Myte: er +2 barn lettere enn enebarn?

[bettsa]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enkelt med ett barn hvis man lærer barnet å leke alene. Skjønner ikke hvorfor enkelte foreldre tror at de må underholde barna hele tiden?

Anonymkode: ce1dc...99a

Mitt barn nekter å leke alene. Hun maser og maser om at vi foreldre må leke med henne. Gjelder gjemsel, tegne, male etc.

[AnonymBruker]

Synes bra med 2. De er underholder og passer på hverandre .

Anonymkode: 39d7c...533

[AnonymBruker]

Det kommer an på aldersforskjellen, min datter og min samboers datter skiller 2 år, dem leker sammen hele tiden. Merker stor forskjell på dagene kun min datter er her.

Anonymkode: 73434...f1a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ikke rart det ikke gikk smertefritt når dere venter så lenge med å la barnet overnatte hos bestemor. Min eldste var bare 6 uker første gang han overnattet hos besteforeldre, da vi skulle i bryllup. Etter det overnattet han der med jevne mellomrom og når han var stor nok til å snakke, maste han "hele tiden" om å få overnatte hos farmor og farfar. Hver gang vi var på besøk der spurte han om å få overnatte.

Anonymkode: ce1dc...99a

Ts...

Althar sin grunn. Med en engstelig barn som må pushes med trygghet hadde det vært uriktig for henne og overnatte når hun selv ikke var klar for det. Har fått støtte i denne måten å tenke på av bl.a psykologen på helsestasjonen. Det ville ført til mye og krevende utfordringer for henne i fremtiden. Hun har vært redd for å sove alene fram til i sommer (og vi har prøvd alle triks i boka) og hun sov ikke en hel natt sammenhengende før hun var drøyt 2.5 år. Vi har valgt å bruke tiden på å trygge barnet vårt,så får andre heller mene alt vi lager oss problemer. Har fått støtte i å følge henne i utfordrende og krevende situasjoner (som f eks bursdager og på lekebesøk hos andre). Hun var stolt selv som klarte å overnatte hos bestemor (som bor 45 min kjøring unna). 

Anonymkode: 6fe8f...537

[AnonymBruker]

Om det er en myte at det er enklere med 2+ enn med 1 barn? Den myten har i alle fall aldri jeg vært borti før. Den må være funnet opp av noen med bare ett barn...

Jeg har to barn, med nesten fire års aldersforskjell og ulikt kjønn. Storkoser meg, men det er også vanvittig slitsomt!  De er glade i hverandre, ja. Men det er slett ikke alltid de leker så fint sammen. Iblant når bare en av dem er hjemme, slår det meg hvor utrolig enkelt og rolig det er å bare ha ett barn. Da er det også enklere å få fri til voksenting, fordi den andre forelderen kan ta med barnet på kino o.l. Nå med to barn med ulike behov og interesser, har jeg og far ofte ett barn hver om vi ikke er sammen alle sammen i helgene. Jeg har aldri fri!

TS, den storbyferien du ønsker deg: Hva er det som får deg til å tro at du hadde hatt bedre mulighet til noe sånt om du hadde to barn? Eller eventuelt mindre behov for en slik tur?

Anonymkode: 53611...50d

[AnonymBruker]

Har to samme kjønn, ganske tette. Det er et evinnerlig gnål, krangling, slossing. De insisterer på å leke sammen/se på det samme/gjøre det samme, men vår tid går med til mekling, leking hadde vært bedre. Vi forsøker "skille dem" i helger og på fritidsaktiviteter, for vår egen mentale helse, man blir gal av det. Misunner ofte de jeg jeg kjenner med enebarn for den ROEN det er i huset. Hver gang jeg tar hensyn til ett barn (som lesing av egen bok, ekstra stell på badet), må den andre av oss gjøre tilsvarende/annet med den andre, er vi alene med dem, er de "som ti". 

Anonymkode: a198e...f94

[Arkana]

Det er en del som er enklere med flere barn. De har alltid noen å leke med og underholdes av. Krangling derimot slipper man jo helt når man bare har ett barn, det er jo ingen å krangle med, men det er jo ikke som om det krangles hele tiden heller. Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i det AB over meg skriver. Selv med tre tette barn er det på ingen måte evig gnål og slåssing og jeg tror ikke vi noen gang har trengt å skille dem. Det er full aksept for at vi av og til gjør ting med bare ett barn, de vet jo at vi bytter på slik at alle får en til en-tid med oss. Ro og tid til oss selv har vi i massevis, nettopp fordi de har hverandre og ikke er avhengige av oss for underholdning.  

Derimot skjønner jeg ikke helt hvorfor du tenker at det er lettere å få til storbyhelg alene når man har to barn enn når man har bare ett. Antall barn har nok veldig lite å si her.

[Hedda-78]

Vi har to tette barn (under 2 år mellom) av samme kjønn, og det er jeg utrolig glad for. Helt siden minstemann var ca 1 år har de underholdt hverandre. I starten var det jo noe hyling fordi minsten ødela størstemanns byggverk osv., men nå henger de sammen som erterris. Siden de er tette i alder, har de også samme interesser så det er lett å finne på noe begge liker i feriene, veldig praktisk. F.eks. var jo sandkassa gøy for begge to, samtidig, og nå er Legoland gøy for begge to, samme år.  

Vi merker det godt når den ene er borte, da maser den andre på oss voksne og krever oppmerksomhet og aktivitet. De krangler heldigvis aldri, og det er aldri noe drama eller slossing. De har ikke egne leker, de deler alt (unntatt de nyeste bursdagsgavene, det tar noen mnd. før de har glemt hvem som fikk dem og deles likt). Søndag formiddag her i huset består i at mor og far leser avis og drikker kaffe mens barna leker fredelig sammen. Herlig!

[Hermine3011]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan det ha noe med det å gjøre? Setter du alltid igang leken, eller er "pedagogisk" på annen måte? Ikke det at jeg vet hva det villle innebære da jeg ikke er pedagogisk utdannet, men tenker at når man er pedagog har man kanskje vanskeligere for å la barna ifred...

Anonymkode: 2ca34...527

Enig. Er også pedagog, og kan kjenne meg igjen. Lar barnet mitt i liten grad være i "fred". En litt negativ bieffekt av å vite for mye om barns behov.

En positiv effekt er at hun har fått veldig mye pedagogisk stimulering. Det har ført til at hun snakket i 6-7 ord setninger før hun fylte to, rent før hun fylte tre og så smått lært bokstavlyder og å skrive flere bokstaver før hun fylte fire (det siste har hun hatt interesse for selv- ellers ville vi ikke ha framskjøvet dette).

så det er gode eller mindre gode aspekter med dette. 

Det er uansett veldig mye mer jobb med to. De koster mye mer også:-))

[AnonymBruker]

På 17.9.2017 den 18.12, AnonymBruker skrev:

Ikke rart det ikke gikk smertefritt når dere venter så lenge med å la barnet overnatte hos bestemor. Min eldste var bare 6 uker første gang han overnattet hos besteforeldre, da vi skulle i bryllup. Etter det overnattet han der med jevne mellomrom og når han var stor nok til å snakke, maste han "hele tiden" om å få overnatte hos farmor og farfar. Hver gang vi var på besøk der spurte han om å få overnatte.

Anonymkode: ce1dc...99a

For de fleste tror jeg 6 uker er litt tidlig. Vi hadde ikke vår på overnatting før han var ett år, han er likevel trygg der han overnatter. En annen ting er at ikke alle barn liker å sove borte, jeg var ett slikt barn selv, enda jeg sov borte første gang som 8 uker eller noe.

Anonymkode: 2fcd6...834

[Vera Vinge]

Jeg kjenner meg også igjen i det Arkana og Hedda -78 skriver og ikke all kranglingen en Ab skriver. Jeg har også to barn av samme kjønn med to år mellom, og det er klart de kan krangle, men det er lite og jeg har aldri tenkt at vi må skille dem for å få fred. Der spiller nok barnas personlighet mye inn også mtp hvordan de klarer å dele, vente på tur osv. Vi har også alltid vært veldig opptatt av deling og de har de fleste lekene felles. Det er også underordnet hvem som eier en leke om den andre vil leke med den. Jeg tror det gjennom mange aspekter i vårt familieliv skinner gjennom at vi er opptatt av fellesskap og å ta hensyn til hverandre. Nå kunne vi jo fått kranglete barn likevel, men jeg innbiller meg at voksnes signaler og inngripen kan virke inn også.

Men det er vel kjernen ved å ha to tette barn - enten krangler de mye eller så er de perlevenner, sånn i bunn og grunn. 

[AnonymBruker]

Vår datter er også enebarn, men vi har hele tiden hatt lekeavtaler med andre barn. Vår datter blir med andre barn hjem etter barnehagen og hun har med venner hjem til oss. Vi foreldre kjører og henter. 

Datteren vår sov borte da hun var noen måneder gammel, hos besteforeldre. De er hun veldig knyttet til og hun elsker å være der. Hun har sovet over hos ei venninne nå for første gang og det var veldig stas. Hun er fem år. 

Jeg tenker at søsken er oppskrytt, det kan være veldig bra, men det er ikke alltid sånn. 

Jeg tror dere må bli flinkere på å få i gang lekeavtaler med andre barn. Også i helgene. 

Anonymkode: 2da08...a5f

[Hactar]

Jeg har gutter på to og fem, og de har jo glede av hverandre, men de leker ikke så mye sammen ennå. Det er mer slik at de hauser hverandre opp og det blir dobbelt så mye kaos, haha! Men mine leker en hel del alene hver for seg, så er ikke så mye vi direkte aktiviserer dem. Vi bor også slik at eldste kan gå ut i gata alene og finne lekekamerater. Det er fra nabobarna vi får avlastningen vår, ikke fra lillebror.

[*nordby*]

Vi har ei jente, og jeg elsker å kunne gi henne masse oppmerksomhet! Hun er veldig flink til å leke alene hjemme og på hytta (andre påpeker det også), men leker og koser med oss foreldre i «pausene» sine 😉 Hun er to år, og er ikke redd for å leke med andre barn hun møter på lekeplassene. Jeg tror det blir fordel med ett barn når skolen begynner, vi har da all tid til å hjelpe henne med lekser, aktiviteter osv. Jeg personlig synes søsken er oppskrytt, jeg har aldri hatt mye kontakt med broren min.