Tendenser til panikkangst...

[Gjest Jegskulleønskeat]

Jeg har kompleks PTSD etter omsorgssvikt i barndommen. 

I grunn har jeg aldri hatt problemer med angstanfall, men siden mai har jeg vært borti 4 stk. To av dem var tydelige (ble utløst av at et familiemedlem skulle operere), og to av dem vagere som et av dem idag. 

Idag hadde jeg en liten "mild" episode. Det var en gidigen episode hjemme hos oss idag. Lillesøstera mi har hatt som tendens å snakke stygt til foreldrene mine i det siste (Hun er 10, så sannsynligvis på vei inn i puberteten), så idag så klikket mamma. Søstera mi hylgråt, mamma skrek tilbake, og det var bare et evig kaos. Jeg satt på rommet og holdt på å skrive en oppg (nettopp begynt å studere), da det stoppet opp. Mistet helt konsentrasjonen, og begynte selv å gråte. 

Etter en stund kom foreldrene mine opp for å se hvordan jeg hadde det. Men siden kaoset med søstera mi ikke stoppet (hun fortsatte å hylgråte som om at verden hadde stoppet opp), så tok mamma henne med ut for å skjerme meg. Pappa kom for å trøste meg. Han kommenterte at jeg var veldig varm. Hadde tydeligvis svettet en del pga redselen jeg følte av alt kaoset. Plutselig begynte jeg å kjenne at jeg halvveis skalv. I tillegg ble jeg svimmel og hendene begynte å prikke. 

Vi fikk snakket oss gjennom det, så det går bra nå. Jeg har veldig gode foreldre, og vi er en familie med mye kjærlighet. Må nevne at jeg bor i fosterhjem, og at omsorgssvikten ikke kom fra foreldrene mine her. Foreldrene mine som jeg har nå er herlige personer. 

MEN, hva skjer med disse halvveise angstanfallene? Er det normalt hos en person med kompleks PTSD? 

[AnonymBruker]

Ja, det er normalt. Det er veldig forskjellig fra person til person. Noen har mye panikkanfall, andre noen få, og noen har andre typer angst utløp. 

Går du i behandling? Hvis ikke er det kanskje en ide. Det som er viktigste når man har angst er å forstå de. Forstå hvorfor de kommer, og noen ganger kan man jobbe konkret med triggere til angsten. 

Anonymkode: ca6d5...b65

[Gjest Jegskulleønskeat]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er normalt. Det er veldig forskjellig fra person til person. Noen har mye panikkanfall, andre noen få, og noen har andre typer angst utløp. 

Går du i behandling? Hvis ikke er det kanskje en ide. Det som er viktigste når man har angst er å forstå de. Forstå hvorfor de kommer, og noen ganger kan man jobbe konkret med triggere til angsten. 

Anonymkode: ca6d5...b65

Jeg har ifølge DPS separasjonsangst (avvisning og redd for å bli forlatt eller å miste noen). Ellers er jeg en veldig usikker og sårbar person, og kan bli nervøs ganske fort. Så jeg har tendenser til angst, men ikke en ren angstdiagnose (liksom ikke sosial angst, OCD elns...)

Ja, jeg går i behandling. Får hjelp av forskjellige instanser (kommune, fastlege, DPS og snart habiliteringstjenesten)

[Gjest Jegskulleønskeat]

Noen flere?

[Live88]

Lær deg metoder du kan bruke når du merker at det kommer! Jeg har også kptsd og min psykolog har lært meg flere måter å håndtere angst- og panikkanfall på. Noen ganger klarer jeg å stoppe det helt, noen ganger blir det milde anfall mens andre ganger funker det ikke.

En veldig lett versjon er 5-metoden - først skal du, enten høyt eller inni deg, si 5 ting du ser, så 5 ting du hører, så 5 ting du kjenner mot kroppen (som klær, gulvet, veggen, stolen du sitter i osv.). Deretter 4 ting du ser, 4 ting du hører og 4 ting du kjenner. Så 3 ting du ser, 3 ting du hører og 3 ting du kjenner. Så 2 ting du ser, 2 ting du hører og 2 ting du kjenner. Så 1 ting du ser, 1 ting du hører og 1 ting du kjenner. Om det ikke funker med en gang så gjør du det flere ganger. Den er også grei å gjøre med andre, sånn som foreldrene dine, om de er der når du kjenner angsten komme.

[Gjest Jegskulleønskeat]

1 time siden, Live88 skrev:

Lær deg metoder du kan bruke når du merker at det kommer! Jeg har også kptsd og min psykolog har lært meg flere måter å håndtere angst- og panikkanfall på. Noen ganger klarer jeg å stoppe det helt, noen ganger blir det milde anfall mens andre ganger funker det ikke.

En veldig lett versjon er 5-metoden - først skal du, enten høyt eller inni deg, si 5 ting du ser, så 5 ting du hører, så 5 ting du kjenner mot kroppen (som klær, gulvet, veggen, stolen du sitter i osv.). Deretter 4 ting du ser, 4 ting du hører og 4 ting du kjenner. Så 3 ting du ser, 3 ting du hører og 3 ting du kjenner. Så 2 ting du ser, 2 ting du hører og 2 ting du kjenner. Så 1 ting du ser, 1 ting du hører og 1 ting du kjenner. Om det ikke funker med en gang så gjør du det flere ganger. Den er også grei å gjøre med andre, sånn som foreldrene dine, om de er der når du kjenner angsten komme.

Tusen takk! Skal prøve dette😘