Små barn og kresenhet

[AnonymBruker]

Det går en tråd nå om hva man kan servere som middag når barn kommer på besøk. Og jeg har jo lest mange tråder her og andre steder, samt selvsagt også hørt mye "in real life" om kresne barn. Barn som bare vil ha pølse, pasta og boller. Foreldre som sliter med å få i barn variert mat. Ikke bare noen få, men det ser ut til å være et gjengs problem.

Jeg har alltid fundert på hvorfor det er slik. Er ikke det å få i seg næring noe av det mest grunnleggende instinkt vi har? Alle dyr, selv de mest primitive, har det instinktet. Uten mat så dør vi, så enkelt er det. 

Er dette et produkt av vår tid? Fantes det like mange kresne barn når Norge var mer fattigslig og man levde på sild og poteter? Var de barna evt en del av den store barnedødeligheten fordi de ikke klarte ta til seg næring?

For meg virker det bare litt rart at så mange sliter med noe som er så grunnleggende instinkt for å overleve.

Anonymkode: 8f653...ea6

[AnonymBruker]

Min eldste sønn har vært "kresen" fra første skje med fast føde. Dvs fra 4 mnd alder(og da er det ikke bevisst!). Spiste omtrent ingenting av fast føde før han var 1 år. Da bedret det seg litt. Hadde en grei periode mellom 1 og 2 år, før det begynte å bli verre igjen.

Nå er han snart 9 og har ikke spesielt variert kosthold, mat er vanskelig . Det stikker en del dypere enn å ikke like, ny mat framkaller frykt og angst(altså psykisk). Det er ikke nødvendigvis smak som er problemet, men konsistens.

Jeg skjønte raskt at mat ikke kunne bli noen kampsak i hans tilfelle og det handlet fra ganske tidlig av å la mat og måltider bli positive opplevelser tross alt. Dvs ikke kjempe med mat jeg visste han ikke kom til å spise allikevel. Har fått støtte fra fagpersoner om at det har vært rett vei å gå. Nå som han er blitt eldre så ser vi at han tør prøve litt mer enn før og ofte får en positiv erfaring, men det må skje uten press. Han begynner også å syns det er kjekt å lage mat og det håper vi kan være med på å gjøre han mer åpen for å prøve ny mat.

Denne typen kresenhet tror jeg har med arv å gjøre, da pappaen også er enkel i matveien. Han har blitt betydelig bedre etter at han ble sammen med meg da, da jeg nok har presset mer enn mamma(som stort sett la veldig til rette) Men også hos han har det med frykt å gjøre. Han har omtrent traumer etter matopplevelser i barndommen, visse ting han overhode ikke klarer.. Og også hos han er det konsistens han reagerer på.

Har to yngre barn også som har fått akkurat samme utg pkt som eldstemann og de spiser det meste. Dvs de er lik meg, jeg har heller ikke spesielle problemer rundt mat. Har såklart mine ting jeg ikke er begeistret for, men er generelt altetende.

 

Anonymkode: 28633...5e8

[Arkana]

Du glemmer at kresenhet i matveien også er et helt grunnleggende instinkt. Det er kroppens måte å beskytte oss mot å få i oss noe giftig. Det er pga dette instinktet at de aller fleste barn går gjennom en kortere eller lengre periode med kresenhet, sånn rundt 3-5 års alder. 

[AnonymBruker]

Jeg tror barn er veldig forskjellige, men at det er mye man kan gjøre som forelder for å legge til rette for barn som spiser det meste. Noen har jo spisevegring eller har av andre grunner store problemer med mat, og da må man gjøre det beste ut av det.

Mitt inntrykk er at en del foreldre styrer for mye med maten og tilpasser seg barna i altfor stor grad, slik at barna blir «kresne». Her i huset har det aldri vært noe som kalles «voksenmat» eller «barnevennlig mat», og ungene spiser alt. De har vært skeptiske til noen ting i starten, men det har gått over.

På noen barn vil det nok ikke hjelpe hva man gjør, men disse er få.

Anonymkode: e8b59...e8b

[Arkana]

Det er ganske typisk at foreldre som aldri har opplevd virkelig kresne barn har så mange tanker og meninger om hva andre har gjort galt og innbiller seg at det er 100% egen fortjeneste at de selv ikke har kresne barn. 

Endret 13. oktober 2017 av Arkana

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det går en tråd nå om hva man kan servere som middag når barn kommer på besøk. Og jeg har jo lest mange tråder her og andre steder, samt selvsagt også hørt mye "in real life" om kresne barn. Barn som bare vil ha pølse, pasta og boller. Foreldre som sliter med å få i barn variert mat. Ikke bare noen få, men det ser ut til å være et gjengs problem.

Jeg har alltid fundert på hvorfor det er slik. Er ikke det å få i seg næring noe av det mest grunnleggende instinkt vi har? Alle dyr, selv de mest primitive, har det instinktet. Uten mat så dør vi, så enkelt er det. 

Er dette et produkt av vår tid? Fantes det like mange kresne barn når Norge var mer fattigslig og man levde på sild og poteter? Var de barna evt en del av den store barnedødeligheten fordi de ikke klarte ta til seg næring?

For meg virker det bare litt rart at så mange sliter med noe som er så grunnleggende instinkt for å overleve.

Anonymkode: 8f653...ea6

Ikke alle liker alt. Vi er forskjellige, smaksløkene våre er forskjellige, og opplevelsene våre med å få mat og smaker i munnen er forskjellige. Noen er født slik du kaller dem kresne, andre har en eller flere opplevelser som gjør dem til kresne barn. 

Om mat er et instink vi har for å overleve er det grunnleggende i oss, så tenk over at enkelte premature spebarn som har lagt mye på respirator de klarer ikke få mat eller andre ting i munnen. Da får de kvelningsfornemmelser. Disse barna hadde sultet til døde om de ikke hadde fått sondeernæring. Dyr dør og faktisk fordi de ikke får eller vil ta til seg næring, så disse instinktene om mat for å overleve er ingen regel uten unntak fenomener. 

Våre barn har aldri fått pølser, kjøttdeigmat og den typen mat. De spiser ikke alt de får men smaker. Unntaket er jenta som har lagt lenge på respirator. Hun er hva enkelte vil kalle kresen, andre sier småspist. Å gi barn mulighet til å begynne tidlig å smake på ulike smaker om ikke annet for å slikke på ulike smaker og forklare dem at dette er surt, søtt, sterkt m.m. hjelper barna til å vite hva de kan forvente når de blir større og får forståelse for ulike smaker. Får barna bare pølse, kjøttdeigprodukter og søppelmat, så er det det de tror de liker når de blir større, etter min mening. 

Jenta vår som er småspist får med seg matboks når hun eller vi skal på besøk og vi vet at hun ikke vil klare å spise det som serveres. Dette er noe omgivelsene hennes vet og ser fordi hun er betydelig mindre enn sin tvillingsøster. Det er mye enklere å sende med mat enn at hun skal sitte ved matbordet og ikke klare å få spist noe. Å bli mast,på at hun skal smake eller spise det de andre spiser hjelper ikke. 

Anonymkode: 50e99...cfd

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Arkana skrev:

Det er ganske typisk at foreldre som aldri har opplevd virkelig kresne barn har så mange tanker og meninger om hva andre har gjort galt og innbiller seg at det er 100% egen fortjeneste at de selv ikke har kresne barn. 

Det er vel ingen i denne tråden som har sagt det? Det må vel gå an å diskutere hva man som forelder kan gjøre for å legge til rette for barn som spiser det meste, uten av foreldre med kresne barn skal ta det personlig?

Anonymkode: e8b59...e8b

[Arkana]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel ingen i denne tråden som har sagt det? Det må vel gå an å diskutere hva man som forelder kan gjøre for å legge til rette for barn som spiser det meste, uten av foreldre med kresne barn skal ta det personlig?

Anonymkode: e8b59...e8b

Nå var det ikke spesielt deg jeg siktet til, det var mer en generell betraktning basert på at det har vært en del tråder om temaet den siste tiden, skjønt du har jo selv en del tanker om hvorfor andre har kresne barn og kommer i tillegg med "din løsning" (dere skiller ikke mellom voksenmat og barnemat), tror du virkelig dette er det som skiller kresne og ukresne barn? Hva vet du om hva foreldre med kresne barn gjør for å få barna sine til å spise? Jeg tør påstå at de fleste av dem har lagt ned ganske mye mer tid, energi og oppfinnsomhet i matveien enn det foreldre til barn som spiser alt har gjort.

I tråder om kresenhet er mange veldig raskt ute med å fordele skyld og samtidig skryte av at egne barn spiser alt (alltid veldig viktig å få med det), hva er vitsen med det? Er det et ønske om å gi andre dårlig samvittighet? Hvorfor så opptatt av å dele ut skyld, og attpåtil uten at man faktisk har den minste lille anelse om hvor mye eller lite skyld foreldrene har i saken?

Endret 13. oktober 2017 av Arkana

[AnonymBruker]

Jeg har flere venninner med barn og deres barn kan deles i to grupper. Kresne og ikke-kresne. Foreldrene til de ikke-kresne barna lar deres barn gå sultne den kvelden hvis de ikke spiser maten de får servert den dagen. De er mye mer åpen for å prøve nye matretter enn de kresne barna. De er også mer deltagende i matlagingen. 

Anonymkode: d0a74...553

[Arkana]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Foreldrene til de ikke-kresne barna lar deres barn gå sultne den kvelden hvis de ikke spiser maten de får servert den dagen. 

Anonymkode: d0a74...553

Ja, dette sørger kanskje for at barna spiser det de får servert uten å protestere, men noen foreldre er heldigvis mer opptatt av å gi barna sine et sunt, godt og normalt forhold til mat. 

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har flere venninner med barn og deres barn kan deles i to grupper. Kresne og ikke-kresne. Foreldrene til de ikke-kresne barna lar deres barn gå sultne den kvelden hvis de ikke spiser maten de får servert den dagen. De er mye mer åpen for å prøve nye matretter enn de kresne barna. De er også mer deltagende i matlagingen. 

Anonymkode: d0a74...553

Så blir spørsmålet hvormange av disse venninnene dine "produserer" barn som lærer at mat kan brukes som "maktmiddel" og dermed senere får barn med spiseforstyrrelsesproblemer? Å gå sulten er nemlig ikke helsemessig heldig. 

Anonymkode: 50e99...cfd

[Arkana]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så blir spørsmålet hvormange av disse venninnene dine "produserer" barn som lærer at mat kan brukes som "maktmiddel" og dermed senere får barn med spiseforstyrrelsesproblemer? Å gå sulten er nemlig ikke helsemessig heldig. 

Anonymkode: 50e99...cfd

Enig. Jeg blir trist når jeg leser om foreldre som bruker mat som makt. At et barn gjør det er forståelig, de er barn, men at voksne tar igjen på samme måte er bare trist. Det er ikke en konkurranse. Man har ikke vunnet fordi barnet til slutt spiser opp sin tallerken med kald middagsmat etter timer med gråt og protester. Når man bruker sin makt som forelder på den måten har man tapt.

[Gjest Mass]

Jeg har alltid vært utrolig kresen, og har en veldig sterk brekningsrefleks som alltid blir utløst viss jeg spiser mat som 'jeg ikke liker'. Jeg ønsker jo å like det, men det går bare ikke ned. Som en skrev så handler det vel så mye om konsistens som smak. Jeg liker rå gulrot, men kokt gulrot får meg nærmest til å kaste opp. Ingen problem, spiser bare gulroten rå fremfor å koke den til meg. Det jeg ble tvunget til å spise som barn klarer jeg nesten ikke synet av i dag. 

To av mine barn spiser alt de får servert uansett hva det måtte være. De liker alt, men kan bli matlei innimellom. Men det tredje barnet mitt er kresen. Det som dette barnet liker er gjerne mat som andre barn ikke liker, og det hen ikke liker er gjerne mat som de fleste liker som kjøtt, pasta, osv. Men dette barnet er faktisk det barnet som nyter mat mest, så derfor har jeg valgt å fokusere på regelmessige måltider som det faktisk liker for å holde blodsukkeret jevnt og for å forhåpentligvis unngå at barnet blir en overspiser eller får et dårlig forhold til mat når det blir større.

Jeg ignorerer kresenheten, og ønsker ikke å lage noe oppstyr av det. Alt til sin tid, og håper med dette å ivareta interessen for å prøve nye ting når det blir klar for det. For interessen har det. 

 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Arkana skrev:

Enig. Jeg blir trist når jeg leser om foreldre som bruker mat som makt. At et barn gjør det er forståelig, de er barn, men at voksne tar igjen på samme måte er bare trist. Det er ikke en konkurranse. Man har ikke vunnet fordi barnet til slutt spiser opp sin tallerken med kald middagsmat etter timer med gråt og protester. Når man bruker sin makt som forelder på den måten har man tapt.

Små barn under skolealder vil jeg våge å påstå at ikke bruker mat som maktmiddel. Er et barn sultent, så spiser det så sant det kan klare å få smak og konsistens inn i munnen. Det er noe som ligger bak at et barn ikke klarer enkelte smaker eller konsistenser, noe foreldrene ikke forstår eller klarer å ta tak i. Se på et barn med vondt i halsen. Barnet spiser ikke, ikke fordi dete er kresent men fordi det har vondt i halsen. 

Jeg må virkelig spørre om det er noen voksne som sitter og spiser mat de bil brekke seg av, fordi det er det de får servert hjemme hos seg selv. Eller bruker en tannpasta de absolutt ikke takler smak og ettersmak på. Noen klarer alt mulig merkelig av konsistenser og smaker andre gjør det ikke. Vi er ulike uavhengig av alder. 

Jenta vår vet at når hun spiser for lite så må vi legge ned sonde. Men hun klarer ikke spise mer selv om hun vet at sondenedleggelse er en pest og en plage. Vi går henne heller hennes favorittmat der hun kan prøve å spise enn tvinge henne til å spise ting hun ikke klarer å spise. Ro rundt måltidene og matbordet er og viktig for trivsel og et positivt forhold til det.å spise når man ikke har altspisende barn. 

Anonymkode: 50e99...cfd

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Arkana skrev:

Ja, dette sørger kanskje for at barna spiser det de får servert uten å protestere, men noen foreldre er heldigvis mer opptatt av å gi barna sine et sunt, godt og normalt forhold til mat. 

Kan man ikke få et sunt og normalt forhold til mat uten å få alternativer når man ikke spiser det som er til middag? Vi bruker absolutt ikke mat som noe maktmiddel, men vi tilbyr ikke noe annet hvis barna ikke vil ha det som blir servert.

Og JA, jeg mener faktisk at denne strategien fungerer veldig bra og har ført til at barna mine spiser det meste. Jeg sier IKKE at dette ville fungert på alle «kresne» barn, spesielt ikke de som har medfødte spisevansker (noen her nevner kuvøsebarn osv). Jeg sier bare at oppdragelse også spiller inn.

Anonymkode: e8b59...e8b

[Arkana]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Små barn under skolealder vil jeg våge å påstå at ikke bruker mat som maktmiddel.

Anonymkode: 50e99...cfd

Jeg formulerte meg nok litt dårlig i farten. Det jeg prøvde å formidle er at det å skape en situasjon hvor foreldrene krever at barnet spiser maten sin, smaker på noe nytt e.l. og barnet nekter blir en maktkamp. At et barn setter hardt mot hardt og bare nekter er forståelig, men at en voksen skal kommandere et barn til å spise maten og absolutt skal stå på sitt til han/hun vinner er ikke den riktige måten å håndtere det på.

[Arkana]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kan man ikke få et sunt og normalt forhold til mat uten å få alternativer når man ikke spiser det som er til middag? Vi bruker absolutt ikke mat som noe maktmiddel, men vi tilbyr ikke noe annet hvis barna ikke vil ha det som blir servert.

Anonymkode: e8b59...e8b

Det var ikke det som ble formidlet i innlegget jeg svarte på. Der stod det at barnet måtte gå sulten resten av kvelden. Det er noe helt annet enn å ikke tilby et alternativ til middagen, men så senere servere kveldsmat når tiden for det kommer.

[AnonymBruker]

15 minutes ago, AnonymBruker said:

Jeg må virkelig spørre om det er noen voksne som sitter og spiser mat de bil brekke seg av, fordi det er det de får servert hjemme hos seg selv.

Anonymkode: 50e99...cfd

Jeg har prøvd det, med det resultatet at jeg nå blir kvalm bare ved tanken på fiskesuppe. Jeg tvang det i meg fordi jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle like det. Fungerte svært dårlig.

Anonymkode: dbf69...16c

[Vera Vinge]

Det er et interessant spørsmål. Altså om de veldig kresne barna før i tiden ble mer svakelige og mer syke og døde tidligere som følge av det. Eller om kresenhet fantes, men selv små barn skjønte at de bare måtte trykke maten i seg. Jeg tror uansett man må skille mellom de barna som er virkelig kresne og veldig sensitive for konsistens, små smaksendringer og som virkelig er redd for å prøve nye ting, og de barna som er normalt skeptiske og som bare er litt smarte og ser at de kan få annen mat om de nekter å spise maten de får servert. 

Jeg tror personlig det kan være en genetisk del av kresenhet, i tillegg til erfaringer med å ligge i respirator og slike ting en nevner. I min manns familie ser man kresenhet i flere generasjoner. Jeg har selv ett barn som spiser absolutt alt og en som er grunnleggende skeptisk til en god del mat. Barna har også søskenbarn som er svært kresne. Min teori er at mitt ene, litt kresne barn og søskenbarna stiller ganske likt i utgangspunktet når det gjelder matskepsis. Mens de andre barna kun får servert ting de garantert liker (pølser, fiskekaker, pizza, nesten ingen grønnsaker og nesten ikke fisk) og ofte blir fortalt at de ikke liker det og det, får mitt barn ingen alternativer og vi serverer den middagen vi har planlagt. Lager ikke noe styr, men oppfordrer til å smake og håper at storebror skal gå foran med et godt eksempel. Og sønnen min har blitt mye mindre kresen, mens søskenbarna har blitt mer kresne med alderen.

Jeg nevner ikke dette for å fremheve mim egen fortreffelighet, men for å si at jeg tror tilnærmingen fra foreldrene kan ha noe å si for hvordan "vanlig" kresenhet utvikler seg. Men så har man kresenhet av en mer ekstrem type, hvor jeg tror mange av de vanlige rådene ikke gjelder. Og da ville jeg i større grad vært villig til å tilpasse menyen også, også fordi mange av disse barna ofte kan være tynne og trenge den maten de kan få i seg.

Så jeg er helt enig med Arkana i at man skal være veldig forsiktig med å dømme noen, og at noen barn bare er altetende uten at foreldrene er noe mer flinke av den grunn. Og så tror jeg noen ganger at kresenhet får utvikle seg pga slappe foreldre, men at er kan være vanskelig å vite utenfra hvem dette gjelder.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Arkana skrev:

Det var ikke det som ble formidlet i innlegget jeg svarte på. Der stod det at barnet måtte gå sulten resten av kvelden. Det er noe helt annet enn å ikke tilby et alternativ til middagen, men så senere servere kveldsmat når tiden for det kommer.

Det blir noe annet. Men for dem av oss som har middag som siste måltid så blir det ingen reell forskjell.  

Anonymkode: e8b59...e8b