Er dette en god mor for barnet?

[AnonymBruker]

Så klart han har et ansvar.

Alle som har mistanke om at et barn ikke har det bra, har et ansvar uansett hva slags forhold man har til mor/familien. 

Det er et barns framtid som står på spill.

Anonymkode: cb856...1fa

[sofie777]

Tråd og innlegg er ryddet for personangrep og svar til dette

sofie777, mod

[AnonymBruker]

Høres ut som ganske vanlig, kan ikke si hun høres ut som noe dårlig mor nei! 

At barn "rømmer" for å slippe å rydde rommet betyr ikke at de lider eller har det vondt. Det betyr at de trasser og prøver å vise at de også har selvstendige sider så ingen kan herske over de selvom de er barn. Jeg mener, hvem har IKKE rømt hjemmefra i trass egentlig? 

At leggetid strekker seg ut osv er helt vanlig , og et barn på 11 år sover ikke i tolv timer fra 20 til 08 til neste skoledag, så det er ikke skadelig for barnet å legge seg kl 22.

Alle barn oppfører seg bedre rundt andre, enn rundt foreldrene/hjemme, sånn er det jo med voksne også. Når vi er hjemme slapper vi av og tillater oss det humøret vi egentlig har, og tenker ikke de samme rammene og etikketen som ute blandt folk eller på besøk hos venner eller på jobb. 

At rommet til datteren er rotete er da også helt vanlig, selv blir jeg mektig imponert om jeg kommer til et hjem der alt er strøkent og det er barn i hus. Barn roter, foreldre roter, og ved klesskift hver dag og drøssevis av leker så kan man faktisk ikke gå å rydde hele tiden, for det gjør man jo i resten av heimen også. Jeg legger ved en god illustrasjon under på dette , og  google gjerne "emotional labour" , det er ting andre ikke forstår at krever noe, men som tapper en både fysisk og mentalt så man aldri får rom eller pause til å faktisk leve eller gjøre noe for seg selv. 

Jeg mistenker at du vurderer bekymringsmelding og slikt nå fordi du vil skade ekskjæresten din på et vis, det du nevner er langt i fra noe barnevernssak, det er helt vanlige situasjoner som sikkert 80% av foreldre kjenner seg igjen i. 
At du er redd for at barnet vokser opp hjelpesløst er ikke ditt problem, og det er godt mulig at eksen din oppdrar datteren slik hun føler er best, fordi hun jo kjenner barnet best og vet hvordan hun reagerer oftest, og slett ikke gjør barnet hjelpesløst i det hele tatt. Noe annet som slår meg er at du skriver at rommet til datteren er så rotete, i deres felles hjem, så hvorfor rydder du ikke selv der da? På meg så virker det som at du ikke egentlig helt vet hvordan man oppdrar et barn, oppfører seg med et barn og hvordan det er å ha barn. Du har sett på det som en unge som er hos dere av og til, og ikke som en jobb og belastning som det jo er. 
Unger blir trass, unger roter, unger vrir seg unna rydding og oppgaver gjerne ved å grine og "rømme" og det betyr ikke at man er noe dårlig forelder for det. 


 

Anonymkode: f52b3...314

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som ganske vanlig, kan ikke si hun høres ut som noe dårlig mor nei! 

At barn "rømmer" for å slippe å rydde rommet betyr ikke at de lider eller har det vondt. Det betyr at de trasser og prøver å vise at de også har selvstendige sider så ingen kan herske over de selvom de er barn. Jeg mener, hvem har IKKE rømt hjemmefra i trass egentlig? 

At leggetid strekker seg ut osv er helt vanlig , og et barn på 11 år sover ikke i tolv timer fra 20 til 08 til neste skoledag, så det er ikke skadelig for barnet å legge seg kl 22.

Alle barn oppfører seg bedre rundt andre, enn rundt foreldrene/hjemme, sånn er det jo med voksne også. Når vi er hjemme slapper vi av og tillater oss det humøret vi egentlig har, og tenker ikke de samme rammene og etikketen som ute blandt folk eller på besøk hos venner eller på jobb. 

At rommet til datteren er rotete er da også helt vanlig, selv blir jeg mektig imponert om jeg kommer til et hjem der alt er strøkent og det er barn i hus. Barn roter, foreldre roter, og ved klesskift hver dag og drøssevis av leker så kan man faktisk ikke gå å rydde hele tiden, for det gjør man jo i resten av heimen også. Jeg legger ved en god illustrasjon under på dette , og  google gjerne "emotional labour" , det er ting andre ikke forstår at krever noe, men som tapper en både fysisk og mentalt så man aldri får rom eller pause til å faktisk leve eller gjøre noe for seg selv. 

Jeg mistenker at du vurderer bekymringsmelding og slikt nå fordi du vil skade ekskjæresten din på et vis, det du nevner er langt i fra noe barnevernssak, det er helt vanlige situasjoner som sikkert 80% av foreldre kjenner seg igjen i. 
At du er redd for at barnet vokser opp hjelpesløst er ikke ditt problem, og det er godt mulig at eksen din oppdrar datteren slik hun føler er best, fordi hun jo kjenner barnet best og vet hvordan hun reagerer oftest, og slett ikke gjør barnet hjelpesløst i det hele tatt. Noe annet som slår meg er at du skriver at rommet til datteren er så rotete, i deres felles hjem, så hvorfor rydder du ikke selv der da? På meg så virker det som at du ikke egentlig helt vet hvordan man oppdrar et barn, oppfører seg med et barn og hvordan det er å ha barn. Du har sett på det som en unge som er hos dere av og til, og ikke som en jobb og belastning som det jo er. 
Unger blir trass, unger roter, unger vrir seg unna rydding og oppgaver gjerne ved å grine og "rømme" og det betyr ikke at man er noe dårlig forelder for det. 

Jeg lar ikke barnet bli den som skal oppdra meg ihvertfall. Og vil ikke sitte og se på min samboer bli kuet av et barn på 11 år!!

 

TS
 

Anonymkode: f52b3...314

 

Anonymkode: 485e7...76a

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 På meg så virker det som at du ikke egentlig helt vet hvordan man oppdrar et barn, oppfører seg med et barn og hvordan det er å ha barn. Du har sett på det som en unge som er hos dere av og til, og ikke som en jobb og belastning som det jo er. 
Unger blir trass, unger roter, unger vrir seg unna rydding og oppgaver gjerne ved å grine og "rømme" og det betyr ikke at man er noe dårlig forelder for det. 


 

Anonymkode: f52b3...314

Er det ikke best for barnet at barnefar og barnemor har noen lunde samme regler og rutiner?

Så hvis barnet kler seg i skjørt uten strømpebukse og tynn genser.  Og det er 11-12 minus ute så skal jeg ikke si i fra at det er livsfarlig eller hun kommer til å fryse på steder som kan gi varig skade??

Moren sa i fra men barnet nektet å bytte ,så jeg tok ansvar å fikk orden i denne saken.  Er jeg en uansvarlig mann??

 

Anonymkode: 485e7...76a

[AnonymBruker]

Kjære TS. Jeg er i samme situasjon som deg, bortsett fra at vi har to barn. Hverken bf eller bm setter grenser og barna styrer så og si alt. Vi har dessverre kranglet masse fordi bf ikke takler kritikken eller vil innrømme feilen, samt at jeg er sta og står på mitt og har vanskelig for å holde kjeft og bare la det ligge.

Det har endret seg til det bedre en god del her etter at jeg varslet at jeg ville flytte ut, men det er dessverre fortsatt så gale at det je flytter ut nå. Spør deg selv om livet ditt er bedre uten disse menneskene. Hun ødelegger jo barnet sitt på bekostning av forholdet deres.

Anonymkode: a504d...e22

[poffi]

Stå på du TS! Hun er ikke en god mor, barnet har - og vil få enda større problemer med tiden på grunn av denne manglende oppdragelsen. 

Siden hun er 11 år kan du jo prøve å bo hver for dere, kan jo hende hun flytter hjemmefra når hun begynner på VGS. Men min mening er at denne damen ikke setter pris på hverken deg eller datteren sin, så hun fortjener deg /dere ikke. Og tolker jeg deg rett så har du det ikke bra psykisk heller for du lever ikke i samsvar med dine holdninger, noe som går på samvittigheten din; jeg regner med det har slått deg at du er med på å enable datteren når du velger å fortsette ned denne veien. Du sier dere ikke krangler, men kanskje det trengs? At du virkelig setter foten ned for dem begge? Du har faktisk lov til å komme med krav til hvordan ting må være for at du skal flle dere har et funksjonelt hjem. Blir dere ikke enige så blir det å forlate forholdet. 

Endret 21. oktober 2017 av sofie777

[sofie777]

Tråd og innlegg er ryddet for latterliggjøring og svar til dette

sofie777, mod

[AnonymBruker]

På 21.10.2017 den 17.21, AnonymBruker skrev:

Kjære TS. Jeg er i samme situasjon som deg, bortsett fra at vi har to barn. Hverken bf eller bm setter grenser og barna styrer så og si alt. Vi har dessverre kranglet masse fordi bf ikke takler kritikken eller vil innrømme feilen, samt at jeg er sta og står på mitt og har vanskelig for å holde kjeft og bare la det ligge.

Det har endret seg til det bedre en god del her etter at jeg varslet at jeg ville flytte ut, men det er dessverre fortsatt så gale at det je flytter ut nå. Spør deg selv om livet ditt er bedre uten disse menneskene. Hun ødelegger jo barnet sitt på bekostning av forholdet deres.

Anonymkode: a504d...e22

Hei

Hun har flyttet ut nå. Så nå er jeg alene i leiligheten her. :/  Men vi er fortsatt kjærester da. Vi skal gi det tid og bo hver for oss i en lengre periode/år. Bare håpe datteren blir mer moden/voksen etterhvert. Jeg vil jobbe for at forholdet til min kjæreste blir like bra som da jeg møtte henne. Skal støtte henne så godt jeg kan.

Anonymkode: 485e7...76a