Bli forsørget av mannen

[Gjest Anonymous]

Heisann!! :oops:

Nå i disse dager går det en serier om" frustrerte fruer". Tenker da konseptet mann forsørge kvinne slik at hun kan være hjemme evt. passe sine små barn...

Er det ikke litt gammeldags at kvinnen skal være avhengig av mannens lommebok...

Vi kvinner må jo også få lov til å tjene egne penger, gjerne mer en mannen!

Hva tenker dere om dette??

Ha en fin dag

[Arkana]

Jeg tenker at dette må folk få gjøre som de vil. Selv kunne det ikke falle meg inn å være hjemmeværende i årevis. Jeg er "snart" ferdig med et 6½ år langt studium og vil ende opp med høyere lønn enn samboeren min, jeg ville følt det ganske bortkastet å bruke så mange år på studier uten å gjøre noe med det. Men det er min mening. Om nabodamen trives hjemme med sine 3 barn og ikke har planer om å studere eller jobbe så er ikke det min sak.

Og hva mener du med "få lov til"? Man trenger ikke lov til å tjene mer enn mannen, eller til å være hjemme med barna. Man velger selv.

Dette har forøvrig vært diskutert mange mange ganger før. Det er noe ingen blir enige om (og hvorfor skal vi være enige?). Noen vil være hjemme, andre vil arbeide. Ingenting er bedre enn det andre, det har å gjøre med personlige preferanser.

[Gjest GreenSky]

Folk kan gjøre hva de vil. Men helt ærlig kunne jeg ikke tenke meg å bli forsørget selv.

[Gjest Devil's Spawn]

Ikke se på meg, jeg har tenkt å blir forsørget av en kvinne og gå på sosialen resten av livet mitt. Ganske så behagelig.

[Gjest Kvinne, 32]

Ikke se på meg heller.

Jeg synes menn er greie til sitt bruk en gang i uken for besøk og noen reiser i ny og ne. Men å bo med dem er et helvete.

Jeg vil ikke miste min frihet og vil verken ha mann eller barn. Hvertfall ikke mann.

Derfor: problemstillingen begynner å eldes ut sammen med alle de mannlige sosialklientene uten utdanning og jobb som vil gå hjemme og drive dank med hestehale og eventuelt utdanne seg til miljøarbeidere.

[Gjest GreenSky]

Ikke se på meg, jeg har tenkt å blir forsørget av en kvinne og gå på sosialen resten av livet mitt. Ganske så behagelig.

Jeg kan godt forsørge deg, jeg slangen. Så lenge du stiller opp med husabeid, massasje... Og andre ting!

[Gjest Anonymous]

Et av mine største mareritt er å være økonomisk avhengig av en mann.

[Gjest Valhalla]

I

Derfor: problemstillingen begynner å eldes ut sammen med alle de mannlige sosialklientene uten utdanning og jobb som vil gå hjemme og drive dank med hestehale og eventuelt utdanne seg til miljøarbeidere.

[Shoegal]

Ikke aktuelt å være hjemme for min del. Jeg har imidlertid stor respekt for de som velger å være hjemme med barna mens de er små, for det er sikkert ikke "bare - bare". Men tror ikke det er noe for meg. Og som andre har nevnt her har man jo som regel planer om å jobbe når man velger å ta lang utdanning.

[Gjest Anonymous]

Jeg er for tida mye hjemmeværende. Vi har ikke barn, jeg er hjemme fordi jeg ikke har fått jobb innen det jeg er utdannet i. Jeg trives forsåvidt med å være hjemme og jobbe for meg selv (gjør ting jeg håper fører fram til jobb eller penger...), men jeg blir faktisk lei av at nesten alt husarbeidet tilfaller meg, uten at jeg kan "klage". Er jo naturlig det, ettersom han er hele dagen på jobb, er sliten når han kommer hjem og dessuten er den økonomiske tryggheten (selv om jeg også betaler husleie og en del andre utgifter. Han betaler mest).

Så jeg er veldig bevisst på at det ikke er noen løsning for meg å bli forsørget. Uansett hvor spandabel mannen hadde vært hadde jeg nok også følt meg uselvstendig uten egne penger. Men at man velger å være hjemme med barn synes jeg egentlig er ganske fint.

Når det gjelder miljøarbeidere med hestehale er samboern min nesten det, uten at det gjør så mye med hans huslige evner. Han hadde sikkert trivdes med å jobbe færre dager i uka og hatt pappapermisjon, uten at jeg kan forestille meg at han ville gjort så veldig stor del av husarbeidet likevel, dessverre...

[Gjest Valhalla]

Folk ser jo veldig ofte ned på kvinner som ønsker å leve slik, det er horribelt.

[Gjest Leola]

Jeg har vært hjemme noen år da barna mine var små og ville ikke vært foruten de årene. Mannen min og jeg gikk hjemme hver vår periode - fungerte glimrende. På jobben min ser jeg mer og mer tilfeller av at folk utvider permisjonene sine - det er ofte snakk om folk med lange utdannelser. Jobbe kan man gjøre hele livet - ungenes barndom og oppvekst får man ikke tilbake senere.

[Gjest Gjesta]

Et av mine største mareritt er å være økonomisk avhengig av en mann.

Samme her.

[Varja]

Jeg synes ikke det er noe problem at en av partene står for inntekten til familien. Alle bidrar med sitt, penger er faktisk ikke alt. Selvom man trenger det for å kjøpe mat, betale huslånet og slikt så er det faktisk ikke det viktigste. Det viktigste i familien er omtanke, felleskap og felles mål (å skape en god familie).

Når det er sagt så ville jeg personlig ikke vært hjemmeværende. Det skyldes at jeg har behov for å bidra med noe utenfor hjemmet også. Jeg trenger rett og slett å gå på jobb for å trives. Hvis mannen min ønsket å være hjemme eller jobbe deltid hadde jeg syntes det var helt greit. (Ser dessverre ikke ut som han kan tenke seg det).

[Gjest gjest1]

Jeg "levde" på min kjære det første året vi bodde sammen. Inge drømme situasjon, men siden jeg hadde vært syk siden jeg slutta på skolen og måtte gå sykmeldt i 1 år før jeg fikk medesinsk rehab.. Ikke noe gøy, men hadde det vært under andre forhold så hadde saken vært en annen..

Hadde jeg f.eks hatt 2-3 små unger kunne jeg gjerne hvert hjemme til minste mann var 2 år..

[Gjest Daniella_]

Når jeg får barn kan jeg tenke meg å gå hjemme med barnet de to første årene(?).

Men ellers så vil jeg ha min egen jobb, min egen lønn...er det ikke litt kjedelig å måtte spørre mannen om ukepenger? :o

Jeg vet ikke hvordan dette fungerer jeg. Mulig familier har en ordning hvor hun har kortet hans e.l, men allikevel...ikke noe for meg vil jeg tro...

[mari]

jeg blir "forsørget" av mannen min mens jeg studerer. Han jobber og tjener godt nok til at jeg kan studere uten å ta opp studielån (bare stipend andelen)

Jeg behøver absolutt ikke å be om ukepenger, jeg kontrolerer økonomien og kan sette over penger til min konto hvis jeg trenger penger. Behøver ikke å si fra (men gjør det stortsett). Vi stoler helt på hverandre og har snakket om dette før det var en problematik.

Når det kommer til å være hjemme med barna, så er det desverre ikke noe for meg. Blir litt for fort frustrert. Vi har to som begge går i barnehage, og det er den beste løsningen for dem og oss.

[alisia4]

Heisann!! :oops:

Nå i disse dager går det en serier om" frustrerte fruer". Tenker da konseptet mann forsørge kvinne slik at hun kan være hjemme evt. passe sine små barn...

Er det ikke litt gammeldags at kvinnen skal være avhengig av mannens lommebok...

Vi kvinner må jo også få lov til å tjene egne penger, gjerne mer en mannen!

Hva tenker dere om dette??

Jeg mener at om kvinner ønsker å være yrkesaktiv, så burde det ikke være til hindring for det, om de selv mener at det er rett. Men når det gjelder å være hjemme med barn, så er det en HELDAGS JOBB og ikke ni til fire jobb. Og om hun velger å være hjemme, så skulle det bare mangle om ikke de skal leve av den inntekten de har.

Det har ingenting med å snylte, men man må være to for å lage barn, så da får man ta konsekvensen av det også.

Fordi jeg sier dette så har det ingenting med at jeg dømmer de som velger å jobbe, eller de som velger å være hjemme, men som sagt, så syntes jeg det er greit å leve på en inntekt enten det er fra han eller henne om de ønsker det og har mulighet.

Lever man sammen så får man dele og finne en ordning som passer for begge.

[Retz]

Hele meg stritter imot å bli forsørget. At jeg kunne leve med det i en begrenset periode om situasjonen skulle tilsi det, er én ting, men aldri over tid. Jeg vil bidra økonomisk ved å betale halvparten av alle fellesutgifter, helt uavhengig av eventuelle forskjeller i inntekt mellom meg og min partner.

[Gjest Anonymous]

Jeg har lang utdannelse, men hadde ikke hatt noen problemer med å blitt forsørget. Eneste er at jeg måtte følt at jeg hadde en givende hverdag hjemme. Enten ved at jeg hadde ansvar for våre barn, kunne være med på frivillig arbeid e.l. Jeg kunne aldri gått hjemme og bare "digget meg selv" - jeg er ganske avhengig av å ha noen rundt meg og føle at jeg bidrar til noe. Men jeg har ikke noe behov for å nødvendigvis bidra med inntekt om mannen hadde tjent nok for oss begge/alle.