Kunstnerbarna

[Gjest Valhalla]

Mye av grunnen er antagelig at Norge stort sett har vært underlagt andre kulturnasjoner og det faktum at mesteparten av befolkningen tradisjonelt har bodd grisgrendt og spredt under til dels harde naturvilkår.

Vi har ikke tradisjonen og da blir det jo ganske dårlig med både status og anerkjennelse for Norsk kunst.

Uenig. Vi har lange tradisjoner for kunst særlig brukskunst. I tillegg har vi hatt verdenskjente kunstnere,forfattere, diktere etc. Disse var det virkelig kvalitet over. Får være grenser for å spytte på egen kultur og historie.

[Gjest Anonymous]

Jeg googlet det og hos NRK var det ingen fotballspiller i ti på topp. Jeg stemte på Nansen' date=' i 1999 ble han kåret som århundrets nordmann av aftenposten sine lesere.[/quote']

Litt off-topic nå.

Det er rart med det. Skulle man ha valgt den norske som har satt størst spor etter seg i utlandet i det forrige århundret så ville både Quisling og Hamsun kommet høyt på listen. Det er enkelt som skumler med at det var bra Nansen døde før galskapen satte i gang.

[Gjest Valhalla]

Urettferdig å likestille Quisling og Hamsun. Hamsun burde vært i topp ti ja, han kunne erstattet Kim Friele.

[Gjest Anonymous]

Uenig. Vi har lange tradisjoner for kunst særlig brukskunst. I tillegg har vi hatt verdenskjente kunstnere,forfattere, diktere etc. Disse var det virkelig kvalitet over. Får være grenser for å spytte på egen kultur og historie.

Ettersom vi har manglet f.eks adel her i landet når mange andre land hadde adel er vel kanskje en av grunnene til at Norge er så i bakevja når det gjelder kunst, kultur og litteratur. Tradisjonelt har det jo vært de rike som har fremmet disse aktivitetene grunnet overskudd av både tid og ressurser.

Joda vi har jo noen kunstnere, brukskunstnere og forfattere som er kjente, og kanskje etpar stykker som t.o.m er kjente utenfor Norge, men i forhold til andre land er det ikke vår kulturtradisjon så mye å snakke om, noe som jo gjenspeiler seg i det synet mange har på kunst/kultur i dag. Kunst i Norge er gjerne nasjonalromatiske malerier eller Hamsun, Edda og andre saker som er gamle og tradisjonsrike, trygge og gode. Kunst er på mange måter noe som er statisk her i landet, noe man ser på museum, og det er vel ingen i hele verden som forventer en norsk supergruppe eller at Noreg skal komme med noe nytt og revolusjonerende innenfor design, billedkunst eller sågar klassisk musikk? Kunst er for nordmenn noe vi konsumerer på museum eller i galleri som andre varer og ikke noe vi produserer eller blir oppmuntret til å produsere eller problematisere i særlig stor grad. Holdningen er ofte at vi har da så vi klarer oss fra tidligere tider, såkalt ekte kunst.

Ny kunst er ikke ekte, nødvendig eller matnyttig generelt i det norske samfunn. Norsk kultur er det heller ikke mange nordmenn som kan forklare i et nåtidig perspektiv, det blir bare henvisninger til strikkavotter og ski, vikingeskip og skigarder. Lenge siden jeg har sett noe av dette i den levende dagligkulturen som stadig skaper seg selv, for vår kultur er ikke bare i fortid, den er her og nå også. Jeg vil si at det er et par ting i dag som er typisk norske. Det er matpakken, hytteturen og klokketro på regelanvendelse uten fravik i alle situasjoner (vi så jo hvordan dette fungerte etter flodbølgen f.eks). I et nåtidig perspektiv synes jeg ikke vi kan kalle Norge en kulturnasjon av rang akkurat, men jeg kan gå med på at vi til en viss grad har vært det tidligere, selv om det stort sett bare er peanuts i forhold til andre land som Sverige, Frankrike, osv.

Det er vel bare å innse at vi ikke legger så mye vekt på slike verdier her i landet utover det rent historiske og nasjonalromantiske. Tror dere Munch hadde hatt en sjanse i dagens samfunn? Han hadde det ille nok i sin samtid grunnet sin noe spesielle stil.

[Gjest Valhalla]

Ettersom vi har manglet f.eks adel her i landet når mange andre land hadde adel er vel kanskje en av grunnene til at Norge er så i bakevja når det gjelder kunst' date=' kultur og litteratur. Tradisjonelt har det jo vært de rike som har fremmet disse aktivitetene grunnet overskudd av både tid og ressurser. [/quote']

Det er nok noe i det ja. Kanskje derfor fokus på brukskunst ? Men en adel er vel i grunn nettopp markedskreftenes makt? Man kjøpte den kunsten som var interesant og verdsatt i sin tid om det var av genuin interesse eller for å ha noe å skryte av.

[Gjest Anonymous]

Urettferdig å likestille Quisling og Hamsun. Hamsun burde vært i topp ti ja' date=' han kunne erstattet Kim Friele.[/quote']

Mente vel ikke helt å likestille de to. Nuvel.

Det som unasett er problemet med slike kåringer

der alle og en hver kan stemme er at hukommelsen

blir for kort og kunnskapen for liten. Man tenker

mest på nålevende personer og hva som betyr mest nå.

Det blir som da svenskene for noen år siden skulle

kåre de beste 100 romanene (eller var det forfatterene)

fra hele verden fra det siste århundret . Den svenske andelen ble pinlig høy.

[Gjest gjesta]

Jeg vil være kunstner, men ha det som en hobby heller.

[nyibyen]

Mine kunstnerbekjentskaper har sikkert en inntekt på 100 000 i året - på papiret.

Uoffisielt så har de minst like mye som meg (ikke at jeg er så rik, men). Det er ingen problem å selge bilder uten å føre det opp på selvangivelsen. Det er så mange måter de tjener penger på, og får det rett i hånden, om de selger kunstverk til bekjente eller på utstillinger, eller dekorerer for andre, eller spiller konserter eller tar andre oppdrag. Det er ikke fast lønnsordning og papirer der i gården, og det benytter de seg av selvfølgelig.

Og det er helt greit for meg, vi må jo ha kunstnere, så de må jo få overleve.

[Caramba]

Jeg er helt enig med anonym gjest som mener at Norge ikke verdsetter kunstnere nok. Det er flott at kunstnere også kan få muligheten til å livnære seg av sitt talent, ved hjelp av ordninger som feks kunstnerlønn.

Jeg synes også det er fantastisk at Norge endelig bruker penger på en ny, stor operabygning her til lands, som erstatning for den høylåven av en opera vi har i dag.

Jeg er også enig i at det er dyktighet som må bli belønnet for kunstyrker, som innen alle andre yrker, men det er feil når så mange dyktige kunstnere omtrent må leve på sultegrensa fordi arbeidsgiverne (teater, orkester etc) ikke har råd til å lønne dem.

[Gjest happyending]

Å være kunstner er en livsstil, ikke noe man blir for å bli rik... Vi har masse folk i norge vi kan være stolte av.. Og norge er et lite land, alle som utdanner seg innenfor kunst tar en risiko, for alle kan ikke bli rike på det, slik er det bare.. Vi har rett og slett ikke plass til ubegrensa med kunstnere..

Ikke er det så interessant for folk som jobber hardt og betaler masse i skatt å fø på folk som ikke gidder å jobbe, nekter å ta seg noen annen jobb enn den de er utdanna til osv.. Men det er en helt annen sak...

[Gjest Anonymous]

Ikke er det så interessant for folk som jobber hardt og betaler masse i skatt å fø på folk som ikke gidder å jobbe, nekter å ta seg noen annen jobb enn den de er utdanna til osv.. Men det er en helt annen sak...

Det er da virkelig ikke snakk om å betale for folk som ikke gidder å jobbe! Det er snakk om å bedre de økonomiske kårene for de som jobber med kunst/kulturuttrykk! Man må faktisk dokumentere grundig hva man gjør/har gjort innen et tidsrom for å få noe som helst penger. Og det skulle bare mangle. Noen ganger tror jeg nok det er de som er flinkest til dette, nemlig å dokumetere og skrive søknader o.l, som får mest penger, dvs at kunsten kommer i annen rekke, og det bør selvsagt debatteres (av folk som vet hva de snakker om...).

Kunstnere betaler forresten også skatt. Når det gjelder å selge kunsten sin svart; joda, selvsagt er det noen som kan gjøre det. Men det er også en del som lager ting som ikke har særlig salgsverdi; kunst i dag er ikke bare samleobjekter o.l (sånn i forhold til adelskapets rolle tidligere og hva en del ser ut til å tro). Installasjoner, bilder som ikke privatpersoner, hvor kunstinteresserte man enn måtte være, ønsker å henge på veggen osv. Utover innkjøp fra og offentlige og private gallerier har man derfor liten salgsinntekt.

Og i forhold til det å søke om stipender o.l tror jeg heller ikke man er særlig tjent med å selge bildene sine svart i stor skala - det er faktisk viktig å kunne dokumentere innkjøp for å gi inntrykk av at man er en ettertraktet kunstner. Det ligger mye status i dette, nemlig. Og for de som kjøper bildene er det også en sikkerhet at salget er registrert i tilfelle tyveri, uhell o.l. I hvert fall dersom det dreier seg om kunst av noe særlig økonomisk verdi...

Og Valhalla - jeg synes du har noen gode poenger om adel og markedskrefter. Men husk også at de store kunstnerne du nevner er døde for femti år siden og mer. Dessuten; Munch hadde en viktig mesen i Rolf Stenersen, Ibsen bodde store deler av tiden i utlandet, Hamsun var vel rimelig blakk en tid, Bjørnson var "på den rette sida" politisk sett og fikk faktisk dikterlønn i mange år (han kom dessuten fra relativt gode kår) osv.

[Gjest Chrizzy]

Jeg googlet det og hos NRK var det ingen fotballspiller i ti på topp. Jeg stemte på Nansen' date=' i 1999 ble han kåret som århundrets nordmann av aftenposten sine lesere.[/quote']

Det var det i alle fall i forrige uke! Sikkert mange som fikk fart på stemmingen etter de hørte det, kanskje det er derfor det er andre tall nå

[Gjest Anonymous]

Poenget er vel at man ved hjelp div støtteordninger vil fostre opp en generasjon middelmådige kunstnere som ingen er tjent med. Jeg ser du nevner musikk. Jeg er selv en aktiv musiker og ingen av de jeg kjenner får noe som helst støtte av staten. Brenner man for noe så klarer man å gjennomføre det på egenhånd.

Jeg tenkte i grunnen mer på profesjonelle orkestermusikere/ ensembler (strykere eller /og blåsere).

I Tyskland (som ett av flere land) tjener disse etter 6 års høyere utdanning minst 4 ganger sp mye som i Norge. Jeg synes det er verdt å merke seg. Det sier noe om status og anerkjennelse for det arbeidet man hver dag utfører.

[Gjest Valhalla]

I Tyskland (som ett av flere land)  tjener disse etter 6 års høyere utdanning minst 4 ganger sp mye som i Norge. Jeg synes det er verdt å merke seg. Det sier noe om status og anerkjennelse for det arbeidet man hver dag utfører.

Eller sier det noe om antall publikum og inntjeningspotensiale?

[Gjest Observatøren]

Uenig. Vi har lange tradisjoner for kunst særlig brukskunst. I tillegg har vi hatt verdenskjente kunstnere,forfattere, diktere etc. Disse var det virkelig kvalitet over. Får være grenser for å spytte på egen kultur og historie.

Jeg må si, Valhalla, at her demonstrerer du å snakke om noe du antakelig ikke har greie på. Brukskunst? Ja da, klart Norge har det...det er minstekravet for alle folkeslag det: brukskunst (som kan være så mangt.)

Vi snakker her om kunst - profesjonell kunst- utover det "brukslige".

Vi er altså egentlig på et litt annet plan - hvis du forstår.

I en debatt om hvorvidt vi skal ha politikere eller ikke blir din ytring det samme som å si "Vi kan jo bare velge noen tilfeldige menensker på gaten, fra kiosken eller noe så kan de sikkert styre litt".

[Gjest Observatøren]

Eller sier det noe om antall publikum og inntjeningspotensiale?

Antakelig begge deler (både mitt og ditt synspunkt).

Men denne debatten handler vel ikke så mye om de få "store" innen kunst-yrkene.

Den handler vel så mye om lønnsnivået til profesjonelle musikere i dette landet som er ansatt i ensembler og orkestre. Disse menneskene leverer konserter og programmer i inn-og utland på venge av regionen og landet, lokalt og nasjonalt- de jobber sine timer hver dag og i helger (og ofte kvelder).

Omtrent alle sammen har 4-6 års høyere utdanning fra inn-og utland. Det å være profesjonell musiker innebærer et utrolig prestasjons-press: hver eneste dag. Man har ikke lov å gjøre feil. Det er en streng disiplin. Derfor skal man ha en sterk helse og psyke for å kunne utøve dette yrket.

Jeg mener det er på tide å diskutere norske profesjonelle musikeres arbeidsvilkår og lønnsnivå, der en sammenlikner disse med andre utdanninger/krav til prestasjons-yrker som det er naturlig å sammenlikne seg med.

[Gjest Valhalla]

Tenk om alle fikk betalt i forhold til innsats...Det er nok andre ting som spiller inn for hvordan lønn skal avgjøres.

[nyibyen]

I Tyskland (som ett av flere land)  tjener disse etter 6 års høyere utdanning minst 4 ganger sp mye som i Norge. Jeg synes det er verdt å merke seg. Det sier noe om status og anerkjennelse for det arbeidet man hver dag utfører.

I tyskland (som ett av flere land) har professorer på universitetene egne sekretærer, tjener UTROLIG mye, blir tiltalt med tittel og etternavn, mens de her hjemme er som vanlige folk.

Dette dreier seg ikke om kunst og hvor mye man verdsetter kunstnere, men er en del av den gammeldagse statusrangeringen av yrker generelt som vi i Norge har mistet.

[Gjest Valhalla]

Dette dreier seg ikke om kunst og hvor mye man verdsetter kunstnere, men er en del av den gammeldagse statusrangeringen av yrker generelt som vi i Norge har mistet.

Nei her skal vi alle være like....

[Gjest Leola]

Og hvem er det som regnes som kunstnere?

Jeg synes gud og hvermann etterhvert kaller seg det. Det er ikke lenge siden Gry Janniche Jarlum fikk kunstnerstipend fra staten - jeg synes det er helt vanvittig. Selger man ikke nok til å klare seg så bør man finne seg et annet yrke - det må vi andre gjøre også.

Alle skal kreve og kreve. Det er ikke mer enn et par dager siden et ektepar fra Vardø stod fram i nyhetene og ville at staten skulle dekke inn 500.000,- i tap om de skulle selge huset og flytte for at hun skulle få seg jobb.

Det er ikke så mange år siden svært mange måtte selge husene sine med store tap - man krevde ikke at staten skulle dekke tapene av den grunn.