Jeg har svart belte i slanking

[GodtNok]

Det er fordi jeg har gjort det så mange ganger. Til sammen har jeg gått ned 120 kg i løpet av livet. De samme opp og ned, selvfølgelig. To runder der jeg gikk ned 40kg hver gang, blant annet. Det går en stund, så kommer kiloene på igjen. Jeg klarer ikke holde det. 

Nå er jeg så lei, så demotivert, så desillusjonert. Jeg vurderer operasjon, men frykter bivirkninger og at ikke heller det vil hjelpe på sikt. Jeg er så lei av å være tjukk. Dette er liksom ikke meg. Hva gjør jeg nå? Snart førti, feit og ferdig...

[bobleplast_]

Cluet er å få til en livstilsendring som du kan leve med resten av livet. Livet skal ikke være en evig slankekur. 

[AnonymBruker]

Hvis du har gått ned 40 kilo to ganger før, så har du jo viljestyrken der. Tingen er vel å gjøre noe litt mindre drastisk - og mer varig - enn det du har prøvd ut før. En endring i kosthold og mosjon som du klarer å holde på over tid, uten at det føles som noe veldig stort offer sammenlignet meg hvordan du ønsker å leve.

Som bobleplast skriver over her... livet skal ikke være en evig slankekur. Men noe må likevel endres, men det klarer du.

Anonymkode: b87e7...d4d

[AnonymBruker]

Du må finne en livsstilsendring du kan mer med. Det hjelper ikke å gå på strenge dietter hvis du ikke har en plan for hva du skal gjøre etterpå. 

Anonymkode: 0012a...e58

[AnonymBruker]

15 minutes ago, bobleplast_ said:

Cluet er å få til en livstilsendring som du kan leve med resten av livet. Livet skal ikke være en evig slankekur. 

Diett, slankekur, livsstilsendring... sannheten er at for noen av oss så handler det om at livet faktisk vil bli en evig slankekur. Det er greit, men litt bittert og samtidig en vond sannhet..

Anonymkode: 17986...a59

[Hjertefisk]

Hvorfor går du opp igjen? Håper jeg ikke fremstår som frekk, men 40kg er MYE mat. Du må jo ha hatt et høyt kalorioverskudd disse periodene du legger på deg. Hva spiser du og hvorfor spiser du det?

[GodtNok]

Det er ikke snakk om ekstreme kurer. Det har jeg jo også prøvd, men jeg er visst slik skrudd sammen at jeg har stor evne til å ta meg sammen. Når det funker spiser teller jeg feks kalorier og spiser normal mat i mindre mengder, samt trener. Jeg har også redusert karbo-inntaket i en periode. Alt dette funker. Det kunne også vært en livsstil. Problemet for meg er at det ikke rekker å bli en livsstil før jeg mister evnen til å ta meg sammen. Perioden hvor man må passe veldig på går aldri over, og til slutt sklir det ut. Da er det sakte, men sikkert tilbake til godteriet og de store porsjonene. 

Dette med mat er nok mitt kors her i livet  jeg vet ikke helt på hvilken måte jeg skal klare å avfinne meg med det  

 

[Carrot]

8 minutter siden, Hypnosee skrev:

Hvorfor går du opp igjen? Håper jeg ikke fremstår som frekk, men 40kg er MYE mat. Du må jo ha hatt et høyt kalorioverskudd disse periodene du legger på deg. Hva spiser du og hvorfor spiser du det?

Vel ikke nødvendigvis, men det kan være en usunn livsstil over tid for eksempel frokostblanding full av sukker, småspise mens man lager middag, ett glass vin i ny og ne, en øl her og der, en mocca eller latte til lunsjen med jentene som gjerne består av en usunn salat og et kakestykke etterpå - over tid vil alle de små tingene folk flest gjør fort bli 40 kilo om man ikke løper av seg de ekstra kaloriene hver dag.. 

Det å gå ned er ikke nødvendigvis en utfordring heller for da er man så fokusert. Det er når målet er nådd og man kan "slappe av" at man glemmer holde fast ved fokuset, og man starter gjerne å "unne seg" småting i ny og ne, så oftere og vips så er man tilbake på gammel vane.. 

 

[Pringle]

Å gå ned i vekt er ikke så vanskelig som mange skal ha det til. Det er i grunnen ikke SÅ vanskelig å holde vekta heller, man må bare finne ut av det. Noe som det IKKE dreier seg om:
Motivasjon
Viljestyrke
Operasjon
Ta seg sammen
Trening
En kamp mot kiloene

Vektmestring handler om å få ny innsikt, nye vaner, ny innstilling, ny hverdag. Man kan ikke fokusere for mye på vekta. Vekta går opp og ned som en følge av det man gjør over tid. Har man som motivasjon å gå ned i vekt, er den motivasjonen borte når man har nådd målet. Man kan dermed ikke bare være lei av å være tjukk, man må være lei av livsstilen som gjør en tjukk. Hvis man tenker at det å ta vare på helsa er forferdelig, trist og vondt, så blir det det. Hvis man tenker at det er noe en bare gjør, så blir det en del av hverdagen. Det som er trist og fælt, er å tenke at mat og spising er trist og fælt. Jeg synes det er flott at vi endelig har nok mat, god mat og trygg mat - å takle fristelser er prisen vi må betale for denne overfloden.

Mat er altså godt og overalt, de fleste av oss liker å spise, mange bruker mat som et universalmiddel for å håndtere følelser, stress og sosiale situasjoner. Mat er en del av livet. Vi må spise, så vi er designet for å søke etter mat. Fra vi var små, har de fleste av oss lært oss å forbinde mat med noe positivt; etterhvert som vi blir eldre, er mat blitt et problem, mat er konfliktfylt, alt assosieres med mat. Så man må være på vakt resten av livet. Gode rutiner og smarte strategier hjelper. Noen rutiner og strategier kan betraktes som allmenne råd, andre må man finne ut av ut fra egne personlige utfordringer og muligheter. Hvis man legger spising til måltider, begrenser godteri til lørdager, og planlegger innkjøp, vil mye stress unngås. Hvis man har rutiner man liker, vil man ha lyst til å holde seg til dem, og da blir det lett å holde seg til dem. Hvis man prøver å gjøre ting man ikke liker, mens man samtidig kanskje i smug misunner andre som kan spise hva de vil, kan man ikke holde seg til de nye vanene, uansett hvor flotte de ser ut på papiret.

Jeg er ingen ekspert, men jeg har slitt med vekta i 20-30 år (litt avhengig av hvordan man definerer å slite med vekta), jeg har lest og tenkt og eksperimentert og diskutert. På det meste hadde jeg en BMI på 31, men har nå hatt stabil, normal vekt i tre år. 

[Nerine_]

14 timer siden, GodtNok skrev:

Det er ikke snakk om ekstreme kurer. Det har jeg jo også prøvd, men jeg er visst slik skrudd sammen at jeg har stor evne til å ta meg sammen. Når det funker spiser teller jeg feks kalorier og spiser normal mat i mindre mengder, samt trener. Jeg har også redusert karbo-inntaket i en periode. Alt dette funker. Det kunne også vært en livsstil. Problemet for meg er at det ikke rekker å bli en livsstil før jeg mister evnen til å ta meg sammen. Perioden hvor man må passe veldig på går aldri over, og til slutt sklir det ut. Da er det sakte, men sikkert tilbake til godteriet og de store porsjonene. 

Dette med mat er nok mitt kors her i livet  jeg vet ikke helt på hvilken måte jeg skal klare å avfinne meg med det  

 

Jo perioden man er litt ekstra streng med seg selv går over. Jeg var nøye med hva jeg spiste en periode, da jeg havnet der jeg ville være begynte jeg å kose meg i helger, bursdager i ukedagene osv. Målet må jo være å spise sunt og variert i ukedagene, og kose seg i helgene. Hold kontroll på vekten og ta grep om du f.eks ligger to kilo over der du vil være, ikke vent til det har sklidd helt ut. 

[AnonymBruker]

17 timer siden, GodtNok skrev:

Det er fordi jeg har gjort det så mange ganger. Til sammen har jeg gått ned 120 kg i løpet av livet. De samme opp og ned, selvfølgelig. To runder der jeg gikk ned 40kg hver gang, blant annet. Det går en stund, så kommer kiloene på igjen. Jeg klarer ikke holde det. 

Nå er jeg så lei, så demotivert, så desillusjonert. Jeg vurderer operasjon, men frykter bivirkninger og at ikke heller det vil hjelpe på sikt. Jeg er så lei av å være tjukk. Dette er liksom ikke meg. Hva gjør jeg nå? Snart førti, feit og ferdig...

Av og til handler det om realisme. Når du slanker deg så vil kroppen over en lengre periode kjempe med alle virkemidler den har for å få deg tilbake til normalvekt. Som altså i ditt tilfelle er overvekt. Det er ikke vanskelig å slanke seg. Den vanskelige biten er de månedene til årene der kroppen insisterer på å signalisere sult og du må la være å høre på. Etter det er det ren rutine på kalorier inn vs kalorier ut. 

Så om det er urealistisk for deg så er operasjon et alternativ. Du må fortsatt slanke deg og holde deg slank helt selv. Men du nullstiller den biten med sult. Dog kun frem til neste vektoppgang. Så går du opp igjen da er du skikkelig ille ute. 

Dersom å (tilnærmet) ikke drikke alkohol er uaktuelt for deg så bør du heller ikke operere. Dersom du til nå har slanka deg uten å endre kosthold så bør du forsøke dette før du tar operasjon. Du skal, fra dag 1, inn i et kosthold som du realistisk kan leve med livet ut. Du skal ikke over på diett, menfinne mat du kan spise de neste 80 årene. Så vær realistisk, Ts.

Anonymkode: 17127...b1e

[Leo]

Viljestyrke er en begrenset ressurs for alle mennesker selv om du tydeligvis har mer enn de fleste siden du har klart å slanke deg så mye flere ganger. Jeg tror derfor at du kan klare det, men at du må ta sikte på å "spare" en hel del viljestyrke til etter at du har oppnådd ønsket vekt og skal vedlikeholde den. Du må med andre ord gå så langsomt ned i vekt at du ikke trenger å gå sulten og tenke på mat hele tiden samtidig som de gode vanene, som da ikke trenger å være så voldsomt restriktive, rekker å bli godt etablert. Du skal rett og slett kunne tillate deg ganske mye kos underveis også. Ikke måtte vente til etterpå. Kanskje trenger du så mye som 2 - 3 år og å satse på å gå ned en kilo eller så i måneden. Jeg vet det høres lenge ut, men du har slitt med vekten i mange år og da er det naturlig at det tar tid å komme ut av den onde sirkelen igjen. 

Kanskje bør du også la være å bruke trening som et element i slankingen og heller satse på vektnedgang kun gjennom hva du faktisk spiser. Nå mener jeg selvfølgelig ikke at du skal la være å trene for det er bra på alle måter, men ta de ekstra kaloriene med som en bonus. For når det da kommer perioder hvor viljestyrken og motivasjonen svikter så vil du ikke plutselig se at vekten øker fordi du ikke har trent på noen uker eller måneder. Nå er det jo også slik at man skal trene ganske mye for at det skal ha noen stor effekt i forhold til vektnedgang. 

Du har jo også gått opp mye i vekt flere ganger så du bør jo også tenke nøye gjennom i hvilke situasjoner du overspiser. Er det som trøst, belønning eller noe annet? Er det noe annet enn mat/godteri du kan trøste eller belønne deg selv med? 

Personlig er jeg uhyre skeptisk til operasjon fordi den i seg selv ikke løser de mentale tingene som ligger bak overspisingen. I tillegg til at det selvfølgelig er et irreversibelt inngrep som kan skade deg/gjøre deg syk for resten av livet. 

[GodtNok]

Tusen takk for mange gode og reflekterte svar. Jeg er ikke bare lei av å være tjukk, jeg er skikkelig lei av suget og jakten etter sukker, feks. Jeg koser meg ikke med sjokolade, jeg stiller et skrik i kroppen. Og det er både skamfullt og plagsomt. 

Jeg håper jeg skal klare å finne denne nye meg. 

[Sykkelkopp]

Selvfølgelig får du kiloene tilbake om du går tilbake til det gamle kostholdet. Det var jo grunnen til at du var så feit

[lillesky]

Tråden er ryddet for personangrep.
/lillesky (mod)

[Pringle]

2 timer siden, GodtNok skrev:

Tusen takk for mange gode og reflekterte svar. Jeg er ikke bare lei av å være tjukk, jeg er skikkelig lei av suget og jakten etter sukker, feks. Jeg koser meg ikke med sjokolade, jeg stiller et skrik i kroppen. Og det er både skamfullt og plagsomt. 

Jeg håper jeg skal klare å finne denne nye meg. 

Dette gjorde meg bekymret. De ordene blir ikke ofte brukt for å beskrive "normalt" søtsug, uansett hvor sterkt og plagsomt det måtte være. Er måten du spiser på, en reaksjon på andre ting i livet ditt? 

[GodtNok]

Hehe, nei, det er ingenting normalt med mitt forhold til mat. Det er jo derfor ting er som de er. Dette har utviklet seg gjennom hele livet mitt. 

[Leo]

1 time siden, GodtNok skrev:

Hehe, nei, det er ingenting normalt med mitt forhold til mat. Det er jo derfor ting er som de er. Dette har utviklet seg gjennom hele livet mitt. 

Hvis du har et så unormalt forhold til mat så vil jeg tro at "matmisbruket" (Jeg beklager, men jeg har ikke noe bedre ord. Håper du ikke tar det ille opp) ditt egentlig er et symptom på noe annet og at å slanke seg er å begynne i helt feil ende. Nå vet jeg jo ikke om du har prøvd, men jeg tror at de problemene som har ført til og fører til at du har et så problematisk forhold til mat må løses/behandles først. Å slanke seg er jo tydeligvis ditt minste problem, så det kan du alltids fikse senere! 

Endret 19. oktober 2017 av Leo

[Pringle]

2 timer siden, GodtNok skrev:

Hehe, nei, det er ingenting normalt med mitt forhold til mat. Det er jo derfor ting er som de er. Dette har utviklet seg gjennom hele livet mitt. 

En ting er forholdet til mat - det er slått fast ikke er så bra. Leo sier det bedre enn meg. Men jeg lurer også på om det ikke er andre ting du burde ta tak i først, og hvis det, hva det nå er, er grunnen til at du spiser som du gjør, vil jo vekta normalisere seg "av seg selv" hvis du får hjelp med det som ligger til grunn.