Til deg som fant kjærligheten i 35-års alder+?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er snart 37 år og singel. For 1,5 år siden ble det slutt med eksen, og det var et destruktivt forhold. Han var rett og slett utro og slem, så det var vanskelig å se fremover etter den opplevelsen. Særlig fordi vi hadde kjøpt leilighet sammen og satset alt.. Men nå føler jeg at det er på tide å begynne å date igjen, og leve litt!

Har noen spørsmål til dere!
1.Noen her som har vært på min alder og funnet kjærligheten på nytt? Trenger noen solskinnshistorier  Blant mine venner så er de aller fleste par, men jeg vil ikke gå rundt og tenke at det er for sent å starte på nytt!

2.Noen som har opplevd et destruktivt forhold og vært med en manipulator / narsissist? Hvordan var det da å skulle begynne å date igjen og finne troen på seg selv? Jeg er rett og slett blitt mer tilbaketrukket og har lavere selvtillit enn for noen år siden...

Samtidig ønsker jeg meg barn en gang i fremtiden, og det begynner å stresse meg at jeg kanskje vil gå glipp av det, at det kanskje blir for sent.. Noen tanker?

 

Anonymkode: c1b4d...1cf

[AnonymBruker]

Ps. Jeg skal forresten på en date allerede denne helgen.. Noen som har tips til hvordan det blir en vellykket date, til en i min situasjon?
Håper å høre fra dere

Anonymkode: c1b4d...1cf

[Hakkapeli]

Bare ta det som det kommer. Nytter ikke stresse med verken det ene eller andre. 

[AnonymBruker]

Svigerinnen min fant min bror da hun var 38 tror jeg det var. Hun hadde kommet ut av et ekteskap, og vært alene en stund før hun traff broren min. Et par år etter fikk de en velskapt datter

Anonymkode: 0ca18...6f9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Svigerinnen min fant min bror da hun var 38 tror jeg det var. Hun hadde kommet ut av et ekteskap, og vært alene en stund før hun traff broren min. Et par år etter fikk de en velskapt datter

Anonymkode: 0ca18...6f9

Det er sånne historier som er fine å høre! Tusen takk

Jeg har på en måte ikke blitt klar for å møte noen før nå, selv om 1.5 år er ganske lenge. Jeg hadde mye følelser for eksen min,  og tok han til og med tilbake et par ganger... Vært på et par dater i mellomtiden, men uten at jeg egentlig hang med eller var klar for det, og da tror jeg det blir vanskelig å lykkes... Og siden tilliten min ble grundig sveket sist gang, ble jeg så nedtrykt. Men nå føler jeg endelig at jeg er klar for noe nytt. Og føler meg sikker på at eksen vil jeg ikke ha, uansett hvor mye han lover at han har forbedret seg..

Ang. det andre innlegget om å ikke stresse: det gjør jeg ikke heller. Jeg har brukt 1,5 år på å bli klar for dating...
 

Anonymkode: c1b4d...1cf

[AnonymBruker]

56 minutes ago, AnonymBruker said:

Hei! Jeg er snart 37 år og singel. For 1,5 år siden ble det slutt med eksen, og det var et destruktivt forhold. Han var rett og slett utro og slem, så det var vanskelig å se fremover etter den opplevelsen. Særlig fordi vi hadde kjøpt leilighet sammen og satset alt.. Men nå føler jeg at det er på tide å begynne å date igjen, og leve litt!

Har noen spørsmål til dere!
1.Noen her som har vært på min alder og funnet kjærligheten på nytt? Trenger noen solskinnshistorier  Blant mine venner så er de aller fleste par, men jeg vil ikke gå rundt og tenke at det er for sent å starte på nytt!

2.Noen som har opplevd et destruktivt forhold og vært med en manipulator / narsissist? Hvordan var det da å skulle begynne å date igjen og finne troen på seg selv? Jeg er rett og slett blitt mer tilbaketrukket og har lavere selvtillit enn for noen år siden...

Samtidig ønsker jeg meg barn en gang i fremtiden, og det begynner å stresse meg at jeg kanskje vil gå glipp av det, at det kanskje blir for sent.. Noen tanker?

 

Anonymkode: c1b4d...1cf

Vel, du begynner å nærmere deg veggen hardt, det finnes mange av dine medsøstre som vil knive om de samme mennene og kvinner er ikke nådige når de vil ha noe.

Anonymkode: 0e35b...640

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, du begynner å nærmere deg veggen hardt, det finnes mange av dine medsøstre som vil knive om de samme mennene og kvinner er ikke nådige når de vil ha noe.

Anonymkode: 0e35b...640

Hva mener du? 

Anonymkode: c1b4d...1cf

[AnonymBruker]

Fant samboeren da jeg var 38 på Tinder. Datet menn i ett års tid før jeg fant den jeg ville ha.

Ikke hør på grinebiterne her inne som mener alle over 25 år er for gamle

Anonymkode: 3d6cb...6ac

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Fant samboeren da jeg var 38 på Tinder. Datet menn i ett års tid før jeg fant den jeg ville ha.

Ikke hør på grinebiterne her inne som mener alle over 25 år er for gamle

Anonymkode: 3d6cb...6ac

Så hyggelig å høre

Hihi - enig! Kjærligheten kan man finne i alle aldre, synes jeg! Og det gjør jo folk også. Og på Tinder er det masse mannfok i alder 36-42 har jeg sett, får satse på at ikke alle krever at jentene er 10 år yngre.... har vært sammen med yngre menn før også, så får satse på at jeg ikke er helt utdatert.

Anonymkode: c1b4d...1cf

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vel, du begynner å nærmere deg veggen hardt, det finnes mange av dine medsøstre som vil knive om de samme mennene og kvinner er ikke nådige når de vil ha noe.

Anonymkode: 0e35b...640

Det er ikke de damene som er flinkest å knive som finner noen. Det er helt tilfeldig om man treffer noen eller ikke. Det handler om kjemi, gnist, felles interesser og verdier. Det skal mye til for at det skal klaffe, men når det virkelig klaffer så er det fantastisk. Det er få man virkelig klaffer med, samtidig finnes det noen der ute for alle! 

TS: jeg er et år yngre enn deg og når jeg sluttet å stresse med å finne en mann så begynte et par stykker å ta kontakt (kollega og kompiser) for å be meg på date. Jeg tror det helt klart er noe i det at man har det bra med seg selv før man kan gå inn i et forhold. Man vil jo alltid ha sine ting og bagasje, men det er viktig å kjenne sin egen verdi og være glad i seg selv før man inkluderer andre inn i livet sitt. Jeg var mye på Tinder og sukker og det stjal mye energi. Etter mye mislykket dating følte jeg meg avvist og håpløs så jeg slettet appene. Jeg spurte meg selv hva som gjør meg glad. Jeg begynte å være mer med venninner, gikk turer, tok opp hobbyer for fullt og besøkte familien min mer enn tidligere. Alle disse tingene gjorde meg glad som igjen gjorde at jeg strålte og fikk mer positiv energi. Det ble lagt merke til av folk rundt meg og det var da disse mennene tok kontakt og spurte om jeg ville finne på noe. Så mitt råd er å begynn med deg selv så vil det komme en riktig mann når du er klar for det. Husk at kjærlighet har ingen alder, den kommer til folk i alle aldre. Lykke til! 

Anonymkode: 110eb...682

[draug 75]

På 20.10.2017 den 18.09, AnonymBruker skrev:

1.Noen her som har vært på min alder og funnet kjærligheten på nytt? Trenger noen solskinnshistorier  Blant mine venner så er de aller fleste par, men jeg vil ikke gå rundt og tenke at det er for sent å starte på nytt!

2.Noen som har opplevd et destruktivt forhold og vært med en manipulator / narsissist? Hvordan var det da å skulle begynne å date igjen og finne troen på seg selv? Jeg er rett og slett blitt mer tilbaketrukket og har lavere selvtillit enn for noen år siden.

1. Jeg fant min nåværende da jeg var midvegs mellom 39 og 40. Det er en ekte solskinnshistorie om oss to, hun var det beste som har skjedd meg, og jeg det beste som har skjedd henne.

2. Min eks var vel ikke akkurat noen diagnose verd, men overhodet ikke enkel å være ilag med. Så slik sett var det en lettelse, innså jeg, at hun pakka sammen og dro sin veg (eller dro videre, i og med at hun hadde skaffet seg en annen tulling enn meg å ødelegge).

Det som skjedde med meg, var at like etter bruddet, dro jeg på ei reise ifm jobben. På vegen hjem, stakk jeg innom en pub som en bekjent av meg drev. Det interessante var at vi faktisk begge, nylig, var blitt forlatt, gått fra, ditchet og dumpet. Nederst ved bardisken satt det da en "gammel faen": "Præææhæææhææææ! Er dere blitt _skilt_? Haha, ja det er bare å gi faen, for det der med kvinnfolk kommer aldri til å gå bra, det vet jeg." Da bestemt jeg med for at han der, han skal jeg aldri bli.

Man kommer ingen veg med å sitte hjemme og sture. Hvis man da ikke bestemmer seg for at, nix, det der med kjærligheten er ikke noen for meg, så er det bare en ting å gjøre, og det er å komme seg i salen igjen. Det beste er å komme seg på en date med målet at du skal gi den du treffer en fin opplevelse.

[AnonymBruker]

Jeg er 37 år og har nettopp gått fra dating til kjæreste med en fantastisk mann. Før dette var jeg singel i 6-7 år, så du kan tro jeg kjente på den biologiske klokka. Jeg møtte kjæresten min fordi han var svogeren til en venninne og hun mente at vi ville passe så bra sammen. Og det gjør vi.

Anonymkode: 68b07...b3e

[AnonymBruker]

Min historie ligner din. Jeg var i et forhold med en veldig syk narsissist og jeg levde i et helvete. Vi var sammen mange år da jg var i 20-årene. For min del tok det veldig mange år å komme over opplevelsene fra dette forholdet. Har slitt med mye traumer og angst. Men så, etter mange år, var han ute av systemet. Da tok det ikke så lang tid før jeg fant min store kjærlighet på tinder - da jeg var godt over 30.

Min erfaring er at det absolutt ikke er alderen som er et hinder for å treffe en mann, men snarere om man er klar for det. Det høres ut som du er det, og da treffer du han - rett som det er! Jeg er uenig med dem her inne som sier det er mange som kniver om de samme mennene i den alderen 😂 heldigvis er verden litt mer variert, og det finnes kvinner og menn i alle aldre som leter etter en å dele livet med. Lykke til!

Anonymkode: fd653...218

[AnonymBruker]

Ingen solskinnshistorie å komme med, siden jeg ikke takler menn etter å ha vært med en egoistisk narsissist selv. Men ville vurdert å skille mann og barneønske pga alderen din. Det er lite sannsynlig at klarer å finne en mann som forstår at du har dårlig tid og bør få barn tidlig i forhold for å klare få barn i det hele tatt. Hvis du ønsker barn, bør du ta det separat. En mann har du resten av livet på å finne. 

Anonymkode: d737a...b9c

[AnonymBruker]

På 20.10.2017 den 18.09, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg er snart 37 år og singel. For 1,5 år siden ble det slutt med eksen, og det var et destruktivt forhold. Han var rett og slett utro og slem, så det var vanskelig å se fremover etter den opplevelsen. Særlig fordi vi hadde kjøpt leilighet sammen og satset alt.. Men nå føler jeg at det er på tide å begynne å date igjen, og leve litt!

Har noen spørsmål til dere!
1.Noen her som har vært på min alder og funnet kjærligheten på nytt? Trenger noen solskinnshistorier  Blant mine venner så er de aller fleste par, men jeg vil ikke gå rundt og tenke at det er for sent å starte på nytt!

2.Noen som har opplevd et destruktivt forhold og vært med en manipulator / narsissist? Hvordan var det da å skulle begynne å date igjen og finne troen på seg selv? Jeg er rett og slett blitt mer tilbaketrukket og har lavere selvtillit enn for noen år siden...

Samtidig ønsker jeg meg barn en gang i fremtiden, og det begynner å stresse meg at jeg kanskje vil gå glipp av det, at det kanskje blir for sent.. Noen tanker?

 

Anonymkode: c1b4d...1cf

Jeg var 37 da jeg traff min nåværende samboer.Og jeg innså med en gang at han var den rette for meg.Jeg var uendelig glad for at jeg tidligere ikke hadde "tatt til takke" med noen i ren desperasjon,men faktisk fortsatt å være tro mot meg selv og det jeg ville ha i en mann.

Før jeg møtte min nåværende samboer var jeg i et av-og-på forhold med en ekstremt manipulerende engelsk mann som jeg møtte på Møteplassen.Han har ødelagt mye for meg.Det var vanskelig å se fremover,fristille seg fra negative tanker og date nye menn med åpent sinn.Men jeg bestemte meg for at jeg skulle komme meg videre,og da klarte jeg det.Hører med til historien at denne mannen fortsatt har prøvd å kontakte meg,selv om han vet jeg nå er samboer og har gått videre.Han skrev meldinger om at han savnet meg,og den siste meldingen jeg fikk var at han skulle igjennom en operasjon som var livsfarlig og at han ikke visste om han ville våkne opp etterpå.Så han ville bare si han var glad for å ha truffet meg...Helt utrolig hvor langt enkelte er villige til å gå.Etter dette har jeg blokkert ham fra tlf og alle andre steder.Råder deg til å gjøre det samme om eksen plager deg.Selvtilliten bygger seg gradvis opp igjen når man blir kvitt slike folk.Lev vel,spis sunt,vær med venner,dyrk hobbyer, reis og gjør det beste ut av livet.Så glemmer man gradvis smerten.

Ikke tenk så mye på om det er for sent å bli gravid.Dette er høyst individuelt,og det er bare å prøve.Jeg var nesten sikker på at jeg var for sent ute,men ble gravid da jeg var 38- og det på første forsøket.Både lege og jordmor sa at dette var langt fra uvanlig Legen min nevnte noe om at endel kvinner faktisk blir lettere gravide når de nærmer seg enden på den fruktbare perioden av livet,og dette er noe det forskes mer på nå.Med andre ord:Ikke ta det for gitt at du ikke skal kunne bli gravid.

På date tror jeg det er viktig å fokusere på det positive.Ikke nevn dårlige ekser,ha et åpent sinn og ta deg tid til å bli kjent med den nye personen.Ikke avskriv noen helt på første date,med mindre de er helt håpløse.

Lykke til, det ordner seg nok

Anonymkode: 94f0b...57a

[AnonymBruker]

Jeg fant mannen i mitt liv da jeg var 37 år. Jeg var gått ut av et destruktivt forhold 5 år tidligere. Datet mye i den tiden, men brukte og mye tid på å komme meg opp etter nedbrutt selvtillit i 10 år. 

Jeg tok tak og gjorde ting jeg ville. Fikk mestringsfølelse og selvtilliten økte. Jeg gikk ned 20 kilo fordi jeg måtte ha noe fast å ha grep om ellers hadde jeg gått inn i depresjon og enda verre ptsd. 

Fant mannen min på den lokale puben. Verdens snilleste, godeste og herligeste mann. Han gjør alt for meg!! 😍

Anonymkode: 5a5dd...aea

[AnonymBruker]

Jeg giftet meg da jeg var 36 og fikk barn når jeg var 39.  Ikke noe å stresse med. Skjer det så skjer det 

Anonymkode: 82641...7a5

[AnonymBruker]

On 20.10.2017 at 6:09 PM, AnonymBruker said:

Hei! Jeg er snart 37 år og singel. For 1,5 år siden ble det slutt med eksen, og det var et destruktivt forhold. Han var rett og slett utro og slem, så det var vanskelig å se fremover etter den opplevelsen. Særlig fordi vi hadde kjøpt leilighet sammen og satset alt.. Men nå føler jeg at det er på tide å begynne å date igjen, og leve litt!

Har noen spørsmål til dere!
1.Noen her som har vært på min alder og funnet kjærligheten på nytt? Trenger noen solskinnshistorier  Blant mine venner så er de aller fleste par, men jeg vil ikke gå rundt og tenke at det er for sent å starte på nytt!

2.Noen som har opplevd et destruktivt forhold og vært med en manipulator / narsissist? Hvordan var det da å skulle begynne å date igjen og finne troen på seg selv? Jeg er rett og slett blitt mer tilbaketrukket og har lavere selvtillit enn for noen år siden...

Samtidig ønsker jeg meg barn en gang i fremtiden, og det begynner å stresse meg at jeg kanskje vil gå glipp av det, at det kanskje blir for sent.. Noen tanker?

 

Anonymkode: c1b4d...1cf

1. Ja  Samboeren min er alt jeg kunne drømme om og mer. Snill, empatisk, veltrent, morsom, suksessfull og generøs.

2.Ja, eksen min har mange narsissistiske trekk. Jeg er ikke psykolog, så ikke sikkert at han ville fått diagnosen. Men han løy mye, kritiserte meg hele tiden og var veldig manipulerende. Ikke bare med meg, så jeg vet at det ikke er bare meg som sitter med det inntrykket.

Hvis du ikke får barn fins det jo andre måter å få barn i livet sitt. Har du nevøer og nieser? Kanskje mannen du møtter allerede har barn, ganske stor sjanse for det ut fra alderen din. Ellers så kan du bli besøkshjem eller fosterhjem?

Det kommer nok til å gå bra...det ordner seg for snille piker

Anonymkode: 04ce5...2f0

[caskerette]

1. Ja, fant ham da jeg var 39. Giftet meg året etter :-) Han er som vedkommende over meg skriver, alt jeg kunne drømme om og mer. Snill, empatisk, morsom, intelligent og vi har myye til felles! Han er 10 år yngre enn meg. Det skal sies at jeg hadde gitt opp å se etter noen mann, og konsentrerte meg om å ha det gøy med venner, og da dukket han opp i vennekretsen. Jeg lette altså ikke etter menn i noen bestemt aldersgruppe eller noe sånt, for da hadde jeg nok ikke kommet på å lete etter en så ung fyr. Det KAN jo være noe i at "alle de bra er tatt" på min egen alder, men samtidig begynner jo folk å skille seg i vår alder, og da blir de ledige igjen. 

2. Ja, lignende historie som din. Destruktivt forhold. Tok bare halvannet år vel, før jeg fant kjærligheten igjen. Som sagt, stressa ikke og gadd ikke å date så mye, selv om jeg var inne på nettdating. Var innstilt på å leve singel resten av livet, og bare kose meg med det (jeg trives ekstremt godt i eget selskap da). Fokuserte heller på å ha det gøy og sånn sett bli bygget opp av gode venner, uten at jeg påla dem noe ansvar. Heller motsatt, prøve å "glemme seg selv" ved å være til stede for andre. 

Jeg er 40 år og gravid! I følge jordmor helt vanlig. Prøv å ha en avslappet holdning til det også. En er jo aldri garantert barn uansett alder. 

[AnonymBruker]

På 20.10.2017 den 19.18, AnonymBruker skrev:

Så hyggelig å høre

Hihi - enig! Kjærligheten kan man finne i alle aldre, synes jeg! Og det gjør jo folk også. Og på Tinder er det masse mannfok i alder 36-42 har jeg sett, får satse på at ikke alle krever at jentene er 10 år yngre.... har vært sammen med yngre menn før også, så får satse på at jeg ikke er helt utdatert.

Anonymkode: c1b4d...1cf

Mennene på 35 + foretrekker yngre damer.. mye yngre damer. Det er det som er så kjedelig for kvinnene... ser at mange av mine jevnaldrende menn i 40 årene har mye yngre kvinner. Gjerne opp til over 20 år yngre. Dermed blir det også mer konkurranse mellom kvinnene og mot de yngre kvinnene om de godt voksne gode og oppegående mennene som blir/ er ledige....

Anonymkode: ce36d...720