Gå til innhold

Foreldre som bedriver psykisk mishandling


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Sitat

Det han driver med er psykisk mishandling. Jeg har selv vært et offer for det i mange år fra min far som jeg var hos annnehver helg (i tilleg til et par andre ting). 

https://www.aftenposten.no/kultur/i/dA4Bw/Pappa-Mishandling-er-mer-enn-fysisk-vold

 

anbefaler deg å se videoen i denne artikkelen. Sånne fedre er psykopater som syns det er gøy å misshandle. De veit at de sprer frykt, å det digger de! 

Anonymkode: 05fcf...5f9

Dette er fra en annen tråd, men for ikke å spore av den tråden oppretter jeg en ny. Jeg kjente meg dårlig etter å ha sett den filmen. Hvor vondt må det ikke være å vokse opp sånn? Når den som skal passe på deg og beskytte deg er den som er slem mot deg. Hvor vanlig er egentlig dette? I den andre tråden er det brukere som avfeier slik oppførsel og mener det er normalt, og at barn ikke må være så nærtagende. Hvor går grensen mellom kommentarer og oppførsel som er litt stygg men likevel OK, og oppførsel og kommentarer som klart er ugreit? Hva ville du som voksen tenkt dersom et barn du kjenner fortalte deg at en forelder oppfører seg slik som i filmen? Ville du tatt det på alvor, eller ville du tenkt at barnet misforsto eller overdriver? 

Anonymkode: de246...fa8

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Må man abonnere for å se filmen, ja tja..

Anonymkode: 0f49e...3e2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er fra en annen tråd, men for ikke å spore av den tråden oppretter jeg en ny. Jeg kjente meg dårlig etter å ha sett den filmen. Hvor vondt må det ikke være å vokse opp sånn? Når den som skal passe på deg og beskytte deg er den som er slem mot deg. Hvor vanlig er egentlig dette? I den andre tråden er det brukere som avfeier slik oppførsel og mener det er normalt, og at barn ikke må være så nærtagende. Hvor går grensen mellom kommentarer og oppførsel som er litt stygg men likevel OK, og oppførsel og kommentarer som klart er ugreit? Hva ville du som voksen tenkt dersom et barn du kjenner fortalte deg at en forelder oppfører seg slik som i filmen? Ville du tatt det på alvor, eller ville du tenkt at barnet misforsto eller overdriver? 

Anonymkode: de246...fa8

Psykisk mishandling ,når nedrakkingen og mobbingen av et barn er en del av normalen for hvordan barnet blir behandlet av foreldrene. Jeg så dokumentaren om komikeren Rune Andersen og hans søstre, sin barndom, de ble utsatt for svært alvorlig fysisk vold, allikevel var det den psykiske volden som de betegnet som den verste, psykisk vold er altså svært skadelig. Ang kortfilmen om den lille jenta som blir mishandlet psykisk av sin far, jeg vet ikke hva jeg hadde gjort. Kanskje jeg hadde tenkt at faren virker jo svært hyggelig så den kan umulig stemme det jenta sier, eller at jenta sikker er svært følsom, så hun overreagerer nok.  Det er jo nettopp det som er så skadelig med psykisk vold, den sees ikke av omgivelsene, og barnet legger skylden på seg selv for hvordan foreldrene behandler det. " Jeg er sikkert ekstra slem så det er jo ikke rart at foreldrene mine ikke liker meg, jeg må være veldig stygg siden pappa hele tiden forteller meg det, ingen liker meg, det forteller i hvert fall mamma at jeg er" osv.

Anonymkode: 10e6c...b9f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gutt jeg kjente var ute og lekte med noen kamerater, da kom faren til denne gutten ut, og sa høyt til disse guttene mens sønnen hans hørte på,at han ikke kunne forstå at disse guttene gadd og leke med hans sønn siden de var så kjekke gutter og hans sønn var en idiot! Utrolig hva foreldre kan få seg til å si til sitt eget kjøtt og blod :( . Denne gutten som ble så trakassert av sin egen far, var jo ingen idiot, han var skoleflink, og veldig snill, men med en tydelig dårlig selvfølelse. Akkurat det skjønner jeg godt når han hadde en slik far. Han fortalte meg senere at foreldrene ikke likte ham, at de syntes han var slem og ekkel :( .

Anonymkode: 10e6c...b9f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har ikke sett filmen, men jeg er oppvokst slik på sett og vis. Covert narssisisme. Kjærlig familie som også rakker ned på deg, spiller manipulativt spill, gjerne med et smil og aldri en unnskyldning. Jeg våknet ikke opp av dette før jeg møtte en virkelig overt narsissist, da jeg fikk i "aftermath" lest meg opp og fant plutselig/endelig ut hvorfor ting var så rart i min egen familie. Jeg har grått mye og vært endel forvirret i oppveksten min.

Sender alltid i tankene en stor takk ut til Ross Rosenberg og Lisa Romano. Deres youtube kanaler hjelper meg i gjennom alt.

Anonymkode: dc881...dca

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener grensen er glidende, men at resultatet av handlingene/ordene/stemningene/usikkerheten er det som best definerer hva som er emosjonell/psykisk mishandling. Fordi det har både noe med helhetsbildet og med en form for motstandskraft å gjøre. Situasjonsbilder er ikke alltid like definerende. Det er veldig helseskadelig om man ikke forstår hvorfor man får kjeft, og hvorfor "reglene" endrer seg konstant. Det har noe med hvor ofte det skjer. Og det har noe med personlighet og følsomhet å gjøre.

Jeg har opplevd psykisk mishandling i voksen alder, fra en som opplevde det som barn. Han fikk aldri tryggheten som barn trenger. Jeg har fått skader som voksen, er redd for å si eller gjøre noe galt. Noe som noen kan misforstå. Jeg blir utslitt av å være rundt mennesker, selv de jeg er glad i og burde være trygg på. Han jeg bodde sammen med trodde alltid at andre var ute etter å ta han. Han tolket alt som en fornærmelse og mangel på respekt. Han prøvde å kontrollere alt rundt seg, og ble utrygg og aggresiv av "ingenting". Selv trodde han det var styrke, jeg oppfatter det som en svakhet - og at han projiserte det meste av egne følelser og oppfatninger over på andre.

Det er kjempestor forskjell på å kjefte på noe dumt eller uforsiktig et barn har gjort og visste ikke var rett, eller forstod av resultatet var en dum ting å gjøre, og å skjelle ut barnet ved å si ting som - at de aldri burde vært født, at de er idioter (i stedet for å si at det de gjorde var idiotisk), at de har ødelagt livet til mamma/pappa, at de aldri kommer til å bli likt/klare seg/...

En gang i blant kan veies opp av trygghet over tid, men det skader mer enn mange vil innrømme. Mange sammenligner også barn som ikke har grenser (eller det oppfattes som grenseløst) hjemmefra og tenker det er bedre med disiplin. Det er to helt forskjellige ting som skader på hver sin måte ,og forskjellige barn vil få forskjellige grader av skade.

 

Anonymkode: 9f9f5...388

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener grensen er glidende, men at resultatet av handlingene/ordene/stemningene/usikkerheten er det som best definerer hva som er emosjonell/psykisk mishandling. Fordi det har både noe med helhetsbildet og med en form for motstandskraft å gjøre. Situasjonsbilder er ikke alltid like definerende. Det er veldig helseskadelig om man ikke forstår hvorfor man får kjeft, og hvorfor "reglene" endrer seg konstant. Det har noe med hvor ofte det skjer. Og det har noe med personlighet og følsomhet å gjøre.

Jeg har opplevd psykisk mishandling i voksen alder, fra en som opplevde det som barn. Han fikk aldri tryggheten som barn trenger. Jeg har fått skader som voksen, er redd for å si eller gjøre noe galt. Noe som noen kan misforstå. Jeg blir utslitt av å være rundt mennesker, selv de jeg er glad i og burde være trygg på. Han jeg bodde sammen med trodde alltid at andre var ute etter å ta han. Han tolket alt som en fornærmelse og mangel på respekt. Han prøvde å kontrollere alt rundt seg, og ble utrygg og aggresiv av "ingenting". Selv trodde han det var styrke, jeg oppfatter det som en svakhet - og at han projiserte det meste av egne følelser og oppfatninger over på andre.

Det er kjempestor forskjell på å kjefte på noe dumt eller uforsiktig et barn har gjort og visste ikke var rett, eller forstod av resultatet var en dum ting å gjøre, og å skjelle ut barnet ved å si ting som - at de aldri burde vært født, at de er idioter (i stedet for å si at det de gjorde var idiotisk), at de har ødelagt livet til mamma/pappa, at de aldri kommer til å bli likt/klare seg/...

En gang i blant kan veies opp av trygghet over tid, men det skader mer enn mange vil innrømme. Mange sammenligner også barn som ikke har grenser (eller det oppfattes som grenseløst) hjemmefra og tenker det er bedre med disiplin. Det er to helt forskjellige ting som skader på hver sin måte ,og forskjellige barn vil få forskjellige grader av skade.

 

Anonymkode: 9f9f5...388

Ang det du skriver om følsomhet og personlighet hos barnet, komiker Rune Andersen og hans søsken, vokste opp med en far som var ekstremt fysisk voldelig, slått med knyttnever i hodet, faren prøvde å kvele datteren osv. Allikevel sier de at den psykiske volden var verst, at faren sa han ikke kunne være faren til den ene datteren siden han ikke var i stand til å produsere noe så stygt og vemmelig etc. Psykisk vold er ofte kontinuerlig, skjer hver dag, i motsetning til fysisk vold, og når søsknene Andersen uten tvil sier at den psykiske volden var verst på tross av den ekstreme fysiske volden de også ble utsatt for så er nok psykisk vold også svært skadelig selv for det man vil kalle robuste barn. Foreldre kan si meget uheldige ting til sine barn utifra stress eller akutt sinne, men så lenge dette ikke er den vanlige kommunikasjonen mellom foreldre og barn i en familie,og at foreldrene er i stand til å se at de gjorde feil i en situasjon og beklage, så vil jeg ikke kalle det psykisk vold. Psykisk vold ER kontinuerlig og ikke 1 eller 2 enkelthendelser i løpet av en barndom.

Anonymkode: 10e6c...b9f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ang det du skriver om følsomhet og personlighet hos barnet, komiker Rune Andersen og hans søsken, vokste opp med en far som var ekstremt fysisk voldelig, slått med knyttnever i hodet, faren prøvde å kvele datteren osv. Allikevel sier de at den psykiske volden var verst, at faren sa han ikke kunne være faren til den ene datteren siden han ikke var i stand til å produsere noe så stygt og vemmelig etc. Psykisk vold er ofte kontinuerlig, skjer hver dag, i motsetning til fysisk vold, og når søsknene Andersen uten tvil sier at den psykiske volden var verst på tross av den ekstreme fysiske volden de også ble utsatt for så er nok psykisk vold også svært skadelig selv for det man vil kalle robuste barn. Foreldre kan si meget uheldige ting til sine barn utifra stress eller akutt sinne, men så lenge dette ikke er den vanlige kommunikasjonen mellom foreldre og barn i en familie,og at foreldrene er i stand til å se at de gjorde feil i en situasjon og beklage, så vil jeg ikke kalle det psykisk vold. Psykisk vold ER kontinuerlig og ikke 1 eller 2 enkelthendelser i løpet av en barndom.

Anonymkode: 10e6c...b9f

Jeg er helt enig med deg, og tror ikke at jeg har formulert meg klart nok.

Egen erfaring med fysisk og psykisk mishandling i voksen alder, og alt jeg har lest om usunne forhold mellom voksne mennesker konkluderer med at det er den psykiske og emosjonelle volden som setter dypest spor. Jeg vil anta at barn er enda mer sårbare for det enn voksne.

Det jeg mente med glidende grenser og forskjellig motstandskraft ligger et helt annet sted på skalaen enn det du beskriver.

For å prøve å forklare litt bedre, om to unger f.eks. leker med fyrstikker og tenner på noe, men det blir slukket uten store skader. En av ungene kan bli kjemperedd der og da, fordi h*n forstår at det kunne gått veldig galt. Den ungen har allerede blitt traumatisert. Det andre barnet skjønner kanskje ikke hvor farlig det var, og ble ikke så redd. La oss si at det var en voksen som kom og stoppet det før det ble en større brann. Den voksne ble redd eller sint eller trolig begge deler og skjelte ut ungene på en lite konstruktiv måte. Da ville det barnet som allerede var livredd trolig få større sår enn det barnet som ikke hadde skjønt hvor farlig det var.

Noen barn tar på seg mere ansvar enn andre for ting som skjer, noen barn blir lettere redd. Dersom barn blir skjelt ut for "hvem de er", ting de ikke kan påvirke eller bare for at de er tilgjenelige for et voksent menneske med lite selvinnsikt og masse frustrasjon - så vil noen barn ha andre opplevelser som bygger de opp oftere, noen vil i utgangspunktet være reddere for "alt", og det som for et barn kan oppleves som en ekkel engangssituasjon kan skape dypere sår hos et annet barn.

Ikke sikker på om jeg forklarte bedre hva jeg mente :D

Anonymkode: 9f9f5...388

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående den filmen i linken fra Aftenposten: må være helt grusomt for denne jenta å oppleve hva faren gjør...😢😭

Så slem pappaen hennes er...hvorfor gjør han slik mot sitt eget barn? 

Barnet blir jo overengstelig når han kjefter og sier de tingene han gjør..hans barn kan få traumer for livet.

Anonymkode: 0f49e...3e2

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5.10.2017 den 19.22, AnonymBruker skrev:

Er det denne filmen?http://www.aftenposten.no/webtv/#!/video/113334/kortfilm-pappa

 

Anonymkode: caaef...0e5

Det dumme er vel at slikt er vanskelig å bevise og da kan ikke politi eller Barnevern få gjort noe konkret som kan hjelpe barnet! 

 

Trist..😭😢

Anonymkode: 0f49e...3e2

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig med deg, og tror ikke at jeg har formulert meg klart nok.

Egen erfaring med fysisk og psykisk mishandling i voksen alder, og alt jeg har lest om usunne forhold mellom voksne mennesker konkluderer med at det er den psykiske og emosjonelle volden som setter dypest spor. Jeg vil anta at barn er enda mer sårbare for det enn voksne.

Det jeg mente med glidende grenser og forskjellig motstandskraft ligger et helt annet sted på skalaen enn det du beskriver.

For å prøve å forklare litt bedre, om to unger f.eks. leker med fyrstikker og tenner på noe, men det blir slukket uten store skader. En av ungene kan bli kjemperedd der og da, fordi h*n forstår at det kunne gått veldig galt. Den ungen har allerede blitt traumatisert. Det andre barnet skjønner kanskje ikke hvor farlig det var, og ble ikke så redd. La oss si at det var en voksen som kom og stoppet det før det ble en større brann. Den voksne ble redd eller sint eller trolig begge deler og skjelte ut ungene på en lite konstruktiv måte. Da ville det barnet som allerede var livredd trolig få større sår enn det barnet som ikke hadde skjønt hvor farlig det var.

Noen barn tar på seg mere ansvar enn andre for ting som skjer, noen barn blir lettere redd. Dersom barn blir skjelt ut for "hvem de er", ting de ikke kan påvirke eller bare for at de er tilgjenelige for et voksent menneske med lite selvinnsikt og masse frustrasjon - så vil noen barn ha andre opplevelser som bygger de opp oftere, noen vil i utgangspunktet være reddere for "alt", og det som for et barn kan oppleves som en ekkel engangssituasjon kan skape dypere sår hos et annet barn.

Ikke sikker på om jeg forklarte bedre hva jeg mente :D

Anonymkode: 9f9f5...388

Jeg har også vært utsatt for en voldelig mann, jeg gjorde det slutt etter det. Men den psykiske volden han utsette meg for etterpå gjorde meg til et skjelvende nervevrak, det var rett og slett grusomt. Den fysiske volden han utsatte meg for var en bagatell i forhold til den psykiske volden, man blir totalt forvirret, vet nesten ikke opp ned på tilværelsen. Å tenke seg små, uferdige barn i en situasjon hvor de blir manipulert, hånet og trakassert av dem som egentlig skulle elsket dem, gjør meg kjempetrist.

Anonymkode: 10e6c...b9f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 10/5/2017 at 11:16 PM, AnonymBruker said:

Har ikke sett filmen, men jeg er oppvokst slik på sett og vis. Covert narssisisme. Kjærlig familie som også rakker ned på deg, spiller manipulativt spill, gjerne med et smil og aldri en unnskyldning. Jeg våknet ikke opp av dette før jeg møtte en virkelig overt narsissist, da jeg fikk i "aftermath" lest meg opp og fant plutselig/endelig ut hvorfor ting var så rart i min egen familie. Jeg har grått mye og vært endel forvirret i oppveksten min.

Sender alltid i tankene en stor takk ut til Ross Rosenberg og Lisa Romano. Deres youtube kanaler hjelper meg i gjennom alt.

Anonymkode: dc881...dca

Noe av det vanskeligste med covert narsissisme er å sette fingeren på noe konkret synes jeg. Usikkerheten om man selv er den skyldige osv. Vanskelig å tro på at man har vært utsatt for noe som helst, selv om livet ligger nesten i ruiner. Men der er muligens bare et tegn på all gaslightingen.

Anonymkode: 1699e...448

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

På 4.10.2017 den 19.59, AnonymBruker skrev:

Dette er fra en annen tråd, men for ikke å spore av den tråden oppretter jeg en ny. Jeg kjente meg dårlig etter å ha sett den filmen. Hvor vondt må det ikke være å vokse opp sånn? Når den som skal passe på deg og beskytte deg er den som er slem mot deg. Hvor vanlig er egentlig dette? I den andre tråden er det brukere som avfeier slik oppførsel og mener det er normalt, og at barn ikke må være så nærtagende. Hvor går grensen mellom kommentarer og oppførsel som er litt stygg men likevel OK, og oppførsel og kommentarer som klart er ugreit? Hva ville du som voksen tenkt dersom et barn du kjenner fortalte deg at en forelder oppfører seg slik som i filmen? Ville du tatt det på alvor, eller ville du tenkt at barnet misforsto eller overdriver? 

Anonymkode: de246...fa8

Jeg får ikke til å se filmen så det er vanskelig å uttale seg om. Vil du fortelle litt om hva som skjer i den?

Jeg har blitt utsatt for både fysisk og psykisk vold i oppveksten. Den psykiske volden var alltid det verste. Det lager et sår innvendig som ikke vil gro, som ikke forsvinner og gjør konstant vondt. Psykisk mishandling er ekstremt alvorlig, og ekstremt ødeleggende. 

Anonymkode: a8bc2...713

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gaslighting er et veldig nyttig begrep også for voksne i parforhold hvor det skjer psykisk mishandling.

Anonymkode: 10e6c...b9f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...