AnonymBruker Skrevet 13. september 2017 #1 Skrevet 13. september 2017 Hei! Jeg sliter sånn, jeg gruer meg sinnsykt til denne julen. Jeg har aldri feiret jul uten familien min og foreldrene mine. Jeg og samboer har alltid feiret hver for oss - i fjor var første jul sammen (fikk en datter i fjor) og den var hos min familie. Denne julen er det derfor svigers' tur. De er veldig hyggelige folk som jeg trives godt sammen med, og det er deres tur i år det er rett og rimelig. Jeg har ingen intensjoner om å krangle på dette - det er slik det er og samboer og jeg har bestemt det i fellesskap. Det er det eneste rettferdige. Men jeg gruer meg SÅNN! Julen er utrolig viktig for meg, og vi har faste tradisjoner hjemme og jeg gruer meg til å ikke feire med dem. Jeg har sett Askepott med min mor hver eneste julemorgen i 25 år - og i år skal jeg ikke det.. Jeg er redd for alt, hva om de lager maten annerledes, hva om de ikke har samme desserten, hva om alt mulig.. De har en del annerledes tradisjoner enn oss og jeg GRUER meg Høres sikkert utrolig barnslig ut, men jeg får tårer i øynene bare av å skrive dette. Det er så viktig for meg! Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal overleve en jul uten mor, far og brødrene mine - det er akkurat som om denne julen ikke ''gjelder'' Akkurat som om det ikke blir jul i år.. Jeg har ikke sagt dette til noen, fordi jeg vet hvor barnslig jeg høres ut - det er bare sånn jeg føler det... Anonymkode: 1dea4...81f 2
Havbris Skrevet 13. september 2017 #2 Skrevet 13. september 2017 (endret) Dette går nok helt fint selv om du gruer deg. På nyåret kan dere jo kanskje begynne å tenke på å etablerer deres egne juletradisjoner, - som etterhvert blir tradisjoner som barnet ditt vil bli vant med og glede seg over. Når barnet ditt blir litt eldre og har glede av juletradisjoner blir dette sikkert mer naturlig, og kanskje viktig for deg. Livet har ulike faser, og nå er du på vei inn i en ny. Og når dere har etablert egne tradisjoner kan dere jo invitere foreldre etc. Endret 13. september 2017 av Havbris 24
Gjest Catalina Culès Skrevet 13. september 2017 #3 Skrevet 13. september 2017 Ikke ta sorgene på forskudd, det kan jo bli en veldig koselig jul, selv om de ikke har de samme tradisjonene som du er vant med.
AnonymBruker Skrevet 13. september 2017 #4 Skrevet 13. september 2017 Det er en del av prosessen med å bli voksen. Anonymkode: 0fe2c...7de 24
AnonymBruker Skrevet 13. september 2017 #5 Skrevet 13. september 2017 Dette skal nok gå helt fint. Jeg hadde min første jul uten mor eller far (de er skilte, så har egentlig aldri hatt fast rutine på jul på lenge siden det varierer hvor de feirer) når jeg var rundt 19 år (er nå 26). Da ble jeg invitert til min eks samboers familie, og det var en kjempekoselig jul. Jeg fikk se Askepott sammen med de andre i huset, vi lagde en god middag sammen og koste oss generelt sett :-) Maten var kjempegod, og jeg tenkte ikke over en eneste gang at det ikke var slik jeg var vandt til. Tror du vil få en ny og fin opplevelse :-) Anonymkode: 18a24...8a5 1
AnonymBruker Skrevet 13. september 2017 #6 Skrevet 13. september 2017 Jeg gråt som en unge da jeg ringte foreldrene mine og ønsket god jul, første gang jeg feiret hos daværende svigers. Ikke fordi jeg hadde det fælt, det var en på alle måter fin feiring. Men fordi jeg var vemodig over at tradisjoner måtte endres... Jeg savnet å feire min barndoms jul, rett og slett. Litt det samme vemodet som kommer når jeg henger farmors pynt på treet mitt nå. Det er en overgang, barndommens siste skanse (for oss som er over gjennomsnittet tradisjonsbundne til gode minner) er liksom det å ikke kunne komme hjem til jul. Men det går seg til, og jula blir som regel fin som voksen også ☺ Anonymkode: c84c5...cca 9 1
AnonymBruker Skrevet 13. september 2017 #7 Skrevet 13. september 2017 Man er virkelig ikke nødt til dette. Her i huset er vi en egen familie, som feirer selv i julen😊 Svigers og slikt tas etterpå.. Hvorfor lar dere dem bestemme denne ordningen, når dere nå er voksne og kan stå opp for dere selv? Anonymkode: daa2c...328 1
AnonymBruker Skrevet 13. september 2017 #8 Skrevet 13. september 2017 Jeg har det også slik som deg. Da vi fikk barn, var jeg med mannen min hjem for å feire julaften for første gang. Det var veldig annerledes enn jeg var vant til, kanskje mest pga at de er svært religiøse, og mannen min har en DRØSS av nieser og nevøer som julen blir lagt opp etter, innimellom alle gudstjenestene. Hjemme hos min familie er det mer voksenjul, vi tar akevitt til julematen og spiller brettspill om kvelden. Sitter oppe etter at barna har lagt seg. Jeg tok det opp med mannen min en gang. Og det viste seg at han også syntes julen var mest koselig, og på våre premisser, hjemme hos min familie. Så nå har vi det fast at vi feirer første del av julen hos mine foreldre. I løpet av romjulen reiser vi til hans foreldre, og drar hjem etter nyttårsaften. Og alle er foenøyde! Ta det opp med mannen din! Det er slett ikke sikkert at han har like sterke følelser rundt julaften som det du har, det er ikke sikkert det er så viktig for han å ha en helt lik fordeling. Anonymkode: 6c269...6ec
AnonymBruker Skrevet 13. september 2017 #9 Skrevet 13. september 2017 Vi har samme situasjon i vår familie i år. Samboer til min bror og barnet deres skal feire sin første jul sammen med oss. Jeg håper hun kommer og forteller oss om det dersom hun har noen ønsker eller vaner som hun gjerne vil ha med seg, eller som er viktig for henne. Hun er ei nydelig jente, og jeg ville gjort nesten hva som helst for at hun skal kose seg like mye sammen med oss på julaften som hun ville sammen med sin familie. Hun er en del av familien nå, og dermed like viktig som alle oss andre. Jeg vet ikke om jeg har så mange gode råd, men du kan jo prøve å snakke med samboeren din i alle fall, slik at dere kan legge opp dagen på best mulig måte Anonymkode: 80740...0d1 8
AnonymBruker Skrevet 13. september 2017 #10 Skrevet 13. september 2017 Kjenner jeg faktisk blir provosert. Jeg har stort sett vært alene i jula fordi moren min brukte juleferien til å feste og stort sett var på byen og sov hos sine one nights. Fra jeg flyttet hjemmefra når jeg ble 16 så var jeg også alene hele jula frem til jeg fikk samboer som 22 åring. Nå feirer vi jul sammen hos hans familie hvert år og har gjort det i 10 år selv om svigermor er en håndfull. Vær glad du har så mange finejulefeiringer sammen med familien å se tilbake på, og at du i fremtiden kan ta med dine barn og feire jul hos begge sett med besteforeldre. Anonymkode: a4fdd...7f6 5
AnonymBruker Skrevet 13. september 2017 #11 Skrevet 13. september 2017 9 minutes ago, AnonymBruker said: Man er virkelig ikke nødt til dette. Her i huset er vi en egen familie, som feirer selv i julen😊 Svigers og slikt tas etterpå.. Hvorfor lar dere dem bestemme denne ordningen, når dere nå er voksne og kan stå opp for dere selv? Anonymkode: daa2c...328 Fordi det er et ledd i å bli voksen? Anonymkode: 0fe2c...7de 7
AnonymBruker Skrevet 13. september 2017 #12 Skrevet 13. september 2017 Jeg hadde det sånn også. Så vi gikk raskt bort fra å feire annethvert år her og der og begynte å holde oss hjemme. Nå har vi startet klokka på ny og jeg har startet mine 20+ år med å se askepott med min datter i stedet for med min mor. Våre foreldre er velkomne selv om det blir trangt. Og vi sier at vi vil feire hjemme fordi barna skal få våkne I egne senger på julaften, se egen stue magisk full av gaver, åpne siste luke i kalenderen der det har hengt på kjøkkenet hele advent osv. Også er vi skikkelig lette på tråden nyttårsaften. Da reiser vi gjerne bort hele helgen til de som vil ha oss. Anonymkode: 7ec32...27d 5
AnonymBruker Skrevet 13. september 2017 #13 Skrevet 13. september 2017 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kjenner jeg faktisk blir provosert. Jeg har stort sett vært alene i jula fordi moren min brukte juleferien til å feste og stort sett var på byen og sov hos sine one nights. Fra jeg flyttet hjemmefra når jeg ble 16 så var jeg også alene hele jula frem til jeg fikk samboer som 22 åring. Nå feirer vi jul sammen hos hans familie hvert år og har gjort det i 10 år selv om svigermor er en håndfull. Vær glad du har så mange finejulefeiringer sammen med familien å se tilbake på, og at du i fremtiden kan ta med dine barn og feire jul hos begge sett med besteforeldre. Anonymkode: a4fdd...7f6 Så man har ikke lov til å savne barndommens jul fordi man har hatt en lykkelig oppvekst? Alle har sitt. Du har ingen rett til å være fornærmet på grunn av dette. Anonymkode: 33c65...d14 17
AnonymBruker Skrevet 13. september 2017 #14 Skrevet 13. september 2017 Det hadde jeg aldri gjort!!! Julen med mine foreldre betyr alt for meg, og som enebarn, betyr det også at hvis jeg forsvinner, blir de sittene helt alene på julaften. Vi feiret derfor hver for oss i mange år, helt til barna kom. For meg var og er det totalt uaktuelt å feire jul hos svigers. De har lite tradisjoner, og alt er bare kaos der, og ingen ting tilrettelegger for barn. Så nå kjører vi annet hver år hjemme hos mine foreldre, og det andre året hjemme hos oss selv, hvor vi inviterer både hans foreldre og søsken OG mine foreldre. Jeg nekter dog ikke mannen og dra hjem til sin familie i julen hvis han ønsker det, men da blir det uten meg og barna! Anonymkode: a44f2...2c2 2
AnonymBruker Skrevet 13. september 2017 #15 Skrevet 13. september 2017 Fotstår deg veldig godt. En av de store fordelene med at forholdet tok slutt. Gi deg selv tid og prøv det ut. Å lage egen jul hjemme hadde jeg unngått. Anonymkode: df88c...8ce
AnonymBruker Skrevet 13. september 2017 #16 Skrevet 13. september 2017 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Fordi det er et ledd i å bli voksen? Anonymkode: 0fe2c...7de For noe stort tull. Man er så absolutt ikke pliktig til å være en kasteball mellom svigers/egen familie.. Vi har egen juletradisjon i huset, og besøker svigers i dagene etter julaften. Og vi har barn selv. Glad jeg slipper presset Anonymkode: daa2c...328 4
AnonymBruker Skrevet 13. september 2017 #17 Skrevet 13. september 2017 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Så man har ikke lov til å savne barndommens jul fordi man har hatt en lykkelig oppvekst? Alle har sitt. Du har ingen rett til å være fornærmet på grunn av dette. Anonymkode: 33c65...d14 Jeg er ikke fornærmet. Jeg blir provosert og at det er mulig å være så navlebeskuende. At det er så grusomt å feire jul et annet sted. Kanskje sette på nyhetene i kveld og se litt utover også? Anonymkode: a4fdd...7f6 7
AnonymBruker Skrevet 13. september 2017 #18 Skrevet 13. september 2017 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kjenner jeg faktisk blir provosert. Jeg har stort sett vært alene i jula fordi moren min brukte juleferien til å feste og stort sett var på byen og sov hos sine one nights. Fra jeg flyttet hjemmefra når jeg ble 16 så var jeg også alene hele jula frem til jeg fikk samboer som 22 åring. Nå feirer vi jul sammen hos hans familie hvert år og har gjort det i 10 år selv om svigermor er en håndfull. Vær glad du har så mange finejulefeiringer sammen med familien å se tilbake på, og at du i fremtiden kan ta med dine barn og feire jul hos begge sett med besteforeldre. Anonymkode: a4fdd...7f6 Jeg synes det er fryktelig synd at ikke alle har hatt gode julefeiringer i oppveksten. Jeg skulle ønske alle barn hadde en god julefeiring. Jeg skulle ønske alle voksne kunne skjerpe seg og prioritere barnas opplevelse av jul, fremfor alkohol eller hba det måtte være som har ødelagt julefeiringen for hvert enkelt barn. Likevel har TS (og jeg, der jeg gråt mine modige tårer) rett til å sørge over at barndommens jul er forbi. Det er jo nettopp for å skape barndommens julemagi for våre barn, at vi trosser vår egen sorg og prioriterer ungenes og storfamilien som helhets 'nye' julefeiring. Anonymkode: c84c5...cca 6 1
AnonymBruker Skrevet 13. september 2017 #19 Skrevet 13. september 2017 Hva med å invitere begges foreldre hjem til dere og skape en nytradisjon? Anonymkode: a4fdd...7f6 1
AnonymBruker Skrevet 13. september 2017 #20 Skrevet 13. september 2017 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det hadde jeg aldri gjort!!! Julen med mine foreldre betyr alt for meg, og som enebarn, betyr det også at hvis jeg forsvinner, blir de sittene helt alene på julaften. Vi feiret derfor hver for oss i mange år, helt til barna kom. For meg var og er det totalt uaktuelt å feire jul hos svigers. De har lite tradisjoner, og alt er bare kaos der, og ingen ting tilrettelegger for barn. Så nå kjører vi annet hver år hjemme hos mine foreldre, og det andre året hjemme hos oss selv, hvor vi inviterer både hans foreldre og søsken OG mine foreldre. Jeg nekter dog ikke mannen og dra hjem til sin familie i julen hvis han ønsker det, men da blir det uten meg og barna! Anonymkode: a44f2...2c2 Nei, men du nekter jo barna dine å feire hos sin farmor og farfar. Hvorfor skal du bestemme at da må det bli uten meg og barn? Han har vel like mye å si hvor barna hans skal være? den oppførselen her er typisk egenrådig enebarn! Håper karma kommer til deg en dag da, så sitter du der uten besøk av dine egene barnebarn. Anonymkode: 8217b...9e7 16
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå