Angst/panikkangst?

[AnonymBruker]

Jeg orker ikke gå i detaljer om hva som utløste dette, men i sted hadde jeg et voldsomt gråteanfall over noe som plager meg i hverdagen og følgelig er veldig vanskelig for meg. Det startet som vanlig gråt, men jo mer jeg tenkte på det, desto verre ble det. Det gikk over til ukontrollerbare, uregelmessige, raske puste-hikst(vet ikke hvordan jeg ellers skal beskrive det). Hyperventilering rett og slett. Jeg tok meg til hodet og klep med fingrene, grep meg i håret... Spente kroppen i bue, brystet føltes stramt og jeg utløste noen slag mot mitt eget hode, alt mens jeg gråt hysterisk...  Slagene var ikke så hardet at jeg er i risiko for å ha pådratt meg noe skade altså, men nå når jeg skriver det i ettertid er det jo helt absurd at jeg har gjort dette. Jeg har opplevd slike gråteanfall før også, men denne gangen var det så voldsomt.

Jeg har en god venn på besøk(han kom fordi jeg har hatt det vanskelig), og jeg ba tilogmed vennen min om å få det til så slutte når det stod på som verst(føltes som om jeg var i ferd med å bli gal!) og spure også om hva som var galt med meg. Det gav seg etter kanskje en times tid, og etterpå så lurte vennen min på om det jeg opplever er en form for angst. Tanken har aldri slått meg, jeg har alltid bare tenkt at det er sånn jeg er når jeg opplever kraftig gråt.

 

Dere som er diagnostisert med angst, opplever noen av dere angst på denne måten?

Anonymkode: 38b59...17e

[Eidfrid]

Heisan, det der hørtes fælt ut! Det kan nok absolutt være en form for angst/panikkangst, denne arter seg på ulike åter fra person til person. Jeg vil gjerne tipse deg om et forum: www.sidetmedord.no 

Her diskuterer og støtter personer med ulike angstdiagnoser (og andre psykiske problemer), det er en fin måte å finne ut av sykdommen på. I tillegg er det en stor trøst å vite om andre som er i samme situasjon. 

[AnonymBruker]

Hei, takk for tips:) Jeg er akkurat nå mest redd for at dette skal utvikle seg(jeg kjenner ei som har panikkangst som er veldig voldsom og jeg er jo ikke sånn som henne akkurat nå, men er redd for å ende opp der hvor hun er for jeg har sett henne når det står på), og vurderer å dra til legen for å se om jeg kan få henvisning til psykolog. Jeg gjorde dette nylig men pga. litt annen problematikk og da fikk jeg avslag for jeg var ikke syk nok. Vil jeg aldri være syk nok fordi jeg klarer å stå i 100% jobb? Det skjer ikke veldig mye lengre slik som jeg er nå eller om det blir verre. Jeg føler ikke jeg klarer å formidle plagene mine godt nok:\

Anonymkode: 38b59...17e

[Eidfrid]

Selv om venninna di blir voldsom under et anfall trenger ikke du å bli det. Angst arter seg forskjellige fra person til person, noen blir voldsomme, noen gråter ukontrollet, noen hyperventilerer og skjelver, noen kaster opp osv. Det viktigeste for deg nå er nok å lære litt om angst og panikkangst, søk litt på google og lese på helsenorge sine sider, NHI osv. Ingen vil ha psykiske problemer, men det finnes gode behandlinger og hjelp å få. 

Det er vanskelig å få henvisning til psykolog i dag, men det finnes andre alternativer. Du kan ta direkte kontakt med en privatpraktiserende psykolog (om du har råd eller kan ta deg råd), se om kommunen din har noen tilbud, se etter gruppeterapi ol. Jeg vil også anbefale deg å skrive en liste med de symptomer du får, skriv de ned så raskt du kan etter at du har opplevd det (liste på mobilen?). Da er det lettere å huske det om du drar til legen og kanskje legen da får en bedre forståelse for hvordan du har det. Ellers så finnes det mye gode artikler på nett som foreslår pusteøvelser, yoga, meditasjon, mindfullnes, trening mv. Forumet jeg nevnte er også gull verdt da du "møter" andre i samme situasjon og kan plukke opp tips og spørre om hjelp.

[AnonymBruker]

Føler du på en overveldende frykt når dette pågår? Føler du deg redd og tror du kommer til å dø?

Om du føler på sånn type frykt under anfallene vil jeg påstå du har angst i en eller annen form.

Men jeg synes det høres ut som du får sammenbrudd slik du beskriver tilstanden og følelsen din rundt hendelsen.

Anonymkode: a8e08...1ac

[AnonymBruker]

Prøv å registrer hva som utløser gråteanfallene, og hvor/når dem kommer. 
Jeg har panikkangst og generell angst, men får ikke gråteanfall. 
Jeg blir våt av svette, klump i halsen, svimmel, rommet spinner, bakken bølger, kvalm, skjelven, hakker tenner og veldig rastløs. 
Men som andre sier, hvordan anfallene oppleves er ulikt fra person til person. 

Snakk med legen om dette, og om legen bagatelliserer det, ta deg råd til en time hos psykolog. 
Om psykologen mener det du har er angst av en eller annen form, så bytter du lege og finner en som hører på deg. 
Det at du er redd for å oppleve dette, er det som vanligvis betegnes som angst for angst, og det er noe som kan utvikle seg til å bli kraftigere om man ikke får kontroll på det. 
At du klarer være i 100% jobb, betyr ikke nødvendigvis at du er 100% frisk. Noen klarer være 100% i jobb med bruddskader, andre klarer 100% jobb med angst. Psykisk sykdom er like bredt område som somatiske, og oppleves like forskjellig. Noen klarer mye, noen klarer lite. Jeg er 100% sykemeldt, men vet at den dagen jeg er tilbake i jobb, så har jeg fortsatt lang vei å gå videre før jeg kan defineres som frisk. 

Anonymkode: ddd80...b13

[AnonymBruker]

Takk for flotte tilbakemeldinger:)

33 minutes ago, Eidfrid said:

Selv om venninna di blir voldsom under et anfall trenger ikke du å bli det. Angst arter seg forskjellige fra person til person, noen blir voldsomme, noen gråter ukontrollet, noen hyperventilerer og skjelver, noen kaster opp osv. Det viktigeste for deg nå er nok å lære litt om angst og panikkangst, søk litt på google og lese på helsenorge sine sider, NHI osv. Ingen vil ha psykiske problemer, men det finnes gode behandlinger og hjelp å få. 

Det er vanskelig å få henvisning til psykolog i dag, men det finnes andre alternativer. Du kan ta direkte kontakt med en privatpraktiserende psykolog (om du har råd eller kan ta deg råd), se om kommunen din har noen tilbud, se etter gruppeterapi ol. Jeg vil også anbefale deg å skrive en liste med de symptomer du får, skriv de ned så raskt du kan etter at du har opplevd det (liste på mobilen?). Da er det lettere å huske det om du drar til legen og kanskje legen da får en bedre forståelse for hvordan du har det. Ellers så finnes det mye gode artikler på nett som foreslår pusteøvelser, yoga, meditasjon, mindfullnes, trening mv. Forumet jeg nevnte er også gull verdt da du "møter" andre i samme situasjon og kan plukke opp tips og spørre om hjelp.

Privatpraktiserende psykolog er nok ikke et alternativ akkurat nå. Jeg har også lett etter alternative tilbud som f.eks. gruppeterapi, men eneste jeg fant var samtale med en frivillig person(altså ingen utdanning eller noe, bare noen som vil lytte), men det var max 2 ganger. Jeg har jo alt noen som kan lytte men føler ikke helt det er nok, og er selvsagt redd det skal bli verre. Men har vært inne å sett på nettsiden du anbefalte:)

19 minutes ago, AnonymBruker said:

Føler du på en overveldende frykt når dette pågår? Føler du deg redd og tror du kommer til å dø?

Om du føler på sånn type frykt under anfallene vil jeg påstå du har angst i en eller annen form.

Men jeg synes det høres ut som du får sammenbrudd slik du beskriver tilstanden og følelsen din rundt hendelsen.

Anonymkode: a8e08...1ac

Det er akkurat dette som gjør at jeg tviler; jeg føler ikke noen overveldende frykt for å dø(noe hun jeg kjenner med panikkangst gjør), men jeg frykter andre ting men som kanskje ikke er så rasjonelt. Og når det pågår er jeg redd for å besvime pga. hyperventilering.

18 minutes ago, AnonymBruker said:

Prøv å registrer hva som utløser gråteanfallene, og hvor/når dem kommer. 
Jeg har panikkangst og generell angst, men får ikke gråteanfall. 
Jeg blir våt av svette, klump i halsen, svimmel, rommet spinner, bakken bølger, kvalm, skjelven, hakker tenner og veldig rastløs. 
Men som andre sier, hvordan anfallene oppleves er ulikt fra person til person. 

Snakk med legen om dette, og om legen bagatelliserer det, ta deg råd til en time hos psykolog. 
Om psykologen mener det du har er angst av en eller annen form, så bytter du lege og finner en som hører på deg. 
Det at du er redd for å oppleve dette, er det som vanligvis betegnes som angst for angst, og det er noe som kan utvikle seg til å bli kraftigere om man ikke får kontroll på det. 
At du klarer være i 100% jobb, betyr ikke nødvendigvis at du er 100% frisk. Noen klarer være 100% i jobb med bruddskader, andre klarer 100% jobb med angst. Psykisk sykdom er like bredt område som somatiske, og oppleves like forskjellig. Noen klarer mye, noen klarer lite. Jeg er 100% sykemeldt, men vet at den dagen jeg er tilbake i jobb, så har jeg fortsatt lang vei å gå videre før jeg kan defineres som frisk. 

Anonymkode: ddd80...b13

Dette er en annen ting som gjør at jeg er skeptisk til at det er panikkangst; de kommer ikke sånn ut av det blå. Jeg klarer på en måte å holde meg til jeg er på en plass hvor jeg kan få et sammenbrudd, men jo lengre jeg må holde meg jo verre blir det som regel. Og det kommer litt gradvis og blir verre og verre frem til jeg får et sammenbrudd, uten at jeg klarer å gjøre rede for tid. Så jeg kan prøve å føre en slags dagbok for å registrere det:) Men ja, jeg er kjemperedd for at det skal bli verre, jeg har jo sett hun venninnen min hvordan hun er, pluss at uførhet er ikke noe jeg øsnker.

Det var en lur ide, å snakke med psykolog og så med fastlegen igjen etterpå:) Men legen har skrevet henvisning for meg før, det var bare at jeg fikk avslag. Dog handlet det om noe litt annet enn hva jeg beskriver her.

Anonymkode: 38b59...17e