Bo i kollektiv

[AnonymBruker]

Når jeg er hjemme, så er jeg hjemme for å slappe av og være for meg selv. Som student i kollektiv er det til tider vanskelig. Alle her er veldig hyggelige og alt, men jeg sliter litt inni mellom, og da vil jeg helst bare slippe å forholde meg til andre. Det går for så vidt fint. Jeg sitter enten på rommet eller går tur ute alene og sånn, men når jeg skal lage meg mat på kjøkkenet så er det jo ofte folk der, og de skal alltid prate og sånn. Jeg bruker så mye energi på det og jeg vil helst bare sette på en ferdigpizza som kan bli ferdig mens jeg venter på rommet. Men det går jo ikke, for det blir for dyrt og lite næringsrikt. 

Noen andre som har det sånn? Hva gjør dere når dere ikke klarer å være sammen med mennesker, men likevel må det? 

Anonymkode: 527c8...dcc

[AnonymBruker]

Jeg har sosial angst og bor i kollektiv med seks andre. Kan trygt si at det er utmattende. Er elendig på "small talk", så er redd for å virke frekk/uinteressert, når jeg egentlig ikke er det.

I starten spiste jeg vel middag et fåtalls ganger i løpet av to måneder. Nå spiser jeg middag flere ganger i uken, gjerne hver dag. Har blitt litt tryggere på meg selv og får ikke lenger den samme angstfølelsen av å lage mat mens noen ser på. 

Når man bor i kollektiv er man nødt til å forholde seg til hverandre. Jeg har nok vært litt heldig, da de jeg bor med stort sett er veldig greie. De kan dog bruke svært mye tid på kjøkkenet, med besøk og høy musikk og bråk for øvrig. Har vent meg til det, så tenker ikke lenger så mye over det. Har faktisk blitt glad i de jeg bor med, det blir jo litt som en familie etter hvert.  Spiser som regel på rommet og bruker mesteparten av tiden på rommet (har heldigvis stort og fint rom), her leser jeg og ser på film etc., så sånn sett trives jeg. De eneste gangene jeg ikke er på rommet er når jeg lager/ordner meg mat, er på toalettet eller dusjer, og selvsagt når jeg er på universitetet eller går tur (går tur 1-2 ganger hver dag, godt med frisk luft og ordentlig alenetid).

Trodde aldri jeg kom til å trives i kollektiv, og selv om det optimale hadde vært eget kjøkken (synes ikke det er noe ille å dele toalett og dusj), går det greit. I tillegg er man jo aldri ensom, det er en trygghet i seg selv, særlig for meg som kommer fra bygda og nå er ny i en storby. 

Anonymkode: f96e4...993

[AnonymBruker]

Går veldig i perioder om det er givende eller utmattende.

Anonymkode: c021f...f11