slik..

Vil på ingen måte ødelegge noens familier, men håper at slike barn får hjelp av årvåkne folk.

TS

Anonymkode: e3241...35c

Kan jo hende du kan lufte din bekymring til ped leder i barnehagen. Det vil jo ikke føre til noen uheldige og forutinntatte konsekvenser. De kan jo ikke akkurat diskutere barnet med deg men det kan jo gjøre en forskjell hvis de også eksempelvis er bekymret? Bare en tanke. 

[AnonymBruker]

Jeg ville vært som mange andre sier i tråden her, veldig varsom i en slik situasjon. Før du vurderer å melde til BV bør du snakke med personalet i barnehagen. 

Du kan gjøre en god tanke, til noe verre for jenta og familien hennes om du melder og det ikke er slik du mistenker. 

Anonymkode: ddd97...aef

[AnonymBruker]

Jeg gikk slik i mange år, ble mistenkeliggjort av alt og alle, var mye alene og holdt det skjult for venner, ble nesten helt ødelagt av det. Trodde alt var min feil, til jeg en dag ble oppringt vedr en jobb med barn ( høy stilling ) da forstod jeg at jeg ikke kunne være så gale (?)

Alt har gått bra her, barn født med høytf autisme( de fant det ikke ut tidsnok, de skydte på meg) men årene har gått, han klarer seg veldig fint, hjertet mitt¨

Selv sliter jeg ennå med traumer de påførte meg, har ikke turd å få flere barn.

Anonymkode: 1ee36...cf3