Hvordan håndtere det? (angst.)

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg har nylig funnet ut at jeg har angst. Og da spesielt panikkangst. Jeg har derfor endel spørsmål rundt dette som kanskje noen andre kan svare på?

Det ene er hvordan foregår deres angstanfall seg? Merker dere det lenge i forveien (og i såfall hvordan). Eller får dere anfall som lyn fra klar himmel?

Det andre jeg lurer på er hvordan dere håndterer det når dere får et anfall og er blant folk. Si at dere for eksempel sitter i et middagsselskap og får et anfall. Hva gjør dere?

Det tredje jeg lurer på er: Merker de rundt dere at dere har et anfall? Eller foregår dette stort sett inni deg selv.


Jeg lurer rett og slett fordi jeg vet at jeg kan prøve å styre pusten osv. Men jeg syntes dette ser ekstremt merkelig ut midt i et selskap. Og noe av det jeg er mest redd for er jo nettopp det at de rundt skal se at jeg får et anfall og lure på hva som feiler meg.
Derfor ender jeg stort sett opp med å gå ut derfra eller helst unngå situasjoner der jeg er redd for å få anfall. (og dette er jo ikke særlig bra i lengden). Så ved å få svar fra dere som også sliter med dette, kan jeg kanskje få litt tips og visdom.



 

Anonymkode: 6615d...aa0

[AnonymBruker]

Jeg glemte et siste spørsmål: Gjør du noe utenom anfallene i perioder hvor du ikke har anfall for å forebygge?

Anonymkode: 6615d...aa0

[Gjest Esperanza98]

Siden mai har jeg hatt 3 anfall, men har faktisk vært alene når det har skjedd. Det siste var ikke så kraftig da (bare raskere pust, prikking i hendene, redsel og gråt). Jeg har ikke diagnosen panikkangst, men kompleks PTSD+ en annen diagnose. 

Alle disse 3 angstanfallene har blitt utløst av samme årsak, redselen for at noen i familien skal dø. Jeg vet at jeg sliter med disse tingene pga traumer i tidlig alder (separasjonsangst). 

Skjønner godt hvordan du har det. Det er ikke noe behagelig i det hele tatt. Vet du hva som utløser dine angstanfall? Jeg tror mange ganger det kan hjelpe å finne årsaken. 

Sender deg en klem❤️ 

[AnonymBruker]

På 26.9.2017 den 23.54, Esperanza98 skrev:

Siden mai har jeg hatt 3 anfall, men har faktisk vært alene når det har skjedd. Det siste var ikke så kraftig da (bare raskere pust, prikking i hendene, redsel og gråt). Jeg har ikke diagnosen panikkangst, men kompleks PTSD+ en annen diagnose. 

Alle disse 3 angstanfallene har blitt utløst av samme årsak, redselen for at noen i familien skal dø. Jeg vet at jeg sliter med disse tingene pga traumer i tidlig alder (separasjonsangst). 

Skjønner godt hvordan du har det. Det er ikke noe behagelig i det hele tatt. Vet du hva som utløser dine angstanfall? Jeg tror mange ganger det kan hjelpe å finne årsaken. 

Sender deg en klem❤️ 

Hei,

Tusen hjertelig takk for svar. Jeg setter veldig stor pris på det <3
Du skriver at alle anfallene har blitt utløst av samme årsak: Redselen for at noen i familien skal dø. Men kommer anfallene etter at du bevisst har tenkt mye på at noen i familien kan dø? Altså av at du sitter og bekymrer deg og at dermed anfallet trigges av bekymringen. Eller kommer det helt plutselig?

Jeg føler mine anfall kommer helt plutselig. Jeg har ikke nødvendigvis tenkt på noe spesielt idet jeg får et anfall. Men anfallene er mer intense og oftere i perioder der jeg generelt er trist eller har mye stress. Men jeg føler på en måte at jeg ikke har noe kontroll over hva som skjer rett før et anfall. Det er det som er så frustrerende, for jeg føler at anfallet kommer som lyn fra klar himmel.

De kommer også oftere i visse situasjoner. Da spesielt situasjoner jeg har stresset mye i forkant av. Eller situasjoner der jeg ikke kan komme meg bort. (sitter i en buss, er i en forelesning etc.)

Prøver bare å få en større forståelse av dette her, så jeg kan håndtere det bedre. Så igjen - takk.

 

Anonymkode: 6615d...aa0

[Gjest Esperanza98]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Tusen hjertelig takk for svar. Jeg setter veldig stor pris på det <3
Du skriver at alle anfallene har blitt utløst av samme årsak: Redselen for at noen i familien skal dø. Men kommer anfallene etter at du bevisst har tenkt mye på at noen i familien kan dø? Altså av at du sitter og bekymrer deg og at dermed anfallet trigges av bekymringen. Eller kommer det helt plutselig?

Jeg føler mine anfall kommer helt plutselig. Jeg har ikke nødvendigvis tenkt på noe spesielt idet jeg får et anfall. Men anfallene er mer intense og oftere i perioder der jeg generelt er trist eller har mye stress. Men jeg føler på en måte at jeg ikke har noe kontroll over hva som skjer rett før et anfall. Det er det som er så frustrerende, for jeg føler at anfallet kommer som lyn fra klar himmel.

De kommer også oftere i visse situasjoner. Da spesielt situasjoner jeg har stresset mye i forkant av. Eller situasjoner der jeg ikke kan komme meg bort. (sitter i en buss, er i en forelesning etc.)

Prøver bare å få en større forståelse av dette her, så jeg kan håndtere det bedre. Så igjen - takk.

 

Anonymkode: 6615d...aa0

Forstår. Ja, jeg har bekymret meg på forhånd, og så er det akkurat som om det bare har "turnet" for meg (har sett for meg inni hodet at familiemedlemmer har dødd foran meg). 

Håper du kan få hjelp til å finne ut årsaken og en løsning på dette. Høres veldig slitsomt ut hvis du ofte har anfall helt ut av det blå. Sender deg en klem❤️