AnonymBruker Skrevet 22. september 2017 #1 Skrevet 22. september 2017 Noen andre som sliter med overspising? Hvordan kom dere ut av det? Hva var vendepunktet som gjorde at dere klarte å stoppe? Jeg har hatt bulimi i over to år, og sliter med å finne gode grunner til å slutte bortsett fra det økonomiske. har en bmi rundt 18, så er jo ikke overvektig. Men slitern med massiv overspising flere ganger daglig. Anonymkode: 3e1a8...18d
AnonymBruker Skrevet 22. september 2017 #2 Skrevet 22. september 2017 Periodevis overspising her, dvs. jeg har veldig lett for å skli ut men så henter jeg meg inn i perioder før det er på igjen når jeg føler meg nedfor. Kompenserer aldri for det, problemet er kun at jeg sliter med å begrense inntak når det først skjer. Er heller ikke overvektig, grenser til for tynn. Håper noen har gode råd. Anonymkode: 7a53d...845
AnonymBruker Skrevet 22. september 2017 #3 Skrevet 22. september 2017 Jeg sliter også med bulimi, gjort det i rundt 7 år nå og er 21 år gammel. Innleggelser har ikke funket og dagbehandlingen jeg får nå gjør meg sykere. Overspiser på 8000-40000 kalorier hver dag og kaster opp (har som regel 3 runder hver dag, noen få ganger 2 og noen ganger 4). Jeg er helt utslitt og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, orker ikke å leve slik. Så har dessverre ingen tips, skulle gjerne hatt det selv. (i tillegg mener nåværende behandler at jeg har anoreksi pga undervekten, så han behandler med deretter, noe som er helt på trynet) Anonymkode: 2b335...e73
AnonymBruker Skrevet 22. september 2017 #4 Skrevet 22. september 2017 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg sliter også med bulimi, gjort det i rundt 7 år nå og er 21 år gammel. Innleggelser har ikke funket og dagbehandlingen jeg får nå gjør meg sykere. Overspiser på 8000-40000 kalorier hver dag og kaster opp (har som regel 3 runder hver dag, noen få ganger 2 og noen ganger 4). Jeg er helt utslitt og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, orker ikke å leve slik. Så har dessverre ingen tips, skulle gjerne hatt det selv. (i tillegg mener nåværende behandler at jeg har anoreksi pga undervekten, så han behandler med deretter, noe som er helt på trynet) Anonymkode: 2b335...e73 Samme her. Spiser MYE mat (flere tusen kalorier), men pga vekten føler jeg at jeg ikke blir tatt på alvor. Hva er grunnen til at innleggelser ikke har funket? Hvor har du vært innlagt? Anonymkode: 3e1a8...18d
AnonymBruker Skrevet 22. september 2017 #5 Skrevet 22. september 2017 Spør tannlegen din neste gang du er der. Jeg har nesten ikke emalje igjen på mine tenner. Heldigvis får jeg dekket noen av utgiftene pga sykdommen, men tannhelsen alene burde få deg til å tenke. Men helt seriøst, du kan ikke mene at du ikke ser noen andre grunner til å ikke slutte enn matbudsjettet (antar det er det du mener med økonomi) ? Bare det psykiske stresset med å føle behov for å måtte spise, og vite at det blir altfor mye, og så presse seg til å kaste alt opp igjen. Fortvilelsen når alt ikke kommer opp igjen. Sårheten i halsen, svimmelheten i hode. Nei, det er ikke et liv jeg ønsker noen. Så hvis du lever greit med det, så har du enten veldig få episoder av overspising, eller så lyger du. Anonymkode: 89a4a...dfd
AnonymBruker Skrevet 22. september 2017 #6 Skrevet 22. september 2017 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Samme her. Spiser MYE mat (flere tusen kalorier), men pga vekten føler jeg at jeg ikke blir tatt på alvor. Hva er grunnen til at innleggelser ikke har funket? Hvor har du vært innlagt? Anonymkode: 3e1a8...18d Føler så på den, at vekten er et hinder for å bli tatt på alvor med bulimi. De har kun hatt mulighet til max 1 time oppfølging etter måltider og selv om porsjonene der ikke var overspising var det mye mat fordi de skulle ha meg opp i vekt og stort volum på maten, noe som trigget oppkast. Jeg kan kaste opp flere timer etter å ha spist og likevel gå ned. Jeg ba på mine knær om lengre oppfølgingstid, men det har de ikke hatt mulighet til. Så jeg kastet opp 1-2 måltider hver dag og så fort jeg fikk perm var det kun overspising/oppkast som stod i hodet mitt. Jeg har vært innlagt på barne/ungdom psyk, dps, vanlig sykehus og capio anoreksi senter. Anonymkode: 2b335...e73
Pringle Skrevet 23. september 2017 #7 Skrevet 23. september 2017 (endret) Spiseforstyrrelser er psykisk sykdom, og hjernen trenger næring for å fungere optimalt - så du tenker ikke rasjonelt - det er ikke overraskende at du ser på økonomien som den eneste grunnen til å slutte å overspise for så å kaste opp. Du klarer ikke engang å se at du under ett får i deg altfor lite. Jeg slet med overspising i mange år, og hadde ikke bulimi, men "kompenserte" delvis ved å vente så lenge jeg klarte med å spise. Dette førte selvfølgelig til at jeg tok dårlige matvalg når jeg først spiste, så jeg spiste for mye, og feil mat. Dette var så deprimerende at jeg prøvde å ikke tenke på hvor elendig matstellet mitt var, og tok derfor ikke tak i det. Ikke før jeg innså at jeg ikke bare var blitt feit, jeg hatet den måten å leve på. Jeg innførte faste måltider, først bare frokost og lunsj, noe så enkelt som havregryn med melk til frokost, og to knekkebrød til lunsj, og frukt og rå grønnsaker til begge måltidene. Jeg satte meg som mål å ha middag "de fleste dagene". Dette betydde at jeg trengte å planlegge matinnkjøpene og måltidene mine, jeg ble mer bevisst, og mer engasjert. Å spise føltes mer og mer som noe jeg hadde lov til og noe jeg trengte, og noe som kunne føles bra. Jeg følte etterhvert at jeg var verdt denne innsatsen, samtidig som innsatsen føltes mer og mer meningsfylt. Jeg sparer også ganske mye penger på å ikke kjøpe og overspise masse godteri, og grønnsaker bare for syns skyld. Klærne jeg kan bruke, er billigere og sitter bedre. Jeg er fornøyd med tilværelsen, og ikke redd for selvpåførte helseproblemer. Endret 23. september 2017 av Pringle
lillesky Skrevet 23. september 2017 #8 Skrevet 23. september 2017 Kjære Trådstarter Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym. Det skal også være et psykiatritilbud i alle landets kommuner. Hvis du ringer din kommunes servicetorg eller ser på hjemmesiden til hjemkommunen din, skal du finne info om dette. Her skal man kunne få noen å snakke med og hjelp videre. Lykke til! Vennlig hilsen lillesky (mod)
Fremhevede innlegg