Det jævlige arbeidslivet

[AnonymBruker]

Er litt nysgjerrig på hvordan mennesker uten utdanning opplever hverdagen sin. Som ufaglært har jeg bare negative erfaringer med mine ulike jobber. Da jeg var ung og ny i arbeidslivet stod jeg på og jobbet hardt. Men etterhvert som tiden gikk innså jeg at sjefene bare så på meg som nyttig når jeg nærmest overarbeidet meg selv. Jeg var en av de med "høy arbeidsmoral". Men jeg innså etterhvert at det bare betyr noe så lenge man er frisk nok til å arbeide hardt. Om man blir syk eller eldre og jobber saktere, så er ledelsen plutselig ikke så snill og vennelig lenger

Lurer på hvor mange andre som har opplevd å bli behandlet som dritt i lavtlønnede elller ufaglærte yrker. Er dette en behandlig ingen tar tak i fordi det er ingen blond skjønnhet som føler seg hetset? Fordi vi på gulvet "mangler intelligens" og burde bare være glad noen vil ansette oss?

Anonymkode: cb9cf...ca4

[AnonymBruker]

Folk kan snakke om nestekjærlighet og redde 1000 krigsrammede flykninger, men det koker alltid ned til hvordan de behandler de svakeste og dårligste stillt i sitt eget samfunn. Og slik som du beskriver og slik som eldre blir behandlet i Norge er en skam. Dette vil ikke politikere snakke om. De mener at man har seg selv å takke! Hvis det finnes et helvete så havner de der.

Anonymkode: 9a2b4...79f

[AnonymBruker]

Er mye rart som skjer ute i arbeidslivet dessverre. Ironisk nok er den bedriften med det mest useriøse eierskapet den beste jeg har jobbet i da det aller meste av arbeidslivets spilleregler ble fulgt. Var sikkert småting som var i gråsonen, men ingen usaklige oppsigelser, underbetaling eller andre ting som ikke hører hjemme i arbeidslivet.

Det minst seriøse foretaket jeg har jobbet i var Coop, til tross for at man burde forvente mer av en slik organisasjon.

Anonymkode: 09d42...784

[AnonymBruker]

Faktum er: 

Gunnar AS er et bra sted å jobbe. Ingen slutter der. Arbeiderne bli gamle, produktiviteten går ned. Nå er pensjonsalderen 70. Likevel må Gunnar AS betale de mindre produktive ansatte mer og mer pga ansiennitet i tariffavtalen. 

Rita ser hva Gunnar sliter med, og starter opp konkurrerende virksomhet med nyansatte. Disse er unge og veldig produktive, men lønnes lavt da de lønnes etter samme tariffavtale. 

Når Rita AS produserer 30 % mer til 20 % mindre lønnskostnad, kan hun gå etter Gunnar AS’ kunder og tilby lavere pris. 

Hva mener du Gunnar AS skal gjøre for å unngå konkurs?

Anonymkode: d1c72...f39

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Faktum er: 

Gunnar AS er et bra sted å jobbe. Ingen slutter der. Arbeiderne bli gamle, produktiviteten går ned. Nå er pensjonsalderen 70. Likevel må Gunnar AS betale de mindre produktive ansatte mer og mer pga ansiennitet i tariffavtalen. 

Rita ser hva Gunnar sliter med, og starter opp konkurrerende virksomhet med nyansatte. Disse er unge og veldig produktive, men lønnes lavt da de lønnes etter samme tariffavtale. 

Når Rita AS produserer 30 % mer til 20 % mindre lønnskostnad, kan hun gå etter Gunnar AS’ kunder og tilby lavere pris. 

Hva mener du Gunnar AS skal gjøre for å unngå konkurs?

Anonymkode: d1c72...f39

Gunnat AS har tatt en risiko. Den må Gunnar AS forstå at ikke forsvinner av seg selv.

Anonymkode: 09d42...784

[AnonymBruker]

Har opplevd å bli drevet rovdrift på i lavtlønnet yrke. Hadde også høy arbeidsmoral, men når jeg lærte egoistene å kjenne, la jeg til skarpe albuer. Ser på det som helst et problem i små bedrifter, der ansatte ikke er organiserte, og da har man fint lite rettigheter. Ellers må man sette grenser selv, ellers blir man utnyttet av andre. 

Anonymkode: fc15e...a5c

[AnonymBruker]

Hei. Selv om jeg ikke inngår i gruppen du spør ( jeg har høyere utdannelse) så måtte jeg svare på denne. Dette du beskriver gjelder ikke kun dere som jobber «på gulvet». Jeg har en stilling litt høyere opp i en stor bedrift og opplever akkurat det samme som du beskriver. Man blir verdsatt etter hvor hardt man jobber, og blir man syk bryr de seg bare om å få jobben din gjort. Det er alltid resultater og penger som er fokus. Man er og blir en målbar ressurs. Det kan være litt hardt å tenke på men tror man bare må akseptere at slik er det i arbeidslivet. Forresten så er jeg blond (og har fått høre vakker) dette hjelper meg ikke i arbeidslivet. Tvert imot så opplever jeg å måtte jobbe hardere og levere bedre for å bevise at jeg duger. 

Anonymkode: 22345...25f

[AnonymBruker]

Det gjelder nok mange arbeidsplasser, ikke bare for ufaglærte. Nå begynte jeg nettopp i en butikk som "dumpet" sine gamle ekstrahjelper, og ansatte nye. Ikke bra i det hele tatt, jeg må nok regne med at dette skjer meg om jeg ikke leverer gode tall og presterer bra nok. Synd at det er slik at jobber ikke vokser på trær  

Anonymkode: ec0fe...dfd

[AnonymBruker]

Ufaglært, men nesten full ansiennitet etter x antall år I bransjen. Jævlig bra betalt I nåværende firma, men konsekvensene er mange: kontorrottene truer med konkurs om noen vil organisere seg, de gidder samtidig ikke å ta vare på helsa til sine ansatte, og verste av alt er at jeg må dele bonuser på likt med komplett udugelige kollegaer som ikke eier arbeidsmoral, og som har limt mobilen og kaffekoppen på hendene sine. Jeg har sluttet med å føye meg etter ønskene til kontorrottene om overtidsarbeid, for jeg får ikke en fnugg av respekt. Nå er det slik at jeg møter opp for å jobbe og få betalt, that's it. Skal bytte jobb og gleder meg så innmari til å sende oppsigelse. Den gjengen blir ikke savnet.

Anonymkode: 19c5a...2e1

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har opplevd å bli drevet rovdrift på i lavtlønnet yrke. Hadde også høy arbeidsmoral, men når jeg lærte egoistene å kjenne, la jeg til skarpe albuer. Ser på det som helst et problem i små bedrifter, der ansatte ikke er organiserte, og da har man fint lite rettigheter. Ellers må man sette grenser selv, ellers blir man utnyttet av andre. 

Anonymkode: fc15e...a5c

Du får rett og slett venne deg til at arbeidslivet ikke er et slaraffenliv. Alt handler ikke om deg i verden, og man må faktisk yte for å få 

Anonymkode: 8d369...1ed

[AnonymBruker]

Det verste jeg hører er "Så flink du er å jobbe" eller "Nå har du jammen stått på".

Idiotsetninger som ikke betyr en dritt for meg. Jeg har det samme i lønn og må gå x antall timer overtid uansett hvor mye det skrytes. Dette er bare noe som gjøres for at det skal føles bedre. Det er patetisk.

Anonymkode: 4292b...565

[AnonymBruker]

Jeg er ufaglært men tjener heldigvis nok (600-700000) til at jeg kan spare opp kapital og pensjonere meg tidlig..

Anonymkode: e1dbd...9e1

[Gjest Klokkeblomst90]

Det er derfor man tar fagbrev, eller høyere utdanning 

Arbeidslivet er tøft dessverre, spesielt for de uten noe papirer og vise til!

 

[Druid]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Faktum er: 

Gunnar AS er et bra sted å jobbe. Ingen slutter der. Arbeiderne bli gamle, produktiviteten går ned. Nå er pensjonsalderen 70. Likevel må Gunnar AS betale de mindre produktive ansatte mer og mer pga ansiennitet i tariffavtalen. 

Rita ser hva Gunnar sliter med, og starter opp konkurrerende virksomhet med nyansatte. Disse er unge og veldig produktive, men lønnes lavt da de lønnes etter samme tariffavtale. 

Når Rita AS produserer 30 % mer til 20 % mindre lønnskostnad, kan hun gå etter Gunnar AS’ kunder og tilby lavere pris. 

Hva mener du Gunnar AS skal gjøre for å unngå konkurs?

Anonymkode: d1c72...f39

Gunnar har en personal strategi, og det gjør at han kan slappe av og la Rita lære hva det betyr for driften. 

For det første opplever ikke Gunnar at produktiviteten går ned; eldre arbeidstakere betyr ikke nødvendigvis det. Men det betyr som regel kompetente medarbeidere som øker selskapets konkurransekraft i markedet slik at de kan ta høyere priser, siden de kan sikte seg inn på mer lønnsomme kontrakter.

Kombinasjonen gjør også Gunnar til ett motiverende sted å søke seg, så Rita oppdager at hun mister sine dyktigste fagfolk til konkurrenten.

Dette forsterker Ritas allerede store problem med gjennomtrekk: med fokus på unge arbeidstakere og målsetning om å holde kostnadene på personal nede, opplever hun stor utbytting av personell, og følgelig bruker Rita mye tid på opplæring og dette spiser opp mer enn den gjenværende delen av effektivitetsgevinsten med å bruke billig personal. 

Men hun kan jo alltid importere noen på kontrakter fra polske bemanningsselskaper.

[AnonymBruker]

Jeg hører deg, TS!

Har selv høyere utdannelse, men i min første jobb fikk jeg en gang en sjef som tydeligvis ikke likte meg.

Ett år hadde jeg bare 350 timer overtid/nattarbeid i tillegg til dagtid, og ble avspist med 200 kroner i lønnstillegg og begrunnelse "Du har jobbet så lite overtid".

Jeg byttet jobb og begynte hos en av kundene

 

Anonymkode: aaa3b...f73

[ajarRun]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er litt nysgjerrig på hvordan mennesker uten utdanning opplever hverdagen sin. Som ufaglært har jeg bare negative erfaringer med mine ulike jobber. Da jeg var ung og ny i arbeidslivet stod jeg på og jobbet hardt. Men etterhvert som tiden gikk innså jeg at sjefene bare så på meg som nyttig når jeg nærmest overarbeidet meg selv. Jeg var en av de med "høy arbeidsmoral". Men jeg innså etterhvert at det bare betyr noe så lenge man er frisk nok til å arbeide hardt. Om man blir syk eller eldre og jobber saktere, så er ledelsen plutselig ikke så snill og vennelig lenger

Lurer på hvor mange andre som har opplevd å bli behandlet som dritt i lavtlønnede elller ufaglærte yrker. Er dette en behandlig ingen tar tak i fordi det er ingen blond skjønnhet som føler seg hetset? Fordi vi på gulvet "mangler intelligens" og burde bare være glad noen vil ansette oss?

Anonymkode: cb9cf...ca4

Jeg står opp ca 5 dager i uken 45 minutter før min arbeidsdag starter. Lager meg kaffe, røyker, barberer meg og tar en dusj. Kjører deretter til jobb.

Jeg har mellom en og 9 elever på en dag (med mindre jeg har kurs men kurs er gørravslappende). Mesteparten av tiden sitter jeg i bilen og ser på ting. Synes det er avslappende. Drar innom kontoret for å drikke kaffe eller spise mat.

Ledelsen må jo være hyggelig, hvis ikke starter jeg jo bare egen skole eller jobber hos konkurrenten. Da mister de MASSE omsettning. 

Jeg blir behandlet godt av alle, noen ganger prøver de seg men da er det bare å begynne å teste vannet for å bytte jobb.

Hvorfor tar du ikke bare en utdannelse eller starter en bedrift? Kan det tenkes at ledelsen misliker deg fordi du sutrer så mye?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, abrasiveRefraction skrev:

Jeg står opp ca 5 dager i uken 45 minutter før min arbeidsdag starter. Lager meg kaffe, røyker, barberer meg og tar en dusj. Kjører deretter til jobb.

Jeg har mellom en og 9 elever på en dag (med mindre jeg har kurs men kurs er gørravslappende). Mesteparten av tiden sitter jeg i bilen og ser på ting. Synes det er avslappende. Drar innom kontoret for å drikke kaffe eller spise mat.

Ledelsen må jo være hyggelig, hvis ikke starter jeg jo bare egen skole eller jobber hos konkurrenten. Da mister de MASSE omsettning. 

Jeg blir behandlet godt av alle, noen ganger prøver de seg men da er det bare å begynne å teste vannet for å bytte jobb.

Hvorfor tar du ikke bare en utdannelse eller starter en bedrift? Kan det tenkes at ledelsen misliker deg fordi du sutrer så mye?

Hvorfor er det ekvivalent med at om du slutter der du er ansatt nå og starter selv/går til konkurrent skal din nåværende arbeidsgiver tape "masse omsettning"?

Er det automatikk i at der du går, der følger kundene?

Anonymkode: 4292b...565

[AnonymBruker]

18 minutter siden, abrasiveRefraction skrev:

Jeg står opp ca 5 dager i uken 45 minutter før min arbeidsdag starter. Lager meg kaffe, røyker, barberer meg og tar en dusj. Kjører deretter til jobb.

Jeg har mellom en og 9 elever på en dag (med mindre jeg har kurs men kurs er gørravslappende). Mesteparten av tiden sitter jeg i bilen og ser på ting. Synes det er avslappende. Drar innom kontoret for å drikke kaffe eller spise mat.

Ledelsen må jo være hyggelig, hvis ikke starter jeg jo bare egen skole eller jobber hos konkurrenten. Da mister de MASSE omsettning. 

Jeg blir behandlet godt av alle, noen ganger prøver de seg men da er det bare å begynne å teste vannet for å bytte jobb.

Hvorfor tar du ikke bare en utdannelse eller starter en bedrift? Kan det tenkes at ledelsen misliker deg fordi du sutrer så mye?

Problemet er jo at i ufaglærte jobber så spiller det ingen rolle for arbeidsgiver om du slutter, det er kjempelett å skaffe nye ansatte. Dette er ikke bare et problem i ufaglærte yrker. Jeg jobber i barnehage og dette opplever både førskolelærerene, barne og ungdomsarbeiderne og assistentene. Det er jo en slitsom jobb, men dersom du tar en pust i bakken når alle ungene er kommet ut, får du høre det av foreldre eller sjefen. Du må være PÅ hele tiden, leke hele dagen og alltid være tilgjengelig for andre. Det er også fysisk krevende og få muligheter for tilrettelegging. At det er en jobb som er vanskelig å bli gammel i snakkes det ikke om, det drives videre uansett mangel på bemanning og de som blir utmattet kan finne seg noe annet å gjøre. 

Anonymkode: bc92d...c7e

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Druid skrev:

Gunnar har en personal strategi, og det gjør at han kan slappe av og la Rita lære hva det betyr for driften. 

For det første opplever ikke Gunnar at produktiviteten går ned; eldre arbeidstakere betyr ikke nødvendigvis det. Men det betyr som regel kompetente medarbeidere som øker selskapets konkurransekraft i markedet slik at de kan ta høyere priser, siden de kan sikte seg inn på mer lønnsomme kontrakter.

Kombinasjonen gjør også Gunnar til ett motiverende sted å søke seg, så Rita oppdager at hun mister sine dyktigste fagfolk til konkurrenten.

Dette forsterker Ritas allerede store problem med gjennomtrekk: med fokus på unge arbeidstakere og målsetning om å holde kostnadene på personal nede, opplever hun stor utbytting av personell, og følgelig bruker Rita mye tid på opplæring og dette spiser opp mer enn den gjenværende delen av effektivitetsgevinsten med å bruke billig personal. 

Men hun kan jo alltid importere noen på kontrakter fra polske bemanningsselskaper.

Fin teori, som kan stemme i virksomheter der arbeidstakerne utfører oppgaver med en viss kompleksitet og krav til kompetanse, men resultatet blir gjerne dessverre ikke i slik i virksomheter som ikke er kunnskapsdrevne. Der ser man igjen og igjen at utgående pris til kunde blir det avgjørende konkurranseelementet. 

Anonymkode: 8d369...1ed

[Gjest Alexis]

I butikk har jeg mest positive erfaringer  Alle ble behandlet likt, det var godt miljø og muligheter for å komme med innspill om nye løsninger. Gode sjefer som selv hadde jobbet seg opp fra bunnen av. 

Restaurant bransjen derimot... Aldri nok folk på jobb, dårlig betalt, mye overtid, stress som skaper dårlig stemning blant de ansatte, forventninger om at man skal gjøre 30 oppgaver i timen, sjefer som åpenlyst prater dritt om sine ansatte og brudd på hygiene rutiner så det holder. Aldri mer!