Beslutning angst

[Linaa]

Jeg har stor beslutning angst. Det hele startet da jeg var i et usunt forhold, der denne angsten fikk rotfeste. Det har nå gått 3 år siden jeg kom ut av dette forholdet men beslutning angsten sitter fortsatt like godt. Jeg forstår at jeg har det, jeg kan se og føle den. Jeg er fullt klar over når jeg er i situasjonen når angsten kommer. Det behøver absolutt ikke være noe ''stort'' som skjer der denne kommer frem. Nå med ny sambo, så går dette dessverre ut over han (vært med han litt over 2 år). Jeg hadde en periode midt i dette nye forholdet der jeg var på mitt mørkeste perioden i mitt liv der jeg konstant, altså 24/7 tenkte på hvorfor jeg lar angsten ''styre'' mitt liv. Jeg begynte og behandler min nåværende som dritt og var rett og slett verdens verste person. Jeg klarte ikke å styre det, jeg hadde ingen kontroll og jeg gikk rundt og var sint. Det gikk så langt at min nåværende sa at om jeg ikke "tar meg sammen" eller "skjerper" meg, så kommer vi ikke til å kunne være sammen. Altså det var helt forståelig, da jeg var virkelig en jævlig person den tiden. Jeg klandrer han absolutt ikke. Jeg tok med en 5 dagers "pause" fra livet og dro til utlandet for og samle tankene og bare komme meg bort fra de onde tankene. Dette hjalp meg utrolig mye. Kom tilbake som en helt ny person. 

Så nå er tankene borte, takk og lov! Men angsten for og ta beslutning er der enda. Her har dere et eksempel:
Jeg får beskjed om å kjøpe iskrem i butikken av et spesielt merke.
Jeg står foran frysedisken, og dette merket har 3 forskjellige smaker, banan, sjokolade og vanilje.

Personen som skal ha iskremen tar ikke telefonen så der står jeg med et ''super'' ansvar om og kjøpe ''riktig'' iskrem. hmm,, jeg tar vanilje, nei men kanskje banan, det er jo godt. Nei, jeg tar sjokolade, det vet jeg at h*n liker. Nei,, jeg tar vanilje, det er et sikkert valg. jeg tar vaniljen og går til kassa, og der ombestemmer jeg meg, går tilbake og tar sjokoladen. og betaler og går ut.

Denne seansen kan ta flere minutter da det burde ta noen få sekunder og åpne opp en disk, ta iskremen og gå. jeg VET at uansett hvilke av dem jeg hadde tatt, så hadde det ikke spilt noe større rolle for denne personen. Og jeg blir selv irritert når jeg står der og ser på alle disse iskremene da jeg vet at det ikke burde være så jævlig vanskelig å bare velge en... Jeg forstår det i øyeblikket, men jeg har ingen løsning på det. Jeg har testet en gang og bare ta en og bare kjøpe den uten å ombestemme meg, men da går jeg resten av dagen og tenker på at jeg kanskje skulle tatt den andre......

Jeg vet at angsten kom inn i bildet og er assosiert med frykt. Det er frykten som styrer min angst. Jeg vet at frykten ikke er eksisterende lengre i form av min ex. Men jeg vet fortsatt ikke hvordan jeg skal løse dette.

Er det noen her som har noen tips, vært gjennom dette, kjenner seg igjen i dette? Øvelser jeg kan gjøre, burde jeg snakke med en psykolog, jeg behøver virkelig hjelp til dette. For som sagt, jeg forstår det, jeg kan se og føle det, men ingen anelse hvordan jeg skal få kontroll over det.

Takk på forhånd!

[Sphynx]

Du sa det selv, du trenger virkelig hjelp med dette og er bevisst over hele greia. På tide med en psykolog. Masse lykke til