AnonymBruker Skrevet 17. september 2017 #1 Skrevet 17. september 2017 Jeg tilhører kategorien "de som kun har 1barn". Hun er veldig ønsket og var verdt å vente på. Jeg er pedagogutdannet og jobber i barnehage til daglig. Utfordringen er helgene da vårt barn er veldig avhengig av oss vokse for å gjøre en aktivitet eller finne på noe. Leker sjelden alene. Vi bor langt unna andre barn(flytting er uaktuelt grunnet ble.a økonomi). Min mann er fulltids ansatt på kontor og i tillegg er han sesongarbeider (sommerhalvåret). Det er derfor mye vår datter og meg i helgene. Har alltid hørt 2 barn eller flere er enklere enn 1 da de kan underholde hverandre. Kjenner at det å måtte leke med henne hele helgen eller finne på aktiviteter (Vi er mye ute),hver helg er dårlig for tålmodigheten. Ønsker meg en shopping tur til en storby med ei venninne og bare skravle. Er det feil? Til dere med flere barn? Ble det enklere enn da dere kun hadde 1? Anonymkode: 6fe8f...537
AnonymBruker Skrevet 17. september 2017 #2 Skrevet 17. september 2017 Enklere med to barn og veldig bra for barnet å ha søsken. Anonymkode: c311e...985 3
AnonymBruker Skrevet 17. september 2017 #3 Skrevet 17. september 2017 Ett barn er som ingen, to barn er som mange. Anonymkode: 0120d...6f2
Rararara Skrevet 17. september 2017 #4 Skrevet 17. september 2017 Både og tenker jeg.. når vi er hjemme eller på ferie er det bedre med to enn en. Vi låner gjerne ekstrabarn også. Når det kommer til å følge opp fritidsaktiviteter og lekser tror jeg det er lettere med en. Jeg er også alene med barna på ettermiddagene og helger, så må oftest dra med begge barna på alt vi skal, til begges fortvilelse. De kan jo være litt hjemme alene, men på idrettsarrangement i helgene så blir det for lenge alene. 1
Million Skrevet 17. september 2017 #5 Skrevet 17. september 2017 (endret) Jeg har et enebarn, og det ble naturligvis en del leking på gulvet med oss foreldre da han var liten. Men vi inviterte masse venner av han på besøk stadig vekk, og fra han var ca 5, ble det også en del overnattingsbesøk hjemme hos oss i helgene. Dette sikret han masse tid med venner å leke med når vi hadde fri. Vi bodde litt mere sentralt, i en gate med mange barn i nabolagene, men du kan jo sikre deg ved å invitere en lekevenninne på overnatting fra enten fredag til lørdag, eller lørdag ettermiddag til søndag ettermiddag...? Ta med en lekevenninne hjem fra barnehagen fredag ettermiddag for eksempel? Du må lage mat til en ekstra, riktignok, men datteren din får timesvis med moro. Det MÅ ikke være søsken unger leker med hjemme i helgene etc. Har inntrykk av at det med søsken er litt glorifisert... de krangler ofte mer enn de leker, er mitt inntrykk. Endret 18. september 2017 av Million stavefeil korrigert 3
AnonymBruker Skrevet 17. september 2017 #6 Skrevet 17. september 2017 Enkelt med ett barn hvis man lærer barnet å leke alene. Skjønner ikke hvorfor enkelte foreldre tror at de må underholde barna hele tiden? Anonymkode: ce1dc...99a 4
AnonymBruker Skrevet 17. september 2017 #7 Skrevet 17. september 2017 Jeg er enebarn og lekte alltid godt alene. Moren min pleide å passe mindre barn da jeg ble større, og hun sa hun merket godt hvem som hadde gått i barnehage og ikke, for de som hadde gått i barnehage kunne ikke leke alene. Jeg gikk aldri i barnehage. Anonymkode: 2ca34...527 3
AnonymBruker Skrevet 17. september 2017 #8 Skrevet 17. september 2017 17 minutes ago, AnonymBruker said: Jeg er pedagogutdannet og jobber i barnehage til daglig. Kan det ha noe med det å gjøre? Setter du alltid igang leken, eller er "pedagogisk" på annen måte? Ikke det at jeg vet hva det villle innebære da jeg ikke er pedagogisk utdannet, men tenker at når man er pedagog har man kanskje vanskeligere for å la barna ifred... Anonymkode: 2ca34...527 5
AnonymBruker Skrevet 17. september 2017 #9 Skrevet 17. september 2017 Et barn krever mye oppmerksomhet. 2 barn - hvis de er tette vel og merke - krever litt mindre da de finner på mye sammen osv. 2 barn med stor aldersforskjell, blir nesten som 2 enebarn. Anonymkode: 963e9...b90
AnonymBruker Skrevet 17. september 2017 #10 Skrevet 17. september 2017 Ts...hun har gått i bhg siden hun var 1.5 år. Hun er emosjonelt litt umoden for alder,men om noen sover her går det sikkert bedre. Hun blir ikke aktivisert selv om hun vil,men siden vi bor langt unna lekeplasser o.l må vi jo følge henne(eller kjøre) om det er langt. Vi har med barn hjem fra bhg ca 1x pr uke så ekstra mat er ingen problem. Har dog ikke prøvd overnatting. Trodde kanskje hun var litt liten for det når hun er 4.5 år.....hun overnattet for 1.gang alene hos bestemor i sommer med en større kusine....gikk ikke smertefritt men det gikk. Anonymkode: 6fe8f...537
AnonymBruker Skrevet 17. september 2017 #11 Skrevet 17. september 2017 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kan det ha noe med det å gjøre? Setter du alltid igang leken, eller er "pedagogisk" på annen måte? Ikke det at jeg vet hva det villle innebære da jeg ikke er pedagogisk utdannet, men tenker at når man er pedagog har man kanskje vanskeligere for å la barna ifred... Anonymkode: 2ca34...527 Jeg opplever det mer som jeg er på jobb 24/7 da helgene også blir brukt til lek og aktivitet. Det er mest aktivitet i barnehagen som barna bestemmer selv de jeg jobber så hun får da helt klart være i fred😉 Anonymkode: 6fe8f...537
Gjest Peanut Skrevet 17. september 2017 #12 Skrevet 17. september 2017 Jeg er også enebarn og lekte fint alene ^^, Opp i trær og generelt overalt, trengte ikke folk som passet på meg hele tiden.
AnonymBruker Skrevet 17. september 2017 #13 Skrevet 17. september 2017 Både og. Dette med aktivisering er litt lettere, men det er jo bare en liten del av hverdagen. Alle andre deler av hverdagen er langt lettere med vare en. Kan av og til se på foreldre til en og tenke "åh, dere skulle bare visst og satt pris på hvor enkelt dere har det". Nå er vår nr 2 bare ett år da, men han aktiviseres av storesøster. Men der er og dobbelt så mange behov som skal dekkes, dobbelt så mye rot, dobbelt så mye som skal planlegges og ordnes, mer som må vaskes, flere kropper som skal bades, flere tenner å pusse, flere barn å legge, dobbelt så mange sykt barn dager osv osv osv. Før hadde vi et par hender ledige, og det har vi ikke lenger. Hverdagen blir ikke enklere med to nei, men at barna har glede av hverandre er det ikke tvil i. Og at noen FÅ situasjoner er enklere med to, ja det er det sikkert men de utgjør en veldig liten del av hverdagen. Anonymkode: c4fce...1c3 1
AnonymBruker Skrevet 17. september 2017 #14 Skrevet 17. september 2017 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ts...hun har gått i bhg siden hun var 1.5 år. Hun er emosjonelt litt umoden for alder,men om noen sover her går det sikkert bedre. Hun blir ikke aktivisert selv om hun vil,men siden vi bor langt unna lekeplasser o.l må vi jo følge henne(eller kjøre) om det er langt. Vi har med barn hjem fra bhg ca 1x pr uke så ekstra mat er ingen problem. Har dog ikke prøvd overnatting. Trodde kanskje hun var litt liten for det når hun er 4.5 år.....hun overnattet for 1.gang alene hos bestemor i sommer med en større kusine....gikk ikke smertefritt men det gikk. Anonymkode: 6fe8f...537 Problenet her er jo at hun har lite å aktivisere seg med alene når dere bor så lite barnevennlig. Om hun er 4,5 år vil hun i liten grad aktiviseres av yngre søsken likevel pga stor aldersforskjell Får man barn er det en fordel å bo barnevennlig Anonymkode: c4fce...1c3
AnonymBruker Skrevet 17. september 2017 #15 Skrevet 17. september 2017 Beklager mange svar her. Men vil og nevne at med så stor aldersforskjell blir aktivisering av nr 2 enda vanskeligere i ganske lang tid pga at dere må finne aktiviteter som passer begge, aktivieyer for en 1 åring og en på 5,5 eller en på 2 oh en på snart 7 er ikkr så lett. Vi har samme aldersforskjell og må ofte dele oss som foreldre med ett av barna. Dere må da dra med dere den elste sammen med vogn, bleieskift og alt pikkpakk og likevel kjøre til lekeplass/aktivitet, og underholde yngste mens dere følger opp eldste. De færreste søsken med så stor forskjell leker lykkelig sammen hjemme hele dagen for å si det sånn Anonymkode: c4fce...1c3 1
Kanutte Skrevet 17. september 2017 #16 Skrevet 17. september 2017 Jeg husker egentlig ikke hvordan det var å ha bare et barn, men jeg ser at guttene mine har stor glede av hverandre. Spesielt kanskje de to eldste selv om det er lengst avstand mellom dem (nesten 4 år). Uansett er det slitsomt de første årene og selv om jeg av og til tenker at hadde det vært greit med færre barn angrer jeg ikke på at vi har fått tre. Det er i de periodene på året hvor det er mye kveldsjobbing og mange foreldremøter osv. og hvor jeg føler at tiden ikke strekker til.
AnonymBruker Skrevet 17. september 2017 #17 Skrevet 17. september 2017 22 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ts...hun har gått i bhg siden hun var 1.5 år. Hun er emosjonelt litt umoden for alder,men om noen sover her går det sikkert bedre. Hun blir ikke aktivisert selv om hun vil,men siden vi bor langt unna lekeplasser o.l må vi jo følge henne(eller kjøre) om det er langt. Vi har med barn hjem fra bhg ca 1x pr uke så ekstra mat er ingen problem. Har dog ikke prøvd overnatting. Trodde kanskje hun var litt liten for det når hun er 4.5 år.....hun overnattet for 1.gang alene hos bestemor i sommer med en større kusine....gikk ikke smertefritt men det gikk. Anonymkode: 6fe8f...537 Ikke rart det ikke gikk smertefritt når dere venter så lenge med å la barnet overnatte hos bestemor. Min eldste var bare 6 uker første gang han overnattet hos besteforeldre, da vi skulle i bryllup. Etter det overnattet han der med jevne mellomrom og når han var stor nok til å snakke, maste han "hele tiden" om å få overnatte hos farmor og farfar. Hver gang vi var på besøk der spurte han om å få overnatte. Anonymkode: ce1dc...99a
AnonymBruker Skrevet 17. september 2017 #18 Skrevet 17. september 2017 To barn er mer slitsomt på mange måter, det blir dobbelt opp av rot, ting, skole- ting, fritidsaktiviteter når de blir eldre. Det kan også være tungvint pga ulik alder- ulike behov. Men nå som mine er 4 og 7 ser jeg en stor fordel i at de har hverandre, spesielt på reiser og ferier. Da har de alltid noen å leke med. Hjemme er 7- åringen stort sett med venner på fritiden, så da blir 4- åringen mye alene med oss, enn så lenge. Anonymkode: 81b5a...b2b 1
Vera Vinge Skrevet 17. september 2017 #19 Skrevet 17. september 2017 Jeg tror man kanskje må ha litt tette barn for at de skal kunne leke mye sammen og kunne fungere som en erstatning for å leke med en annen venn i helger? Jeg har ikke noen personlig erfaring med det stor, aldersforskjell, men ser for meg at hvertfall mer enn fire år mellom barna krever mer individuell tilrettelegging. Hvis man nå bare tenker på det med søsken som lekekamerater (kan være mange andre grunner til å ha noen år mellom barna). Og så tror jeg det handler mye om barnets personlighet og sikkert alder også. Mine barn på 3,5 og 5,5 er veldig gode venner og det er ingen tvil om at de underholder hverandre mye. Men når eldstemann er i bursdag f.eks. kan jeg merke hvor deilig det er hvis bare jeg og yngste er hjemme. Han leker med sitt og tusler rundt mens jeg kan gjøre hva jeg vil uten mas. Det er som han aldri kjeder seg. Mens da jeg hadde med meg eldste alene på en helgetur uten andre barn, merket jeg godt at han virket understimulert på slutten. Han er bare mer rastløs enn lillebroren og vil at det skal skje mer. Men han var mer som lillebroren før, så det er vel noe med det sosiale behovet mtp lek med andre barn som utvikles med alderen. Akkurat nå tenker jeg hvertfall at han hadde vært slitsom som enebarn, mens lillebror som enebarn ville vært mindre jobb enn å ha to. Men jeg støtter forslaget om å sikre seg noen lekeavtaler med andre barn i helgene også, når barnet ikke har søsken.
Vera Vinge Skrevet 17. september 2017 #20 Skrevet 17. september 2017 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ikke rart det ikke gikk smertefritt når dere venter så lenge med å la barnet overnatte hos bestemor. Min eldste var bare 6 uker første gang han overnattet hos besteforeldre, da vi skulle i bryllup. Etter det overnattet han der med jevne mellomrom og når han var stor nok til å snakke, maste han "hele tiden" om å få overnatte hos farmor og farfar. Hver gang vi var på besøk der spurte han om å få overnatte. Anonymkode: ce1dc...99a Det fins jo en mellomting også, da. Man må ikke begynne med overnatting så tidlig som du sier for at det skal funke. Tvert i mot ville veldig mange med rette vegret seg mot så tidlig overnatting. Men ikke minst, handler det mye om relasjonen til den de skal overnatte hos. Hvor godt kjenner barnet dem, hvor oppegående er de osv. 7
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå