Mistrives med kroppen

[Uglems]

Hei. Jeg er litt frustrert nå, og håper på noen gode råd. 

Jeg har hatt et anstrengt forhold til kroppen min siden tenårene, jeg er nå 27 år. Jeg har hele tiden passet på å holde vekten, helst litt lavt, så jeg kan "skeie ut" uten dårlig samvittighet en gang i blant. Jeg tenker hovedsaklig fornuft når det gjelder mat, pleier å spise ting jeg ikke liker, som knekkebrød, for å ha kontroll. Jeg er 159 høy, og en periode veide jeg 40/41 kg. I følge internett er jo det for lite, men sammenlignet med resten av verden, tror jeg det er greit. Jeg ble gravid og hadde startvekt på 44 kg. Gikk opp til 63... nå er jeg nede igjen til 46, 7 mnd etter fødselen. Har verken trent (pga tid), eller slanket meg, pga fullamming... har derfor skjønt at rundt 45 kg er min trivselsvekt..  MEN vekten er én ting, jeg synes jeg ser feit ut. Jeg har hele mitt liv vært vant med lår som står fra hverandre, og i svangerskapet møttes de for første gang og vært sammen siden.. skuldrene mine ser polstra ut, for ikke å snakke om overarmene, lårene mine 'disser'.. Når folk sier de er "sykelig tynne" med en vekt på 50 kg, så ser jeg det ikke..jeg har alltid vært "petít" og ikke kraftig benbygning, så har aldri tenkt at jeg er tynn, heller liten..  men føler likevel jeg ser tykk ut :/ det som er merkelig, er at målet mitt er ikke å være normalvektig, men heller tynn, som jeg var da jeg veide 40 kg... Jeg ser at folk er fornøyde med å bare være slanke, skjønner ikke hvorfor jeg ikke har samme målet:( det begynner å bli vanskelig å forholde meg til tankene mine, så håper på noen gode råd og erfaringer rundt dette... 

[AnonymBruker]

Søk hjelp. Gå først til legen din og få en henvisning

Anonymkode: a1124...4c0

[Uglems]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Søk hjelp. Gå først til legen din og få en henvisning

Anonymkode: a1124...4c0

Henvisning til hva ?

[AnonymBruker]

Gå til legen. Det laveste sunne for deg er nok ca 50 kg. Du bør heller gå litt opp for helsens skyld, en mer ned. Du har et barn ts, anoreksi hos deg, vil gå ut over barnet ditt. Søk hjelp, kroppsbildet ditt er helt ut å kjøre. Du trenger mat, overskudd og nye interesser som å bare kose deg som mor..

Anonymkode: e43f7...ae4

[AnonymBruker]

Synes ikke folk skal uttale seg om sunn vekt da den varierer veldig etter kroppsbygging og andre ting, men du har helt klart et veldig vridd syn på kropp Ts. Jeg er selv undervektig, men aldri hatt noe å gjøre med st jeg selv har sørget for å være det ved å spise ting jeg ikke liker slik som du gjør fks.

du bør ta tak i dette veldig fort før noen rundt dere gjør det, dette sier jeg ikke for å skremme deg. Du er mor nå og skal være et forbilde for barnet ditt, du er et dårlig forbilde slik du fremstiller deg her. 

Anonymkode: cb2e0...b8a

[AnonymBruker]

2 timer siden, Uglems skrev:

Henvisning til hva ?

Du har litt feil kroppsbilde, synes jeg. Ta deg en tur til legen og få henvisning videre til evt psykolog

Anonymkode: a1124...4c0

[AnonymBruker]

5 timer siden, Uglems skrev:

Hei. Jeg er litt frustrert nå, og håper på noen gode råd. 

Jeg har hatt et anstrengt forhold til kroppen min siden tenårene, jeg er nå 27 år. Jeg har hele tiden passet på å holde vekten, helst litt lavt, så jeg kan "skeie ut" uten dårlig samvittighet en gang i blant. Jeg tenker hovedsaklig fornuft når det gjelder mat, pleier å spise ting jeg ikke liker, som knekkebrød, for å ha kontroll. Jeg er 159 høy, og en periode veide jeg 40/41 kg. I følge internett er jo det for lite, men sammenlignet med resten av verden, tror jeg det er greit. Jeg ble gravid og hadde startvekt på 44 kg. Gikk opp til 63... nå er jeg nede igjen til 46, 7 mnd etter fødselen. Har verken trent (pga tid), eller slanket meg, pga fullamming... har derfor skjønt at rundt 45 kg er min trivselsvekt..  MEN vekten er én ting, jeg synes jeg ser feit ut. Jeg har hele mitt liv vært vant med lår som står fra hverandre, og i svangerskapet møttes de for første gang og vært sammen siden.. skuldrene mine ser polstra ut, for ikke å snakke om overarmene, lårene mine 'disser'.. Når folk sier de er "sykelig tynne" med en vekt på 50 kg, så ser jeg det ikke..jeg har alltid vært "petít" og ikke kraftig benbygning, så har aldri tenkt at jeg er tynn, heller liten..  men føler likevel jeg ser tykk ut :/ det som er merkelig, er at målet mitt er ikke å være normalvektig, men heller tynn, som jeg var da jeg veide 40 kg... Jeg ser at folk er fornøyde med å bare være slanke, skjønner ikke hvorfor jeg ikke har samme målet:( det begynner å bli vanskelig å forholde meg til tankene mine, så håper på noen gode råd og erfaringer rundt dette... 

Få en henvisning til psykolog. Du har behov for kontroll og stiller noe av dette behovet gjennom å kontrollere matinntak. Nå har du barn i tillegg og et utvidet ansvar for å ta vare på helsa. Psykisk sykdom vil oppdages av barnet (selv når det er veldig ungt) og påvirke hans/hennes utvikling til seg selv og andre. Ta ansvar og gå til legen! Si alt det du skrev i innlegget ditt. 

Anonymkode: d3181...5cb

[lillesky]

Kjære trådstarter, jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Du kan også ta kontakt med  Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.

 

Lykke til.
Vennlig hilsen
lillesky (mod)