Han vil møte barna mine, allerede

[AnonymBruker]

Hvordan si fra på en pen måte at det er uaktuelt? Har møtt han i snart 3 mnd og han er barnløs. Alenemor til to barn på deltid her. Ble slutt med barnas far for 1 år siden.

Egentlig ville det være mest optimalt å være sammen 1 år før han presenterer han for barna eller? 

Anonymkode: 0d66f...789

[Outlander]

Dette der ville ja ha sagt blankt NEI på.  Uansett er det ikke din ny type som skal diktere når han skal møte barna. Bare si at det bli uaktuelt når dere har vært sammen kun i 3 måneder. 

[AnonymBruker]

At du i det hele tatt spør...

Selvsagt skal ikke barna møte andre «kjærester»! Det vil ta flere år før barna såvidt nærmer seg å venne seg til sin situasjon. Om du skal drasse dit menn med ymse motiv er IKKE hva barn behøver! 😳

Klarer du deg virkelig ikke alene, du? 🙄

Anonymkode: e2a23...aa9

[ViljaH]

"Det er for tidlig" burde kunne funke?

Si til ham da at du vil at dere to skal bli godt kjent og finne rytmen, før barn involveres. Det tar mye mer enn 3 mnd.

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke satt noen tidsfrist på det med ny kjæreste og møte barna, jeg. Jeg ville heller gått for magefølelsen for når det føles riktig.

Akkurat nå føles det ikke riktig for deg og da gjør dere ikke det. Jeg syns det er voldsomt å bestemme at det skal gå ett år før de møtes. Mye som skjer på ett år.

Men, du må jo bare si til han at du liker tanken på at de skal møtes, men for deg så blir det for tidlig og at du tar den avgjørelsen når du er klar. Det er lissom ikke noe annet du kan si, egentlig? 

Anonymkode: c3094...a53

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At du i det hele tatt spør...

Selvsagt skal ikke barna møte andre «kjærester»! Det vil ta flere år før barna såvidt nærmer seg å venne seg til sin situasjon. Om du skal drasse dit menn med ymse motiv er IKKE hva barn behøver! 😳

Klarer du deg virkelig ikke alene, du? 🙄

Anonymkode: e2a23...aa9

Hva er det for et stygt svar? Han drasses ikke inn her mens barna er her. 

Anonymkode: 0d66f...789

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville ikke satt noen tidsfrist på det med ny kjæreste og møte barna, jeg. Jeg ville heller gått for magefølelsen for når det føles riktig.

Akkurat nå føles det ikke riktig for deg og da gjør dere ikke det. Jeg syns det er voldsomt å bestemme at det skal gå ett år før de møtes. Mye som skjer på ett år.

Men, du må jo bare si til han at du liker tanken på at de skal møtes, men for deg så blir det for tidlig og at du tar den avgjørelsen når du er klar. Det er lissom ikke noe annet du kan si, egentlig? 

Anonymkode: c3094...a53

Takk😊 Det kan jeg si. 

Anonymkode: 0d66f...789

[AnonymBruker]

Hæ?! Er det tidsfrister på slikt? Jeg var alenemor kun i uker før jeg traff min nåværende kjæreste. Han traff barnet da jeg følte det var greit. Og det ble samtidig som han ble introdusert for mine foreldre og søsken, ca 2 mnd etter at vi ble sammen. Vi kjøpte oss hus sammen etter 8 mnd og har nå flere felles barn og vært samboere i en årrekke. Hva venter man på? Man lever da bare en gang. 

Anonymkode: 00150...973

[Sunstone]

Det kommer helt an på barnets alder når man skal introdusere nye. Jeg har datet en i 4 mnd uten at jeg er sikker på at det blir noe videre. Han møtte barnet mitt allerede etter 1,5 mnd. Men som en venn. Hun er snart to år og jeg har aldri vært sammen med barnefar. Om barna er store og de var også store når du var sammen med barnefar er det en helt annen sak. Men jeg syns ett år er lenge. Du må følge magefølelsen 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Sunstone skrev:

Det kommer helt an på barnets alder når man skal introdusere nye. Jeg har datet en i 4 mnd uten at jeg er sikker på at det blir noe videre. Han møtte barnet mitt allerede etter 1,5 mnd. Men som en venn. Hun er snart to år og jeg har aldri vært sammen med barnefar. Om barna er store og de var også store når du var sammen med barnefar er det en helt annen sak. Men jeg syns ett år er lenge. Du må følge magefølelsen 

Men har du aldri vært med barnefar har heller ikke ditt barn taklet brudd. Det har mine gjort. 

Anonymkode: 0d66f...789

[AnonymBruker]

Dette tror jeg er svært inviduelt fra person til person og situasjon til situasjon. Jeg og samboeren min var først venner en stund uten noen form for forelskelse, så begge barna møtte den andre relativt tidlig. Det var helt naturlig i vår situasjon. Vi er fortsatt sammen i dag og barna reagerte på ingen måter at vi møttes alle sammen tidlig. Moren til datteren gjorde det samme, og det var heller ingen problem. De er også sammen i dag. 

Dette tror jeg kan du TS som kan kjenne på og avgjøre selv. 

Anonymkode: 04551...5a4

[Sunstone]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men har du aldri vært med barnefar har heller ikke ditt barn taklet brudd. Det har mine gjort. 

Anonymkode: 0d66f...789

Ja det var det jeg skrev. Om de har vært igjennom det er det annerledes. Men man vil jo gjerne vite hvordan barna og nye partneren går overens, så jeg syns ett år er for lenge og holde det skjult for barna. 

[AnonymBruker]

Man skal være forsiktig med de som vil gå fort fram. Ville tatt det som et stort faresignal at det er noe han vil gjøre allerede. Man trenger ikke å ha barn for å forstå at man ikke treffer barna til en man har datet i 3 måneder,

Anonymkode: c25e3...5e5

[Kattugla]

Jeg ville bare sagt at det er hyggelig at han viser interesse for å treffe barna, men at det er for tidlig ennå. 

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hæ?! Er det tidsfrister på slikt? Jeg var alenemor kun i uker før jeg traff min nåværende kjæreste. Han traff barnet da jeg følte det var greit. Og det ble samtidig som han ble introdusert for mine foreldre og søsken, ca 2 mnd etter at vi ble sammen. Vi kjøpte oss hus sammen etter 8 mnd og har nå flere felles barn og vært samboere i en årrekke. Hva venter man på? Man lever da bare en gang. 

Anonymkode: 00150...973

Kommer jo an på barnets alder, og hvordan barnet er, og om barnet er vant med nye folk inn i livet sitt osv.. Jo større barnet er, jo vanskeligere er det å bare komme dragende med en ny kjæreste, som barna plutselig skal dele hus med, enten de vil eller ikke!, mor forandrer seg (far også for den saks skyld). I tillegg skal de venne seg til at foreldre har gått fra hverandre, mange barn sørger stille over at familien og tryggheten er brutt, og de nå skal flakse mellom 2 hjem, og far og mor møter nye kjærester (for de lever jo bare en gang, og må jo tenk kun på seg selv - må for guds skyld ikke vente noen mnd for barnets skyld.... ) og plutselig er det halvsøsken, stefamilier osv osv. Mange barn får snudd oppned på livet i løpet av mnd - det er ikke like lett for alle barn! Mine barn skal hvertfall slippe det fra min side, hvis jeg og mannen noen gang skulle gått fra hverandre. Har stebarn selv, og så hvor de slet når mor traff nye kjærester og dro de hjem med en gang. De klagde aldri til mor, men vi fikk høre det, og på et tidspunkt nektet stesønnen min å reise til mor.

Anonymkode: 5b4ff...596

[SesameStreet]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan si fra på en pen måte at det er uaktuelt? Har møtt han i snart 3 mnd og han er barnløs. Alenemor til to barn på deltid her. Ble slutt med barnas far for 1 år siden.

Egentlig ville det være mest optimalt å være sammen 1 år før han presenterer han for barna eller? 

Anonymkode: 0d66f...789

Du skriver at du har møtt han i tre måneder, og når du skriver det på den måten så får jeg et inntrykk av dere kanskje ikke omtaler hverandre som kjærester ennå? Kjenner du han fra før eller er dette et nytt bekjentskap som startet for tre måneder siden? Jeg har full forståelse for at det føles for tidlig for deg ennå. Det ble slutt for et år siden med barnefaren, og du har vært med han nye i tre måneder. Det er for tidlig for deg og det burde være greit å si.   Han burde kunne akseptere det. 

Endret 19. oktober 2017 av SesameStreet

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Hæ?! Er det tidsfrister på slikt? Jeg var alenemor kun i uker før jeg traff min nåværende kjæreste. Han traff barnet da jeg følte det var greit. Og det ble samtidig som han ble introdusert for mine foreldre og søsken, ca 2 mnd etter at vi ble sammen. Vi kjøpte oss hus sammen etter 8 mnd og har nå flere felles barn og vært samboere i en årrekke. Hva venter man på? Man lever da bare en gang. 

Anonymkode: 00150...973

Det finnes menn som har en agenda for å date alenemødre med små barn, så litt forsiktig bør man faktisk være, ikke bare mtp barnas sorgreaksjon etter foreldres brudd, å stadig måtte forholde seg til nye voksne osv, men også mtp på overgrep.

Anonymkode: 9790e...f1b

[AnonymBruker]

Jeg kjenner også en som ikke har barn fra før på 40 år. Han møtte en dame for noen få mnd siden. Hun og mannen flyttet fra hverandre for  langt under 1 år siden (i vår), og her ble også barna introdusert fort. Han har allerede begynt å ta med barna alene på ting og tang når han er hos henne i helgene. Synes det er altfor tidlig. Denne mannen har ikke hatt et eneste forhold før, mor har vært gift med barnefar i mange år.

Klart det kan gå bra, men for vi som kjenner begge, så ser vi nå at dette kan ende like brått som det begynte. Da er spørsmålet, om hvor hensynet til barna er/har vært... Har man barn - er man forpliktet til å tenke på dem først! Sånn er det enten man er gift, skilt eller hva som helst. Våre egne behov vil alltid komme sist! Og ALLE klarer å vente noen mnd med å gå på sjekkingen. Eller i hvert fall å møte kjæresten når man ikke har barna.

Anonymkode: 5b4ff...596

[Rysiseal]

Du kan si at du liker ham godt, og at en slik beslutning ikke kan tas ut fra hva du føler, men at ud må la fornuften styre når det er riktig tid. Fortell hva som skal være på plass for deg for at barna kan treffe noen, feks at dere har vært kjærester i xx mnder, at forholdet virker stabilt og har gode fremtidsutsikter (igjen basert på fornuften, og ikke følelser), og nevn at grunnen til det er at dette er noe ganske stort for barna, og at de kan være ganske forvirret og triste dersom du senere må si til dem at de ikke kommer til å treffe vedkommende igjen.

Eksemplifiser gjerne at dere ikke kjenner hverandre i dybden med å nevne noen viktige ting som man må vite om den andre eller som begge må ha et tilnærmet likt syn på eller holdning om.
Så kan du nevne noe som "jeg håper at det funker mellom oss og at vi har en fremtid, men så mye kan skje i den perioden vi læreer hverandre å kjenne. Hva om vi finner ut at vi må gå hver sin vei, og så treffer jeg en annen etter noen mnder, som det ikke funker med. Jeg har jo planer om å være i et forhold, men jeg kan ikke presentere barna mine for en ny mann hver 6. mnd dersom de forholdene jeg inngår ikke går som planlagt"

[AnonymBruker]

Jeg har lært at grensen er 6 måneder og det synes jeg er mest fornuftig. Det er til alles beste.

Anonymkode: fb907...e9f