Hvordan forklare barn om downs?

[AnonymBruker]

Hei,

Har en gutt på tre år som liker å være ute og som prater som en foss. På lekeplassen der vi bor har det i det siste vært en familie hvor en av barna har downs. Jeg har pratet mye med sønnen min om at alle mennesker er forskjellig, men at vi alle er like på innsiden. Tipper det er et tidsspørsmål før han kommer til å spørre om hvorfor gutten prater så rart, eller noe i den duren, når vi er der sammen med de. Jeg tenkte jeg kanskje kunne si noe sånt som "Han har noe som heter Downs syndrome. Det er noe han er født med, som gjør at han går og prater litt annerledes enn det du gjør, men på innsiden er dere helt like" Kan jeg si det? Er så redd for å støte eller såre noen, og særlig gutten selv. For å late som ingen ting, hvis han på 3 spør, blir vel helt feil..?

Anonymkode: 20d25...1d4

[Gjest Sugemerke]

Hvorfor sier du til barnet at vi alle er like på innsiden? det er jo løgn. Alle er jo helt forskjellige på innsiden (da regner jeg med du mener personlighet, ikke plassering av hjerte og lunger).

"Jeg ville bare sagt at "Pål" er litt annerledes fordi han har noe som heter Downs syndr,, men ingen er helt like. DU og jeg er også litt forskjellige bla bla bla"

[Jolene]

2 minutter siden, Sugemerke skrev:

Hvorfor sier du til barnet at vi alle er like på innsiden? det er jo løgn. Alle er jo helt forskjellige på innsiden (da regner jeg med du mener personlighet, ikke plassering av hjerte og lunger).

"Jeg ville bare sagt at "Pål" er litt annerledes fordi han har noe som heter Downs syndr,, men ingen er helt like. DU og jeg er også litt forskjellige bla bla bla"

Enig. Blir rart å si at alle er like på innsiden, for vi er jo ikke det

[ajarRun]

6 minutter siden, Jolene skrev:

Enig. Blir rart å si at alle er like på innsiden, for vi er jo ikke det

Ja. Du er unik, akkurat som alle andre.

[AnonymBruker]

'Noen bare prater litt annerledes, eller bruker litt lengre tid på å finne alle lydene sine, enn det andre gjør.'

Min nå seksåring, lurte som treåring på hvorfor en gutt i årskullet ikke kan gå og snakke. Jeg aner ikke hvilken diagnose han har, og det spiller egentlig ingen rolle heller. Hun har i tillegg møtt en del flere barn og voksne med ulike typer funksjonsnedsettelser. Allerede som treåring lærte hun da at 'det er hjernen inni hodet vårt som snakker med beina våre og sier hvordan de skal bevege seg, og hos noen mennesker klarer ikke hjernen og beina å snakke sammen, og da klarer de ikke å gå'.

Ikke gjør det til en større greie enn det er. 'Noen mennesker trenger litt lengre tid, før de finner alle språklydene sine. Kåre er visst en av dem. Men har du sett så god han er på å kaste ball?'

Anonymkode: eb8b0...1c2

[AnonymBruker]

Min erfaring er at barn godtar at andre er forskjellige. Det kan være utseende, språk, motorikk osv. Tror ikke du trenger å bekymre deg egentlig. Det er vel heller vi voksne som stirrer og prater om de som er annerledes. 

Anonymkode: 7c328...cc5

[Gjest noe tilfeldig]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Min erfaring er at barn godtar at andre er forskjellige. Det kan være utseende, språk, motorikk osv. Tror ikke du trenger å bekymre deg egentlig. Det er vel heller vi voksne som stirrer og prater om de som er annerledes. 

Anonymkode: 7c328...cc5

Helt enig.

"Barn ser det som er. Ikke det som ikke er".

har hørt at forfatteren av Albert Åberg var så fascinert over hvordan det alltid var voksne (foreldre) som lurte på hvor Albert sin mamma var. Barna tenkte ikke over det. 

"Vi er alle forskjellige" kan være et godt nok svar på det spørsmålet, også fokuserer du, TS, heller på at det er viktig å ikke prate om andre foran andre, fordi det kan være flaut for den som blir pratet om  

[Mari Y]

31 minutter siden, Sugemerke skrev:

Hvorfor sier du til barnet at vi alle er like på innsiden? det er jo løgn. Alle er jo helt forskjellige på innsiden (da regner jeg med du mener personlighet, ikke plassering av hjerte og lunger).

"Jeg ville bare sagt at "Pål" er litt annerledes fordi han har noe som heter Downs syndr,, men ingen er helt like. DU og jeg er også litt forskjellige bla bla bla"

Det er det samme om det er løgn eller ikke. En treåring skjønner ikke hva psykisk utviklingshemning er for noe. Det er for å illustrere at alle mennesker er like mye verdt, og det skulle da bare mangle at man lærer dette til barnet. 

[Mari Y]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min erfaring er at barn godtar at andre er forskjellige. Det kan være utseende, språk, motorikk osv. Tror ikke du trenger å bekymre deg egentlig. Det er vel heller vi voksne som stirrer og prater om de som er annerledes. 

Anonymkode: 7c328...cc5

Nei, dessverre gjør jo barn ofte det motsatte av dette, men da må foreldrene lære hvilke holdninger som er ok😎

[Jolene]

1 time siden, abrasiveRefraction skrev:

Ja. Du er unik, akkurat som alle andre.

Nettopp Alle mennesker er unike, det er det som er så fint

[AnonymBruker]

Jeg har en søster m downs, og alle har akseptert at hun er som hun er: både medelever og nå tantebarn. 

Ingen har fortalt tantebarna at søster mi har Downs,  men de tilnærmer henne helt naturlig- de forventer ikke at tante x er som tante y.

tror faktisk at det er best for både barnet ditt og gutten m downs at du gjør det til et "ikke-tema"

Anonymkode: 423eb...a77

[SiMa]

Vi er alle forskjellige, både på innsiden og utsiden. Og vi er alle like mye verdt, alle skal behandles pent, det er det du bør lære sønnen din. 

Ellers tar du det når du kommer. Spør han hvorfor barnet med Downs snakker rart, svarer du på det. (Ofte er det kort tungebånd som er årsaken.) Spør han hvorfor barnet går annerledes kan du forklare at alle barn er forskjellige. Spør han mye, fortell at det ikke er snilt å stille så mange spørsmål mens barnet og foreldrene hører på. Ta det heller når dere er hjemme. Barn spør ofte om det de lurer på, og er overraskende ofte fornøyd med veldig enkle svar. Og vil de ha mer forklaring pleier de også stille flere spørsmål. Hvorfor det? Hvorfor det? Forklar så godt du kan etterhvert som spørsmålene dukker opp. 

[Horten Market]

Kanskje med denne sangen/diktet? Ikke at en treåring skjønner så mye, men noe kan du vel bruke.

Våre små søsken (Inger Hagerup)

Vi har en liten søster
vi har en liten bror
som er litt annerledes
enn andre barn på jord.

De kom til denne verden,
det vanskelige sted,
med mindre håndbagasje
enn vi er utstyrt med.

Vi voksne er så store
i gjerning og i ord.
Vår lille bror og søster
blir aldri riktig stor.

Vi har vår eng og åker.
Vi har vårt kjøpmannskap.
Og vi beregner livet
i vinning eller tap.

Det er så lett å skubbe
de små og svake vekk
og la dem stå tilbake
med hjelpeløse trekk.

Det er så lett å glemme:
Når siste båt skal gå
må alle passasjerer
la all bagasjen stå.

Da blir det kanskje lettest
for disse små, fordi
de bare har et hjerte
med sorg og glede i.

Og gleden er så deilig
Men sorgen er så trist.
Det har vår lille søster
og bror bestandig visst.

Så la oss gi dem gleden
til de skal gå ombord
med sine barnehjerter,
vår søster og vår bror.

 

Endret 19. september 2017 av Horten Market

[AnonymBruker]

Ta med barnet ditt ut på kvelden så peker du på den stjernen som lyser sterkest og sier det er deg. Så peker du på en stjerne som lyser svakt. Så sier du at den gutten ikke er den skarpeste stjernen på himmelen. 

Anonymkode: b7e08...a3e

[AnonymBruker]

Lik på innsiden? Hva mener du egentlig med det?

Anonymkode: 9d6fe...311

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med de første kommentarene her. Jeg har alltid, selv som barn, irritert meg grønn over det der, "inni er vi like". I hele mitt liv har jeg bare møtt ett menneske som er like rart som meg.

Anonymkode: 3ecce...cce

[AnonymBruker]

"Alle er forskjellige. Han snakker slik, (ser sånn ut, trenger lengre tid for å lære...). Hvorfor må du forklare, og hva mener du med lik inni? Lik verdi? Like følelser? 

Anonymkode: 0d687...591

[Vera Vinge]

Men vil en 3-åring stusse på dette? Det er jo så store forskjeller på hva 3-åringer kan og hvordan de prater uansett, at jeg vet ikke om en med Downs skiller seg så mye ut. Jeg tror hvertfall aldri at min 3-åring ville reagert, det har jeg selv sett i ulike anledninger.

Derimot er 5-åringen min en som legger merke til ting. Han spør meg, da, og ikke de det gjelder. Men han lurte på hvorfor en litt eldre gutt (med Downs) oppførte seg så rart. Han vimset rundt på en parkeringsplass og holdt bl.a. på å løpe ut i veien og bli påkjørt, sånn at jeg løp etter og prøvde å stoppe ham. Sønnen min er veldig opptatt av kroppen og vi hadde tidligere snakket om celler. Så da sa jeg noe sånt som at hans celler i hodet var satt sammen litt annerledes enn hvordan det var hos mange andre. Og at han derfor kunne glemme å tenke seg om og oppføre seg som han var 4 når han var 6 f.eks. At han derfor trenger litt mer hjelp, bruker lengre tid på å lære seg ting, må passes litt mer på osv.

Vet ikke om det var den korrekte måten å si det på, men jeg syns jeg måtte si noe. Å si at alle er like og late som det ikke var noe med denne gutten, ville ikke gitt sønnen min noe svar, hvertfall og han ville heller grublet på egenhånd. Jeg mener ikke det har noe med å være dømmende heller eller at vi har gått og påpekt "skavanker" hos andre, men han er interessert i folk og legger merke til overraskende mye. Men jeg ville ikke sagt noe før barnet hadde spurt, og til en 3-åring vet jeg ikke hva jeg skulle sagt som hadde gitt mening. Jeg tror de er for små til å forstå noe særlig av en slik forklaring uansett.

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Vera Vinge skrev:

Men vil en 3-åring stusse på dette? Det er jo så store forskjeller på hva 3-åringer kan og hvordan de prater uansett, at jeg vet ikke om en med Downs skiller seg så mye ut. Jeg tror hvertfall aldri at min 3-åring ville reagert, det har jeg selv sett i ulike anledninger.

Derimot er 5-åringen min en som legger merke til ting. Han spør meg, da, og ikke de det gjelder. Men han lurte på hvorfor en litt eldre gutt (med Downs) oppførte seg så rart. Han vimset rundt på en parkeringsplass og holdt bl.a. på å løpe ut i veien og bli påkjørt, sånn at jeg løp etter og prøvde å stoppe ham. Sønnen min er veldig opptatt av kroppen og vi hadde tidligere snakket om celler. Så da sa jeg noe sånt som at hans celler i hodet var satt sammen litt annerledes enn hvordan det var hos mange andre. Og at han derfor kunne glemme å tenke seg om og oppføre seg som han var 4 når han var 6 f.eks. At han derfor trenger litt mer hjelp, bruker lengre tid på å lære seg ting, må passes litt mer på osv.

Vet ikke om det var den korrekte måten å si det på, men jeg syns jeg måtte si noe. Å si at alle er like og late som det ikke var noe med denne gutten, ville ikke gitt sønnen min noe svar, hvertfall og han ville heller grublet på egenhånd. Jeg mener ikke det har noe med å være dømmende heller eller at vi har gått og påpekt "skavanker" hos andre, men han er interessert i folk og legger merke til overraskende mye. Men jeg ville ikke sagt noe før barnet hadde spurt, og til en 3-åring vet jeg ikke hva jeg skulle sagt som hadde gitt mening. Jeg tror de er for små til å forstå noe særlig av en slik forklaring uansett.

Jeg synes du forklarte det greit. Noen barn bruker lengre tid på å lære å f.eks passe seg for biler. Enkelt og konkret. Og noe om hvorfor, ut fra hva han har lært før. Folk er forskjellige. Og noen er mer forskjellige enn gjennomsnittet, uten at det er noe galt med det.

Treåringer kan forstå ganske mye, hvis vi gir dem sjansen. Men det krever at man er konkret, kortfattet og ærlig. Diagnoser, variabler etc har ingenting i en sånn forklaring å gjøre til en treåring. 'Han trenger vel litt lengre tid til å lære xx, noen gjør det.' 

Anonymkode: eb8b0...1c2

[sofie777]

Tråden er ryddet for brukerdebatt og svar til dette

sofie777, mod