Hva burde jeg gjøre....?

[AnonymBruker]

Hei,

Litt langt, beklager det :-)

Jeg har vært syk på grunn av utbrenthet store tider av ungdomstiden, på grunn av «flink pike» syndromet og diverse. Har kommet meg tilbake i hverdagen og jobbet i flere år. Er nå i en stilling med mye ansvar og lite struktur, men dette er heldigvis litt på bedringens vei etter å ha drøftet dette med sjefene mine. Situasjonen gjelder for flere.

Barnet mitt har utfordringer og er skal i gang med utredninger og oppfølging. Dette har vedvart en stund, men hjelpen har vært vanskelig å få, selv om jeg har brukt mye tid og energi på dette. Nå er heldigvis dialogen svært god med skole, men utredning og videre hjelp drøyer. Er alene om omsorgen og bor langt fra øvrig familie. Barnets Barnets andre forelder er svært lite tilgjengelig. situasjonen på skole preger humøret til barnet hjemme og det er lite tid til å koble av, invitere venner osv. 

Jeg merker nå at jeg sliter skikkelig med å konsentrere meg, gruer meg til jobb, er nedfor selv om jeg prøver så godt jeg kan å tenke løsninger og være positiv. Går rett og slett rundt med angstfølelse i kroppen og stresser litt med at jeg ikke klarer å snu denne følelsen. I tillegg det at barnet sliter gjør det vanskelig for meg å koble det ut. 

Ønsker egentlig å unngå sykemelding, men  kroppen min sier egentlig noe helt annet. Har vondt overalt, men situasjonen vil jo ikke endre seg selv om jeg får en uke pause for å samle tankene? Er også livredd for å bli sett på som «svak», selv om jeg vet at det er viktig å passe på seg selv og at en skikkelig smell i veggen er enda verre å komme ut av. Der har jeg også vært før og ønsker ikke komme dit igjen. 

Hvilke tiltak gjorde dere for å gjøre hverdagen litt bedre i en slik periode? Barnevakt for å gå tur et par timer på kveldstid etter at barnet er lagt, mindre jobb, samtaleterapi? Bare sove de få gangene jeg har fri?

Ønsker helst ikke å få støttekontakt så langt det lar seg gjøre, da tiden med barnet er veldig verdifullt for meg og barnet og barnet trenger en forutsigbar hverdag.

Takk for alle svar! 

Hilsen en som er redd for å treffe veggen❤️

Anonymkode: b30e3...7c6

[bortebra]

Dette høres jo kanskje ut som en depresjon? Jeg skal ikke stille noen diagnoser, men i så fall pleier jo medisiner + samtaleterapi være det man anbefaler. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, bortebra skrev:

Dette høres jo kanskje ut som en depresjon? Jeg skal ikke stille noen diagnoser, men i så fall pleier jo medisiner + samtaleterapi være det man anbefaler. 

Takk for svar😊

Jeg har tenkt tanken, men håper og tror at ikke det er depresjon nå, men at det kan bli det.. Klarer fortsatt å tenke rasjonelt og det klarte jeg ikke helt når jeg var deprimert noen år tilbake. Føler meg bare litt fastlåst i situasjonen både på jobb og privat - og jeg vet at begge kan dra ut i lengre tid, slik det er nå. Håper jeg klarer å strukturere hverdagen/endre noe slik at jeg får litt hode over vannet. 

Barnet er svært utagerende i perioder, som er hardt å stå i. Gjerne 2-3 timer av gangen. Ting som har skjedd på skolen tar han ut hjemme. Den lille tiden jeg har på kvelden til å puste ut, forsvinner som regel helt da. Er vondt for både barnet og meg å oppleve. Barnet og jeg har god dialog, heldigvis.. 

Ts

Anonymkode: b30e3...7c6

[AnonymBruker]

Kan også si at jeg til vanlig føler at jeg har god kontroll på både tanker og psyke og er en sprudlende dame. Det kommer tilbake når jeg har null forventninger rundt meg i noen dager, men skal ingenting til for at all energi og overskudd forsvinner igjen.. 

ts

Anonymkode: b30e3...7c6

[bortebra]

Du er vel kanskje det dem kaller utbrent da? 

Du trenger tydeligvis å slappe av mer. Slippe unna presset og bare få hvilt ordentlig ut over en periode. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, bortebra skrev:

Du er vel kanskje det dem kaller utbrent da? 

Du trenger tydeligvis å slappe av mer. Slippe unna presset og bare få hvilt ordentlig ut over en periode. 

Takk for svar! Ja, jeg er kanskje det.. Men har dere noen tips til hva man konkret kan gjøre i situasjonen?😊

På grunn av hverdagen med barnet og jobb, har jeg lite tid til å kunne feks trene/gå en tur eller hvile ordentlig ut. Gjør det når jeg kan, men ofte bare en gang halvannen uke, et par timer eller litt mindre.

Har tenkt på å kanskje spørre sjefen om jeg kan få en time annenhver uke på slutten av dagen for å kunne oppsøke coach/samtaleterapi. 

Kan legge til at vi ofte er ute på tur barnet og jeg, og gjør ting sammen så ofte vi kan, men jeg føler meg veldig innestengt og desperat akkurat nå. Skolen sier også at de skjønner at situasjonen spiser meg opp litt, så noen grep må jeg ta for å

bedre dette

 

Ts

Anonymkode: b30e3...7c6

[AnonymBruker]

Du har jo alt for mye press på deg. Hva med delvis sykemelding da? Og hvorfor er det så ille at barnet får en støttekontakt? Tror det kan være bra for barnet også da han får inn litt andre impulser også. Siden han har sitt å stri med, så skal det jo være en kompetent person som kan hjelpe til. 

Anonymkode: cb281...481

[bortebra]

Er du alene med barna? Har du tilbud om avlastning? 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har jo alt for mye press på deg. Hva med delvis sykemelding da? Og hvorfor er det så ille at barnet får en støttekontakt? Tror det kan være bra for barnet også da han får inn litt andre impulser også. Siden han har sitt å stri med, så skal det jo være en kompetent person som kan hjelpe til. 

Anonymkode: cb281...481

Takk for svar :-) 

Ja, jeg har tenkt tanken. Vil bare at barnet ikke skal føle at han/hun blir satt bort til noen andre, om du skjønner? Det er det som har holdt meg litt igjen. Er det noen her som har erfaring med støttekontakt og hvordan det har fungert? :-)

 

Anonymkode: b30e3...7c6

[AnonymBruker]

9 minutter siden, bortebra skrev:

Er du alene med barna? Har du tilbud om avlastning? 

Ja, jeg er alene med barnet. Ikke tilbud om noe avlasting nå. Skolen har begynt å purre på BUP fordi situasjonen har forverret seg og de har innkalt til møte om tre måneders tid, men bup ser ingen grunn til å fremskynde utredning. Det er svært tungt, da jeg ser at barnet syns at hele situasjonen er veldig tung. Prøver så godt jeg kan å backe opp, hjelpe og forsikre barnet om at det er elsket, ønsket og at dette skal ordne seg og at flere ønsker og er i gang med å hjelpe rundt han. 

Anonymkode: b30e3...7c6

[bortebra]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg er alene med barnet. Ikke tilbud om noe avlasting nå. Skolen har begynt å purre på BUP fordi situasjonen har forverret seg og de har innkalt til møte om tre måneders tid, men bup ser ingen grunn til å fremskynde utredning. Det er svært tungt, da jeg ser at barnet syns at hele situasjonen er veldig tung. Prøver så godt jeg kan å backe opp, hjelpe og forsikre barnet om at det er elsket, ønsket og at dette skal ordne seg og at flere ønsker og er i gang med å hjelpe rundt han. 

Anonymkode: b30e3...7c6

Har du familie som kan stille opp og gi deg litt ro? Det høres ut som det blir vanskelig for deg å få hvile med dette eneansvaret. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har jo alt for mye press på deg. Hva med delvis sykemelding da? Og hvorfor er det så ille at barnet får en støttekontakt? Tror det kan være bra for barnet også da han får inn litt andre impulser også. Siden han har sitt å stri med, så skal det jo være en kompetent person som kan hjelpe til. 

Anonymkode: cb281...481

Har forresten også vurdert delvis sykemelding, men er ingen i jobben som kan steppe inn og ta mye av ansvaret mitt pdd og vi er inne i årets travleste periode. Har den siste tiden sittet hjemme med influensa og jobbet hjemmefra, men har fått en nyutdannet til å ta de enkleste oppgave for meg. Den personen må likevel læres opp og settes i gang. 

Burde jeg være mer kynisk? Har vanskeligheter med sette foten ned, men heldigvis blitt bedre med årene. 

Anonymkode: b30e3...7c6

[AnonymBruker]

Akkurat nå, bortebra skrev:

Har du familie som kan stille opp og gi deg litt ro? Det høres ut som det blir vanskelig for deg å få hvile med dette eneansvaret. 

Nei, dessverre ikke her. Har noe familie som har reist fra motsatt side av landet for å hjelpe litt med husvask og litt selskap en ukes tid, men det går jo ikke i lengden tenker jeg. Satt selvfølgelig veldig stor pris på dette ❤️

Jeg har tenkt tanken på å flytte for å være nærmere familie, men ønsker ikke at barnet skal bort fra rutinene som er her og bort fra den andre forelderen. 

Anonymkode: b30e3...7c6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har forresten også vurdert delvis sykemelding, men er ingen i jobben som kan steppe inn og ta mye av ansvaret mitt pdd og vi er inne i årets travleste periode. Har den siste tiden sittet hjemme med influensa og jobbet hjemmefra, men har fått en nyutdannet til å ta de enkleste oppgave for meg. Den personen må likevel læres opp og settes i gang. 

Burde jeg være mer kynisk? Har vanskeligheter med sette foten ned, men heldigvis blitt bedre med årene. 

Anonymkode: b30e3...7c6

Ta kontakt med legen din, fortell om hvordan du har det, og be legen om å vurdere om han kan gi deg sykemelding (delvis eller helt) for en periode framover.
Alle kan bli syke om borte fra jobb.
Ingen er uerstattelige på jobb.
Arbeidsgiver finner alltids en løsning.

Anonymkode: dd57c...1ba

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ta kontakt med legen din, fortell om hvordan du har det, og be legen om å vurdere om han kan gi deg sykemelding (delvis eller helt) for en periode framover.
Alle kan bli syke om og borte fra jobb.
Ingen er uerstattelige på jobb.
Arbeidsgiver finner alltids en løsning.

Anonymkode: dd57c...1ba

 

Anonymkode: dd57c...1ba