Nærtagende barn

[AnonymBruker]

Datteren min er akkurat blitt 3 år, og hun er (og har alltid vært), fryktelig nærtagende, og litt av en «drama queen». Jeg kjenner dette fra meg selv- jeg var sånn selv som barn, og har nok kanskje litt tendenser til det ennå. Men det voldte meg alltid mye problemer som barn (jeg ble blant annet mye mobbet, fordi jeg var så lett å terge, og så lett å få til å gråte), jeg skulle derfor ønske jeg kunne hjelpe datteren min til å bli mindre nærtagende så hun slipper å risikere det samme som meg...

Datteren min blir for eksempel veldig lei seg (og/eller sint) hvis vi sier «nei» med litt streng stemme (fordi hun f.eks leker med maten eller er iferd med å løpe ut i veien). Da kan hun løpe gråtende inn på rommet sitt, smelle igjen døren, og så roper hun at «nå ble jeg lei meg!!» Hun blir også fryktelig lei seg hvis hun slår seg. Hvis hun for eksempel dunker kneet i bordet, men det ikke engang blir synlig merke, kan hun hyle så det høres ut som om hun har falt ned en trapp. Hun blir også ekstremt sint og fornærmet hvis vi for eksempel løfter henne ned fra krakken ved vasken, hvis hun hadde tenkt til å gå ned selv.

Vi prøver å alltid speile emosjonen hennes, vi sier ting som «nå skjønte jeg at du ble lei deg, men vi måtte stoppe deg fra og leke med maten fordi det blir så mye gris på gulvet», «...vi måtte passe på så du ikke ble påkjørt av en bil» eller lignende. Hun får også alltid trøst når hun slår seg- men ikke overstadig mye. Vi sier selvsagt ting som «uff, gjorde det vondt? Skal jeg blåse på?», og gir trøst og omsorg. Og så, når hun fortsatt hyler 5 minutter etterpå, sier vi «sånn, Emilie, nå går det vel bedre? Kanskje det hjelper å leke litt med dukken så du glemmer vondtet litt?» o.l.

Barnehagen har også påpekt at de opplever at hun er litt drama queen, men de hadde ikke så mye forslag til hvordan vi kan møte det. Noen som har noen forslag til hvordan man kan hjelpe et barn til å bli mindre nærtagende? (Kan legge til at hun har en storebror på 5 som lar alt prelle av seg- og hun har vært sånn helt siden hun var baby. Så jeg tror det rett og slett er personligheten hennes, og ikke noe vi har gjort «feil».)

Anonymkode: 79629...235

[AnonymBruker]

Bra dere speiler emosjonene hennes, og samtidig forklare henne hvorfor dere gjør som dere gjør, det kan hjelpe i det lang løp. Ellers kan jeg tipse dere om å fokusere på det bra som har skjedd i en hendelse, i barnehagen, i løpet av dagen osv. Min datter har PTSD etter overgrep, og fokuserte ofte på det negative som skjedde hennes. Det ga hun stor plass i hverdagen. Men igjennom å hjelpe henne å fokusere på det positive har det gradvis tatt større og større plass i livet hennes. 

Anonymkode: 07593...e25

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bra dere speiler emosjonene hennes, og samtidig forklare henne hvorfor dere gjør som dere gjør, det kan hjelpe i det lang løp. Ellers kan jeg tipse dere om å fokusere på det bra som har skjedd i en hendelse, i barnehagen, i løpet av dagen osv. Min datter har PTSD etter overgrep, og fokuserte ofte på det negative som skjedde hennes. Det ga hun stor plass i hverdagen. Men igjennom å hjelpe henne å fokusere på det positive har det gradvis tatt større og større plass i livet hennes. 

Anonymkode: 07593...e25

Ja, det siste der tror jeg faktisk er et lurt tips, tusen takk for det innspillet

I går ved middagsbordet ble lillesøster veldig fornærmet og begynte og gråte fordi hun ble rettet på når hun hadde sagt noe feil (hun sa at en gutt i bhg var lillesøsteren til en jente hun kjenner, men da påpekte storebror at det var feil, at gutten faktisk var storebroren til denne jenta, og at det var jenta som var lillesøsteren). Lillesøster ble dypt fornærmet over å bli rettet på av storebror, men da sa jeg «ble du lei deg fordi han rettet på deg? Men egentlig var det jo fint at han rettet på deg, for nå vet du at Erlend er storebroren til Lise, og ikke omvendt. Så slipper du å si feil neste gang!» og da var hun faktisk enig i at det var fint- og hun virket å bli blid og fornøyd igjen nærmest umiddelbart. Så jeg tror nok at det er hensiktsmessig å fokusere på det positive, ja  

Det kan jo hende at det går seg til av seg selv etter hvert også, jeg er bare så utrolig redd for at det IKKE skal gjøre det siden jeg vet så godt hvor vanskelig det er å ha en sånn type personlighet i oppveksten..

TS

Anonymkode: 79629...235

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Datteren min er akkurat blitt 3 år, og hun er (og har alltid vært), fryktelig nærtagende, og litt av en «drama queen». Jeg kjenner dette fra meg selv- jeg var sånn selv som barn, og har nok kanskje litt tendenser til det ennå. Men det voldte meg alltid mye problemer som barn (jeg ble blant annet mye mobbet, fordi jeg var så lett å terge, og så lett å få til å gråte), jeg skulle derfor ønske jeg kunne hjelpe datteren min til å bli mindre nærtagende så hun slipper å risikere det samme som meg...

Datteren min blir for eksempel veldig lei seg (og/eller sint) hvis vi sier «nei» med litt streng stemme (fordi hun f.eks leker med maten eller er iferd med å løpe ut i veien). Da kan hun løpe gråtende inn på rommet sitt, smelle igjen døren, og så roper hun at «nå ble jeg lei meg!!» Hun blir også fryktelig lei seg hvis hun slår seg. Hvis hun for eksempel dunker kneet i bordet, men det ikke engang blir synlig merke, kan hun hyle så det høres ut som om hun har falt ned en trapp. Hun blir også ekstremt sint og fornærmet hvis vi for eksempel løfter henne ned fra krakken ved vasken, hvis hun hadde tenkt til å gå ned selv.

Vi prøver å alltid speile emosjonen hennes, vi sier ting som «nå skjønte jeg at du ble lei deg, men vi måtte stoppe deg fra og leke med maten fordi det blir så mye gris på gulvet», «...vi måtte passe på så du ikke ble påkjørt av en bil» eller lignende. Hun får også alltid trøst når hun slår seg- men ikke overstadig mye. Vi sier selvsagt ting som «uff, gjorde det vondt? Skal jeg blåse på?», og gir trøst og omsorg. Og så, når hun fortsatt hyler 5 minutter etterpå, sier vi «sånn, Emilie, nå går det vel bedre? Kanskje det hjelper å leke litt med dukken så du glemmer vondtet litt?» o.l.

Barnehagen har også påpekt at de opplever at hun er litt drama queen, men de hadde ikke så mye forslag til hvordan vi kan møte det. Noen som har noen forslag til hvordan man kan hjelpe et barn til å bli mindre nærtagende? (Kan legge til at hun har en storebror på 5 som lar alt prelle av seg- og hun har vært sånn helt siden hun var baby. Så jeg tror det rett og slett er personligheten hennes, og ikke noe vi har gjort «feil».)

Anonymkode: 79629...235

Prøv om dere kan bli litt mer robuste i måten dere svarer henne på. Det er også OK å si til en treåring at det må snakke i stedenfor å skrike når det vil noe (feks gå ned selv). Feks " du har lov å være sint, men mamma vil at du snakker istedenfor å skrike likevel" . 

Prøv også "pappa-versjonen": "opp igjen, det gikk bra," når hun ikke slår seg veldig.

en stor felle jeg tror mange foreldre går i, er å "emosjonere" ungen ihjel. "Ja, vi ser følelsene dine," osv osv. 

Om barnet er trygt, dere er trygge voksne og omgivelsene rundt er trygge, er det helt greit å vise barnet akseptabel atferd. Det trenger ikke å oppleve total følelsesaksept HVER eneste gang, men utvikler seg like godt på kortversjonen:" oppsann, opp igjen". Heller enn "mamma ser at du er sint, det får du lov til å være. Jeg forstår at det var vondt for deg...etc etc". 

En dramaqueen blir fortere upopulær i vennegjengen og litt slitsom for de voksne. 

Gjør det dere kan for å styrke den naturlige tøffheten barn har i seg. Selvfølgelig skal dere trøste og forstå, men sannheten er nok at dere har gått litt for mye opp i rollen som anerkjennende. 

Vår er 3,5. Hun er blid, trygg og sosial. Hun har blitt utsatt for vår "robuste" omsorg og takler det meste med et smil. Når hun gråter, trenger hun virkelig trøst. Og ja, hun gråter når det er noe som er vondt, når hun krangler med andre eller noen ganger når hun ikke vil det samme som oss. Da sier vi til henne at hun får lov å være sint, men hun må allikevel prøve å sette ord på istedenfor å hyle og skrike. Da prøver hun det. 

Naboens 3åring gråter for alt. Når hun så vidt snubler, når hun ikke får det som hun vil etc etc. Foreldrene responderer med masse trøst, vi forstår følelsene dine etc. 

Resultat: hun er den som alltid gråter. Det er også ubehagelig å være med dem, for hvis feks min datter ved uhell kommer borti (feks når hun balanserer og nabojenta står tett inntil balansestokken), hyler hun. Om foreldrene ikke ser, tror de at det har skjedd noe forferdelig mellom dem. 

Har også jobbet mange år med barn, og det var alltid iherdig arbeid med dramaqueene, fordi de løste alt med hyl og gråt. Vi brukte mye tid på å få dem til å bruke ordene sine. 

Om du tørr, spør en nær venninne om hun synes dere er for "forståelsesfulle" og godtar for mye skriking av den lille. Da vet du ihvertfall hvordan det ser ut på utsiden.

jobb med sette ord på. Og få med bhg på det samme.

responder positivt når hun bruker ord istedenfor gråt, og ros henne høylytt og med entusiasme. "Hurra, nå brukte du ordene dine". Gi overdreven gråt minst mulig oppmerksomhet-( kun når det er reelle grunner). Avles henne ved å synge, lese høyt fra en bok eller spørre henne om å hjelpe deg. Kos henne masse ellers, så hun får nok oppmerksomhet slik isteden.

Da bedrer deg seg skal du se. 

Anonymkode: 95835...343

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Datteren min er akkurat blitt 3 år, og hun er (og har alltid vært), fryktelig nærtagende, og litt av en «drama queen». Jeg kjenner dette fra meg selv- jeg var sånn selv som barn, og har nok kanskje litt tendenser til det ennå. Men det voldte meg alltid mye problemer som barn (jeg ble blant annet mye mobbet, fordi jeg var så lett å terge, og så lett å få til å gråte), jeg skulle derfor ønske jeg kunne hjelpe datteren min til å bli mindre nærtagende så hun slipper å risikere det samme som meg...

Datteren min blir for eksempel veldig lei seg (og/eller sint) hvis vi sier «nei» med litt streng stemme (fordi hun f.eks leker med maten eller er iferd med å løpe ut i veien). Da kan hun løpe gråtende inn på rommet sitt, smelle igjen døren, og så roper hun at «nå ble jeg lei meg!!» Hun blir også fryktelig lei seg hvis hun slår seg. Hvis hun for eksempel dunker kneet i bordet, men det ikke engang blir synlig merke, kan hun hyle så det høres ut som om hun har falt ned en trapp. Hun blir også ekstremt sint og fornærmet hvis vi for eksempel løfter henne ned fra krakken ved vasken, hvis hun hadde tenkt til å gå ned selv.

Vi prøver å alltid speile emosjonen hennes, vi sier ting som «nå skjønte jeg at du ble lei deg, men vi måtte stoppe deg fra og leke med maten fordi det blir så mye gris på gulvet», «...vi måtte passe på så du ikke ble påkjørt av en bil» eller lignende. Hun får også alltid trøst når hun slår seg- men ikke overstadig mye. Vi sier selvsagt ting som «uff, gjorde det vondt? Skal jeg blåse på?», og gir trøst og omsorg. Og så, når hun fortsatt hyler 5 minutter etterpå, sier vi «sånn, Emilie, nå går det vel bedre? Kanskje det hjelper å leke litt med dukken så du glemmer vondtet litt?» o.l.

Barnehagen har også påpekt at de opplever at hun er litt drama queen, men de hadde ikke så mye forslag til hvordan vi kan møte det. Noen som har noen forslag til hvordan man kan hjelpe et barn til å bli mindre nærtagende? (Kan legge til at hun har en storebror på 5 som lar alt prelle av seg- og hun har vært sånn helt siden hun var baby. Så jeg tror det rett og slett er personligheten hennes, og ikke noe vi har gjort «feil».)

Anonymkode: 79629...235

Her er det ingen (null) feil! 

Barnet deres ER barnet deres: hun ER slik. Det er slik hun er og det er greit! Støtt henne. Hun må få lov til å være nærtagende.

Det er ikke feil å være nærtagende. Dyrk det. Det er fint! 

Anonymkode: 19a95...9a5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Prøv om dere kan bli litt mer robuste i måten dere svarer henne på. Det er også OK å si til en treåring at det må snakke i stedenfor å skrike når det vil noe (feks gå ned selv). Feks " du har lov å være sint, men mamma vil at du snakker istedenfor å skrike likevel" . 

Prøv også "pappa-versjonen": "opp igjen, det gikk bra," når hun ikke slår seg veldig.

en stor felle jeg tror mange foreldre går i, er å "emosjonere" ungen ihjel. "Ja, vi ser følelsene dine," osv osv. 

Om barnet er trygt, dere er trygge voksne og omgivelsene rundt er trygge, er det helt greit å vise barnet akseptabel atferd. Det trenger ikke å oppleve total følelsesaksept HVER eneste gang, men utvikler seg like godt på kortversjonen:" oppsann, opp igjen". Heller enn "mamma ser at du er sint, det får du lov til å være. Jeg forstår at det var vondt for deg...etc etc". 

En dramaqueen blir fortere upopulær i vennegjengen og litt slitsom for de voksne. 

Gjør det dere kan for å styrke den naturlige tøffheten barn har i seg. Selvfølgelig skal dere trøste og forstå, men sannheten er nok at dere har gått litt for mye opp i rollen som anerkjennende. 

Vår er 3,5. Hun er blid, trygg og sosial. Hun har blitt utsatt for vår "robuste" omsorg og takler det meste med et smil. Når hun gråter, trenger hun virkelig trøst. Og ja, hun gråter når det er noe som er vondt, når hun krangler med andre eller noen ganger når hun ikke vil det samme som oss. Da sier vi til henne at hun får lov å være sint, men hun må allikevel prøve å sette ord på istedenfor å hyle og skrike. Da prøver hun det. 

Naboens 3åring gråter for alt. Når hun så vidt snubler, når hun ikke får det som hun vil etc etc. Foreldrene responderer med masse trøst, vi forstår følelsene dine etc. 

Resultat: hun er den som alltid gråter. Det er også ubehagelig å være med dem, for hvis feks min datter ved uhell kommer borti (feks når hun balanserer og nabojenta står tett inntil balansestokken), hyler hun. Om foreldrene ikke ser, tror de at det har skjedd noe forferdelig mellom dem. 

Har også jobbet mange år med barn, og det var alltid iherdig arbeid med dramaqueene, fordi de løste alt med hyl og gråt. Vi brukte mye tid på å få dem til å bruke ordene sine. 

Om du tørr, spør en nær venninne om hun synes dere er for "forståelsesfulle" og godtar for mye skriking av den lille. Da vet du ihvertfall hvordan det ser ut på utsiden.

jobb med sette ord på. Og få med bhg på det samme.

responder positivt når hun bruker ord istedenfor gråt, og ros henne høylytt og med entusiasme. "Hurra, nå brukte du ordene dine". Gi overdreven gråt minst mulig oppmerksomhet-( kun når det er reelle grunner). Avles henne ved å synge, lese høyt fra en bok eller spørre henne om å hjelpe deg. Kos henne masse ellers, så hun får nok oppmerksomhet slik isteden.

Da bedrer deg seg skal du se. 

Anonymkode: 95835...343

Takk for langt svar  

Jeg er veldig enig med deg i at det er viktig å ikke «forstå barna i hjel»- jeg har blant annet en niese som jeg absolutt opplever at er blitt «dullet i hjel», og derfor er blitt ekstremt skjør.. Når det gjelder min datter tror jeg imidlertid ikke dette skyldes noe vi gjør, men snarere at det er sånn hun er. Noen grunner til at jeg tenker dette: jeg kjenner det som sagt veldig igjen fra meg selv (og jeg ble absolutt IKKE dullet ihjel som liten, som midterste barn blant fem  ), så jeg tror nok det er et karaktertrekk hos henne. Vi merket det også fra veldig tidlig alder, helt fra vi begynte å merke personligheten hennes ved 4-5 mnd alder, merket vi at hun veldig mye raskere ble «fornærmet» eller hylte ut for småting, enn hva vi noen sinne hadde opplevd med storebror.

Vi har også prøvd «opp igjen, det går fint!»-strategien + avledning på henne helt frem til hun ble nærmere 2- siden det var slik vi oppdro storebror, og det fungerte fint på ham. Men etter å ha drøftet denne problematikken litt med helsesøster på toårskontrollen, foreslo hun at datteren vår nok hadde behov for at vi så og anerkjente følelsene hennes ordentlig- og da begynte vi å ha større fokus på det, og har hatt det det siste året. 

Og det har jo på ett vis hjulpet- i form av at hun nå er veldig bevisst på følelsene sine selv også. Som sagt sier hun selv ting som «nå ble jeg lei meg!» eller «nå ble jeg sint» når noe har gått innpå henne. Men selv om hun nå er blitt bevisst på følelsene, og kan sette ord på dem, opplever vi ikke at hun er blitt noe mindre nærtagende..!

Vi ber henne selvsagt om å slutte og skrike og forklare seg ordentlig hvis hun hyler sånn at vi ikke skjønner hva som er problemet. Men hun er som sagt som oftest flink til å bruke ordene sine og forklare hvorfor hun er lei seg- problemet er jo bare at hun så veldig raskt blir lei seg eller sinna over ting...

TS

Anonymkode: 79629...235

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her er det ingen (null) feil! 

Barnet deres ER barnet deres: hun ER slik. Det er slik hun er og det er greit! Støtt henne. Hun må få lov til å være nærtagende.

Det er ikke feil å være nærtagende. Dyrk det. Det er fint! 

Anonymkode: 19a95...9a5

Du kan synes det er så fint du bare vil, men jeg har som sagt selv vært veldig nærtagende i min oppvekst- og det har voldt meg store problemer. Omtrent de første 20 årene av livet mitt ble mer eller mindre ødelagt som en følge av nærtagenheten min (fordi den gjorde meg til et veldig lett mobbeoffer), og jeg ønsker derfor, naturlig nok, å prøve å unngå dette for min datter.

TS

Anonymkode: 79629...235

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan synes det er så fint du bare vil, men jeg har som sagt selv vært veldig nærtagende i min oppvekst- og det har voldt meg store problemer. Omtrent de første 20 årene av livet mitt ble mer eller mindre ødelagt som en følge av nærtagenheten min (fordi den gjorde meg til et veldig lett mobbeoffer), og jeg ønsker derfor, naturlig nok, å prøve å unngå dette for min datter.

TS

Anonymkode: 79629...235

Mitt poeng er: kan du ikke utvikle og lære din datter at hun kan styrke sine ulike egenskaper?

Altså, at det er helt Ok å være nærtagende - så lenge hun også utvikler andre egenskaper, som gjør henne sterk. 

Sterke personer fortrenger ikke sider ved sin personlighet: de aksepterer de sidene som personligheten er, og styrker flere sider.

Ved å forsøke å bli kvitt denne siden du ikke liker kan din datter føle at hun er feil og du kan gjøre det verre for henne. Hun er heller ikke deg. 

Anonymkode: 19a95...9a5

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for langt svar  

Jeg er veldig enig med deg i at det er viktig å ikke «forstå barna i hjel»- jeg har blant annet en niese som jeg absolutt opplever at er blitt «dullet i hjel», og derfor er blitt ekstremt skjør.. Når det gjelder min datter tror jeg imidlertid ikke dette skyldes noe vi gjør, men snarere at det er sånn hun er. Noen grunner til at jeg tenker dette: jeg kjenner det som sagt veldig igjen fra meg selv (og jeg ble absolutt IKKE dullet ihjel som liten, som midterste barn blant fem  ), så jeg tror nok det er et karaktertrekk hos henne. Vi merket det også fra veldig tidlig alder, helt fra vi begynte å merke personligheten hennes ved 4-5 mnd alder, merket vi at hun veldig mye raskere ble «fornærmet» eller hylte ut for småting, enn hva vi noen sinne hadde opplevd med storebror.

Vi har også prøvd «opp igjen, det går fint!»-strategien + avledning på henne helt frem til hun ble nærmere 2- siden det var slik vi oppdro storebror, og det fungerte fint på ham. Men etter å ha drøftet denne problematikken litt med helsesøster på toårskontrollen, foreslo hun at datteren vår nok hadde behov for at vi så og anerkjente følelsene hennes ordentlig- og da begynte vi å ha større fokus på det, og har hatt det det siste året. 

Og det har jo på ett vis hjulpet- i form av at hun nå er veldig bevisst på følelsene sine selv også. Som sagt sier hun selv ting som «nå ble jeg lei meg!» eller «nå ble jeg sint» når noe har gått innpå henne. Men selv om hun nå er blitt bevisst på følelsene, og kan sette ord på dem, opplever vi ikke at hun er blitt noe mindre nærtagende..!

Vi ber henne selvsagt om å slutte og skrike og forklare seg ordentlig hvis hun hyler sånn at vi ikke skjønner hva som er problemet. Men hun er som sagt som oftest flink til å bruke ordene sine og forklare hvorfor hun er lei seg- problemet er jo bare at hun så veldig raskt blir lei seg eller sinna over ting...

TS

Anonymkode: 79629...235

Forstår det. Ville likevel forhørt meg med en nær venninne. Kan det være alternative måter å løse det på?

helsesøster gir så klart slike råd. Det mange glemmer, er at for mye av noe ikke er bra.

jeg har veiledet familier på samspill i 20 år og sett mange barn som din datter. Å øke anerkjenning fungerer sjelden for noe annet enn å øke atferden. Tror jeg samtidig vil gjøre deg oppmerksom på at en vanlig misforståelse hos foreldre er å gjenta samme rolige oppdragelse som den rolige eldre broren fikk. Når kruttønna kommer, river foreldre seg i håret over at det de har brukt, ikke funker lenger. 

Aldså: gjør noe annet. Anbefaler deg å ikke legge så mye vekt på helsesøsters anbefaling, da det vil øke eller vedlikeholde atferden. Legg heller en strategi med barnehagen som har et mer realistisk bilde av henne. Ha som mål å redusere uønsket gråt (aldså IKKE gråt som er mer legitim). Finn ut hvordan dere samnen skal møte henne. Tipper det hjelper.

gjennom 20 år med arbeid i familien, og nå som professor i familiearbeid, har jeg erfart at mange får velmente råd fra helsestasjon. Foreldre tar disse rådene dønn på alvor, uten tanke på at helsesøster ser barnet minst av alle. Rundt 3år ser hun barnet kun en gang årlig. 

Nei, da blir barnehagen den rette instans å høre på. De er mer sammen med barnet ditt enn du er, og kjenner henne ut og inn. Hvis de beskriver henne som litt dramatisk, synes jeg du skal ta det på alvor. Spør dem konkret hva som er lurt å gjøre for å få fram mer realistiske følelsesuttrykk hos jenta, og samarbeid om løsningen. 

Jeg garanterer deg at du vil se bedring på kort tid.

masse lykke til.

Anonymkode: 95835...343

[Gjest Mass]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan synes det er så fint du bare vil, men jeg har som sagt selv vært veldig nærtagende i min oppvekst- og det har voldt meg store problemer. Omtrent de første 20 årene av livet mitt ble mer eller mindre ødelagt som en følge av nærtagenheten min (fordi den gjorde meg til et veldig lett mobbeoffer), og jeg ønsker derfor, naturlig nok, å prøve å unngå dette for min datter.

TS

Anonymkode: 79629...235

Jeg var også slik som barn, og min eldste var likedan. Han ble en godt likt kompis som de fleste synes er behagelig å være med. 

Hadde du temperament som barn?  Har jeg tolket innleggene riktig om din datter har det? 

Et barn rikt på følelser. Synes dere gjør det bra, jeg. For meg var det veldig viktig å bli hørt og forstått som barn, og det var derfor jeg la ekstra vekt på at min eldste måtte lære å uttrykke følelsene sine. Han ble veldig rolig i 3 års alderen fordi at vi kommuniserte og satte ord på mye hver eneste dag. Jeg kaller det for daglig rens av følelser som hadde potensiale til å hope seg opp. Begynte ofte slik "hva gjorde du på når vi hadde sagt hade?" Og så gikk vi gjennom hele dagen hver eneste dag. Dette har vi vedvart 12 år senere.. i motsetnint til andre foreldre som klødde seg i hodet og lurte på hvordan de skulle få barnet til å snakke om skolen og slikt, så hadde jeg normalisert dette fra et ganske tidlig stadie med mitt barn fordi at, jeg igjen, skulle ønske at det ble normalisert når jeg var barn. 

Jeg opplever følsomme mennesker dithen at de har mye som trenger å komme ut i ord. For en 3 åring er der ikke lett å sette ord på alt som rører seg i dem. 

Sinne og frustrasjoner kommer til uttrykk når det hoper seg opp og det enten føler at det ikke blir forstått eller får følelsene ut.

Jeg møter dem alltid når barn slår seg. "Hva skjedde?" "Går det bra?" "Trenger du en klem?" Og viss jeg slår meg (fort gjort i traveltheten å dunke borti noe) så kommer de alle "hva skjedde?" "Går det bra, mamma?" "Trenger du en klem?" Ja, og det gjør godt med klemmene jeg får da. 

Barnehager pleier jo å fortelle om hendelser som skjer, men kanskje med dette følsomme barnet blir det ekstra viktig å få vite om alle hendelser hvor barnet fikk en kraftig reaksjon slik at dere kan snakke med det om det senere? 

Tror det er viktig å snakke MYE med barnet, gjenfortelle alt det sier, sette ord på alle følelser slik at barnet lærer riktig begrep slik at det blir lettere for det å sette ord på sine følelser. 

 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forstår det. Ville likevel forhørt meg med en nær venninne. Kan det være alternative måter å løse det på?

helsesøster gir så klart slike råd. Det mange glemmer, er at for mye av noe ikke er bra.

jeg har veiledet familier på samspill i 20 år og sett mange barn som din datter. Å øke anerkjenning fungerer sjelden for noe annet enn å øke atferden. Tror jeg samtidig vil gjøre deg oppmerksom på at en vanlig misforståelse hos foreldre er å gjenta samme rolige oppdragelse som den rolige eldre broren fikk. Når kruttønna kommer, river foreldre seg i håret over at det de har brukt, ikke funker lenger. 

Aldså: gjør noe annet. Anbefaler deg å ikke legge så mye vekt på helsesøsters anbefaling, da det vil øke eller vedlikeholde atferden. Legg heller en strategi med barnehagen som har et mer realistisk bilde av henne. Ha som mål å redusere uønsket gråt (aldså IKKE gråt som er mer legitim). Finn ut hvordan dere samnen skal møte henne. Tipper det hjelper.

gjennom 20 år med arbeid i familien, og nå som professor i familiearbeid, har jeg erfart at mange får velmente råd fra helsestasjon. Foreldre tar disse rådene dønn på alvor, uten tanke på at helsesøster ser barnet minst av alle. Rundt 3år ser hun barnet kun en gang årlig. 

Nei, da blir barnehagen den rette instans å høre på. De er mer sammen med barnet ditt enn du er, og kjenner henne ut og inn. Hvis de beskriver henne som litt dramatisk, synes jeg du skal ta det på alvor. Spør dem konkret hva som er lurt å gjøre for å få fram mer realistiske følelsesuttrykk hos jenta, og samarbeid om løsningen. 

Jeg garanterer deg at du vil se bedring på kort tid.

masse lykke til.

Anonymkode: 95835...343

Ja, som jeg skrev i det første innlegget, så har jeg også tatt opp dette med barnehagen, opptil flere ganger. De forstår godt hva vi mener, og hva som er problemet, siden hun viser disse sidene også i barnehagen (om enn i litt mildere form/noe sjeldnere enn hjemme). Men jeg synes ikke de hadde så veldig mye konstruktivt å komme med- og det på tross av at de faktisk er tre utdannede førskolelærere på storbarnsavdelingen. Det de gjør i barnehagen er å ignorere de veldige følelsesutbruddene- men selvsagt gi trøst når det er reelt, og dessuten å rose mye når hun greier å roe seg selv uten masse drama. Men dette har vi jo også prøvd i lange perioder her hjemme (ros for «ønsket oppførsel» har hun alltid fått), men vi ser ingen bedring. Barnehagen ser heller ingen bedring/endring i atferden hennes, så det er jo tydelig at det de/vi gjør ikke funker..

Men tusen takk uansett for at du tar deg tid til å forfatte lange og konstruktive svar- skjønner at det ikke er så lett å svare helt «spot on» når du jo ikke har observert og opplevd datteren min   

TS

Anonymkode: 79629...235

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Mass skrev:

Jeg var også slik som barn, og min eldste var likedan. Han ble en godt likt kompis som de fleste synes er behagelig å være med. 

Hadde du temperament som barn?  Har jeg tolket innleggene riktig om din datter har det? 

Et barn rikt på følelser. Synes dere gjør det bra, jeg. For meg var det veldig viktig å bli hørt og forstått som barn, og det var derfor jeg la ekstra vekt på at min eldste måtte lære å uttrykke følelsene sine. Han ble veldig rolig i 3 års alderen fordi at vi kommuniserte og satte ord på mye hver eneste dag. Jeg kaller det for daglig rens av følelser som hadde potensiale til å hope seg opp. Begynte ofte slik "hva gjorde du på når vi hadde sagt hade?" Og så gikk vi gjennom hele dagen hver eneste dag. Dette har vi vedvart 12 år senere.. i motsetnint til andre foreldre som klødde seg i hodet og lurte på hvordan de skulle få barnet til å snakke om skolen og slikt, så hadde jeg normalisert dette fra et ganske tidlig stadie med mitt barn fordi at, jeg igjen, skulle ønske at det ble normalisert når jeg var barn. 

Jeg opplever følsomme mennesker dithen at de har mye som trenger å komme ut i ord. For en 3 åring er der ikke lett å sette ord på alt som rører seg i dem. 

Sinne og frustrasjoner kommer til uttrykk når det hoper seg opp og det enten føler at det ikke blir forstått eller får følelsene ut.

Jeg møter dem alltid når barn slår seg. "Hva skjedde?" "Går det bra?" "Trenger du en klem?" Og viss jeg slår meg (fort gjort i traveltheten å dunke borti noe) så kommer de alle "hva skjedde?" "Går det bra, mamma?" "Trenger du en klem?" Ja, og det gjør godt med klemmene jeg får da. 

Barnehager pleier jo å fortelle om hendelser som skjer, men kanskje med dette følsomme barnet blir det ekstra viktig å få vite om alle hendelser hvor barnet fikk en kraftig reaksjon slik at dere kan snakke med det om det senere? 

Tror det er viktig å snakke MYE med barnet, gjenfortelle alt det sier, sette ord på alle følelser slik at barnet lærer riktig begrep slik at det blir lettere for det å sette ord på sine følelser. 

 

Takk for svar! Ja, du har helt rett i at jeg også er temperamentsfull- og det er definitivt datteren min også  Vi snakker mye om følelser her hjemme, fordi jeg ser at hun responderer godt på det. (Altså ikke i form av at hun blir roligere eller får færre følelsesutbrudd, men det hjelper henne i hvert fall til å sette ord på hva hun føler, noe som forhåpentligvis også gjør at hun etter hvert skjønner mer hvorfor hun føler som hun gjør). Storebror er også flink til å snakke om følelser fordi vi alltid prater om hvordan dagen har vært, hva var spesielt hyggelig i dag, skjedde det noe vanskelig eller dumt i dag, osv.

Det er faktisk litt godt å høre om din eldste, som ble roligere ved treårsalder. Jeg har et lite håp om at dette skal rette seg litt av seg selv når hun blir enda litt større, og forstår enda litt mer av verden og livet. 

Jeg tror nok ihvertfall at det er lurt å anerkjenne barnets følelser- blant annet også fordi dette var noe jeg ALDRI opplevde som barn selv. Jeg opplevde tvert imot at følelsene mine helst bare skulle avfeies og avledes, og at tristhet var noe jeg bare måtte «komme over». Det var så mange andre behov i familien, at vi selvsagt ikke hadde tid til å dvele ved at jeg følte meg lei meg eller sint for noe foreldrene mine opplevde som en bagatell  Om noe, gjorde den holdningen meg nok bare mer usikker og fortvilet, fordi det på en måte ble kommunisert at det jeg følte var «feil». 

TS

Anonymkode: 79629...235

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Her er det ingen (null) feil! 

Barnet deres ER barnet deres: hun ER slik. Det er slik hun er og det er greit! Støtt henne. Hun må få lov til å være nærtagende.

Det er ikke feil å være nærtagende. Dyrk det. Det er fint! 

Anonymkode: 19a95...9a5

Det er greit helt til ingen vil være venn med henne fordi de er dritt lei av måten hun reagerer på, og hvor dramaqueen hun er.. 

Anonymkode: c8a7a...dee

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som er følsomt på den måten at hvis vi er for strenge i stemmen, så blir han fryktelig lei seg og begynner å gråte. Hvis han dunker søskenet, som glefser, så blir det veldig leit og gråt. Han blir også fryktelig fornærmet på meg hvis han mener jeg er urettferdig. Type sinnatryne, armene i kors over brystet, snur seg med ryggen til. Han er 5 år.

Han bruker ikke gråt eller hyl for å manipulere. Han gråter ikke om han slår seg bare litt, har fått høre "oppsann, opp igjen!" hele veien (visste ikke det var pappamåten!). Så han har ikke blitt oppmuntret til å utvikle seg mer dramatisk.

Jeg tenker at han bare har genuint sterke følelser. Han opplever ting sterkere enn mange andre. Det betyr også at han ler høyere og hjerteligere enn mange andre. Slik er han skapt. Det vi gjør er at vi unngår kjefting. Han trenger milde korreksjoner, ikke harde. Han trenger å bli behandlet med respekt og rettferdighet. Det er egentlig bare tull å kjefte uansett, gjør ikke godt for noen. Han får masse kjærlighet og gode ord. Og jeg snakker mye med ham, og han tåler fint at jeg sier fra om jeg synes han ikke oppfører seg fint. Sier hva jeg synes er bedre å gjøre, øver med ham. Jeg kan si at han må snakke med vanlig stemme, ikke klagestemme. Er ganske praktisk. Jeg kan også presse ham ganske hardt, f.eks at han må si unnskyld når han ikke vil. Han får ikke valse over andre, bare for at han er følsom. Kanskje ikke det blir så hjertelig, men han lærer at han må gi seg, og initiere å bli venner igjen.

I hovedsak synes jeg det går bra, sålenge vi er nøye med stemmebruk.

Anonymkode: 39ec5...4cf

[Vera Vinge]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det siste der tror jeg faktisk er et lurt tips, tusen takk for det innspillet

I går ved middagsbordet ble lillesøster veldig fornærmet og begynte og gråte fordi hun ble rettet på når hun hadde sagt noe feil (hun sa at en gutt i bhg var lillesøsteren til en jente hun kjenner, men da påpekte storebror at det var feil, at gutten faktisk var storebroren til denne jenta, og at det var jenta som var lillesøsteren). Lillesøster ble dypt fornærmet over å bli rettet på av storebror, men da sa jeg «ble du lei deg fordi han rettet på deg? Men egentlig var det jo fint at han rettet på deg, for nå vet du at Erlend er storebroren til Lise, og ikke omvendt. Så slipper du å si feil neste gang!» og da var hun faktisk enig i at det var fint- og hun virket å bli blid og fornøyd igjen nærmest umiddelbart. Så jeg tror nok at det er hensiktsmessig å fokusere på det positive, ja  

Det kan jo hende at det går seg til av seg selv etter hvert også, jeg er bare så utrolig redd for at det IKKE skal gjøre det siden jeg vet så godt hvor vanskelig det er å ha en sånn type personlighet i oppveksten..

TS

Anonymkode: 79629...235

Akkurat det med å bli lei seg for å bli rettet på av eldre søsken kjenner jeg godt igjen fra 3-åringen min også. Storebror her vet nesten alltid best, er alltid raskest osv, og det er ikke alltid like enkelt. Nå er det to år mellom mine og de går på samme avd i barnehagen, har mange av de samme vennene osv, så 3-åringen sammenligner seg nok mer med storebror enn om aldersforskjellen var større. Og da kan han også typisk bli veldig sår hvis han f.eks. skal fortelle noe og så avbryter storebror for å rette på. Da pleier vi å si at storebror må la lillebror fortelle ferdig først og så kan storebror si det han skal si etterpå, sånn at vi får gitt positiv respons på lillebrors versjon og at ikke storebror overtar showet med fasiten med en gang. Som storesøster selv har jeg fått en helt ny respekt for småsøsken etter at jeg fikk barn nr to. De er heldige fordi de får være med på mye, men det er jammen ikke alltid enkelt å være den som kan og forstår minst og som i tillegg er den som minst kan regulere følelsene sine.

Men, generelt har jeg troa på å i mange situasjoner bekrefte at man ser og forstår, så ikke barnet føler det må overdrive for å bli sett. Men, samtidig ganske fort fokusere på det positive, som andre sier. Og differensiere litt, og bruke mer tid på trøst hvis det er større ting og ikke dulle så lenge med det som kan anses som mer bagatellmessig.

[Gjest Mass]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar! Ja, du har helt rett i at jeg også er temperamentsfull- og det er definitivt datteren min også  Vi snakker mye om følelser her hjemme, fordi jeg ser at hun responderer godt på det. (Altså ikke i form av at hun blir roligere eller får færre følelsesutbrudd, men det hjelper henne i hvert fall til å sette ord på hva hun føler, noe som forhåpentligvis også gjør at hun etter hvert skjønner mer hvorfor hun føler som hun gjør). Storebror er også flink til å snakke om følelser fordi vi alltid prater om hvordan dagen har vært, hva var spesielt hyggelig i dag, skjedde det noe vanskelig eller dumt i dag, osv.

Det er faktisk litt godt å høre om din eldste, som ble roligere ved treårsalder. Jeg har et lite håp om at dette skal rette seg litt av seg selv når hun blir enda litt større, og forstår enda litt mer av verden og livet. 

Jeg tror nok ihvertfall at det er lurt å anerkjenne barnets følelser- blant annet også fordi dette var noe jeg ALDRI opplevde som barn selv. Jeg opplevde tvert imot at følelsene mine helst bare skulle avfeies og avledes, og at tristhet var noe jeg bare måtte «komme over». Det var så mange andre behov i familien, at vi selvsagt ikke hadde tid til å dvele ved at jeg følte meg lei meg eller sint for noe foreldrene mine opplevde som en bagatell  Om noe, gjorde den holdningen meg nok bare mer usikker og fortvilet, fordi det på en måte ble kommunisert at det jeg følte var «feil». 

TS

Anonymkode: 79629...235

Kjempebra! Og det kan jo bare tenkes at hun blir et reflektert barn av det og at hun bare blir godt kjent med sine følelser. Språket har så mye å si - og min eldste roet seg i takt med at språket kom på plass i tillegg til den daglige rensen. Når han ble eldre og forstod mer, så kunne vi snakke mer om at man må la noe prelle av for å ikke bli helt konsumert av følelsene. Logikk ble viktig. 

For min egen del, når jeg tenker tilbake, så har temperamentet vært en form for beskyttelse ute i verden med tanke på at når man opplevde folk som så en som lett offer og prøvde seg, så ble de ganske overrasket når temperamentet kom til uttrykk. 

Jeg var også bekymret for det samme med min eldste, men det gikk helt fint. Ble bare veldig reflektert og klok av det. Hans motvekt ble kunnskap. Elsker å tilegne seg kunnskap, og det føler jeg balanserer det følelsesmessige. Er ditt barn opptatt av noe konkret? Tenker at for å balansere, så kunne dere jo fokusere litt på slikt også for å trekke fokus litt vekk fra følelser for å unngå at det tar 'overhånd'. Min hadde biler som liten f.eks. 

Skjønner deg godt. Jeg hadde det også helt likedan. Ble alltid møtt av "det føler du ikke", "nei det tenker du ikke", = det har du ingen grunn til å føle eller tenke. Det hjalp ikke særlig godt på meg hvertfall. En skikkelig prat hadde hatt så mye mer nytteverdi enn avfeielse.

[AnonymBruker]

Det er vanskelig det der, når man har nærtagende barn. Vår er nå snart ti, men da hun var fire-fem var vi oppriktig bekymret. Hun hadde store reaksjoner på små ting, reagerte svært ofte med strigråt og taklet overhodet ikke å falle, snuble eller skvette. 

Vi har akebakke rett ved huset, og en formiddag hun var ute med ei venninne og akte satte hun i et hyl så jeg ble livredd og løp ut uten sko. Jeg trodde hun hadde skadet seg skikkelig, men der var bare snora på rattkjelken som hadde viklet seg feil... Da ble jeg rett og slett sint, og det ble et vendepunkt hos oss. Hun forsto at hun hadde gått over grensa. 

Vi snakket ofte om ting som hadde skjedd etter de hadde roet seg. Vi øvde på å takle vanskelige situasjoner ved å konstruere/oppsøke de (hysteri over maur, for eksempel) og hun fikk masse ros. Trøst er veldig viktig når det er berettiget, det er lov å gråte når man blir lei seg eller har vondt. I situasjoner der hun overreagerte veldig var jeg hard og ba henne kutte ut. Det fungerte godt, når hun etterpå fikk snakke om det som skjedde, og hvorfor det ikke var noe å hyle for. Hennes følelser er viktige å ta seriøst, men samtidig må hun lære at hun ikke kan overreagere på småting. 

Nå er hun en helt normal tiåring, hun takler egne følelser på en sunn og normal måte. Det har vært en lang prosess, men hun vokste det av seg. Det er håp  

Anonymkode: 3a127...313

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, som jeg skrev i det første innlegget, så har jeg også tatt opp dette med barnehagen, opptil flere ganger. De forstår godt hva vi mener, og hva som er problemet, siden hun viser disse sidene også i barnehagen (om enn i litt mildere form/noe sjeldnere enn hjemme). Men jeg synes ikke de hadde så veldig mye konstruktivt å komme med- og det på tross av at de faktisk er tre utdannede førskolelærere på storbarnsavdelingen. Det de gjør i barnehagen er å ignorere de veldige følelsesutbruddene- men selvsagt gi trøst når det er reelt, og dessuten å rose mye når hun greier å roe seg selv uten masse drama. Men dette har vi jo også prøvd i lange perioder her hjemme (ros for «ønsket oppførsel» har hun alltid fått), men vi ser ingen bedring. Barnehagen ser heller ingen bedring/endring i atferden hennes, så det er jo tydelig at det de/vi gjør ikke funker..

Men tusen takk uansett for at du tar deg tid til å forfatte lange og konstruktive svar- skjønner at det ikke er så lett å svare helt «spot on» når du jo ikke har observert og opplevd datteren min   

TS

Anonymkode: 79629...235

Tror det ikke funker fordi dere ikke har kjørt helhetlig linje jeg da..

den viktigste jobben gjør dere foreldre. Og om dere får med bhg blir det godt nok trøkk. 

Når man har jobbet så lenge som meg med barn, er det enkelte strategier en vet "bare funker". Jeg er usikker på om du har gitt det en reell sjanse...eller om det er at du heller har tro på anerkjenning som metode.

du virker reflektert og moden. Om du ikke tar noen av mine andre råd til etterretning,,håper jeg ihvertfall du følger det om å spørre en nær venninne. Velg en du vet er ærlig og spør rett ut om de synes du er for myk i framgangsmåten ovenfor barnet.

jeg mener absolutt IKKE å være uhøflig- jeg tror bare at du ikke ønsker de rådene som ikke passer for deg- selv om de kan være riktige.

Innen barnepsykologi snakker vi om "regulering" som en viktig foreldreoppgave. Regulering handler i korte trekk om å dempe barnets reaksjoner når det er behov (på en imøtekommende måte), å hjelpe det å holde følelsene sine noenlunde stabile og å bistå det med å gi det mer hensiktsmessige strategier når det benytter seg av uhensiktsmessige følelsesuttrykk. 

Det er derfor ikke nødvendig for meg å oppleve datteren din for å gi råd. Det du skriver gir tilstrekkelig informasjon. Selv om barn er ulike, har barn generelt et spekter av handlemåter som er rimelig likt fra barn til barn..når det kommer til regulering enes de fleste fagfolk om at det er en (kanskje undervurdert) viktig foreldreoppgave. I vår tid med "anerkjenning," "møte barnet på dets nivå", "sette ord på følelser etc , blir desverre den viktige foreldrefunksjoneb regulering satt i bakleksa. Noe som i neste instans fører til uregulerte barn; enten barn som skriker "for alt", barn som ikke roer seg, barn som overreagerer følelsesmessig og generelt barn som reagerer sterkere enn situasjonen tilsier som et mønster- ikke et unntak.

temperament spiller så klart inn. Men tilstrekkelig regulering for et kraftfullt barn vil heller være å øke reguleringen, ikke svekke (ved å "prate/forstå ihjel"). Dvs: klare tydelige instrukser på hva som forventes av atferd, og masse ros og positiv oppmerksomhet når hun lykkes. Det hjelper som sagt ikke hvis det er kun bhg som gjør det. Dere er veiviserne..det dere lærer barnet, tar det med seg ut i verden.

dere foreldre har kompetanse til å stoppe denne utviklingen nå..dramatiske tendenser gir seg ofte utslag i vennskapstrøbbel, kjærestevansker og måten omverdenen ser på personen i svært få tilfeller vokser man av seg svak regulering.

Småbarnsårene er de viktigste for denne innlæringen..

som sagt; ønsker dere all lykke til!!

Anonymkode: 95835...343

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror det ikke funker fordi dere ikke har kjørt helhetlig linje jeg da..

den viktigste jobben gjør dere foreldre. Og om dere får med bhg blir det godt nok trøkk. 

Når man har jobbet så lenge som meg med barn, er det enkelte strategier en vet "bare funker". Jeg er usikker på om du har gitt det en reell sjanse...eller om det er at du heller har tro på anerkjenning som metode.

du virker reflektert og moden. Om du ikke tar noen av mine andre råd til etterretning,,håper jeg ihvertfall du følger det om å spørre en nær venninne. Velg en du vet er ærlig og spør rett ut om de synes du er for myk i framgangsmåten ovenfor barnet.

jeg mener absolutt IKKE å være uhøflig- jeg tror bare at du ikke ønsker de rådene som ikke passer for deg- selv om de kan være riktige.

Innen barnepsykologi snakker vi om "regulering" som en viktig foreldreoppgave. Regulering handler i korte trekk om å dempe barnets reaksjoner når det er behov (på en imøtekommende måte), å hjelpe det å holde følelsene sine noenlunde stabile og å bistå det med å gi det mer hensiktsmessige strategier når det benytter seg av uhensiktsmessige følelsesuttrykk. 

Det er derfor ikke nødvendig for meg å oppleve datteren din for å gi råd. Det du skriver gir tilstrekkelig informasjon. Selv om barn er ulike, har barn generelt et spekter av handlemåter som er rimelig likt fra barn til barn..når det kommer til regulering enes de fleste fagfolk om at det er en (kanskje undervurdert) viktig foreldreoppgave. I vår tid med "anerkjenning," "møte barnet på dets nivå", "sette ord på følelser etc , blir desverre den viktige foreldrefunksjoneb regulering satt i bakleksa. Noe som i neste instans fører til uregulerte barn; enten barn som skriker "for alt", barn som ikke roer seg, barn som overreagerer følelsesmessig og generelt barn som reagerer sterkere enn situasjonen tilsier som et mønster- ikke et unntak.

temperament spiller så klart inn. Men tilstrekkelig regulering for et kraftfullt barn vil heller være å øke reguleringen, ikke svekke (ved å "prate/forstå ihjel"). Dvs: klare tydelige instrukser på hva som forventes av atferd, og masse ros og positiv oppmerksomhet når hun lykkes. Det hjelper som sagt ikke hvis det er kun bhg som gjør det. Dere er veiviserne..det dere lærer barnet, tar det med seg ut i verden.

dere foreldre har kompetanse til å stoppe denne utviklingen nå..dramatiske tendenser gir seg ofte utslag i vennskapstrøbbel, kjærestevansker og måten omverdenen ser på personen i svært få tilfeller vokser man av seg svak regulering.

Småbarnsårene er de viktigste for denne innlæringen..

som sagt; ønsker dere all lykke til!!

Anonymkode: 95835...343

Altså, beklager, men jeg begynte egentlig å betvile kompetansen din litt da du hevdet å være «professor i familiearbeid» i et innlegg litt over her. Men nå forstår jeg jo at du overhode ikke har snøring på hva du snakker om  

Du sier at det å lære barna å regulere seg selv er en viktig foreldreoppgave- og det er jeg helt enig med deg i. Da er det interessant at du samtidig mener at det beste er å ignorere og/eller avlede når et barn viser sterke følelser- siden dette jo er stikk i strid med nettopp å lære et barn å regulere følelsene. For at barn skal kunne lære å regulere følelsene, er første punkt at man anerkjenner følelsene deres, hjelper dem å sette ord på akkurat hvilke(n) følelse(r) de kjenner på, og forklare hvorfor de føler det sånn. Så er neste skritt at man forsøker å hjelpe dem til å finne en alternativ strategi, for eksempel at det kan hjelpe å kose med bamsen sin hvis man er lei seg, eller at det kan hjelpe å trampe litt med foten i gulvet hvis man er sint. Regulering av følelser handler overhode ikke om ignorering og avledning.

Du kan for eksempel lese mer her http://parogfamilie.no/foreldrerollen/46-laer-barna-a-regulere-folelser om det å lære barn å regulere følelsene sine, det kan være nyttig for deg å korrigere den misforståtte oppfatningen du har av hva dette innebærer

TS

Anonymkode: 79629...235

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her er det ingen (null) feil! 

Barnet deres ER barnet deres: hun ER slik. Det er slik hun er og det er greit! Støtt henne. Hun må få lov til å være nærtagende.

Det er ikke feil å være nærtagende. Dyrk det. Det er fint! 

Anonymkode: 19a95...9a5

Jeg synes det er helt uforståelig at du synes det er FINT å være nærtagende. Det er faktisk et av de mest slitsomme personlighetstrekkene man kan ha, spør du meg. Ja, jeg er nærtagende selv, og det er ufattelig slitsomt å for eksempel være på jobb og bli på gråten bare man får en bitteliten irettesettelse av kollegaer, selv om de snakker på en fin måte (de vet jo hvordan jeg er). Prøver å tenke sånn "herregud, ta deg sammen. Hva faen er det du blir sippete for". Jeg vil ikke være sånn og skulle ønske det kunne ha blitt "plukket av" meg da jeg var liten om det hadde vært mulig. Å være empatisk er fint. Å være følsom er fint. Å være nærtagende... nei, det er ikke fint. Det er bare irriterende.

Anonymkode: 5a1fa...ad2