Bonusmammor?

[AnonymBruker]

Er det sånn at dere har måttet være nødt til å akseptere at dere aldri blir første prioritet siden dere kom etter barnen inn i familien? 

Anonymkode: 3135b...75b

[Ulrikke]

Jeg tok det som en selvfølge at mine stebarn hadde førsteprioritet for min mann da vi møttes. Det skulle da bare mangle. Jeg er voksen og klarer å vente!

Nå har vi felles barn også, og jeg forventer at - i en situasjon som krevde det - ville valgt det barnet framfor meg! Om jeg feks måtte velge mellom å redde barnet eller ham, så ville jeg valgt barnet! Jeg er veldig glad i min mann, og vi prioriterer absolutt hverandre, men barna har førsteprioritet!

Når du formulerer spørsmålet som om jeg har vært "nødt til å akseptere" at jeg aldri er førsteprioritet, så klarer jeg ikke helt å svare på det. Jeg har ALDRI forventet å være førsteprioritet framfor hans barn! 

[AnonymBruker]

Her i familien er det den nye bonusmammaen som har høyere rang enn barn og alt annet. Det er ikke hun det er noe galt med, men pappaen til mitt barn riktignok...

Anonymkode: 4671b...f17

[AnonymBruker]

Nei. Om mannen hele tiden får deg til å føle at du alltid er nummer 2 , og bruker barna som unnskyldning for å være en elendig kjæreste så fortjener han ikke å ha kjæreste .

selvfølgelig kan man ikke forvente å ha hemningsløs sex i stua på dagtid når barna er hjemme. Men du skal ikke alltid måtte vente med ferieplanene etc fordi far først skal avtale med mor.

Anonymkode: e47ad...e73

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Om mannen hele tiden får deg til å føle at du alltid er nummer 2 , og bruker barna som unnskyldning for å være en elendig kjæreste så fortjener han ikke å ha kjæreste .

selvfølgelig kan man ikke forvente å ha hemningsløs sex i stua på dagtid når barna er hjemme. Men du skal ikke alltid måtte vente med ferieplanene etc fordi far først skal avtale med mor.

Anonymkode: e47ad...e73

What? Det må hun vel. Klart far og mor først må avklare hvem som har barna da. Hva mener du?

Anonymkode: ce787...7ef

[Ulrikke]

Man er ikke en elendig kjæreste selv om man prioriterer barna sine!! Selvfølgelig må man som samboer osv tas med i beslutninger osv, men det er normal logistikk i en husholdning! 

[Bonusmammaen]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det sånn at dere har måttet være nødt til å akseptere at dere aldri blir første prioritet siden dere kom etter barnen inn i familien? 

Anonymkode: 3135b...75b

Barna kommer så klart først, men har du en hensynsløs mann som sjeldent vil prioritere deg kan du sikkert føle sterkt på det. Jeg tar del 50% i alt etter begges ønske og min mann er flink til å vise hvor høyt han setter pris på meg. Hva spesifikt er det du opplever selv da? Jeg har en venninne som sier nettopp det, at hun alltid er Nr2. Til og med når de går tur går bonusmora alltid bak og hun føler seg oversett og glemt. Det er ikke noe hyggelig. Jeg hadde ikke akseptert det selv. 

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her i familien er det den nye bonusmammaen som har høyere rang enn barn og alt annet. Det er ikke hun det er noe galt med, men pappaen til mitt barn riktignok...

Anonymkode: 4671b...f17

Samme her😕 Har hun lyst til å gjøre noe som ikke involverer barnet i deres helg, blir barnet valgt bort. Er hun uenig i noe far har avtalt med meg (eks komme innom hos oss og hjelpe med lekser og lage middag for at jeg jobber sent, noe som maks skjer en gang i mnd) så blir de avtalene brutt. 

Anonymkode: 2486f...060

[Ulrikke]

5 minutter siden, Bonusmammaen skrev:

Barna kommer så klart først, men har du en hensynsløs mann som sjeldent vil prioritere deg kan du sikkert føle sterkt på det. Jeg tar del 50% i alt etter begges ønske og min mann er flink til å vise hvor høyt han setter pris på meg. Hva spesifikt er det du opplever selv da? Jeg har en venninne som sier nettopp det, at hun alltid er Nr2. Til og med når de går tur går bonusmora alltid bak og hun føler seg oversett og glemt. Det er ikke noe hyggelig. Jeg hadde ikke akseptert det selv. 

Det blir selvfølgelig noe helt annet.... DET er ikke greit uansett, for sånn behandler man jo ikke andre mennesker....

Jeg snakker om normale forhold med respekt for hverandre...

[Bonusmammaen]

14 minutter siden, Ulrikke skrev:

Det blir selvfølgelig noe helt annet.... DET er ikke greit uansett, for sånn behandler man jo ikke andre mennesker....

Jeg snakker om normale forhold med respekt for hverandre...

Ja, det derfor jeg spør Ts hva hun spesifikt opplever. Kanskje det en bakenforliggende historie? 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det sånn at dere har måttet være nødt til å akseptere at dere aldri blir første prioritet siden dere kom etter barnen inn i familien? 

Anonymkode: 3135b...75b

Jeg lurer alltid på hva som ligger i det når det hevdes at ungen alltid skal ha første prioritet. Hva mener folk at dette innebærer?

For egen del betyr det at i de helt store avgjørelsene i livet som ville gå ut over barnas liv på en negativ måte, så er de første prioritet. Jeg tar dem for eksempel ikke med meg og flytter vekk i fra far og venner og skole.  På meg virker det som om mange blander sammen hva som er best for dem selv og hva som er ungenes beste. Og forsvarer sine valg med at en ulykkelig mor ikke er en god mor/far.
Om man elsker barna sine aller høyest i verden? Ja de fleste gjør det, men følelser er ikke noe man styrer, så skulle noen mene at de elsker partneren sin like høyt eller høyere så er ikke det, det samme som å prioritere feil som er et valg.

Jeg vil alltid ønske å sette barna mine sin behov foran egne og partners behov, men det betyr ikke at partneren min blir nummer 2, at jeg elsker ham noe mindre, at hans behov og følelser er nr 2 for meg.

Jeg tror at den største gaven jeg kan gi til mine barn er gode trygge voksen kontakter, og å vise dem et hjem der alle er like viktige, alle følelser teller.

Når jeg hører slike spørsmål som dette, hvordan er det å alltid vite at du er nr 2. Jeg vil ikke være sammen med en mann som ser meg som nr 2 i livet sitt. 
Jeg forstår at barn må komme først i de store avgjørelsene i livene til de som har barn fra før, men det betyr ikke at ny partner bør bli nr 2. Det finnes ting i livene våre som ikke barna våre kan fylle, og vi har hjerterom og vett nok til å ha plass til alle.

 

Anonymkode: ca808...333

[minister-mio]

Ja

[AnonymBruker]

Her har alle førsteprioritet. Mine barn, meg, han, oss, hans barn. 

Trenger ingen liste på hvem som er på førsteplass. 

😊

Anonymkode: 54f8a...9c4

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samme her😕 Har hun lyst til å gjøre noe som ikke involverer barnet i deres helg, blir barnet valgt bort. Er hun uenig i noe far har avtalt med meg (eks komme innom hos oss og hjelpe med lekser og lage middag for at jeg jobber sent, noe som maks skjer en gang i mnd) så blir de avtalene brutt. 

Anonymkode: 2486f...060

Litt sjalu?

Anonymkode: 54f8a...9c4

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her har alle førsteprioritet. Mine barn, meg, han, oss, hans barn. 

Trenger ingen liste på hvem som er på førsteplass. 

😊

Anonymkode: 54f8a...9c4

Helt enig!

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det sånn at dere har måttet være nødt til å akseptere at dere aldri blir første prioritet siden dere kom etter barnen inn i familien? 

Anonymkode: 3135b...75b

Jeg skjønner egentlig ikke spørsmålet.

Ta en familie uten særkullsbarn.  Ville du da akseptert å alltid bli nedprioritert til fordel for barna, og ville du alltid nedprioritert ektefelle/samboer til fordel for barna?
Det er et retorisk spørsmål, for svaret vil alltid være: Selvsagt ikke.

Her i huset får alle 100 % kjærlighet, og 100 % prioritering. 

Når du snakker om prioriteringer, regner jeg med at du snakker om hvem som får oppmerksomheten der og da, og til det kan jeg svare at det er den som til enhver tid behøver det mest.
Av og til er det barna, av og til er det mannen, av og til er det dyrene, av og til er det praktiske ting som må gjøres, og av og til prioriterer jeg meg selv høyest.
Men kjærligheten til dem er ikke mindre, selv om jeg retter oppmerksomheten min mot andre personer, eller andre ting.

 

 

Anonymkode: d81ab...862

[Gjest Mandalas]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her har alle førsteprioritet. Mine barn, meg, han, oss, hans barn. 

Trenger ingen liste på hvem som er på førsteplass. 

😊

Anonymkode: 54f8a...9c4

Jeg synes også at vi får til dette. Alle er rause, åpne og gjør en liten innsats for at alle skal ha det ålreit. 

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her har alle førsteprioritet. Mine barn, meg, han, oss, hans barn. 

Trenger ingen liste på hvem som er på førsteplass. 

😊

Anonymkode: 54f8a...9c4

Samme her, vi hadde tenåringer når vi flyttet sammen, og ble enige om at felles regler og goder var lurest for oss. Vi ser at alle kan ha ulike behov i livet, både av tid og av penger, og har valgt å notere ned hva hver enkelt har fått feks i pengestøtte når de flyttet hjemmefra, store tannlegeregninger, flybilletter osv. Dette for å ha en viss kontroll på at alle får omtrent det samme over tid.

Vi har sammen gått på kamper til alle barna, men jeg har både vært på kamper til både mine barn og mine stebarn uten samboer, og omvendt. Samboer har feks øvelseskjørt med alle barna, jeg har tatt de med på shopping/cafebesøk.  Selvsagt kan det falle seg naturlig at man bruker noe mer tid på egne barn, men føler at både jeg og samboer klarer å balansere dette. Alle våre har nå flyttet hjemmefra og har gitt uttrykk for at de synes at de blir behandlet som en søskenflokk når det gjelder både tid, penger og feks besøk. De har et godt forhold til hverandre, og møtes/drar på fest sammen også. 

Mine barn ringer gjerne stefar for råd, og mine stebarn gjør det samme til meg. Som alle andre familier har vi hatt våre krangler, men ikke verre enn i familien med kun fellesbarn tror jeg. 

For vår del har det gått ganske smertefritt, det er kanskje en fordel at barna vår omtrent like gamle og bodde hos oss 50/50. 

Anonymkode: 12b64...45f

[AnonymBruker]

Hvis barnet er 1. Pri, hvorfor gå fra hverandre da? Hva sier dere biomødre om det? Å ha barnet sitt deltid er IKKE hva barnet selv ønsker

Anonymkode: b9896...e76

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis barnet er 1. Pri, hvorfor gå fra hverandre da? Hva sier dere biomødre om det? Å ha barnet sitt deltid er IKKE hva barnet selv ønsker

Anonymkode: b9896...e76

Det er jo ikke alltid at det er bra for barna at mor og far er sammen...og det er vel langt derifra gitt at det alltid er mor som avslutter forhold.

Anonymkode: be3f7...1f4

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis barnet er 1. Pri, hvorfor gå fra hverandre da? Hva sier dere biomødre om det? Å ha barnet sitt deltid er IKKE hva barnet selv ønsker

Anonymkode: b9896...e76

Tja, jeg skulle ønske at foreldrene mine hadde skilt seg.  Det er ikke så gøy å bo med personer som er mentalt ustabile.

Anonymkode: de2aa...a6d