Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fin teori, som kan stemme i virksomheter der arbeidstakerne utfører oppgaver med en viss kompleksitet og krav til kompetanse, men resultatet blir gjerne dessverre ikke i slik i virksomheter som ikke er kunnskapsdrevne. Der ser man igjen og igjen at utgående pris til kunde blir det avgjørende konkurranseelementet. 

Anonymkode: 8d369...1ed

Jeg har rotert innom svært mange bedrifter i de årene jeg har jobbet med personal, og jeg har til dags å se en eneste bedrift som klarer opprettholde kosteffektiv produksjon uten å ta vare på ansatte. 

Det er ikke en løsning i seg selv, du må ha en strategisk plan for kjernevirksomheten og være riktig bemannet, men man vinner ingen effektivitet eller produktivitet på å sulte arbeiderne.

  • Liker 3
Videoannonse
Annonse
Skrevet
59 minutter siden, Druid skrev:

Jeg har rotert innom svært mange bedrifter i de årene jeg har jobbet med personal, og jeg har til dags å se en eneste bedrift som klarer opprettholde kosteffektiv produksjon uten å ta vare på ansatte. 

Det er ikke en løsning i seg selv, du må ha en strategisk plan for kjernevirksomheten og være riktig bemannet, men man vinner ingen effektivitet eller produktivitet på å sulte arbeiderne.

Ja, hvis man er innom bransjer der differensiering av tjenestetilbudene kan gjøres og faktisk har noe å si for bedriften som kjøper disse tjenestene, så har du nok rett. Der differensiering ikke kan gjøres eller ikke er viktig for bedriften i det store og hele, så spares det inn, og da er pris den avgjørende faktoren. 

Anonymkode: 8d369...1ed

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Fin teori, som kan stemme i virksomheter der arbeidstakerne utfører oppgaver med en viss kompleksitet og krav til kompetanse, men resultatet blir gjerne dessverre ikke i slik i virksomheter som ikke er kunnskapsdrevne. Der ser man igjen og igjen at utgående pris til kunde blir det avgjørende konkurranseelementet. 

Anonymkode: 8d369...1ed

I hvilke bedrifter som ikke er kunnskapsdrevne jobber folk til de er 70? I butikker? Eller lagerarbeidere?

Anonymkode: 4292b...565

  • Liker 1
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

I hvilke bedrifter som ikke er kunnskapsdrevne jobber folk til de er 70? I butikker? Eller lagerarbeidere?

Anonymkode: 4292b...565

Det er det jo heller ingen som har påstått, det du skriver underbygger jo bare det jeg sier - der man ikke kan eller arbeidsgiver ikke syntes det er viktig nok å differensiere ulike tilbud, så er det gjerne pris som blir avgjørende. Det igjen fører til press på vilkår og lønn, noe som igjen typisk fører til høyere gjennomtrekk. Druid mener, slik jeg forstår det, at høyt gjennomtrekk er et generelt problem i arbeidslivet. Det er det i praksis ikke når man ikke driver med kunnskapsintensive yrker, og du ser en drøss av eksempler på virksomheter med høyt gjennomtrekk i bla. renholdsfirmaer, generelle butikker, i restaurantbransjen blant servitører, lagerarbeidere osv. 

Det som er saken i dagens arbeidsliv er at det står hundrevis, og i enkelte tilfeller tusenvis klare til å ta over for en som jobber i en bedrift som ikke krever et høyt kunnskapsnivå. Da er det heller ikke noe problem for arbeidsgiver å besette stillinger i virksomheter med høyt gjennomtrekk heller. 

For å oppsummere, så er det altså to faktorer som er til stede for at så mange kan drive med høyt gjennomtrekk; at kunnskapskravene er relativt lave og at det er mange arbeidssøkere på tilbudssiden. Vi ser at begge faktorer er til stede i dagens arbeidsliv. Stadig flere har ikke noe annet valg ennå takke ja til en jobb med dårlige lønns- og personalvilkår, dessverre ofte slik at det ikke er mulig å kombinere med et balansert liv ellers. Det ser vi blant annet i finanskrisen i USA, der jobbskapningen etter at finanskrisen ble ansett som over stort sett var enklere servicejobber som kundeservicemedarbeidere, uten krav til høyt kompetansenivå, og som mange kunne utføre. I norsk sammenheng ser vi det samme skje med hundrevis av søkere til f. eks. en stilling på Rema. Det gamle ordtaket om at man må vite hva man vil, utdanne seg og være blant de beste for å ikke ende opp med å flippe burgere, vil fremover forsterke seg som trend også i Norge. 

Anonymkode: 8d369...1ed

Skrevet
2 hours ago, AnonymBruker said:

I hvilke bedrifter som ikke er kunnskapsdrevne jobber folk til de er 70? I butikker? Eller lagerarbeidere?

Anonymkode: 4292b...565

Lagerjobber kan være fysisk ganske krevende.

Anonymkode: 20fb4...70e

  • Liker 1
Skrevet

Jordbærpikene er et godt eksempel på en slik arbeidsplass. Etter å ha jobbet på fire steder så er det samme behandling av ansatte. Sjefer som ikke ser at folk stresses ihjel og rovdrift på de som jobber. Altid underbemannet. 

Anonymkode: 966fc...30b

  • Liker 1
Skrevet
11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du får rett og slett venne deg til at arbeidslivet ikke er et slaraffenliv. Alt handler ikke om deg i verden, og man må faktisk yte for å få 

Anonymkode: 8d369...1ed

Leste du hva vedkommende skrev? Skrev vedkommende noe som helst om å være lat?

  • Liker 2
Skrevet
5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fin teori, som kan stemme i virksomheter der arbeidstakerne utfører oppgaver med en viss kompleksitet og krav til kompetanse, men resultatet blir gjerne dessverre ikke i slik i virksomheter som ikke er kunnskapsdrevne. Der ser man igjen og igjen at utgående pris til kunde blir det avgjørende konkurranseelementet. 

Anonymkode: 8d369...1ed

Det er jo gjort undersøkelser på dette. Fornøyde ansatte som føler at de kan påvirke sin egen arbeidshverdag er mer produktive ansatte. Dette gjelder selv i "samlebåndsstillinger". Et godt arbeidsmiljø kan mer enn veie opp for kjedelige arbeidsoppgaver. Legger man vekt på at de ansatte skal trives og ha et godt sosialt miljø så vil de bli mer produktive, og de vil være mer ivrige etter å bidra til bedriften.

Hvis man derimot gir faen i de ansatte så blir det kanskje billigere på kort sikt, men over tid blir det dyrere fordi produktive ansatte forsvinner, og de som blir igjen gidder ikke å anstrenge seg.

  • Liker 5
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det som er saken i dagens arbeidsliv er at det står hundrevis, og i enkelte tilfeller tusenvis klare til å ta over for en som jobber i en bedrift som ikke krever et høyt kunnskapsnivå. Da er det heller ikke noe problem for arbeidsgiver å besette stillinger i virksomheter med høyt gjennomtrekk heller.

Problemet er at nyansatte er mindre produktive. De som har jobbet med det lenge vil ha lang trening i å utføre oppgavene, og vil derfor gjøre dem raskere og bedre. De som er nye trenger en viss tid på komme seg opp på samme nivå.

For eksempel, hvis en arbeider står og legger lokk på esker hele dagen så vil ha gjøre det raskere når han har gjort det mange ganger enn da han nettopp startet.

  • Liker 2
Skrevet
21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gunnat AS har tatt en risiko. Den må Gunnar AS forstå at ikke forsvinner av seg selv.

Anonymkode: 09d42...784

Så da må Gunnar AS legge ned, og alle de eldre arbeidstakerne mister jobben. 

Hadde Gunnar kunnet lønne etter prestasjon, ville bedriften levd videre. De eldre ville hatt lavere lønn om de var mindre produktive, og hvorfor ikke? 

Hvorfor skal egentlig en 60-åring med nedbetalt hus og unger ute av redet, som i tillegg yter dårlig, tjene mest? Det er jo helt høl i huet. 

Man bør kunne sette ned lønnen til folk over 55, for å beholde dem i arbeidslivet. 

Anonymkode: d1c72...f39

  • Liker 1
Skrevet
7 minutter siden, jabx skrev:

Problemet er at nyansatte er mindre produktive. De som har jobbet med det lenge vil ha lang trening i å utføre oppgavene, og vil derfor gjøre dem raskere og bedre. De som er nye trenger en viss tid på komme seg opp på samme nivå.

For eksempel, hvis en arbeider står og legger lokk på esker hele dagen så vil ha gjøre det raskere når han har gjort det mange ganger enn da han nettopp startet.

Ja, men det tar bare en måned eller to før han gjør det like raskt som Stig, som har vært der i fem år. Liv Torill, som har jobbet der i 40 år, jobber saktest av alle og er oftest syk. 

Anonymkode: d1c72...f39

  • Liker 1
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så da må Gunnar AS legge ned, og alle de eldre arbeidstakerne mister jobben. 

Hadde Gunnar kunnet lønne etter prestasjon, ville bedriften levd videre. De eldre ville hatt lavere lønn om de var mindre produktive, og hvorfor ikke? 

Hvorfor skal egentlig en 60-åring med nedbetalt hus og unger ute av redet, som i tillegg yter dårlig, tjene mest? Det er jo helt høl i huet. 

Man bør kunne sette ned lønnen til folk over 55, for å beholde dem i arbeidslivet. 

Anonymkode: d1c72...f39

Det skulle bare mangle. Gunnar står for øvrig også i dag fritt til å lønne etter prestasjon.

Anonymkode: 09d42...784

Skrevet
45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men det tar bare en måned eller to før han gjør det like raskt som Stig, som har vært der i fem år. Liv Torill, som har jobbet der i 40 år, jobber saktest av alle og er oftest syk. 

Anonymkode: d1c72...f39

En måned eller to, kanskje. Men da har vi den måneden eller to som han er mindre produktiv, samtidig som alle er mindre produktive generelt fordi det er dårlig trivsel på arbeidsplassen.

Skrevet
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det ekvivalent med at om du slutter der du er ansatt nå og starter selv/går til konkurrent skal din nåværende arbeidsgiver tape "masse omsettning"?

Er det automatikk i at der du går, der følger kundene?

Anonymkode: 4292b...565

En normal trafikklærer som jobber 100% produserer 1974 timer i året. Dette utgjør mellom 1184400 og 1480500 i omsetning i et år. Jeg jobber mellom 2800 og 3000 timer i året, dette utgjør en omsetning på mellom 2 og 3 millioner kroner. Hvis jeg slutter vil selvsagt ikke de resterende lærerne jobbe så mye mer (en typisk trafikkskole har mellom 3 og 6 lærere). Å ansette en ny lærer er vanskelig siden det er mangel på trafikklærere. 

Om kundene følger meg eller ikke er irrelevant. De resterende lærerne kan eller vil ikke jobbe mer, og da får de mindre omsetning. Dette gjør resultatene dårligere. Selv om jeg bytter yrke vil omsetningen gå ned, og deres fleksibilitet tape. Hvis jeg bytter skole følger elever fordi de ikke ønsker å vente. Selv en elendig trafikklærer har nok å gjøre.

Skrevet

Jeg har tatt en utdannelse nå innenfor et fag som jeg liker veldig godt, men savner av og til tiden som ufaglært, jeg :P 

Jeg trives mye bedre med de arbeidsoppgavene jeg har nå, og det er en stilling med mye ansvar som utfordrer, men samtidig så føler jeg også at ansvaret gjør at arbeidsmengden blir større uten at man får kompensasjon ift. ansvaret og timene som følger med. 

Da jeg jobbet som ufaglært (butikk) følte jeg at forholdet mellom meg og arbeidsgiver var ganske tydelig. Jeg jobbet x antall timer og fikk timeslønn ift. kontrakt og tariffer. Jeg jobbet godt og gav mye i jobben, men samtidig var det befriende å vite at ansvaret ikke lå på meg alene. Dersom det ble travelt fikk vi overtidsbetalt, økte bemanningen eller lot noen arbeidsoppgaver ligge. Hele tiden en ganske tydelig linje mellom jobb og privatliv. 

Nå føler jeg at det er vanskeligere å håndtere arbeidsmengdene når de blir for store. Jobben min er selvstendig og sjefen er ikke innom og ser på alt jeg gjør. De viktigste arbeidsoppgavene forsvinner litt i papirer og dokumentasjonskrav jeg må følge. Jeg får ikke overtidsbetaling og skriver ikke timer av det jeg jobber over 37,5 timer i uka. Det er riktignok kompensert for i forhold til lønn og flexitid, men det gjør det vanskelig å avgjøre hvor mye jeg bør jobbe totalt sett. 

Selv om hverdagen min ikke detaljstyres av ledelsen så er fokuset på resultater ganske stort. Jeg skjønner jo at ledelsen vil se resultatet av arbeidet vi gjør og jeg motiveres jo av å ha et mål å jobbe etter selv også, men problemet er at mye av det som måles er kortsiktige prosjekter som vanskelig kan sammenlignes eller gi et helhetlig bilde av faktiske resultater over tid. Jeg har ofte opplevd at en kollega har blitt rost oppe i skyene for gode resultater en måned, mens samme person blir utpekt som syndebukk for å ikke ha oppnådd noe måneden etter. Innenfor vår bransje, der vi ofte jobber i årevis med samme prosjekt blir det helt meningsløst å skulle se på kortsiktige resultater. 

Jeg skal ikke si at jeg direkte ønsker meg tilbake til butikkjobben, for jeg har jo mange fordeler i nåværende jobb også, men noen ganger så savner jeg det helt tydelige skillet mellom jobb og privatliv og helt klare arbeidsinnstrukser. 

Anonymkode: 7bb02...72b

  • Liker 1
Skrevet
På 04/10/2017 den 22.21, AnonymBruker skrev:

Har opplevd å bli drevet rovdrift på i lavtlønnet yrke. Hadde også høy arbeidsmoral, men når jeg lærte egoistene å kjenne, la jeg til skarpe albuer. Ser på det som helst et problem i små bedrifter, der ansatte ikke er organiserte, og da har man fint lite rettigheter. Ellers må man sette grenser selv, ellers blir man utnyttet av andre. 

Anonymkode: fc15e...a5c

Samme her. Jeg er drittlei av å jobbe som en slave til luselønn. Vurderer sterkt å bli arbeidsledig for så å finne meg noe annet når jeg blir bedre fysisk og psykisk.

Anonymkode: 4728c...90f

Skrevet

Har jobbet en del år i NAV med å følge opp syke arbeidstakere. Jeg har merket at arbeidslivet kan være ganske så ubarmhjertig og kaldt. Det er de lavstatus yrkene med liten eller ingen utdanning som går igjen. Yrkene som har stort grad av gjennomtrekk med arbeidstakere og yrker hvor det er mange unge ansatte. Pleie av eldre, call sentre og HORECA industrien er områder hvor jeg absolutt ikke kan tenke meg å jobbe. 

Lite grad av selvstendighet og stort arbeidspress går igjen. Arbeidspresset er ikke bare fra ledelsen, men gjerne fra kundene også. Disse sektorene er også lavt lønnet og kvinnepreget. Likevel er søkerlistene til slike jobber lange som et vondt år og det bidrar til forsterke problemet. Tilbud og etterspørsel gjelder på dating markedet, jobbmarkedet og narkotika markedet. En må skaffe seg egenskaper som gjør det en selger attraktivt.. 

Før sa en alltid at ingeniør var et trygt valg, det var før oljekrisen. Sykepleier er visst også et trygt valg, men nettopp på grunn av mangel på kvalifisert personell så blir de ansattes hverdag ekstra stressende. Jeg har ikke svaret på hvordan vi kan løse det jævlige arbeidslivet. Det er ingen hemmelighet av NAV ikke er drømmejobben min. Jeg kunne foretrekke å jobbe i 50% stilling for å redusere belastningen, men når en ser på finn.no så er deltidsstillinger nettopp innen butikk, call sentre og helseindustrien. 

Det fins få "gode" jobber hvor en kan jobbe redusert og det er synd. Da hadde enda flere fått sjansen til å komme inn i arbeidsmarkedet. 

Anonymkode: 4391f...fe3

  • Liker 2
Skrevet
10 timer siden, jabx skrev:

Det er jo gjort undersøkelser på dette. Fornøyde ansatte som føler at de kan påvirke sin egen arbeidshverdag er mer produktive ansatte. Dette gjelder selv i "samlebåndsstillinger". Et godt arbeidsmiljø kan mer enn veie opp for kjedelige arbeidsoppgaver. Legger man vekt på at de ansatte skal trives og ha et godt sosialt miljø så vil de bli mer produktive, og de vil være mer ivrige etter å bidra til bedriften.

Hvis man derimot gir faen i de ansatte så blir det kanskje billigere på kort sikt, men over tid blir det dyrere fordi produktive ansatte forsvinner, og de som blir igjen gidder ikke å anstrenge seg.

 

10 timer siden, jabx skrev:

Problemet er at nyansatte er mindre produktive. De som har jobbet med det lenge vil ha lang trening i å utføre oppgavene, og vil derfor gjøre dem raskere og bedre. De som er nye trenger en viss tid på komme seg opp på samme nivå.

For eksempel, hvis en arbeider står og legger lokk på esker hele dagen så vil ha gjøre det raskere når han har gjort det mange ganger enn da han nettopp startet.

Ja, da kan du jo forklare hvorfor det var så mange vikarer og midlertidig ansatte i samlebåndsstillingene jeg hadde som sommerjobb og i tiden før jeg fikk min første jobb relatert til utdanning. Gjennomtrekket var og er stort, og grunnen til det er at selv om man må lære å utføre også "enklere" jobber tar det betraktelig kortere tid å lære enn en jobb som krever mer kompleksitet og kunnskap. Noen av samlebåndssjobbene jeg hadde kunne man lære på en time eller to, før det begynte å sitte i fingrene. Da er det klart at arbeidsgivere ikke bryr seg nevneverdig om å beholde den ansatte, og man vises kjapt veien til døra dersom man ikke trives, for det står mange klar til å ta over. 

For det andre er det heller ikke like vesentlig at alle er like produktive i jobber som krever mindre, da lønna som regel er langt lavere. Så lenge det går bra rent økonomisk sett, og bedriften tjener penger, så lar arbeidsgiver det skure og gå selv om arbeidsforholdene ikke er de beste og folk egentlig ikke trives. Rent bedriftsøkonomisk er det gjerne viktigere at en ingeniør som tjener 300-400 i timen er produktiv, enn at en som jobber med noe "enkelt" og tjener 150 i timen er det. Det er selvsagt noen grenser for hvor lite produktiv man kan være som "samlebåndsarbeider" også, men man kan derimot lett byttes ut. Der en "samlebåndsarbeider" trenger noen timer til noen uker til å læres opp, så kan det ta flere år å få en spesialisert ingeniør opp på et nivå tilsvarende de som har jobbet der lenge, og ingeniøren er således hardere å bytte ut. 

 

Anonymkode: 8d369...1ed

  • Liker 1
Skrevet
9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal ikke si at jeg direkte ønsker meg tilbake til butikkjobben, for jeg har jo mange fordeler i nåværende jobb også, men noen ganger så savner jeg det helt tydelige skillet mellom jobb og privatliv og helt klare arbeidsinnstrukser. 

Anonymkode: 7bb02...72b

Dette jeg liker veldig godt med butikk! Tar sjelden med meg jobben hjem og vet akkurat hva som forventes av meg når jeg kommer på jobb :) 

Får mer ut av fritiden på den måten, fordi jeg skrur av jobben med en gang jeg går ut døra. Også er det jo kjekt med fri alle helligdager da :biggrin:

Skrevet

Jo, takk som spør. Har fagbrev,men jobber på gølvet,som du beskriver. Godt betalt jobb,men beinhard jobb. Sjefene sutter på kontor langt vekke. De aner ikke hvem de har i jobb. Vi er et nr i rekken. Så er det en sjef på jobben,som vi sjeldent ser. Så har vi mellomleder. Ikke mere utdannelse enn oss andre. Overlater akt til oss. Kan selv drøye lunch til 2 timer. At vi har en arbdag som ikke tåler mye avvik med tanke på klokken,bryr seg svært lite. Lesser gjerne mere jobb over på oss.

Han sier god morgen om morgenen, og takk for i dag,når han går for dagen. Etter lang tid,så har han ennå ikke stilt meg et spørsmål. Sånn til andre også. Kan han pirke på noe,så er han tilfreds. Sender gjerne mailer til kontoret,at han vil ha skiftet ut folk osv. Biter tenne sammen. Må bare holde ut. 

Anonymkode: df32d...36f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...