Faen, jeg spiste hele sjokoladeplata.

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøver å gå ned i vekt, og ligger på et veldig moderat kaloriunderskudd. Dette er et langsiktig prosjekt, og målet er å gå ned noen kilo til dit jeg var for noen år siden, og så holde meg der. 

Det er bare det lille problemet med at jeg spiser sjokolade, masse sjokolade. Jeg trodde jeg hadde fått kontroll, for jeg har telt kaloriene mine i mange uker (unntatt når det er urimelig, som ved sykdom, middag borte og dager jeg er for dårlig psykisk), og har dessuten hatt en åpnet sjokolade liggende lenge. Så jeg kjøpte den store platen med oreo, den på 320 gram. Så kunne jeg spise et par ruter om gangen, og ha mange uker med kos. 

Jeg kjøpte platen i dag. Nå er den tom. 

Jeg føler meg selvfølgelig elendig, både fysisk og psykisk. Hvorfor gjør jeg dette mot meg selv? Jeg hadde ikke lyst på så mye sjokolade, men tvang det i meg uansett. Egentlig vet jeg at dette er noe jeg gjør for å straffe meg selv, og at jeg tvang meg til å spise hele for å straffe meg for at jeg var så svak at jeg spiste litt. Noe som er helt absurd.

Mitt store problem nå er: Hva er vitsen med å veie og telle for å gå ned i vekt, når jeg kan finne på å ødelegge hele dagens kaloribudsjett på denne måten?

Akkurat nå stoler jeg ikke på mine egne tanker (de er ikke rasjonelle), og trenger derfor noen utenfra som kan fortelle meg at jeg er en idiot som vurderer å stoppe min fantastiske fremgang bare for en liten utskeielse.

Hvis noen kan fortelle meg at jeg ikke er et helt mislykket menneske blottet for selvkontroll vil det også tas i mot med takknemlighet, for selvfølelsen er ikke helt på topp.

Anonymkode: 79834...fbd

De aller fleste som driver med underskudd har en dag i uka som de skeier ut! 😉

Anonymkode: 53d38...97a

[Ak90]

Kos deg, tren litt ekstra i dag og kjøp en mindre neste gang. 

Dette skjer alle..

[emilie123]

Jeg kan heller ikke ha noe godt hjemme, da blir det spist. Jeg er selv optimistisk gang på gang, føler at nå har jeg kontroll. Men det går på samme måte hver gang, alt blir spist. Nå prøver jeg å bare ha godteri en gang i uka og da en begrenset mengde, det går stort sett bra.

Selv må jeg spise nok, bare ligge i litt kalori underskudd, hvis ikke så sprekker jeg så innmari. Sprekker jeg så føler jeg meg elendig, både fysisk og psykisk. Mitt vekttap må gå på den sakte måten, ellers så greier jeg det ikke.

[SiMa]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøver å gå ned i vekt, og ligger på et veldig moderat kaloriunderskudd. Dette er et langsiktig prosjekt, og målet er å gå ned noen kilo til dit jeg var for noen år siden, og så holde meg der. 

Det er bare det lille problemet med at jeg spiser sjokolade, masse sjokolade. Jeg trodde jeg hadde fått kontroll, for jeg har telt kaloriene mine i mange uker (unntatt når det er urimelig, som ved sykdom, middag borte og dager jeg er for dårlig psykisk), og har dessuten hatt en åpnet sjokolade liggende lenge. Så jeg kjøpte den store platen med oreo, den på 320 gram. Så kunne jeg spise et par ruter om gangen, og ha mange uker med kos. 

Jeg kjøpte platen i dag. Nå er den tom. 

Jeg føler meg selvfølgelig elendig, både fysisk og psykisk. Hvorfor gjør jeg dette mot meg selv? Jeg hadde ikke lyst på så mye sjokolade, men tvang det i meg uansett. Egentlig vet jeg at dette er noe jeg gjør for å straffe meg selv, og at jeg tvang meg til å spise hele for å straffe meg for at jeg var så svak at jeg spiste litt. Noe som er helt absurd.

Mitt store problem nå er: Hva er vitsen med å veie og telle for å gå ned i vekt, når jeg kan finne på å ødelegge hele dagens kaloribudsjett på denne måten?

Akkurat nå stoler jeg ikke på mine egne tanker (de er ikke rasjonelle), og trenger derfor noen utenfra som kan fortelle meg at jeg er en idiot som vurderer å stoppe min fantastiske fremgang bare for en liten utskeielse.

Hvis noen kan fortelle meg at jeg ikke er et helt mislykket menneske blottet for selvkontroll vil det også tas i mot med takknemlighet, for selvfølelsen er ikke helt på topp.

Anonymkode: 79834...fbd

Hvor ofte er det "urimelig" å telle kalorier? Hvis du ikke går ned i vekt/så fort som du ønsker ville jeg sett på dette. Du trenger heller ikke telle kalorier hele tiden, de fleste av oss spiser stort sett det samme fra dag til dag. Hvis du finner noen alternativer til frokost, lunsj og middag etc. vet du at du holder deg innenfor "budsjettet" uten å telle. Hvis jeg spiser middag borte blir det ofte mer kaloririke middager enn hverdagsmiddagen hjemme, det kan du tilpasse ved å velge mer kalorifattig til de andre måltidene, for eksempel kokt skinke i stedet for ost på brødskiva. 

Hvis du ikke hadde veid og telt, hvor mye ville du spist da? Jeg tipper ditt vanlige kosthold inneholder mer kalorier enn det du spiser nå, som du er på vei ned i vekt. Skulle du spist som vanlig + en stor sjokolade hadde du i alle fall ikke gått ned i vekt. Nå spiser du kalorifattig + en stor sjokolade en gang, du kommer til å gå ned i vekt, men kanskje ikke like fort som du så for deg. (Hva regnet du med da du begynte? Trodde du alt kom til å gå på skinner, eller tok du høyde for å gå på en smell en gang eller to? I siste tilfelle er jo ikke vektnedgangen forsinket en gang.)

Jeg er helt enig, å gi opp og gi slipp på den fantastiske fremgangen din på grunn av en utskeielse er idiotisk. Hvor mye har du oppnådd i livet? Ganske mye, er jeg sikker på, hvis vi regner fra du ble født. (Har måttet begynne å trekke den parallellen selv etter at jeg måtte "starte på nytt" pga sykdom, så ikke ta det ille opp at jeg gjør det her også. Det har faktisk hjulpet meg mange ganger.) Du har lært å gå, da regner jeg med at du falt og reiste deg noen ganger før du lyktes. Kan du sykle? Gå på ski? Stå slalåm? Gå på skøyter? Kan du noe av dette har du nok også erfart at veien mot et mål innebærer litt knall og fall. Det gjelder alt, også vektnedgang. Denne gangen snublet du over en sjokolade. Sånt skjer, og du har sikkert bevist for deg selv mange ganger at ett feiltrinn ikke hindrer deg i å målet. Problemet oppstår hvis feiltrinnet gjør at du gir opp hele prosessen. 

Til en annen gang har du lært: Ikke kjøp en stor sjokolade, nøy deg med det du synes er greit å spise med en gang. (Jeg har måttet droppe smågodt, jeg har veldig lett for å plukke med meg mye mer enn jeg tror, særlig der de har veldig store poser.) Er du veldig glad i oreosjokolade kan du kjøpe det når du får gjester (og ev. sende med dem restene hjem) eller ta det med en gang du er på besøk hos noen andre, 

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Absolutt alle har en dag hvor de føler seg totalt mislykka på grunn av noe de ikke skulle spist eller noe de skulle gjort som ikke ble gjort slik som trening. Men det å gi seg på grunn av ett steg tilbake er som å skjære høl i alle dekkene på bilen fordi det ene har punktert. La dette ligge, og gå videre med livet, du er kjempeflink uansett!! 

Anonymkode: f845b...e56

Den likte jeg. 

 

7 timer siden, Rainstorm skrev:

Det du skriver gir ikke helt mening. Er du helt ærlig med deg selv? Å spise så mye sjokolade når du vet det er dårlig for deg kan være destruktivt ja, men det er også naturlig å bli revet med av lyst og sug. Men du skriver derimot at du aktivt gikk inn for å straffe deg selv med å presse ned en sjokolade? Jeg synes det er bedre å erkjenne at du hadde sykt lyst på, klarte ikke stå i mot og du spiste hele, hvis det er tilfellet. Hvis tilfellet derimot er at du ikke hadde lyst på sjokolade, men tvang den ned selv om du følte deg dårlig, så synes jeg det er noe som er så "absurd" som du selv sier at jeg ville oppsøkt lege og fått henvisning til psykolog for psykiske problemer rundt mat og spising. (Men først må du være helt ærlig med deg selv, er du sikker på at du ikke bare hadde lyst på? At den var god, dempet noen følelser, dempet et sug, bare plutselig forsvant?)

Din evne til å gå ned i vekt sier nettopp noe om din evne til å gå ned i vekt, og definerer ikke deg som et helt menneske. Du kan mislykkes i vektnedgang og likevel ikke være et mislykket menneske. Du er ikke idiot og du er ikke et patetisk menneske. 

Ta deg selv på alvor, du fortjener det. Det betyr også å være raus når du feiler, og å ta aktivt tak i det som er problemer for deg, som f.eks selvfølelse og følelser rundt mat og spising og "å feile". 

Hvis ts er som meg hadde hun sykt lyst på sjokolade, og klarte ikke stå i mot et stykke inn i sjokoladen, men de fleste får nok og blir kvalme/uvel før de har spist 320 gram sjokolade. Jeg tipper ts også kom til det punktet, og etter det tvang den i seg for å straffe seg selv. (Been there, done that.)

Godt poeng, håper du tar det til deg, ts. "Din evne til å gå ned i vekt sier nettopp noe om din evne til å gå ned i vekt." Ingenting annet. 

[ninajay]

Spiste nettopp opp en plate oreo-sjokolade, helt på egenhånd, selv. 180 gram forsåvidt, men nok det òg. Da blir det fulle glykogenlagere til morgendagens treningsøkt ;-) 

[AnonymBruker]

22 hours ago, Minlillesky said:

Ha en dag i uken som "kosedag". For eksempel lørdager. Det er ikke bra å bli helt ekstrem. Den sjokoladen trener du vekk igjen. Ro ned ... ikke kjøp stor sjokolade om du ikke klarer å kontrollere inntaket heller...

Jeg syns det er best å kose seg litt når man vil. Har man 1 fast "kosedag" ender man fort opp med å spise alt man ser den ene dagen.

Anonymkode: 0dc20...d74

[AnonymBruker]

På 9/16/2017 den 16.36, AnonymBruker skrev:

Jeg prøver å gå ned i vekt, og ligger på et veldig moderat kaloriunderskudd. Dette er et langsiktig prosjekt, og målet er å gå ned noen kilo til dit jeg var for noen år siden, og så holde meg der. 

...

Jeg kjøpte platen i dag. Nå er den tom. 

Anonymkode: 79834...fbd

I et langsiktig perspektiv spiller denne ene sjokoladeplaten ingen som helst rolle. Bruk heller denne hendelsen som erfaring og motivasjon til å holde deg unna sjokolade den neste måneden. Om 1 måned kan du spise en plate til uten at det spiller noen som helst rolle. 

Anonymkode: ae179...a1d

[AnonymBruker]

Kanskje du er som meg og mange andre; en person som har problemer med "bare litt". Jeg klarer ikke spise litt sjokolade. Det er enten masse sjokolade, eller så må jeg ikke ta noe. Har jeg først tatt den første biten, får jeg et så vanvittig sug etter mer at jeg mister helt kontrollen over meg selv. 

Så jeg er nødt til å begrense antall ganger fremfor antall ruter. Jeg får spise sjokolade om lørdagen. Punktum. Da spiser jeg det jeg har. Så passer jeg på at jeg ikke har for mye... Kjøpe inn nok til at jeg blir fornøyd, men ikke kjøpe inn fire plater og tro jeg kommer til å holde meg til bare en og spare resten til senere. 

Jeg kan ikke ha ting liggende, ihvertfall ikke av den typen man lett kan ta litt av. Som åpne/lukkeposer hvor det er lett å snike hånden nedi og ta to-tre m&m av gangen. Da blir det to-tre her og to-tre der, og vips har jeg tømt en hel kilospose på en uke. 

Det er helt greit å spise sjokolade når man slanker seg, så lenge man ikke spiser for mye av det. Det gjør ikke noen forskjell om du spiser 200g på en kveld, eller om du sprer det utover hele uken. Så du bør nesten finne ut hva som er lettest for deg; lite og ofte, eller sjelden og da i mengder du blir fornøyd av. 

Å prøve å kutte helt ut sjokolade er for meg ikke et alternativ, da er ikke livet verdt å leve. 

Anonymkode: 6352e...549