Spørsmål til dere med kompleks PTSD

[Gjest Jegskulleønskeat]

Jeg har denne diagnosen etter alvorlige relasjonstraumer i barndommen, og har symptomer som: 

- Veldige sterke humørsvingninger (ustabilitet)

- Sliter med å roe meg ned etter affektive tilstander (Om noen kjefter kan jeg få panikkanfall nesten)

- Langvarig nedstemthet (hatt en depresjon, + har mange depressive symptomer)

- Hypersensitivitet for affektiv stimuli (klarer ikke å skille mine egne følelser fra andres)

- Dårlig motoriske evner (Slet alltid med gym for klarte ikke å koordinere beskjeder fra læreren og gjennomføre det i praksis, hadde dårlig balanse, klarte ikke å løpe like fort som de andre)

- Har så lenge jeg kan huske slitt med å sove på kveldene (enten pga tankekjør eller urolighet i kroppen)

- Sliter med å holde vekta stabil og mister til tider matlyst 

- Er hypersensitiv for lyder og berøring (hater at fremmede tar på meg, men er avhengig at fysisk nærhet av dem som står meg nær)

- Manglende forståelse for hvordan jeg påvirkes av miljøet (klarer ikke ta med meg erfaringer, så det går mange runder på det samme temaet hvis jeg f.eks blir såret. Om jeg blir såret av en tullete kommentar kan vi snakke oss gjennom den, men om jeg får samme kommentar dagen etter er vi tilbake til start)

- Klarer ikke regulere mine egne eller andres følelser (om noen mister noen jeg ikke en gang kjenner så blir jeg helt ute av meg)

- I tillegg har jeg et trusselorientert oppmerksomhetsfokus (Alltid på vakt, blir lett urolig og nervøs, og får ikke sove med stimuli rundt meg som musikk, lys eller folk som snakker. Har omtrent aldri sovet på transportmidler. Er altfor urolig)

- Jeg mistolker en del i sosiale situasjoner (tror de snakker om meg, tror alt som er negativt er rettet mot meg og tar humor som: "du er dum" som om jeg var den verste personen i verden)

- Jeg er utrygg og selvkritisk i sosiale situasjoner (har over mange år ikke følt at jeg kan være meg selv)

- Misforstår ofte andres intensjoner med ting de sier og gjør (føler meg avvist og kan tenke at de ikke vil gå med meg om de ikke kan fordi de hadde en annen avtale)

-  Svekkende evner til å beskytte meg selv (er veldig sårbar, og ikke flink til å sette grenser for meg selv. Lot f.eks en gutt ta på puppene mine uten at jeg turte å si ifra i frykt for at han skulle bli lei seg)

- Impulsivitet (som f.eks selvskading, slå meg selv i hodet, løpe ut i veien uten å se om det kommer biler)

- Føler meg ofte verdiløs (veldig lavt selvbilde) og sliter med veldig sterk flauhet. Er redd for å bli gjennomskuet og avvist/forlatt

- Relasjonsvansker (behov for mye omsorg, opptatt av å bli tatt vare på, separasjonsangst, tanken om at folk skjuler ting og kan forlate meg)

- Veldig redd for avvisning, kritikk

- Overfølsom

- Konstant skyldfølelse 

- Tendenser til angst (panikkanfall)

- Kronisk tretthet (ikke ME, men er alltid trøtt) 

- Mistet lett hodet i følelsesmessige situasjoner og mister evnen til å tenke rasjonelt. Tårene kan renne i strie strømmer, før jeg kort tid etter kan le av hele situasjonen. 

MEN DERE som har diagnosen, har dere også mange av de samme utfordringene? Jeg har faktisk ikke flashbacks eller mareritt om akkurat det som skjedde... Eller husker jo mye fra jeg var liten, og kan ha mareritt om andre ting liksom... Men har dere mareritt og flashbacks om det som skjedde? 

[Gjest Jegskulleønskeat]

Noen?

[AnonymBruker]

Ja, mareritt om og flashbacks av traumene er blant de mest fremtredende symptomene jeg har. Mareritt hver dag, flashbacks særlig hvis noe minner om det som skjedde. Tenker på det hele tiden. Selv om jeg er i en trygg situasjon.

11 hours ago, Jegskulleønskeat said:

Jeg har denne diagnosen etter alvorlige relasjonstraumer i barndommen, og har symptomer som: 

- Veldige sterke humørsvingninger (ustabilitet)

- Sliter med å roe meg ned etter affektive tilstander (Om noen kjefter kan jeg få panikkanfall nesten)

- Langvarig nedstemthet (hatt en depresjon, + har mange depressive symptomer)

- Hypersensitivitet for affektiv stimuli (klarer ikke å skille mine egne følelser fra andres)

- Dårlig motoriske evner (Slet alltid med gym for klarte ikke å koordinere beskjeder fra læreren og gjennomføre det i praksis, hadde dårlig balanse, klarte ikke å løpe like fort som de andre)

- Har så lenge jeg kan huske slitt med å sove på kveldene (enten pga tankekjør eller urolighet i kroppen)

- Sliter med å holde vekta stabil og mister til tider matlyst 

- Er hypersensitiv for lyder og berøring (hater at fremmede tar på meg, men er avhengig at fysisk nærhet av dem som står meg nær)

- Manglende forståelse for hvordan jeg påvirkes av miljøet (klarer ikke ta med meg erfaringer, så det går mange runder på det samme temaet hvis jeg f.eks blir såret. Om jeg blir såret av en tullete kommentar kan vi snakke oss gjennom den, men om jeg får samme kommentar dagen etter er vi tilbake til start)

- Klarer ikke regulere mine egne eller andres følelser (om noen mister noen jeg ikke en gang kjenner så blir jeg helt ute av meg)

- I tillegg har jeg et trusselorientert oppmerksomhetsfokus (Alltid på vakt, blir lett urolig og nervøs, og får ikke sove med stimuli rundt meg som musikk, lys eller folk som snakker. Har omtrent aldri sovet på transportmidler. Er altfor urolig)

- Jeg mistolker en del i sosiale situasjoner (tror de snakker om meg, tror alt som er negativt er rettet mot meg og tar humor som: "du er dum" som om jeg var den verste personen i verden)

- Jeg er utrygg og selvkritisk i sosiale situasjoner (har over mange år ikke følt at jeg kan være meg selv)

- Misforstår ofte andres intensjoner med ting de sier og gjør (føler meg avvist og kan tenke at de ikke vil gå med meg om de ikke kan fordi de hadde en annen avtale)

-  Svekkende evner til å beskytte meg selv (er veldig sårbar, og ikke flink til å sette grenser for meg selv. Lot f.eks en gutt ta på puppene mine uten at jeg turte å si ifra i frykt for at han skulle bli lei seg)

- Impulsivitet (som f.eks selvskading, slå meg selv i hodet, løpe ut i veien uten å se om det kommer biler)

- Føler meg ofte verdiløs (veldig lavt selvbilde) og sliter med veldig sterk flauhet. Er redd for å bli gjennomskuet og avvist/forlatt

- Relasjonsvansker (behov for mye omsorg, opptatt av å bli tatt vare på, separasjonsangst, tanken om at folk skjuler ting og kan forlate meg)

- Veldig redd for avvisning, kritikk

- Overfølsom

- Konstant skyldfølelse 

- Tendenser til angst (panikkanfall)

- Kronisk tretthet (ikke ME, men er alltid trøtt) 

- Mistet lett hodet i følelsesmessige situasjoner og mister evnen til å tenke rasjonelt. Tårene kan renne i strie strømmer, før jeg kort tid etter kan le av hele situasjonen. 

MEN DERE som har diagnosen, har dere også mange av de samme utfordringene? Jeg har faktisk ikke flashbacks eller mareritt om akkurat det som skjedde... Eller husker jo mye fra jeg var liten, og kan ha mareritt om andre ting liksom... Men har dere mareritt og flashbacks om det som skjedde? 

Så har jeg merket det du beskriver som jeg kjenner meg igjen i. Så sliter jeg mye med dissosiasjon. At jeg bare "slår meg av". At jeg fryser til når jeg egentlig må komme meg vekk. Og andre symptomer som er litt annerledes enn dine, men jeg hadde kompleks PTSD fra barndommen av og så skjedde noe som har gitt "vanlig" PTSD/forsterket de symptomene jeg hadde fra før. Altså at jeg har både relasjonstraumer/psykiske traumer og nyere fysiske traumer. Hvis det gir en mening.

Anonymkode: abb77...2b8

[Gjest Jegskulleønskeat]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, mareritt om og flashbacks av traumene er blant de mest fremtredende symptomene jeg har. Mareritt hver dag, flashbacks særlig hvis noe minner om det som skjedde. Tenker på det hele tiden. Selv om jeg er i en trygg situasjon.

Så har jeg merket det du beskriver som jeg kjenner meg igjen i. Så sliter jeg mye med dissosiasjon. At jeg bare "slår meg av". At jeg fryser til når jeg egentlig må komme meg vekk. Og andre symptomer som er litt annerledes enn dine, men jeg hadde kompleks PTSD fra barndommen av og så skjedde noe som har gitt "vanlig" PTSD/forsterket de symptomene jeg hadde fra før. Altså at jeg har både relasjonstraumer/psykiske traumer og nyere fysiske traumer. Hvis det gir en mening.

Anonymkode: abb77...2b8

Takk for svar. 

Jeg lurer på om det som skjedde med meg for noen dager siden kan være dissosiasjon eller ikke. Jeg satt på rommet og hørte på kjefting, hyling og skrikgråting fra underetasjen. Jeg reagerte med å bli svimmel, få prikking i hendene og skjelve. 

Jeg har også følelsen av at jeg slår meg av på en måte. Eller følelsene stopper opp et sted, og da kan man ikke snakke fornuftig til meg. Igår fikk jeg vite at bestevennen til min kjære bestefar var død (jeg var i bursdag hos min egen bestefar da han fikk den tragiske meldingen), og da jeg kom hjem klarte jeg ikke å tenke noe rasjonelt. Levde i en sånn egen boble helt frem til jeg hadde skadet meg selv.. Først da, måtte puste for å slutte å skjelve, klarte jeg å roe meg ned. 

Dette høres jo mer panikkanfall relatert ut, men likevel det med at jeg slår meg av (mister rasjonaliteten og mister kontroll på følelsene) følte jeg var litt likt som det du beskriver. Jeg blir liksom litt handlingslammet, og det går ikke an å snakke fornuft til meg før følelsene har roet seg. 

Kjenner du deg igjen i dette?

[Gjest Jegskulleønskeat]

Noen flere erfaringer? 

[AnonymBruker]

5 timer siden, Jegskulleønskeat skrev:

Takk for svar. 

Jeg lurer på om det som skjedde med meg for noen dager siden kan være dissosiasjon eller ikke. Jeg satt på rommet og hørte på kjefting, hyling og skrikgråting fra underetasjen. Jeg reagerte med å bli svimmel, få prikking i hendene og skjelve. 

Jeg har også følelsen av at jeg slår meg av på en måte. Eller følelsene stopper opp et sted, og da kan man ikke snakke fornuftig til meg. Igår fikk jeg vite at bestevennen til min kjære bestefar var død (jeg var i bursdag hos min egen bestefar da han fikk den tragiske meldingen), og da jeg kom hjem klarte jeg ikke å tenke noe rasjonelt. Levde i en sånn egen boble helt frem til jeg hadde skadet meg selv.. Først da, måtte puste for å slutte å skjelve, klarte jeg å roe meg ned. 

Dette høres jo mer panikkanfall relatert ut, men likevel det med at jeg slår meg av (mister rasjonaliteten og mister kontroll på følelsene) følte jeg var litt likt som det du beskriver. Jeg blir liksom litt handlingslammet, og det går ikke an å snakke fornuft til meg før følelsene har roet seg. 

Kjenner du deg igjen i dette?

Jeg vil ikke kalle det du skriver her for dissosiasjon.

Anonymkode: 083ab...ef7

[Gjest Jegskulleønskeat]

Flere innspill?

[AnonymBruker]

42 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

Flere innspill?

Nja, ikke helt.

Men jeg har følt på en mildere versjon av mange av de tingene uten at jeg har PSTD/andre traumer. Dvs; jeg har hatt en vanskelig oppvekst, men ikke noe som påvirker meg sterkt i hverdagen.

Det med prikkingen osv - det føler også jeg på når jeg havner i en konfliktsituasjon eller hører andre krangle voldsomt og det andre du beskrev. Jeg anser det som normale følelser. 

Men, jeg besvimer jo ikke - og reagerer ikke så voldsomt at jeg ikke kunne vært nogenlunde rasjonell(dog skjelven).

Anonymkode: 7c677...f92

[Gjest Jegskulleønskeat]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil ikke kalle det du skriver her for dissosiasjon.

Anonymkode: 083ab...ef7

Kanskje ikke.

Tror jeg må ta det opp med behandleren, og evt spørre. Er jo litt rart at jeg bare "slår meg av" (altså blir helt urasjonell og lever i min egen boble, og at jeg kan komme ut av den (gjorde hvertfall det igår) av å skade meg selv)

[Gjest Jegskulleønskeat]

Dere som sliter med dissosiasjon, hvilke symptomer har dere?

[AnonymBruker]

Jeg opplever ofte dissosiasjon. Jeg faller ut, blir fjern og det føles som jeg besvimer. Får som regel ikke med meg hva som skjer rundt meg. Klarer ikke å prate. Mister ofte kontakt med kroppen og klarer ikke bevege meg.

Det du beskriver høres ikke ut som dissosjasjon, men mer som angstreaksjoner.

Anonymkode: 72561...17c

[Gjest Jegskulleønskeat]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg opplever ofte dissosiasjon. Jeg faller ut, blir fjern og det føles som jeg besvimer. Får som regel ikke med meg hva som skjer rundt meg. Klarer ikke å prate. Mister ofte kontakt med kroppen og klarer ikke bevege meg.

Det du beskriver høres ikke ut som dissosjasjon, men mer som angstreaksjoner.

Anonymkode: 72561...17c

Jeg faller også ut, blir fjern og får ikke med meg det som skjer rundt meg. Går inn i min egen verden. Har alltid gjort det. 

 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

Jeg faller også ut, blir fjern og får ikke med meg det som skjer rundt meg. Går inn i min egen verden. Har alltid gjort det. 

 

Mente ikke å kritisere eller si hvordan du har det altså:) Var unødvendig av meg å skrive at det ikke høres ut som du dissosierer. Det bare hørtes veldig anderledes ut sånn du beskrev det tidligere. Jeg opplever også det å være i en boble, alt er rart og jeg klarer ikke tenke klart. Men i følge min behandler er det mer den "besvimelsen", at jeg sitter helt stille og stirrer tomt framover og er vanskelig å få kontakt med som er dissosiasjon. Men dette får du sikkert bedre svar på av psykologen din:)

Anonymkode: 72561...17c

[Gjest Jegskulleønskeat]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mente ikke å kritisere eller si hvordan du har det altså:) Var unødvendig av meg å skrive at det ikke høres ut som du dissosierer. Det bare hørtes veldig anderledes ut sånn du beskrev det tidligere. Jeg opplever også det å være i en boble, alt er rart og jeg klarer ikke tenke klart. Men i følge min behandler er det mer den "besvimelsen", at jeg sitter helt stille og stirrer tomt framover og er vanskelig å få kontakt med som er dissosiasjon. Men dette får du sikkert bedre svar på av psykologen din:)

Anonymkode: 72561...17c

Jeg forstår det. 

Ja, jeg er fortsatt usikker på om det er dissosiasjon jeg har eller bare angst/konsentrasjonsproblemer.

Men hadde en episode for noen dager siden som var rar. Følelsene løp avgårde (gråt) pga noe som hadde skjedd med noen venninner. Vi skulle snakke om det, og jeg klarte ikke å vise rasjonelle følelser. Jeg sa at jeg visste at jeg overdrev, men jeg klarte ikke å styre følelsene mine. De spurte hva de kunne gjøre for at jeg skulle få det bra igjen, men jeg svarte; "Jeg tror egt det har gått over" også begynte jeg å le. 

Snakk om å bytte følelser... Tenker at dette også kan ha vært dissosiasjon. At jeg gikk inn i en boble der jeg visste at det ikke var rasjonelt, men at følelsene likevel tok av med meg. Og det at jeg plutselig bare begynte å le.