Gjest Vicky__ Skrevet 13. september 2017 #21 Skrevet 13. september 2017 Det er faktisk flere kjente personer som har Asperger syndrom. Jeg kan nevne noen ; Albert Einstein, Henrik Ibsen, Steven Spielberg, Michelangelo er de jeg kommer på nå, men det er mange flere kjente mennesker som har det.Jeg synes ikke at de med Asperger burde skjemme seg over å ha det, for det er også noen fordeler ved det. F.eks god hukommelse, ofte høy IQ, lyver sjelden og ekstremt flinke til de tingene de er opptatt av.
reinsdyret Skrevet 13. september 2017 #22 Skrevet 13. september 2017 Hvis han er åtte år, burde du jo kjenne til personligheten hans. Den er fortsatt den samme. I tillegg finnes det forskjellige grader av Aspergers. Ingen sliter med eksakt det samme, og om han har mild Aspergers kan han lære å tilpasse seg på ulike måter. Det eneste som har endret seg for dere nå, er at han kommer til å få hjelp i skolen og senere i livet. Alt annet er som før 2
minister-mio Skrevet 13. september 2017 #23 Skrevet 13. september 2017 Det er ikke bare sorg, det er også en berikelse og å en i familien som er litt annerledes. For ham selv også kanskje? Å ha aspergers er ikke ensbetydende med redusert livskvalitet. Du bør endre fokus. 2
AnonymBruker Skrevet 13. september 2017 #24 Skrevet 13. september 2017 Jeg må bare si at i livet har man ingen garantier..!!! Så om man får ett helt "perfekt" barn så vet man aldri hvordan livet blir.!! Det kan skje mye verre ting enn Aspergers på veien. Anonymkode: 86736...795 1
Gjest GoldenLioness Skrevet 13. september 2017 #25 Skrevet 13. september 2017 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg blir altså så lei meg. I går fikk vi vite at den kjære nevøen vår har Asperger! Det er så veldig trist å tenke på at han aldri helt vil forstå mellommenneskelige relasjoner på en normal måte. Spesielt tenker jeg på dette med empati og normal sosialisering for han vil aldri forstå eller føle hvordan det er å være en annen person. Så utrolig lei meg på han og foreldrenes vegne Er det noe jeg kan bidra med tror dere? Også kommer de egoistiske tankene opp, hva om man selv fikk et barn med Asperger? Hvilken sorg det ville vært 😔 Anonymkode: 12e6a...3c6 Du vet at det finnes forskjellige grader av Asperger og om det er en av de med mer alvorlig grad at de da med rett hjelp kan lære seg hvordan de skal være i sosiale settinger etc? Skal love deg at du har møtt folk med Asperger uten at du har visst om det.
Gjest Sirah Skrevet 13. september 2017 #26 Skrevet 13. september 2017 10 minutter siden, GoldenLioness skrev: Du vet at det finnes forskjellige grader av Asperger og om det er en av de med mer alvorlig grad at de da med rett hjelp kan lære seg hvordan de skal være i sosiale settinger etc? Skal love deg at du har møtt folk med Asperger uten at du har visst om det. Dette. Har selv et par venninner med asbergers og det er ingenting noen tenker over i hverdagen. De er sykt smarte og flinke mennesker med masse empati. De kan ha litt småproblemer i sosiale settinger, men ikke noe mer enn at man kan gi de en vennlig påminnelse om det. Dette er virkelig ikke verdens undergang.
Macro Skrevet 13. september 2017 #27 Skrevet 13. september 2017 (endret) Jeg forstår den umiddelbare sorgen på hans vegne. Vi ønsker jo alle barna våre så enkle liv som mulig. Bruk tid på å lære deg opp og snakk med foreldrene og hvordan du kan bidra. Dette går seg til så lenge dere ikke mister hodet. Endret 13. september 2017 av sofie777 2
SesameStreet Skrevet 13. september 2017 #28 Skrevet 13. september 2017 (endret) 5 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg blir altså så lei meg. I går fikk vi vite at den kjære nevøen vår har Asperger! Det er så veldig trist å tenke på at han aldri helt vil forstå mellommenneskelige relasjoner på en normal måte. Spesielt tenker jeg på dette med empati og normal sosialisering for han vil aldri forstå eller føle hvordan det er å være en annen person. Så utrolig lei meg på han og foreldrenes vegne Er det noe jeg kan bidra med tror dere? Også kommer de egoistiske tankene opp, hva om man selv fikk et barn med Asperger? Hvilken sorg det ville vært 😔 Anonymkode: 12e6a...3c6 Jeg tror at det første du skal gjøre er å ta det litt med ro. Du må slutte å tenke katastrofetanker om hvordan ting kan ende opp. Han er fortsatt nevøen din, akkurat den samme personen som han var på mandag. Kan jeg spørre hvor gammel han er? Jeg fikk diagnosen i voksen alder. Jeg har ennå ikke sagt det til noen, eller jo, jeg har jo sagt det her, men her så kjenner jeg ingen så det føles ikke så vanskelig. Jeg har på en måte litt vanskelig for det fordi at jeg er så redd for at folk se meg annerledes. Jeg er en valsende kløne sosialt og det tok veldig lang tid å forsone seg med at jeg vil være sånn for alltid, det er på en måte en slags sorg som jeg fortsett kjenner på en del ganger. Så om du kan bidra med noe? Spørs hvor hardt rammet han er, tenker jeg, men en har alltid behov for et støtteapparat rundt seg. Endret 13. september 2017 av SesameStreet 1
AnonymBruker Skrevet 13. september 2017 #29 Skrevet 13. september 2017 Får ikke jeg TS lov å ha min egen mening og tanker om Asperger? Anonymkode: 12e6a...3c6 1
AnonymBruker Skrevet 13. september 2017 #30 Skrevet 13. september 2017 Gutten har vært her i 8 år, og fått en diagnose nå og nå er det synd på han? Han er jo den samme. Det som er forskjellen er at det åpner seg opp muligheter for tilrettelegging på skolen som vil hjelpe han til å få en bedre hverdag. Lære sosiale koder og ferdigheter. Og jo eldre han blir jo bedre blir han på å sosialiseres. Aspergere er høytfungerende, dvs intelligente og smarte. De lærer seg dette med å fungere. Og siden de er smarte og intelligente så har de også sjansen til å få veldig bra utdannelse og veldig gode jobber. Anonymkode: ccc05...c33 2
Gjest supernova_87 Skrevet 13. september 2017 #31 Skrevet 13. september 2017 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Ja huffa meg det er ikke meningen å tråkke noen på tærne men det er bare det at jeg synes så utrolig synd i guttungen. Tenk hvor bra livet hans ville vært og hvilke utsikter han ville hatt om han ikke hadde denne Aspergerdiagnosen. Det er det jeg blir mest trist over å tenke på, stakkars lille skjønne gutten. Jeg får helt vondt i hjertet mitt. Anonymkode: 12e6a...3c6 Men seriøst. Ser du ikke hva du selv skriver da? Jeg er uenig med de som sier at Aspergers ikke er en lidelse. For mange er det det. Jeg har møtt flere som forbanner Aspergers for at livet deres er dritt. De har problem med rigide behov for rutiner og sensiviteten til lyd og lukter gjør at de blir fysisk dårlig (akkurat disse jeg sikter til) og må unngå å være sosial. Det finnes absolutt problemområder og utfordringer, men mye av problemet er faktisk at siden samfunnet er tilpasset nevrotypiske så vokser man opp uten å lære å ta hensyn til seg selv og det er svært ofte nettopp dét man lider under. Det å få vite diagnosen i barndommen gir gode muligheter for å vokse opp med å lære seg hvordan man tar hensyn til sine egne spesielle og avvikende behov. Når noen sier "nei, du må faktisk tåle lyden av boring i naborommet, ta deg sammen som alle oss andre" og man føler seg idiot fordi man blir dårlig og ikke klarer å ta seg sammen uten å bli nedstemt eller sint slik som alle andre, så kan man stoppe opp og VITE at nei, det er jo fordi jeg har Aspergers det. Det er ikke fordi jeg er svak. Det er så mange måter man kan tilrettelegge livet sitt så man slipper angst og depresjoner som ofte er det faktiske problemet for de med Aspergers som lider. Jeg synes du faktisk bør gå litt i deg selv etter hva du skriver her. Livet hans kan fremdeles bli bra. Ingen av oss vet noe om fremtiden. Det er så mangt som kan ramme. Men det går i alle fall ikke særlig bra hvis de nærmeste omtaler ham og tenker om ham sånn du gjør. Utsiktene hans kan være så mangt, det vet du ingenting om enda. Det viktigste er at han har det bra med det livet han har, ikke at han har muligheten til å bli ditt eller datt. Ta litt tak i deg selv og ikke snakk sånn foran barnet!
SesameStreet Skrevet 13. september 2017 #32 Skrevet 13. september 2017 (endret) 9 minutter siden, Rainstorm skrev: Det er så mange måter man kan tilrettelegge livet sitt så man slipper angst og depresjoner som ofte er det faktiske problemet for de med Aspergers som lider. Enig, enig, enig. Ja, hundre ganger enig! Egentlig i hele innlegget, men spesielt i dette som jeg har uthevet. Endret 13. september 2017 av SesameStreet 1
AnonymBruker Skrevet 13. september 2017 #33 Skrevet 13. september 2017 Han er den samme som han alltid har vært. Dette er jo ikke noe han blei "smitta" med nå nettopp. Han er den samme gode gutten han alltid har vært, han har ikke endra seg. Så tenk heller på den han er og alltid har vært og gled deg over den søte fantastiske gutten han alltid har vært Anonymkode: 88fc4...069 1
AnonymBruker Skrevet 13. september 2017 #34 Skrevet 13. september 2017 Søskenbarnet mitt har aspergers, men har likevel et bra liv. Mye takket være fantastisk familie rundt ham og han har fått seg masse venner innen cosplaymiljøet. Han har også mange venner fra Inter nett da han spiller en del online. Jobber gjør han og, og han bor for seg selv. Anonymkode: a725c...33c
AnonymBruker Skrevet 13. september 2017 #35 Skrevet 13. september 2017 49 minutter siden, SesameStreet skrev: Jeg tror at det første du skal gjøre er å ta det litt med ro. Du må slutte å tenke katastrofetanker om hvordan ting kan ende opp. Han er fortsatt nevøen din, akkurat den samme personen som han var på mandag. Kan jeg spørre hvor gammel han er? Jeg fikk diagnosen i voksen alder. Jeg har ennå ikke sagt det til noen, eller jo, jeg har jo sagt det her, men her så kjenner jeg ingen så det føles ikke så vanskelig. Jeg har på en måte litt vanskelig for det fordi at jeg er så redd for at folk se meg annerledes. Jeg er en valsende kløne sosialt og det tok veldig lang tid å forsone seg med at jeg vil være sånn for alltid, det er på en måte en slags sorg som jeg fortsett kjenner på en del ganger. Så om du kan bidra med noe? Spørs hvor hardt rammet han er, tenker jeg, men en har alltid behov for et støtteapparat rundt seg. Tusen takk for kjempefint svar Det gir liksom litt mer innblikk for oss som ikke har den diagnosen når en tør å dele det nære og det vanskelige slik du gjør med oss her. Jeg synes du er veldig flink til å beskrive hvordan du har det og du er god med ord Takk igjen Anonymkode: 12e6a...3c6
Millimani Skrevet 13. september 2017 #36 Skrevet 13. september 2017 (endret) 6 hours ago, AnonymBruker said: Jeg blir altså så lei meg. I går fikk vi vite at den kjære nevøen vår har Asperger! Det er så veldig trist å tenke på at han aldri helt vil forstå mellommenneskelige relasjoner på en normal måte. Spesielt tenker jeg på dette med empati og normal sosialisering for han vil aldri forstå eller føle hvordan det er å være en annen person. Så utrolig lei meg på han og foreldrenes vegne Er det noe jeg kan bidra med tror dere? Også kommer de egoistiske tankene opp, hva om man selv fikk et barn med Asperger? Hvilken sorg det ville vært 😔 Anonymkode: 12e6a...3c6 Hva er galt med det? Jeg tolker det som at han ikke er så mange år enda, og husk at det er bedre at diagnosen er på plass i barndommen enn i ungdommen eller voksen alder. De med Asperger er velfungerende selv om de har et større behov for ro enn andre. Jeg har selv Asperger syndrom, og jeg var 17 år da diagnosen kom. Det plager meg ikke på andre måter enn at jeg synes det er slitsomt med store folkemengder. Det er den største utfordringen min. En med Asperger (som så mange andre...) kan trenes opp i sosiale ferdigheter og lære mye av det. Du har ingen grunn til å være lei deg. Gutten er den han er, slik du kjenner ham. Det er bare å fortsette som før. Spør hva de gjør i dag, om de og gutten har det bra. Snakk om hverdagslige ting som før, og husk at nå er Asperger syndrom også en hverdagslig ting der i huset. Stabilitet, rutiner og forutsigbarhet er viktig. Spontane hendelser kan være "skremmende", men når dagene er forutsigbare og han får den alene-tiden han trenger så er han helt sikkert en fornøyd og blid gutt. Ikke se på en med Asperger som en stor sorg. Finn deg en mer "positiv" innstilling til det. Det blir ikke verre enn hva du gjør det til selv, og det finnes mange verre ting enn Asperger. 3 hours ago, AnonymBruker said: Ja huffa meg det er ikke meningen å tråkke noen på tærne men det er bare det at jeg synes så utrolig synd i guttungen. Tenk hvor bra livet hans ville vært og hvilke utsikter han ville hatt om han ikke hadde denne Aspergerdiagnosen. Det er det jeg blir mest trist over å tenke på, stakkars lille skjønne gutten. Jeg får helt vondt i hjertet mitt. Anonymkode: 12e6a...3c6 ??? Han kan så absolutt ha et bra liv selv om han har Asperger syndrom! Ikke gjør situasjonen verre for deg enn den evt er for foreldrene hans. Slutt å syte! Er du klar over at han kan bli en kjendis når han blir større? Se på Wikipedia Kjente personer med Aspergers syndrom Kjente personer med diagnosen inkluderer: Dan Aykroyd, amerikansk skuespiller[85] Bram Cohen, grunnlegger av BitTorrent[86] Gro Dahle, norsk forfatter[87] James Durbin, amerikansk musiker[88] Heather Kuzmich, amerikansk modell[89] Kurt Arve Liabø, norsk musiker[90] Gary Numan, engelsk musiker[91] Susan Boyle, skotsk sangerinne[92] Vernon L. Smith, amerikansk økonom[93] Adam Young, amerikansk musiker[94] Videre har det også vært spekulert på om flere viktige historiske personer, deriblant professor Asperger selv,[95] Albert Einstein, Isaac Newton[96], Thomas Jefferson,[97] Jeremy Bentham,[98] Adolf Hitler, [99] Glenn Gould,[100] Ludwig Wittgenstein, [101] hadde Aspergers syndrom.[102] Disse spekulative diagnosene, spesielt de posthume sådane, er kontroversielle da de bare er basert på biografisk informasjon og i blant ikke tar opp dokumenterte trekk som skulle tale mot en sådan tilstand. Aspergeraktivister bruker ofte slike spekulasjoner som argument for positive sider ved syndromet, og mot en «kurering» av tilstanden.[103] Endret 13. september 2017 av Millimani 1
Anciol Skrevet 13. september 2017 #37 Skrevet 13. september 2017 So fucking what? jeg har Asperger, har klart meg bra, er gift , og har to barn, samt jobber som konditor og baker:) Har tilogmed et par venner:) 1
sofie777 Skrevet 13. september 2017 #38 Skrevet 13. september 2017 Tråd og innlegg er ryddet for spekulasjoner, latterliggjøring og brukerdebatt, samt svar til dette sofie777, mod
lurings Skrevet 13. september 2017 #39 Skrevet 13. september 2017 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg blir altså så lei meg. I går fikk vi vite at den kjære nevøen vår har Asperger! Det er så veldig trist å tenke på at han aldri helt vil forstå mellommenneskelige relasjoner på en normal måte. Spesielt tenker jeg på dette med empati og normal sosialisering for han vil aldri forstå eller føle hvordan det er å være en annen person. Så utrolig lei meg på han og foreldrenes vegne Er det noe jeg kan bidra med tror dere? Også kommer de egoistiske tankene opp, hva om man selv fikk et barn med Asperger? Hvilken sorg det ville vært 😔 Anonymkode: 12e6a...3c6 Nå overdriver du veldig. 1
AnonymBruker Skrevet 13. september 2017 #40 Skrevet 13. september 2017 19 minutter siden, lurings skrev: Nå overdriver du veldig. Forhåpentligvis er ikke situasjonen så mørk som hun forestiller seg, men det er naturlig å bekymre seg. Ikke alle aspergerhistorier er solskinnshistorier. En jeg kjenner har syndromet, og det har dessverre hatt enorme konsekvenser for hans liv og for de nærmestes liv og livskvalitet. I perioder har det vært suicidfare for mer enn en. Personen fikk diagnosen sent og utviklet angst, depresjoner mm. En tidlig diagnose og tilrettelegging kunne trolig betydd mye. Anonymkode: 9e034...29a 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå