Ekstremt sinne - kan det bedres?

[AnonymBruker]

Jeg må bare få luftet tankene mine, og kanskje få litt råd fra folk som har vært i samme situasjon..

Kort forhistorie:

Vi er et par i midten av 20 årene, vært sammen i 1 år. Bor sammen nå og har gjort det i nesten 1 år. I løpet av de siste 7-8 månedene har han gjentatte ganger skjult kontakt med damer, besøkt en tidligere fuckfriend og løyet mye til meg - frem til jeg har lagt frem bevis, da har han fortalt sannheten. Han har lovet å aldri gjøre det igjen, men det har skjedd gang på gang. Dette har skapt en ikke-eksisterende tillit fra min side og det har ført til mye krangler det siste halvåret - da har også hans sinne kommet frem. Jeg gjorde det slutt for 4 uker siden, men for 2 uker siden ga jeg han en ny sjanse etter at han har tryglet meg om at han har lært og aldri skal lyve igjen (hørt det 4-6 ganger før..). I går fortalte jeg ærlig at jeg er redd hans oppførsel og handlinger har ført til at jeg ikke klarer å få tilbake de sterkeste følelsene, og at vi kanskje har det best hver for oss. I går og i natt bestod kun av krangling. Jeg prøver å roe ned og avslutte krangelen, han klarer ikke. 

La oss kalle min samboer M. M klikket nok en gang når han kom hjem fra jobb i dag og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Jeg trenger faktisk hjelp med å komme meg ut av dette forholdet.. Han er så psykisk ustabil og jeg får så vondt av han, men samtidig har jeg fått nok av å bli kalt stygge ting, bli ledd opp i trynet når jeg gråter i våre krangler, bli redd når han klikker og ikke slipper meg ut fra rommet vi er på, bli skremt når han ødelegger ting i sinne og at  han blir sint fordi noen gutter sender meg melding på Instagram eller snapchat, og jeg svarer de på en høflig måte uten noe flørtende tone (og blokker de hvis de prøver seg). Til og med min bestekompis fra barndommen har vært et helvette fordi han tolket vår gode kontakt som noe mer enn bare vennskapelig kontakt - men M får møte sine venninner alene på lunsj/middag i byen, ha de med hjem og lage middag hjemme hos oss bare de to alene, reise på hyttetur med de uten at jeg i det hele tatt er bedt med osv.

I dag sa jeg at jeg skulle være med bestekompisen min nevnt ovenfor, en mannlig kollega av meg og en kompis av de til Sverige og lurte på om jeg skulle kjøpe med noe til M.  Så lite skulle til før han spratt opp av sofaen i fullt sinne, hevet stemmen og gjentatte ganger sa "fuck deg!", "jeg hater deg så jævlig!" og "aldri kom tilbake hit!". Det er så mye annet stygt som også går på repeat når vi krangler, blant annet at jeg kommer til å finne meg "ny gutt å pule på med en gang", "jeg vil aldri se deg igjen", "kom deg vekk fra meg", “du har sikkert allerede funnet deg en ny gutt!”, “du skjuler sikkert noe for meg!”, "det blir deilig å bli kvitt deg", "jeg vil henge meg", "jeg er så sint at det hadde vært deilig å banke noen" osv, og jeg blir faktisk veldig påvirket psykisk av dette og dette er overhodet ikke sunt.. Det skal sies at han aldri har rørt meg annet enn å dytte og sperre for døra.

Også legger han seg helt flat når jeg reiser, som nå f.eks. Ber meg komme tilbake, sier han ikke burde blitt så sint og sagt så mye stygt osv osv osv. Men det skjer igjen, og igjen og igjen. Disse tingene ødelegger mitt syn og mine følelser for han totalt, men jeg klarer faen ikke å gå fra han. Jeg føler meg fanget når vi har det så jævlig, men når han er rolig har vi det veldig bra og da er han en totalt annen person!! 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre?? Skal jeg ringe moren hans? Hva skal jeg i så fall si, hun får jo ikke gjort noe.. Jeg har fått nok nå og jeg er helt knust og samtidig forbanna over dette, jeg er så lei av å leve i et forhold hvor jeg føler jeg blir mer og mer kontrollert og jeg lever på et minejorde som plutselig eksploderer! Samtidig er jeg så innmari glad i han, men jeg HATER sinnet hans og den personen han blir når han blir sint! Og dessverre er det ikke alltid så mye som skal til før han blir sint.. Sinnet kommer kun frem hjemme og da på meg når vi krangler. Ute og på jobb er han en ordentlig hyggelig, snill, flink og omtenksom person - noe alle andre også beskriver han som. Og igjen, når vi ikke krangler er han en totalt annen person og DEN personen VIL jeg ha, så det er så vanskelig å gi han helt opp..

Jeg har ikke pratet med noen om dette, annet enn at vi krangler som “alle andre”, men nå klarer jeg ikke å holde det inni meg så mye lenger.. Er det håp? Han sier til meg nå på melding at han kan gå til psykolog og lære seg å beherske sinnet, men vil det hjelpe? Jeg merker at jeg mister interessen mer og mer, spesielt fordi han har hjerte til å si så mye ufattelig stygt til meg når han er sint.. En sånn person kan tvilsomt ha noe respekt for meg, selv om JEG er den som ALDRI har skjult, løyet eller gjort “ulovlige” ting i dette forholdet.. Og jeg vil også plable barn om få år, men jeg vil ikke ha en slik person som barnefar.. 

 

Er det håp hvis han begynner å gå til psykolog? Han er egentlig verdens snilleste så lenge han ikke blir sint..

 

Beklager for langt innlegg og tusen takk for svar på forhånd! 

Anonymkode: ca60c...5c0

[AnonymBruker]

For å lære seg å beherske sinne sitt, må han starte på sinnemestringskurs. Kjæresten min og jeg har det noenlunde likt, bare at jeg har holdt ut med dette i to år. Han blir ILLE med alkohol i blodet, og min har både vært voldelig og psykisk voldelig. Jeg klarer aldri å gå, og jeg tilgir og går tilbake til han gang etter gang. 

For det jeg fanger meg selv i å tenke er at han blir som jeg ønsker når han blir kvitt sinnet på sinnemestringa. Han har gått på kurset i 2 måneder ca, og jeg merker ikke noe særlig forskjell enda. Men jeg har håpet oppe, og jeg vet at mye av grunnen til hans oppførsel, sinne, sårbarhet osv er pga barndom og det at han ikke har hatt en forelder å se opp til som kan lære han rett og galt. 

Det er dessverre ikke noe jeg kan anbefale deg, når jeg selv er sammen med en som sliter med et voldsomt sinne. Sinnet til kjæresten min kommer også mest frem mot meg og våre krangler, men andre mennesker har også opplevd han sint og voldelig i fylla osv. Håper du finner det ut! En ting er sikkert; han trenger en form for hjelp, og jeg tror neppe en psykolog vil hjelpe med å bli kvitt temperament og sinne. Han kommer til å fortsette til sin neste kjæreste, om du velger å gå. Så uansett er det HAN som trenger hjelp, spørsmålet er bare om du vil stå i dette fram til han eventuelt blir ''friskere'' i sinn.

Anonymkode: 462e7...1ed

[AnonymBruker]

Hallo i luken ts! Han eier ikke respekt for deg ved å behandle deg slik. En som er oppriktig glad i noen og elsker noen oppfører seg ikke sånn mot kjæresten sin uansett. Og det er ikke bare sinneproblemer han har, men han manipulerer og lyver til deg, treffer andre jenter, reagerer på at du har guttevenner enda du er tydelig på at det er platonisk og foran han og du også dropper vennskap med de som prøver seg /er interessert i deg (altså at du beviser at du er trofast),  han er eiesyk...  Jeg ble skikkelig lei meg og sint på dine vegne når du sier han ler når du gråter osv. Fy fan! 

Pliis kom deg unna han. Han er ikke verdt å bruke tårer og energi på mer. Han liker å ha kontroll på deg og leve som singel på samme tid. Og klikker på deg når det er HAN som er problemet! 

Dra hjem til dine foreldre og fortell hvordan du blir behandlet. Mens du er der sender du melding og gjør det slutt. Blokker og slett han overalt. Du er mye mer verdt enn dette ❤❤❤

 

 

Anonymkode: b27e8...752

[AnonymBruker]

Det du skal gjøre er å kontakte et krisesenter. Du kan gjøre det allerede nå, i kveld. De hjelper deg å tenke klart rundt denne situasjonen. De er de beste   

Anonymkode: cd18c...af2

[AnonymBruker]

Sånne typer er best å holde deg unna. Han er voldelig! På 1 eller annet tidspunkt er risikoen stor for at han kommer til å skade deg fysisk. Har ikke så mye tro på forbedringspotensiale til sånne. 

Nesten litt morsomt at de gang på gang lover bot og bedring, men likevel gjentar samme feil igjen og igjen. 

Anonymkode: db11c...6ae

[Majott]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg må bare få luftet tankene mine, og kanskje få litt råd fra folk som har vært i samme situasjon..

Kort forhistorie:

Vi er et par i midten av 20 årene, vært sammen i 1 år. Bor sammen nå og har gjort det i nesten 1 år. I løpet av de siste 7-8 månedene har han gjentatte ganger skjult kontakt med damer, besøkt en tidligere fuckfriend og løyet mye til meg - frem til jeg har lagt frem bevis, da har han fortalt sannheten. Han har lovet å aldri gjøre det igjen, men det har skjedd gang på gang. Dette har skapt en ikke-eksisterende tillit fra min side og det har ført til mye krangler det siste halvåret - da har også hans sinne kommet frem. Jeg gjorde det slutt for 4 uker siden, men for 2 uker siden ga jeg han en ny sjanse etter at han har tryglet meg om at han har lært og aldri skal lyve igjen (hørt det 4-6 ganger før..). I går fortalte jeg ærlig at jeg er redd hans oppførsel og handlinger har ført til at jeg ikke klarer å få tilbake de sterkeste følelsene, og at vi kanskje har det best hver for oss. I går og i natt bestod kun av krangling. Jeg prøver å roe ned og avslutte krangelen, han klarer ikke. 

La oss kalle min samboer M. M klikket nok en gang når han kom hjem fra jobb i dag og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Jeg trenger faktisk hjelp med å komme meg ut av dette forholdet.. Han er så psykisk ustabil og jeg får så vondt av han, men samtidig har jeg fått nok av å bli kalt stygge ting, bli ledd opp i trynet når jeg gråter i våre krangler, bli redd når han klikker og ikke slipper meg ut fra rommet vi er på, bli skremt når han ødelegger ting i sinne og at  han blir sint fordi noen gutter sender meg melding på Instagram eller snapchat, og jeg svarer de på en høflig måte uten noe flørtende tone (og blokker de hvis de prøver seg). Til og med min bestekompis fra barndommen har vært et helvette fordi han tolket vår gode kontakt som noe mer enn bare vennskapelig kontakt - men M får møte sine venninner alene på lunsj/middag i byen, ha de med hjem og lage middag hjemme hos oss bare de to alene, reise på hyttetur med de uten at jeg i det hele tatt er bedt med osv.

I dag sa jeg at jeg skulle være med bestekompisen min nevnt ovenfor, en mannlig kollega av meg og en kompis av de til Sverige og lurte på om jeg skulle kjøpe med noe til M.  Så lite skulle til før han spratt opp av sofaen i fullt sinne, hevet stemmen og gjentatte ganger sa "fuck deg!", "jeg hater deg så jævlig!" og "aldri kom tilbake hit!". Det er så mye annet stygt som også går på repeat når vi krangler, blant annet at jeg kommer til å finne meg "ny gutt å pule på med en gang", "jeg vil aldri se deg igjen", "kom deg vekk fra meg", “du har sikkert allerede funnet deg en ny gutt!”, “du skjuler sikkert noe for meg!”, "det blir deilig å bli kvitt deg", "jeg vil henge meg", "jeg er så sint at det hadde vært deilig å banke noen" osv, og jeg blir faktisk veldig påvirket psykisk av dette og dette er overhodet ikke sunt.. Det skal sies at han aldri har rørt meg annet enn å dytte og sperre for døra.

Også legger han seg helt flat når jeg reiser, som nå f.eks. Ber meg komme tilbake, sier han ikke burde blitt så sint og sagt så mye stygt osv osv osv. Men det skjer igjen, og igjen og igjen. Disse tingene ødelegger mitt syn og mine følelser for han totalt, men jeg klarer faen ikke å gå fra han. Jeg føler meg fanget når vi har det så jævlig, men når han er rolig har vi det veldig bra og da er han en totalt annen person!! 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre?? Skal jeg ringe moren hans? Hva skal jeg i så fall si, hun får jo ikke gjort noe.. Jeg har fått nok nå og jeg er helt knust og samtidig forbanna over dette, jeg er så lei av å leve i et forhold hvor jeg føler jeg blir mer og mer kontrollert og jeg lever på et minejorde som plutselig eksploderer! Samtidig er jeg så innmari glad i han, men jeg HATER sinnet hans og den personen han blir når han blir sint! Og dessverre er det ikke alltid så mye som skal til før han blir sint.. Sinnet kommer kun frem hjemme og da på meg når vi krangler. Ute og på jobb er han en ordentlig hyggelig, snill, flink og omtenksom person - noe alle andre også beskriver han som. Og igjen, når vi ikke krangler er han en totalt annen person og DEN personen VIL jeg ha, så det er så vanskelig å gi han helt opp..

Jeg har ikke pratet med noen om dette, annet enn at vi krangler som “alle andre”, men nå klarer jeg ikke å holde det inni meg så mye lenger.. Er det håp? Han sier til meg nå på melding at han kan gå til psykolog og lære seg å beherske sinnet, men vil det hjelpe? Jeg merker at jeg mister interessen mer og mer, spesielt fordi han har hjerte til å si så mye ufattelig stygt til meg når han er sint.. En sånn person kan tvilsomt ha noe respekt for meg, selv om JEG er den som ALDRI har skjult, løyet eller gjort “ulovlige” ting i dette forholdet.. Og jeg vil også plable barn om få år, men jeg vil ikke ha en slik person som barnefar.. 

 

Er det håp hvis han begynner å gå til psykolog? Han er egentlig verdens snilleste så lenge han ikke blir sint..

 

Beklager for langt innlegg og tusen takk for svar på forhånd! 

Anonymkode: ca60c...5c0

Jeg ville ikke lagt noe som helst håp i dette. Han er snill når det bare er dere to, og du ikke får forstyrrelser utenfra i form av meldinger og sånt fra venner og familie. Men så snart du får en melding fra noen han ikke liker, så er faenskapet ut! Og om du reagerer fordi han har kontakt med andre damer (og tar de med hjem til dere uten at du er der) da blir han også sint. 

Og da er det farlig! Det har du sett, og du har også gjort det slutt med han for noen uker siden fordi du så det. Du har selv hørt hva han har sagt, og normale personer sier ikke sånt! Det du har hørt at han har sagt er farlig, og bare det at han har sagt det i raseri kan få meg til å tro at han faktisk kan skade deg eller verre. Du gikk tilbake til han, men ser at det er det samme nå. Du må komme deg ut av dette før han skader deg! 

[Invicta]

Flytt fra ham. Om han vil ha deg, går han til psykolog og sinnemestringskurs - lenge! Så får du vurdere om du gidder å ta ham tilbake. Men så lenge du blir er det vel liten grunn for ham å skjerpe seg. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Invicta skrev:

Flytt fra ham. Om han vil ha deg, går han til psykolog og sinnemestringskurs - lenge! Så får du vurdere om du gidder å ta ham tilbake. Men så lenge du blir er det vel liten grunn for ham å skjerpe seg. 

Hva hjelper sinnemestringskurs når han er utro, hånlig, manipulerende og kontrollerende? 

Anonymkode: b27e8...752

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er han snill og grei ellers, han vet det funker å si unnskyld og love masse etter at han har hatt sinneutbrudd. Han vet at sålenge han bare kan si unnskyld til deg etterpå, så kommer du tilbake, uansett hva han gjør mot deg!

Han kommer ikke til å slutte når han har deg rundt lillefingeren. Han trenger å få ut noe sinne, og han bruker deg til det. Det funker. Han driter vel i om du blir sur, krangler og gråter tilbake. Det er denne kranglinga han "trenger". Det er hans måte å få ut sinne og frustrasjon på. Så spiller han på hvor god og snill han er etterpå. 

Han må lære på den HARDE måten. Nemlig at du faktisk går fra han og kutter all kontakt. Da lærer han forhåpentligvis litt til neste forhold.

Anonymkode: 7ee4d...e5e

[AnonymBruker]

11 minutes ago, AnonymBruker said:

Selvfølgelig er han snill og grei ellers, han vet det funker å si unnskyld og love masse etter at han har hatt sinneutbrudd. Han vet at sålenge han bare kan si unnskyld til deg etterpå, så kommer du tilbake, uansett hva han gjør mot deg!

Han kommer ikke til å slutte når han har deg rundt lillefingeren. Han trenger å få ut noe sinne, og han bruker deg til det. Det funker. Han driter vel i om du blir sur, krangler og gråter tilbake. Det er denne kranglinga han "trenger". Det er hans måte å få ut sinne og frustrasjon på. Så spiller han på hvor god og snill han er etterpå. 

Han må lære på den HARDE måten. Nemlig at du faktisk går fra han og kutter all kontakt. Da lærer han forhåpentligvis litt til neste forhold.

Anonymkode: 7ee4d...e5e

Dette høres ut som en som vet hvordan det er.

Er du som skrev dette en som har erfart det via en kjæreste eller er du en som har følt dette selv? 

 

 

Anonymkode: 317e7...6b8

[heihererjeg]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bor sammen nå og har gjort det i nesten 1 år. I løpet av de siste 7-8 månedene har han gjentatte ganger skjult kontakt med damer, besøkt en tidligere fuckfriend og løyet mye til meg - frem til jeg har lagt frem bevis, da har han fortalt sannheten.

Han har løyet og gått bak ryggen din mesteparten av forholdet, i alle fall som du vet om. Synes du dette er greit? Tenker du at han kommer til å slutte med denne oppførselen? Det kan og godt forklare hvorfor han selv er så mistenksom på deg.

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det skal sies at han aldri har rørt meg annet enn å dytte og sperre for døra.

Dette er ikke bare. Det å dytte deg og sperre for deg så du ikke kommer deg unna er både kontrollerende og truende, ikke dyss det ned "bare" fordi han ikke har grisebanket deg. Det er vanskelig å si om han kommer til å gjøre verre ting, men vold utvikler seg over tid. 

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg fanget når vi har det så jævlig, men når han er rolig har vi det veldig bra og da er han en totalt annen person!! 

Har dere det veldig bra, eller har dere det egentlig greit - men det føles veldig bra fordi han ikke er sint? Jeg har tenkt som dette i et tidligere forhold, at vi hadde det veldig bra sammen når han oppførte seg normalt. Men i ettertid har jeg innsett at vi ikke hadde det bra da heller, det bare føltes sånn ut fordi det var såpass jævlig når det ikke var "bra". Jeg lurte meg selv, derfor spør jeg og ber deg tenke godt over det.

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det håp hvis han begynner å gå til psykolog? Han er egentlig verdens snilleste så lenge han ikke blir sint..

Det kan være håp for han om han får profesjonell hjelp og virkelig ønsker å endre seg og innser at dette ikke er bra. Men jeg synes ikke du bør bli i et forhold med han, i alle fall ikke bo med mannen, i mellomtiden. Jeg vil råde deg til å flytte ut og holde avstand til han mens han selv ordner opp i problemene sine. Har du noen venner eller familie du kan flytte til? Eventuelt finnes krisesenter, gjerne prat med dem. Pakk sakene dine og flytt når han ikke er hjemme, ta kontakt over telefonen, ikke fortell han hvor du er. Jeg synes ikke du skal ta det ansikt til ansikt med tanke på hvordan han har vært mot deg tidligere, og at han nekter deg å forlate rom eller hus når han er sint. Han viser veldig kontrollerende oppførsel og dette blir ikke bedre når han risikerer at du drar. 

Pass på og tenk på deg selv først her.

[Sunstone]

Du er avhengig av han og du trenger hjelp til å komme deg unna. Enten via familie eller krisesenter. Selvom han ikke er voldelig er han psykisk voldelig. Han trekker deg ned helt til du ikke vil mer, og da lover han gull og grønne skoger for å få deg tilbake. Du syns synd på han og du er glad i han. Men det er ikke DIN jobb å hjelpe han her. Du kommer bare til å bli ødelagt fordi dette er farlig. Jeg har en venninne som var i et akkurat sånt forhold over flere år. Hun klarte ikke komme seg unna fordi han alltid trakk i de riktige snorene for å få henne tilbake. Altså ved å gi skyldfølelse og love bedring. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg sa dette til henne men hun kom seg endelig vekk, men sannsynligvis med litt mer ustabil psyke enn hun hadde før. 

Han sliter med seg selv og det er ikke ditt prosjekt og fikse han. Og nei det er mest sannsynlig ikke håp for dere som et par. Men kanskje for han som et menneske!

Lykke til  

Endret 19. oktober 2017 av Sunstone

[strawberry]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må bare få luftet tankene mine, og kanskje få litt råd fra folk som har vært i samme situasjon..

Kort forhistorie:

Vi er et par i midten av 20 årene, vært sammen i 1 år. Bor sammen nå og har gjort det i nesten 1 år. I løpet av de siste 7-8 månedene har han gjentatte ganger skjult kontakt med damer, besøkt en tidligere fuckfriend og løyet mye til meg - frem til jeg har lagt frem bevis, da har han fortalt sannheten.

Anonymkode: ca60c...5c0

Altså, jeg sluttet å lese her jeg. Hvorfor gidder du å være sammen med han? Du ser vel også at dette ikke er noen særlig god start. 

[AnonymBruker]

Er dette en du virkelig vil leve livet med? Det finnes så mange flott mannfolk der ute og han har så store problemer. Dette går utover deg og han bør ikke være i et forhold når han har så mye problemer. Og får han hjelp kan det ta årevis før han blir ordentlig frisk. Dette ødelegger livet ditt på mange måter og samme hvordan har er når han ikke er sint. Man skal kunne leve med de dårlige sidene til en parter.  Og han lyver mye, så kan godt tenkes at han lyver om å få hjelp bare for å holde deg der. 

Kutt han helt ut. Han virker som en dyktig manipulator. Jeg var i lignende situasjon og sinnet utartet seg senere til vold. Jeg pakket alle sakene mine med noen venner og flyttet ut når han var på jobb. Blokkerte nummeret hans og Facebook og fortalt vennene mine å ikke svare vis han tok kontakt og i hvertfall ikke si hvor jeg befant meg. På den måten fikk han ikke kontakt med meg og klarte heller ikke å manipulere meg tilbake. Han prøvde likevel og fant ut hvor jeg bodde. Knuste ruta mi, punkterte hjulene på bilen og brøyt seg inn når jeg ikke var hjemme og fant han full av blod på stua mi, men da var jeg heldigvis sammen med en annen. Ba han om å komme seg vekk ellers ringte vi politiet. Hadde ingen kontakt etter det og sjeleglad jeg gjorde som jeg gjorde. 

Nei kom deg vekk før han ødelegger livet ditt også. Vær sterk og respekter deg selv mer. Selv om det er utrolig vanskelig vil du takke deg selv senere at du ikke fant deg i å bli behandlet slik. 

Anonymkode: d2971...1a7

[jabx]

Han lyver for deg og bedrar deg, rakker ned på deg, osv. osv. osv., og så er det bare sinnet hans du er bekymret for?

Kom deg unna, du. Han virker ikke god i det hele tatt. Og det vil bare bli verre.

[Aleksandra1]

Vært selv i noe lignende. Det er bare å gå før du mister all respekt for deg selv! Føler med deg 🌻. 

[Invicta]

 

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva hjelper sinnemestringskurs når han er utro, hånlig, manipulerende og kontrollerende? 

Anonymkode: b27e8...752

Det kan hjelpe fordi det kan være en del av aggresjonsproblematikken. Dårlig impulskontroll og problemer med sinnemestring henger ofte sammen, for eksempel. 

I tillegg anbefalte jeg også psykolog i svaret mitt. 

Endret 20. oktober 2017 av Invicta
Tilføyelse

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Dette høres ut som en som vet hvordan det er.

Er du som skrev dette en som har erfart det via en kjæreste eller er du en som har følt dette selv? 

 

 

Anonymkode: 317e7...6b8

Ikke sååå ille som TS beskriver, tror jeg, men var sammen med en som det var mye krangling med. Det var umulig for meg å endre hvordan han var. Men jeg prøvde å fokusere på det positive. Det gikk jo bra når han var blid og i godt humør. Men jeg gikk alltid rundt og var redd for å si eller gjøre noe feil. Husker jeg en gang sa det til han, jeg syns du kjefter mye på meg. Vi krangler mye. Da presterte han å si noe som "Men Per og Kari krangler jo mye, ser du, det er helt normalt" (Vennepar vi hadde, fiktive navn).

NEI det er ikke normalt. Ikke når jeg ender opp med å grine og han ikke bryr seg i det hele tatt!

Jeg slo opp. Han har fått seg ny kjæreste og det virker som de har det fint sammen. Så kanskje han har lært. Ikke vet jeg. Eneste jeg får med meg er fra Facebook. 

Hadde også en kompis som lot meg få gjennomgå. Manipulasjon og kjeft. Der var jeg også redd for å si eller gjøre noe feil. "Hva skal han kjefte på meg for i dag da?" Veldig snill og flott fyr som jeg kunne stole 100% på, men som på andre siden var helt jævlig. Jeg ble dritt lei, og en dag sendte jeg han en ganske rett på og hard melding. Hvor jeg bl.a sa at hvis han hadde tenkt å fortsette kranglelen så kom jeg ikke til å svare. Jeg kom ikle til å diskutere det der noe mer, for jeg var ferdig med saken. (Han hadde krangla på EN ting i evigheter og ikke latt meg være. Kort sagt fikk han ikke bestemt mitt valg ang en greie som ikke han hadde noe med, og da ble han forbanna. Psykopat....) . Men jeg kunne snakke med han hvis han var hyggelig og pratet om vanlige ting, sa jeg. Da kunne han velge. 

Vi skulle møtes litt etter det, (med en annen venn av meg) det hadde vi avtalt for lenge siden, og jeg ga han en sjanse. Han krangla ikke på noe, men sa ingenting og dro før tida. 

Vi sendte litt meld frem og tilbake etter det, men mest på mitt insj. Dumme meg. Men, kontakten dabbet av. Han prøvde seg såvidt å provosere meg, si noe hyggelig dagen etter, eller at jeg skulle synes synd på han da, men jeg skjønte hva han ville og overså det. Så gadd jeg ikke svare mer, og det gjorde ikke han heller.

Jeg jobber også med mennesker, og det blir jo litt psykologi i bildet. Jeg legger merke til at de fleste mest voldsomme, med kraftigste sinne, som oftest er sååå herlige og fine når de er i godt humør. Men de har skjønt at hvis de bare er søte og blide etter en episode, så går det bra! Sånne mennesker er egentlig veldig godt likt, for de vet hva de skal gjøre for å "manipulere" BÅDE på godt og vondt.  (Jeg vil være litt forsiktig med å stemple alle dom manipulatører.. men i mangel av bedre ord.... ) De har opparbeidet seg noen fantastiske teknikker for å gjøre opp for seg etter de har hatt en episode. Og når de har episoder veldig ofte, har de jo fått god trening i å bli venner igjen etterpå. Bedre trening i å smøre og smiske med andre enn "vanlige" folk. Derfor kan de være sååå herlige og fantastiske når de har en bra dag. De er jo nødt til det, ellers blir de hata. Litt satt på spissen dette her, men....

Jeg står i det på jobb, men privat vil jeg ikke ha slike venner. Ikke nærme venner i hvert fall. 

Anonymkode: 7ee4d...e5e

[AnonymBruker]

Ja, det kan bedres, men det krever at vedkommende er klar over:

1) At han faktisk har et problem og
2) at hans problem er til stor skade for de rundt han

Veldig mange som har slikt ekstremt sinne, har ikke selverkjennelse, og da er det en tapt sak, og man burde gå fra han. Det er svært ødeleggende å leve med en slik fyr. Har han derimot erkjennelse, og innser at hans atferd er et stort problem, så har man noe å jobbe med, og han bør f.eks. begynne på sinnemestringskurs.

Anonymkode: c5841...d41

[Menchit]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette høres ut som en som vet hvordan det er.

Er du som skrev dette en som har erfart det via en kjæreste eller er du en som har følt dette selv? 

 

 

Anonymkode: 317e7...6b8

Veldig veldig usannsynlig at de lærer noe til neste forhold. Isåfall lærer de å bli bedre på å manipulere. Det er typisk for dem som sitter på andre siden å holde ut nettopp pga dette, hva om de forandrer seg når jeg går, underforstått hva om det er noe med meg som gjør ham slik. Dette er farlig da det får mennesker til å bli i forhold med både psykisk og fysisk mishandling. ALDRI tro at de forandrer seg bare fordi en ny person kommer inn i bildet. 

 

Edit: Sinne i denne kategorien er som regel en form for manipulasjon, han skremmer deg fra å stille ham til ansvar, til å sette grenser for deg selv. Du blir gående på eggeskall. Og når det ikke fungerer kommer tårene, du får får dårlig samvittighet = ny teknikk.

Endret 20. oktober 2017 av Menchit