Traumer og alvorlig sykdom.

[AnonymBruker]

Jeg ble utsatt for grovt seksuelt misbruk fra jeg var 2 år, også fysisk og psykisk vold av begge mine foreldre. Etter det har livet egentlig bare vært en kamp, jeg har og opplevd mer enn de fleste i voksen alder og. Nå har jeg blitt 40 år, og vi har mye kreft i familien på begge sider. Så regner jo med at det er stor mulighet for at jeg får det en dag. Og tanken på å skulle gå gjennom, behandling og operasjoner, orker jeg ikke. Jeg har ett barn, og fødselen var svært traumatisk, og føltes bare ut som ett nytt overgrep. Og ved en sykdom som kreft, så er det jo stort sett ikke bare en operasjon, så er man frisk, og får reise rett hjem. Og for meg, vil det føles ut, som overgrep alt sammen. Og jeg kjenner bare på meg, at det orker jeg ikke. Sønnen min er 17 år, og jeg håper jo virkelig det er mange år før jeg blir syk.

Men har man mulighet til å nekte behandling? Og er det noen med traumer, som har gått igjennom mye sykdom, og mye sykehusopphold? Og hvordan har det vært for dere? For man vet jo faktisk ikke 100% før man opplever det.

Anonymkode: 27467...996

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke man kan nekte behandling, men de kan jo ikke låse deg fast til sykehussengen og jakte etter deg om du ikke stiller til behandling og du gjemmer deg et annet sted enn hjemme. Men det å alltid være på vakt er nok værre enn behandlingsprossesen med kreft.

Kosthold kan virkelig forebygge kreft, google litt rundt på "best foods against cancer" "food to prevent cancer" og lignende. 

Og skulle det skje at du får kreft så er det faktisk så lett prosess for flertallet heldigvis at det bare er å gå i behandling så er man frisk. Det er såklart de som blir rammet igjen og igjen og må ta cellegift i mange omganger men sånn er det ikke for alle. 

Anonymkode: 49e40...b9a

[AnonymBruker]

Man kan nekte behandling, ja. Flere i min familie som har gjort det.

Har også en mor som har opplevd mye traumatisk som syns kreft er det minst verste hun har gått gjennom (sier sikkert litt om situasjonen ellers). Hun har alltid vært redd for å få det pga. vi har hatt så mye av det i familien - men for henne var det en mammografi; innkalling til operasjon; innleggelse fordi hun ble syk dagen før; de fikk henne i stand; opererte; og hun dro hjem samme dag eller neste dag mener jeg. Hun slapp heldigvis cellegift og stråling, som hun var mest redd for. Ikke alle må det. 

Jeg tenker du må bare ta det som det kommer. Det er ikke sikkert at du får kreft, og det er ikke sikkert at du syns det er så ille som du tror OM du får det. Uansett - du kan bli påkjørt av en lastebil eller skli på badegulvet lenge før det og slå hodet. Ikke bekymre deg.

Vet det er lett å si, jeg bekymrer meg mye for alt mulig selv - men det er jo bare tull.
Anbefaler deg å lese bøkene til Ingvard Wilhelmsen!

Anonymkode: 62b89...a7d

[AnonymBruker]

Selvsagt kan man nekte behandling. Det jeg lærte av alvorlig sykdom, smertefull behandling, og skremmende sykehusopplevelser etc. er at det er fullstendig bortkastet tid og energi å bekymre seg på forhånd og etterhånd.  

Anonymkode: 00bd0...d2e