AnonymBruker Skrevet 16. september 2017 #1 Skrevet 16. september 2017 Man ikke har hatt noen venner på over 10 år Man har aldri hatt kjæreste, og kommer mest sannsynelig aldri til å få det heller fordi man har så stor sosial angst at man ikke tørr å møte noen Man er ufør, har aldri jobbet og vil aldri klare en jobb Man er 22 år og har aldri vært på en eneste fest, pub eller lignende i sitt liv, fordi man ikke har noen å dra sammen med og så stor sosial angst at man ikke tørr å dra alene Dagene kun består i å se på tv og data Den eneste gangen man er ute blant folk er når man skal handle mat En ikke tørr å gå tur i skogen på dagen, så en må gjøre det midt på natta eller kl 5 på morgenen Er dette et verdig liv å leve, syns du? ☺ Anonymkode: 58825...197
AnonymBruker Skrevet 16. september 2017 #2 Skrevet 16. september 2017 Går du til behandler? Du må jo bare eksponere deg selv og kanskje du kunne f.eks gått på cafe med din behandler som en terapitime for å få eksponeringsterapi. Anonymkode: c5d1d...751 1
AnonymBruker Skrevet 16. september 2017 #3 Skrevet 16. september 2017 Klart det er. Men syns om noen er i det tilfelle må manne seg litt opp. Flytt til en by du ikke kjenner noen.. for det er store tilfeller med angst at man bor fortsatt i samme by og tør ikke møte folk man kanskje kjenner. Men syns virkelig folk skal begynne og gi litt faen.. greit å ha litt angst i ny og ned, men mann deg nå litt opp. Anonymkode: 9f343...dee
AnonymBruker Skrevet 16. september 2017 #4 Skrevet 16. september 2017 Sosial angst kan man bli kvitt, men du må utfordre deg selv Jeg har hatt det, men lever helt fint i dag. Anonymkode: 7a5f1...e10
AnonymBruker Skrevet 16. september 2017 #5 Skrevet 16. september 2017 Livet blir det en gjør det til. Det beste du kan gjøre for deg selv, er å ta et godt grep i nakken, kvinne deg opp og gå ut for å treffe mennesker Anonymkode: 89159...7e6
Gjest NotNaomi Skrevet 16. september 2017 #6 Skrevet 16. september 2017 Ts. Livet ditt er verdt å leve ja. Det fins de som frivillig sitter foran dataen 24/7. Men når det er ufrivillig og på grunn av sosial angst,så blir det jo annerledes. Konfrontasjon er det mest effektive. Ta små skritt. Livet skal ikke føles som et fengsel. Bare tenk at du er den eneste som kan gjøre noe med dette,men vet ikke om du har en ok psykolog?(har ikke lest alt her enda)
lillesky Skrevet 16. september 2017 #7 Skrevet 16. september 2017 Kjære trådstarter, Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 116117 eller ringe nødnummer 113. Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen, lillesky (mod)
Fremhevede innlegg