Er fastlegetilbudet bra?

[AnonymBruker]

Er det bare jeg som får inntrykk av at man har det altfor travelt og bare handler om å printe resepter på litt overfladiske ufarlige preparater?

Blir du undersøkt grundig når du mener det er behov, eller sendt videre?

Jeg lurer på om min historie med psykisk sykdom (depresjon og angst) gjør at legen ikke tror meg, at legen tror jeg bare vil ha oppmerksomhet eller noe. Jeg har inntrykk av at legen bare overser symptomer jeg nevner, og bagatelliserer mine plager. Jeg har jo blitt sendt videre noen ganger og spesialisten har reagert på at fastlegen ikke visste grunnleggende ting om min plage. Nå har jeg et problem jeg har vært med flere ganger og får bare overfladiske behandlinger uten undersøkelse eller virkning. Den private legeklinikken jeg har vært i kontakt med sier at mine plager alltid bør undersøkes grundigere enn det fastlegen har gjort. Jeg regner med at fastlegen ikke har utstyr for grundigere undersøkelse men bør jeg ikke blitt sent videre? Eller er det offentlige fastlegetilbudet slik at du egentlig er avhengig av å kombinere det med privatklinikk i de mer alvorlige plager? Mulig mitt legekontor ikke er det beste i byen, jeg har forsøkt flere leger der, men synes de enten er vanskelige å prate med (gjemmer seg bak pc, og tør ikke ta i pasienten) eller slik som nå, overser og bagatelliserer. Jeg håper jo ikke dette er vanlig, men tenker mer og mer å bruke fastlege ved trivielle ting som influensa, og oppsøke privat når det gjelder mer intrikate plager. Og jeg har ikke god råd, så jeg synes det er synd at helsetilbudet er så dårlig. Redd for å rett og slett bli alvorlig syk uten at det blir oppdaget, etter flere ganger å ha opplevd å bli sent hjem da jeg burde fått oppfølging. 

Anonymkode: a5f70...72e

[AnonymBruker]

Jeg måtte nylig skifte fastlege, men har ikke vært til den nye ennå. Min tidligere fastlege, som jeg hadde inntil nylig, manglet mye kunnskap om min fysiske lidelse, og hvis jeg hadde spørsmål om noe var standardsvaret hennes at hun ikke visste.. Er operert for min lidelse og skal ha oppfølging med CT-bilder og bruke diverse medikamenter (jfr kirurg), men fastlegen ville ikke henvise meg til CT og mente heller ikke at jeg hadde behov for flere av medisinene kirurg foreskrev - selv om jeg ble dårligere uten disse medisinene.. Hun henviste heller ikke videre ved behov. I fjor hadde jeg en alvorlig infeksjonssykdom som påvirket min kroniske lidelse betydelig. Fastlegen henviste meg ikke videre, og det tok 3 måneder før jeg ble friskmeldt. De to første ukene tok hun heller ingen prøver eller noe, men støttet seg på legevakten sin diagnose, som viste seg å være feil når prøver omsider ble tatt. Hvis jeg kom på kontoret hennes pga min kroniske lidelse ble jeg bare sykmeldt og fikk omtrent aldri medisinsk behandling, noe som har ført til at jeg har brukt enda lengre tid på å bli frisk og enda lengre sykmeldinger enn nødvendig. Hun gjorde så å si aldri noen undersøkelser av problemet når jeg var der, gav meg kun en sykmelding og ønsket meg god bedring..

Dessverre er min erfaring at med en kronisk fysisk lidelse så tar fastlegene meg ikke på alvor etter en stund og leter etter andre forklaringer. Min forrige fastlege mente bl.a. at jeg var hypokonder og at min fysiske lidelse egentlig var psykisk, men jeg har aldri hatt problemer med psyken, så det stemmer ikke. Virker nesten som om at når noen går syke over en lengre periode uten at man blir helt frisk så er det enkelte fastleger som ikke tar en på alvor lenger.

Anonymkode: 6fa52...940

[AnonymBruker]

Du spør om det offentlige tilbudet er for dårlig og må kombineres med private klinikker når det kommer til alvorlige plager. Min erfaring er egentlig det motsatte. Når plagene er alvorlige, så er det offentlige helsevesenet fullt på høyde med det private. Det er når man har diffuse symptomer, eller tilstander som er plagsomme, men likevel ganske ufarlige, at man ofte går litt i stampe. Livskvalitet, eller reduksjon av livskvalitet, er ikke spesielt godt vektlagt, verken hos allmennpraktikere eller spesialister, etter min erfaring. 

Jeg sier ikke at alle fastleger er perfekte - langt derifra; ingen er det. Spesialister er heller ikke perfekte, verken de privatpraktiserende eller de som har offentlig avtale. Jevnt over har jeg god erfaring med min egen fastlege, men jeg har varierende erfaringer med en annen lege på samme legekontor. Sistnevnte har jeg vært hos et par ganger hvor jeg har trengt hastetime, og han er den som har hatt hastetimevakter den dagen. 

I de siste årene har jeg hatt svært alvorlige helseplager, og både fastlege og spesialistsystemet har vært svært gode hjelpere i denne sammenhengen. 

Anonymkode: fa8a8...c77

[AnonymBruker]

Ja "diffuse" plager er vanskelige. Det blir gjerne stemplet som psykisk sykdom. Og jeg ser egentlig ikke hva legene kan gjøre i slike tilfeller heller, annet enn å ta de standard vitaminblodprøvene o.l. Ser for meg at det ikke egentlig finnes effektive metoder for å evt fange opp hva det kan komme av.

Jeg har gitt opp å få hjelp der, jeg blir kanskje ufør grunnet psykisk sykdom, men egentlig føler jeg meg fysisk syk og har vært det i noen år nå. Fatigue, sløvhet, tåkete i hodet, mageproblemer, sykdomsfølelse i kroppen og den type ting. Har ei venninne som har verre fysiske plager enn meg som har blitt diagnostisert og gjort ufør med en absurd personlighetsfortyrrelse alle rundt henne ville merket om hun faktisk hadde (type med vrangforestillinger og den slags). Mens egentlig er det de fysiske plagene hennes som er problemet. Hun går ikke på noen medisiner og hun har ikke vrangforestillinger eller oppfører seg merkelig på noen måte. 

Får mer inntrykk av at de legene jeg har hatt de siste årene bare ikke vet hva de skal gjøre i mitt tilfelle og tenker at det må være psykisk. Det gjør det ikke med vilje, de vet ikke bedre eller den medisinske kunnskapen er ikke kommet langt nok til å vite hva disse plagene kommer av. 

Anonymkode: 9177e...278

[AnonymBruker]

Jeg er stort sett fornøyd med fastlegen min. Han tar seg også ekstra tid hvis det er et behov. Får alltid time på dagen. 

Er mer misfornøyd med spesialister. Ikke alle jeg har vært hos selvfølgelig, men mange. De er ofte svært stresset, har et stramt tidsskjema og er ikke så veldig gode på kommunikasjon. Og da blir det ikke alltid en så hyggelig opplevelse. 

Stort sett så har jeg møtt dyktige og hyggelige helsepersonell, er stort sett fornøyd. Både for min del og for mine barns del. 

Jeg har brukt private leger noen ganger, og mitt inntrykk er det samme der. Noe positivt og noe negativt. 

Anonymkode: 1daa7...27b