Depimert: Skaffe hund

[Lotus123]

Hei. Jeg har alltid hatt hund så lenge jeg kan huske (Groenendael, Cavalier King Charles Spaniel, Puddel/Terrier miks, Shih Tzu, Yorkshire Terrier, Border Collie) og har lagt merke til at etter jeg har flyttet hjemmefra at savnet er helt forferdelig. Jeg har slitt en god stund med depresjon og angst, og har gått på både Brintellix og Cipralex (med liten til ingen effekt). Men hver gang jeg besøker foreldrene mine (det er de som har de 4 hundene nå) eller passer hunden til naboen så føler jeg meg bedre. De gir deg ubetinget kjærlighet uansett hvordan du føler deg og dersom jeg får min egen vil det tvinge/motovere meg til å gå turer, stå opp tidlig om morgenen osv. Jeg har nok penger til selve hunden, utstyr, forsikring, mat osv. Har spart opp etter sommerjobber og jobber fast hver 2. helg. Jeg bor i en leilighet hvor det er lov å ha hund. Jeg har en søster, tante og venner som kan passe hunden. Jeg er innadvendt person og føler meg ofte ensom selv når jeg ikke er alene.

Problemet er at når jeg sier at jeg har lyst å kjøpe en hund sier folk (egentlig bare moren min og tanten min) at det er en dårlig tid å skaffe seg en og at det er mer ansvar en jeg forventer meg. Men finnes det en perfekt tid å skaffe seg en hund? Og jeg er jo fullt klar over ansvaret. Er det noe jeg har oversett? Skal jeg skaffe meg en hund eller ikke?

 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner meg ikke på folk som anskaffer seg dyr eller barn som medisin for sin mentale helse. Dyr og barn er levende vesener og ikke medisin. 

Anonymkode: 8a6ae...821

[GLADIATORE]

Jeg kjenner flere som har fått hund etter gjentatte turer til Afghanistan og/eller Irak.

Det ser så langt ut til å fungere bra. Veldig vanlig i USA.

Tar du ansvaret alvorlig,  kan en hund fungere som en veldig dyktig terapeut:)

Men husk at den bare har deg;)

[GLADIATORE]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner meg ikke på folk som anskaffer seg dyr eller barn som medisin for sin mentale helse. Dyr og barn er levende vesener og ikke medisin. 

Anonymkode: 8a6ae...821

Hvis eieren kan ta fullt ansvar, er det ofte en vinn vinn-situasjon.

I USA har mange soldater blitt gjenforent med en løshund de "bondet" med her borte. Tenk for en lottogevinst det er for det hunden som er vokst opp i krig.

[Gjest Gia_]

Hva med å få låne en av de 4 hundene foreldrene dine eier? Over lengre tid, sånn du får sett hvordan den virkelige hverdagen med en hund fungerer?

[HalldirV2]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner meg ikke på folk som anskaffer seg dyr eller barn som medisin for sin mentale helse. Dyr og barn er levende vesener og ikke medisin. 

Anonymkode: 8a6ae...821

Jo, levende vesener er medisin. Og motivene for å skaffe seg et dyr er totalt ikke relevant så lenge man tar seg av dyret og elsker det. 

Endret 16. oktober 2017 av HalldirV2

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg skjønner meg ikke på folk som anskaffer seg dyr eller barn som medisin for sin mentale helse. Dyr og barn er levende vesener og ikke medisin. 

Anonymkode: 8a6ae...821

Har du hund, og hvorfor anskaffet du den?

Anonymkode: 4a996...698

[Lotus123]

1 time siden, Gia_ skrev:

Hva med å få låne en av de 4 hundene foreldrene dine eier? Over lengre tid, sånn du får sett hvordan den virkelige hverdagen med en hund fungerer?

Det går nok dessverre ikke. Foreldrene mine bor i Spania og hunden vil begynne å sulte seg selv pga. savn. Hunden vil være veldig knyttet til flokken.  

Endret 16. oktober 2017 av Lotus123

[deuces]

Foreldre vil alltid si sånt. Du vet selv at du greier ansvaret med hund, og som du selv også tenker, så tror jeg også at hunden vil hjelpe psyken din stort. Du vil ha en som alltid er glad for å se deg og gir kjærlighet, som aksepterer deg uansett hvor lei deg du er, og som du kan gi kjærlighet til uten å skamme deg (som ofte med mennesker), få opplevelser med, få mestringsfølelse av ved å trene og lære den triks og se fremgang i dens utvikling, få glede og en grunn til å stå opp, en grunn til å komme deg ut å gjøre noe, gå i naturen, som er veldig sunt når man er deprimert, og rundt folk som er god trening når man har angst.  I tillegg så vil du få mer D vitamin når du er ute mer enn vanlig siden du må gå tur med hunden, og D vitamin øker serotonin nivået (lykkehormonet) i hjernen Jeg støtter deg helt klart i å skaffe deg hund! Hadde vært noe annet om du aldri hadde hatt hund før og bare ville føle åssen det var å ha litt selskap, men du er jo hundejente og vet godt ansvaret og jobben med det, og er villig til å gjøre den jobben, og det er jeg sikker på bare vil være sunt for deg med rutiner, ansvar, kjærlighet og aktivitet i naturen!
 

Access to nature reduces depression finds European study
https://www.theguardian.com/society/2017/mar/21/access-nature-reduces-depression-obesity-european-report

There is growing evidence that access to the natural environment improves health and well-being, prevents disease and helps people recover from illness.  The researchers reviewed current Australian and international literature on the links between mental health and well-being and the availability of green spaces.  Sources included relevant electronic databases, peer-reviewed journals and grey literature.  The major focus of this review was on the links between parks or green open spaces and mental health, in particular, depression and anxiety.  

The effects of living in a “green” environment cannot be underestimated. 

A belief that contact with nature ameliorates stress and benefits humans can be found in the earliest documented histories of China, Greece and Persia.  Since the early 1980s, environmental psychologists have studied the health effects of contact with nature and concluded that humans depend on nature not simply for material requirements – such as water, food and shelter – but also for emotional, psychological and spiritual needs.  The range of psychological benefits for people who visit green, open spaces is vast and includes improved mood, lower levels of anxiety, lower stress levels, lower levels of depression and increased physical activity. 

For children, research shows that close proximity to green spaces is clearly associated with reduced prevalence of depression, anxiety and other health problems.  Additionally, children who experience high levels of contact with nature have higher levels of self-worth and higher cognitive function.

For young people with serious substance abuse issues and/or mental health disorders, horticulture therapy programs have a range of benefits including lower anxiety and depression levels, decreased illegal activity and drug use, and higher self-esteem.  Being involved with nature in a detention setting increases self-pride, a sense of belonging, cooperation and social skills.
https://www.beyondblue.org.au/about-us/research-projects/research-projects/beyond-blue-to-green-the-health-benefits-of-contact-with-nature-in-a-park-context-literature-review

Being In Nature Can Reduce Stress, Anxiety, and Depression
http://www.anxietycentre.com/anxiety/research/reduce-anxiety-with-nature.shtml

Stanford researchers find mental health prescription: Nature

Study finds that walking in nature yields measurable mental benefits and reduce depression.
https://news.stanford.edu/2015/06/30/hiking-mental-health-063015/

 

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg skjønner meg ikke på folk som anskaffer seg dyr eller barn som medisin for sin mentale helse. Dyr og barn er levende vesener og ikke medisin. 

Anonymkode: 8a6ae...821

Det er helt vanlig og anbefales av mange psykologer og helsearbeidere det å anskaffe seg hund som hjelper én gjennom mentalt trøbbel og kommer bedre ut på andre siden. 

Ser mange hunder som er adoptert,  altså eier redder livet til hunden,  men jeg kan love deg at hunder  i vel så stor grad redder eieren !

Man MÅ ut med en hund,  hjelper på rutiner,  mestring,  glede og uendelig kjærlighet. 

(Sier segselv at en voldelig gærning ikke skal ha hund )

Anonymkode: 2bc21...f97

[AnonymBruker]

6 timer siden, Lotus123 skrev:

 

Problemet er at når jeg sier at jeg har lyst å kjøpe en hund sier folk (egentlig bare moren min og tanten min) at det er en dårlig tid å skaffe seg en og at det er mer ansvar en jeg forventer meg. Men finnes det en perfekt tid å skaffe seg en hund? Og jeg er jo fullt klar over ansvaret. Er det noe jeg har oversett? Skal jeg skaffe meg en hund eller ikke?

 

Har du tid, overskudd, og bor et sted der det går fint å ha hund, hvorfor ikke?
Alle har et behov for å føle seg nyttige, at det er behov for dem, at noen trenger dem, og en hund kan hjelpe å flytte fokuset bort fra seg selv.  Det er alltid positivt så lenge man virkelig ønsker det.

Det er mye ansvar, og i begynnelsen mer enn du kan forestille deg uten å ha hatt ansvar for en hund tidligere, men ut i fra hva du skriver vil ikke det være noe problem.

 

Anonymkode: 7f68b...2e5

[Sillyline]

Det kan fungere for mange. Noe av det første min behandler på DPS anbefalte meg, var å skaffe meg hund. Dessverre visste jeg selv at jeg ikke har mulighet til å ha hund. Vi har katt da, fungerer det også  

[AnonymBruker]

Kommer helt an på personen. Personlig orket jeg ikke dusje en gang da jeg var deprimert, orket ikke la katten ligge på fanget en gang. Men for noen så fungerer det

15 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg skjønner meg ikke på folk som anskaffer seg dyr eller barn som medisin for sin mentale helse. Dyr og barn er levende vesener og ikke medisin. 

Anonymkode: 8a6ae...821

Dyr har blitt brukt og blir brukt som terapi. Så lenge personen som har den klarer å ta seg av den, så spiller det ingen rolle. Og om TS klarer det kan vi ikke vite basert på at hun er deppa

Anonymkode: 01f3d...214

[T-Rex]

15 hours ago, HalldirV2 said:

Jo, levende vesener er medisin. Og motivene for å skaffe seg et dyr er totalt ikke relevant så lenge man tar seg av dyret og elsker det. 

Å elske er ikke nok, du skal kunne sørge for behovene også. Jamfør gjerne alle trådene om omsorgsovertagelse i regi av barnevernet.

[Jens Even]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg skjønner meg ikke på folk som anskaffer seg dyr eller barn som medisin for sin mentale helse. Dyr og barn er levende vesener og ikke medisin. 

Anonymkode: 8a6ae...821

Hva er det du liksom skaffer deg hund for hvis det ikke er for å fylle en tomhet i livet ditt? Skjønner det med barn, men nå eksisterer vel kjæledyr hovedsakelig nettopp for å gi mennesker noen å dulle med av egne egoistiske behov, og ikke krever dyr spesielt oppegående eiere heller.

[Skadeskutt]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner meg ikke på folk som anskaffer seg dyr eller barn som medisin for sin mentale helse. Dyr og barn er levende vesener og ikke medisin. 

Anonymkode: 8a6ae...821

Kanskje du ikke skjønner så mye om mental helse da.

___

Jeg har selv erfaring med at det å ha hund hjelper en ut av depresjonen, så jeg sier go for it. Men ta deg tid til å finne rett rase. Kanskje ikke det lureste å velge en rase som trenger flere timer mosjon hver dag. Da kan det bikke over til å bli for mye for deg. 

Skal selv skaffe meg hund når jeg er ferdig i behandling om 3-12 måneder. 

[HalldirV2]

14 minutter siden, T-Rex skrev:

Å elske er ikke nok, du skal kunne sørge for behovene også. Jamfør gjerne alle trådene om omsorgsovertagelse i regi av barnevernet.

Hvorfor skriver du dette til meg? Har jeg gitt uttrykk for noe annet?

[T-Rex]

1 minute ago, HalldirV2 said:

Hvorfor skriver du dette til meg? Har jeg gitt uttrykk for noe annet?

Det var nok ikke ment direkte til deg, men til alle de som tror at det holder å elske en hund. Eller et barn. Det er en del av dem.

[AnonymBruker]

16 hours ago, Lotus123 said:

Hei. Jeg har alltid hatt hund så lenge jeg kan huske (Groenendael, Cavalier King Charles Spaniel, Puddel/Terrier miks, Shih Tzu, Yorkshire Terrier, Border Collie) og har lagt merke til at etter jeg har flyttet hjemmefra at savnet er helt forferdelig. Jeg har slitt en god stund med depresjon og angst, og har gått på både Brintellix og Cipralex (med liten til ingen effekt). Men hver gang jeg besøker foreldrene mine (det er de som har de 4 hundene nå) eller passer hunden til naboen så føler jeg meg bedre. De gir deg ubetinget kjærlighet uansett hvordan du føler deg og dersom jeg får min egen vil det tvinge/motovere meg til å gå turer, stå opp tidlig om morgenen osv. Jeg har nok penger til selve hunden, utstyr, forsikring, mat osv. Har spart opp etter sommerjobber og jobber fast hver 2. helg. Jeg bor i en leilighet hvor det er lov å ha hund. Jeg har en søster, tante og venner som kan passe hunden. Jeg er innadvendt person og føler meg ofte ensom selv når jeg ikke er alene.

Problemet er at når jeg sier at jeg har lyst å kjøpe en hund sier folk (egentlig bare moren min og tanten min) at det er en dårlig tid å skaffe seg en og at det er mer ansvar en jeg forventer meg. Men finnes det en perfekt tid å skaffe seg en hund? Og jeg er jo fullt klar over ansvaret. Er det noe jeg har oversett? Skal jeg skaffe meg en hund eller ikke?

 

Jeg er også oppvokst med hund, og var heldig nok til å få ha med meg barndomshunden når jeg flyttet hjemmefra. Nå er det seks år siden jeg flyttet hjemmefra, og på grunn av vedvarende psykiske problemer som har blitt uforklarlig verre i løpet av det siste halvåret måtte jeg dessverre sende hunden hjem til foreldrene mine. Dette fordi jeg ikke lenger orket å gi alt den krevde av meg, og at jeg dermed gikk rundt med konstant dårlig samvittighet som gjorde depresjonen verre.

 

Hvis du er langt nede psykisk er det vanskelig å opprettholde gode rutiner: hunden skal ha langtur, flere korte lufteturer, pelsstell, mat, mental stimulering, kos, bad, jevnlige dyrlegevisitter,... Når du er så langt nede at du så vidt klarer å ta vare på deg selv, klarer du ikke oppfylle behovene til en hund i tillegg. Det er faktisk en god del ansvar å ta godt vare på en hund, slik som moren din sier. Når man har alt på stell psykisk virker det bare som kos, men hvis du er helt på bunn virker alt bare som arbeid og du strekker liksom aldri til. Etterhvert som jeg ble mer deprimert på grunn av ting som ikke hadde noe med hunden å gjøre, utviklet jeg også en sterk angst for at noe skulle skje med hunden hver gang jeg var ute av hjemmet. Tenk hvis hunden skadet seg? Hadde jeg husker å låse døren? Skru av kaffetrakteren? Satt vekk alt av mat hunden kunne få tak i på kjøkkenet? Gjemt vekk alle plastikkposer og andre ting som potensielt kunne medføre kvelningsfare? Tenk om jeg finner hunden død når jeg kommer hjem, og må leve med at det var min feil?

Jeg ville prøvd å snakke med lege/psykolog og eventuelt prøvd flere medisiner (og gå på medisinene lenge - det kan ta mange måneder før de gir effekt), for å prøve å bedre egen psykisk helse før du skaffer deg en hund. I stedet for å anta at en hund vil løse de psykiske problemene dine.

Ønsker deg alt godt <3 

Anonymkode: f5c40...472

[HalldirV2]

2 minutter siden, T-Rex skrev:

Det var nok ikke ment direkte til deg, men til alle de som tror at det holder å elske en hund. Eller et barn. Det er en del av dem.

Bare lurte siden du siterte meg.