Han vil møte barna mine, allerede

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan si fra på en pen måte at det er uaktuelt? Har møtt han i snart 3 mnd og han er barnløs. Alenemor til to barn på deltid her. Ble slutt med barnas far for 1 år siden.

Egentlig ville det være mest optimalt å være sammen 1 år før han presenterer han for barna eller? 

Anonymkode: 0d66f...789

Du kjenner han jo ikke selv ennå. Er ikke svaret innlysende?

Anonymkode: 1c3a0...c61

[Outlander]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Hæ?! Er det tidsfrister på slikt? Jeg var alenemor kun i uker før jeg traff min nåværende kjæreste. Han traff barnet da jeg følte det var greit. Og det ble samtidig som han ble introdusert for mine foreldre og søsken, ca 2 mnd etter at vi ble sammen. Vi kjøpte oss hus sammen etter 8 mnd og har nå flere felles barn og vært samboere i en årrekke. Hva venter man på? Man lever da bare en gang. 

Anonymkode: 00150...973

og hvor gammel var barnet?  Det er en grunn at barn burde ble skånet for ny kjærester etter brudd.  2 åringer er litt annerledes en 10 åringer.  

[AnonymBruker]

Folk stresser så jævli.... Hva er greia med å bli kjent med hverabdre før barna skal dras inn i ting? En bekjent av meg møtte en ny mann for 3 måneder siden... Nå har hun flyttet inn til han med 3 barn!!! Jævla egoister! 

Anonymkode: 059ee...a99

[Tiara07]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Folk stresser så jævli.... Hva er greia med å bli kjent med hverabdre før barna skal dras inn i ting? En bekjent av meg møtte en ny mann for 3 måneder siden... Nå har hun flyttet inn til han med 3 barn!!! Jævla egoister! 

Anonymkode: 059ee...a99

Tragisk! Ikke noe mer å si om det!

[Antoinette]

En mann som er såpas ivrig etter å møte barna dine....... BRRRR skal ikke si hva jeg tenker.

[sofie777]

Tråden er ryddet for latterliggjøring og spekulasjon

sofie777, mod

[Søgni]

Jeg forstår ikke dere som krisemaksimerer at han foreslo dette. Jeg er enig i at det er tidlig, ikke minst fordi TS syns det er for tidlig. Men hvem vet? Kanskje det var et feilslått forsøk på å ønske å bli bedre kjent med henne, å vise interesse for det kjæreste hun har? Ikke alle er vel bevandra i koder  og normer for introduksjon av barn til en ny partner.  Antydninger om at det "er noe galt med han", skjønner jeg ikke. Noen ganger foreslår man ting som ikke er 100% gjennomtenkt også. 

 

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Det finnes menn som har en agenda for å date alenemødre med små barn, så litt forsiktig bør man faktisk være, ikke bare mtp barnas sorgreaksjon etter foreldres brudd, å stadig måtte forholde seg til nye voksne osv, men også mtp på overgrep.

Anonymkode: 9790e...f1b

@ts Som du ser, så finnes det også de som absolutt må påpeke aller verste og mest usannsylige scenario...

Jeg tenker at om du ikke er komfortabel, så sier du akkurat det til ham "Jeg er ikke helt komfortabel med det, ennå". Du trenger ikke nødvendigvis begrunne det så nøye, men si at du vil gi det litt mer tid, men skal tenke over det.

Ift. når det er "riktig" finnes det ingen fasit, noe mange her inne later til å påstå, med måneder og år. Alt avhenger av situasjon, barnets alder og personlighet, din følelse og livssituasjon.

Jeg snakker med min datter om at jeg gjerne vil ha en ny partner, og forklarer litt om hvordan dette foregår (hun er 7, og forstår ganske mye). Man kan, som noen sier, presentere personen som en venn, og oppføre seg slik også.

Føler jeg at jeg har et godt og rolig forhold på gang, så forteller jeg etter hvert at vi forsøker litt kjæresterier. Det blir for dumt å forsøke å skape et godt forhold i annenhver-uke -setting i lengda. "Kommer på besøk til frokost" er også en mulighet, selv om personen egentlig kommer til kvelds :-) Bare ha gode forklaringer klare om det skulle skjære seg...

Barn kan forstå at forelderen er litt ensom og gjerne vil ha en partner i livet sitt. De kan også forstå at kjæreste ikke betyr at det varer så veldig lenge. Selvfølgelig er det uheldig at barn blir sterkt knyttet til personer som forsvinner, men hvor ofte skjer det egentlig at man har gode forhold på gang som går i grus? Selv så lar jeg det ikke vare mye lengre enn 1-2 mnd hvis jeg ikke tror det er å satse på, og da er det å treffe en "venn/venninne" i tur/aktivitet -sammenheng nok.

Kan hende jeg får noe pes fra visse kanter her nå, men som en annen her påpekte så lever man bare èn gang, og et godt forhold krever et visst engasjement og innsats. Har ikke motparten barn så trenger den også et visst perspektiv inn i din hverdag/sin egen framtid. Vi mistet også både venner og familie vi var knyttet til under oppveksten. Det var barn/voksne som flyttet, døde, våre foreldres partnere som forsvant, etc etc. Vi dannet ikke tilknytnings-issues av den grunn. Barn er tilpasningsdyktige og glemmer fort. En ensom forelder er ikke alltid den beste forelderen heller. 

Ang. egoisme, som noen mener dette er, så dem om det... Jeg er en ypperlig forelder som gjør alt jeg kan for at barnet mitt får en god oppvekst og gode opplevelser i hverdagen, men akkurat nå så synes jeg det er synd å ikke kunne gi det to voksne som er glade i hverandre i hverdagen sin. Min eks er egoisten som rev familien vår fra hverandre, og det å gi barnet en "bonusforelder" med gode verdier er også et ønske...

Anonymkode: 1e1a3...5c5

[sofie777]

Tråden er ryddet for latterliggjøring

sofie777, mod