Hvordan varsle borteboende barn om dødsfall?

[AnonymBruker]

Min samboer, barnas stefar, er alvorlig syk og vi vet at han har kort tid igjen. 

«Barna» er voksne, 22 og 24 år og bor og studerer flere timer unna. Hvis dødsfallet skjer f.eks om natten og uten forvarsel, hvordan skal jeg gi barne beskjed? Skal jeg ringe, reise dit for å fortelle, be en prest gi beskjed eller på en annen måte? 

Er det noen som har vært borte i en tilsvarende situasjon? Hvordan løste dere det evt?

Anonymkode: 57e7b...3d6

[Lou Salome]

Spør "barna" hva de foretrekker?

[AnonymBruker]

Hvis barnas far ligger på dødsleie, hvorfor søker de ikke permisjon og kommer hjem ? 

Det er endel tydelige tegn på når et menneske er i den terminale fasen, du bør ringe barna når det skjer sånn at de får en sjanse til å rekke å si farvel med faren. 

Anonymkode: 0f367...f95

[AnonymBruker]

Spør barna om hva de foretrekker. 

Anonymkode: 674a7...616

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Lou Salome skrev:

Spør "barna" hva de foretrekker?

Takk. Det har faktisk ikke vært i tankene mine engang. Er liksom i et vakum, hvor jeg tydligvis ikke tenker helt klart for tiden. 

Anonymkode: 57e7b...3d6

[AnonymBruker]

Du ringer. Og er de i jobb kan de søke velferdspermisjon for å være der i den terminale fasen. 

Studerer de er det litt verre, men i en slik situasjon regner jeg jo med dere har telefonkontakt mange ganger i døgnet allerede, så det vil ikke komme som noe sjokk når han først er borte. Å begynne å dra dit når du i stedet skal varsle resten av familien og kontakte begravelsesbyrå er bare dumt å legge på seg selv. 

Anonymkode: 94f1d...af3

[asterix]

Hvis de vet at han er alvorlig syk og har kort tid igjen synes jeg du rett og slett skal spørre dem hvordan de vil få beskjed. Dersom de ikke vet tilstanden hans bør du ringe og fortelle dem det så fort som overhode mulig. 

Da faren til barna mine døde helt plutselig for noen år siden studerte den ene av de eldste i utlandet. Da ringte jeg til universitetet først slik at de kunne ha noen i nærheten av han når jeg ringte for å fortelle han det. 

[Forundret..]

Dette er jo noe dere må prate om snarest.

De vet jo at han er dårlig og vet at han kan dø snart så da er spørsmålet hvordan de ønsker å bli varslet.

De er jo såpass voksne at de kan jo ikke forvente at du som også mister ektefelle skal sette deg bak rattet og kjøre den labge turen alene i en slik stund.

[AnonymBruker]

Ja, spør hva de foretrekker. Her ble vi enige om at jeg gav beskjed når jeg våknet og så ble det en telefonsamtale etterpå. Dette fordi vi alle sov dårlig i perioden og synes vi måtte hvile det vi kunne. Å være til stede om natten var ikke praktisk mulig, men vi hadde vært på besøk like før.

Anonymkode: 6bdb8...d9b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis barnas far ligger på dødsleie, hvorfor søker de ikke permisjon og kommer hjem ? 

Det er endel tydelige tegn på når et menneske er i den terminale fasen, du bør ringe barna når det skjer sånn at de får en sjanse til å rekke å si farvel med faren. 

Anonymkode: 0f367...f95

De har hatt permisjon og vært hjemme flere ganger, fordi legene har ment at tiden har vært inne. Men han har kommet seg igjen hver gang og jeg syns det er vanskelig å kalle de hjem til stadighet pga dette. Nå er han etter eget ønske hjemme og hvis vi får et klart forvarsel så vil de selvfølgelig komme hjem. Spørsmålet mitt handlet mer om hva jeg gjør, hvis det skjer «overraskende». 

Anonymkode: 57e7b...3d6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, asterix skrev:

Hvis de vet at han er alvorlig syk og har kort tid igjen synes jeg du rett og slett skal spørre dem hvordan de vil få beskjed. Dersom de ikke vet tilstanden hans bør du ringe og fortelle dem det så fort som overhode mulig. 

Da faren til barna mine døde helt plutselig for noen år siden studerte den ene av de eldste i utlandet. Da ringte jeg til universitetet først slik at de kunne ha noen i nærheten av han når jeg ringte for å fortelle han det. 

Takk for at du deler av din erfaring. De vet jo godt om situasjonen og begge kommer hjem denne helgen. Skal ta en samtale med de om hvordan de vil foretrekke å bli varslet. 

Anonymkode: 57e7b...3d6

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min samboer, barnas stefar, er alvorlig syk og vi vet at han har kort tid igjen. 

«Barna» er voksne, 22 og 24 år og bor og studerer flere timer unna. Hvis dødsfallet skjer f.eks om natten og uten forvarsel, hvordan skal jeg gi barne beskjed? Skal jeg ringe, reise dit for å fortelle, be en prest gi beskjed eller på en annen måte? 

Er det noen som har vært borte i en tilsvarende situasjon? Hvordan løste dere det evt?

Anonymkode: 57e7b...3d6

Dette må du da virkelig kunne ta op med barna i forkant. Du skriver ikke noe om hvilket forhold barna har til sin stefar. Dermed er dette noe vi ikke kan ta inn i vår vurdering av om barn og stefar er tette. Hvilken personlighet de voksne barna har er og avgjørende for hvordan du varsler. 

Snakk med barna og spør dem direkte om hvordan de vil bli varslet. Døden er kanskje vanskelig å snakke om, men døden er en del av livet ikke noe mystisk og fremmed. 

Anonymkode: 27e2b...996

[Carrot]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk. Det har faktisk ikke vært i tankene mine engang. Er liksom i et vakum, hvor jeg tydligvis ikke tenker helt klart for tiden. 

Anonymkode: 57e7b...3d6

Selvsagt er det et vakum som gjør at man ikke alltid klarer se og tenke!

Skulle gjerne sendt omsorg og omtanke både til han og dere som er pårørende, livet er skjørt og i en slik fase vanskelig. Håper dere får hjelp til å møte den.

 

[AnonymBruker]

Dette blir ikke helt det samme, men jeg hadde en god venninne som bodde på andre siden av landet. En veldig god kamerat av oss døde plutselig. Jeg ringte en god venninne av henne der oppe først så hun var der når jeg ringte med beskjeden.

Anonymkode: 11341...c9d

[AnonymBruker]

Dette er kanskje ikke helt sammenlignbart siden dette gjaldt en mann på over 90 år, men han døde brått og uventet. Jeg fikk en telefon fra mamma og det første hun sa var at han var død. Jeg satte pris på at hun var så rett på sak og ikke begynte med å fortelle hva som hadde skjedd før hun endelig rev av plasteret om du skjønner hva jeg mener. Hun ringte også samboeren min siden jeg ikke tok telefonen med en gang (jeg var på jobb)

Anonymkode: b7d3e...5b7

[AnonymBruker]

Du ringer de.

Anonymkode: ebc70...0b5

[AnonymBruker]

Jeg ville ringt dem når du vet at de er hjemme, og ikke når de er på skolen. Ville også ventet til morgenen dersom han døde på natten. De er jo forberedt på det, og har vel allerede sagt farvel. 

Anonymkode: 38b8f...c67

[AnonymBruker]

Jeg er glad du kommer til å ta det opp med dem, siden dette kan variere fra person til person.

Jeg fikk selv en beskjed om at et familiemedlem hadde dødd når jeg bodde langt borte fra "hjemmet" en gang. Denne personen var frisk og døde brått, så det var selvsagt aldri noe snakk om hvordan jeg skulle bli fortalt hvis noe skulle skje. Istedet fikk jeg to prester på døra. Dette gjorde det hele mye mer vanskelig for meg, siden jeg ikke trodde på de. Dette var to fremmede jeg ikke kjente. Kunne det være noe slags sykt skjult-kamera-opplegg? Tullet de? Hvorfor skulle denne personen liksom bare dø? Hva snakker de om? Drømmer jeg? Hva skjer?

Jeg ble så paff og sjokkert at jeg sto i døråpningen og bare så meg rundt og prøvde å forstå i flere minutter før jeg inviterte de inn (deres forslag) mens jeg ventet på at et annet familiemedlem skulle komme og være med meg.

Jeg har i etterkant fortalt de nærmeste at hvis noe sånn skulle skje igjen, ønsker jeg å vite det på melding. Høres sikkert sært ut for de fleste, men for meg føles det best ut å ha noe skriftlig å se tilbake på når jeg etter noen sekunder tenker "hva i allverden mener de med det?". Jeg kan se på ordene igjen og igjen til de synker inn. Jeg slipper fremmede mennesker som sier kondolerer, og spør om jeg har noen jeg kan være med, om jeg har det bra, hva jeg tenker...

Jeg kan ta meg tid til å skrive en melding tilbake, der jeg sier at jeg forstår. Jeg kan ringe personen og få det bekreftet. Jeg kan bruke 1 minutt, 5 minutter, 10 minutter...  Jeg slipper å forklare for eventuelle folk rundt meg hvorfor jeg må dra, og alt kan bli tatt i mitt tempo.

Jeg har fortsatt dødsbeskjeden, og hele situasjonen rundt, godt i minnet. Bilder og følelser fra øyeblikket dukker fortsatt opp med jevne mellomrom, så jeg føler det er litt viktig at man selv har litt kontroll på hvordan man får høre om sånne ting.

Anonymkode: 49e03...182

[Vera Vinge]

Nå ser jeg at du skal snakke med dem til helga, så da får de sagt sin mening. Jeg syns det høres utrolig slitsomt ut for deg å reise dit personlig, så det syns jeg ikke du skal foreslå. Og så spørs det om de vil vite det fra en fremmed prest eller deg. Og om de vil ha lyd på mobilen om nettene framover eller at du skal vente til morgenen med å ringe. 

Jeg har fått noen vanskelige beskjeder av dette slaget de siste årene, og jeg sitter igjen med en tanke om at det hvertfall for meg er best å gå rett på sak uten så mye rundt. Jeg husker da faren min fikk hjertestans og de ringte fra sykehuset, hvor de egentlig bare sa veldig kort hva som hadde skjedd og at jeg måtte forte meg til sykehuset, men at han var i live. De ville ikke si noe om hvor alvorlig det var, og den tiden det tok meg til sykehuset var forferdelig, siden jeg tenkte alt fra at han var nærmest død til at han kun hadde besvimt. Jeg skulle ønske de hadde sagt det som det var (det var veldig alvorlig, men han overlevde så vidt). Og da bestemoren min lå for døden, men onkelen min ikke turte å si det, slik at jeg somlet for lenge med å dra fra jobb slik at hun døde to min før jeg kom til henne. Eller svigermoren min som ble oppringt av presten da mannen hennes døde brått, fordi han ville vite hvor han kunne finne henne og snakke med henne ansikt til ansikt. Hun skjønte jo at noe var galt og måtte nærmest true ham til å si det på telefon. 

Så, jeg ville tenke at mest mulig direkte tale så rett fra kilden som mulig må være det beste. Så får de også bedre svar om det de måtte lure på.

[AnonymBruker]

Du ringer. Det er ikke vanlig å involvere prest ved slike ventede dødsfall. 

Anonymkode: 4efa4...12a