Frk.bie sin dagbok.

[frk.bie]

Dette må være en god mulighet til å få ut tanker en har, og ingen vet hvem jeg er... 
Jeg har slitt med angst siden jeg var 4 år til den dag i dag når jeg er voksen. Har gådd i all mulige behandliger, og medisin siden jeg var 12. Nå ønsker jeg å slutte på medisin, og trenger en plass å lufte tanker og følelser. 
 

[frk.bie]

For tiden har jeg et sinne som ikke ligner grisen.. Jeg er redd, spent, glad, lei, svett, glad..... Hjælp!  Holder på å bli gal av meg selv. Stakkars person som bor sammen med meg. Jeg prøver å ta meg sammen, men det er ikke så enkelt når hode er fult med så mye tanker at jeg ikke klarer å konsentrere meg. Mens jeg skriver dette tenker jeg på helt andre ting. Skole, jobb, barn, graviditet, katt, hund, middag, klær, maling... Kanskje jeg har ADD? Eller ikke.. 
Etter 28 år uten svar, har jeg endelig fått svar på hvorfor og hva som skjedde da jeg var lita som gjorde at jeg skulle bli plaget. 
Det føles urettferdig at jeg måtte bli voksen, gjennomgå så mye dritt for så å få time til EN person å gå dit to ganger for å kunne finne svaret vi "alle" har letet etter.
Jeg begynte å leve livet for 6 år siden, da jeg kom meg ut av et dårlig forhold ( forsåvidt var det ikke jeg som tok valget om å komme meg ut av forholdet - men ser i ettertid at det var virkelig til det beste). Jeg har reist,tatt skole, jobbet, festet og hatt et normalt liv. Jeg rakk å bli 23 år før jeg begynte å leve som en 16-18 åring. 
Det føles så urettferdig at jeg ikke har levd tidligere. Jeg har vært "død" i så mange år og bare eksistert. Uten å gjøre noe som va verdt noe. Før nå! Takket være min bedre  halvdel som jeg møtte for 5 år siden, har jeg fått et bra liv. Jeg har det normalt og er normal. Jeg lever et normalt liv, selv om mange andre har et mer normalt liv enn meg - men akkurat nå er det normalt nok for meg. Vi har kjøpt leilighet og bil, hund, katt og hest har jeg også. Og ikke minst min aller fineste støttespiller! Så lenge jeg har han ved min side - så klarer jeg det meste. Helt utrolig at man kan treffe en person som er så bra for meg. 
Jeg føler selv jeg er bra for han også - men om han sier det samme er uvisst. 

[frk.bie]

På tide å tømme hodet igjen.. 
 
Har startet nedtrapping av medisinen, og er veldig spent på hvordan dette blir. Jeg har et stort ønske om å kunne bli gravid, og få en egen liten familie. Og nedtrapping av medisin er starten på denne reisen dit. MEN gud så skummelt dette er. Hva om, hvis, hvordan osv! Jeg har aldri vært gravid før, og ikke helt sett for meg livet som mamma. Det hele skremmer meg, men samtidig er det noe inni meg som kjenner på at dette er spennende. Jeg tar det som et godt tegn.... 

For tiden føler jeg at ting ikke går helt "min" vei. Vi får ikke solgt bilen vår, vi har enormt mye utgifter og må få solgt bilen før vi kan kjøpe oss hus. Jeg håper ting snur snart!

 

[frk.bie]

Gjør vondt i brystet.. Energinivå på 0, ønsker ingenting annet enn at jeg skal slutte å kjenne på tristhet og angst. 
Skal komme meg på trening - alene! Trene masse, og spise sunt i dag. 
Det hjelper bestandig. Føler meg stygg, mislykket, trasig og alt negativt. 
Typisk på høsten, må finne glede i noe, men det er vanskelig når man ikke har energi til noe annet en å ligge på sofaen med pledd å synes synd i seg selv. Det ER vanskelig å ta tak i seg selv å komme seg avgårde noen steder - men dagens MÅL : 
Dra på trening og tren en god økt!!! Klarer jeg dette i dag er jeg fornøyd med dagen.