Tidligere stemødre/bonusmammaer

[AnonymBruker]

Er det noen som har vært i er forhold med noen med barn fra tidligere?

Jeg var veldig god venn med en mann før, vi var aldri sammen med barna tilstede, da var vi veldig platoniske, snakket som voksne mennesker snakker, og var tilstede med barna. Satt ikke ved siden av hverandre i sofa osv, bare venner. Møtte jo sønnen hans for å være barnevakt, ikke for å introdusere. Møtte han flere ganger til vi fikk god kontakt før jeg passet han alene. 

Den gutten er den smarteste 5åringen jeg har møtt, han snakket helt rent, og var veldig voksen av seg. Han lekte fint med min 4 år eldre datter og de hadde også god kontakt og ble fort venner. 

Så flere ganger for meg et liv med faren. Han er snill, hyggelig og han var veldig forelsket i meg. Kjekk mann. Men jeg følte ingenting for han. Jeg klarte ikke engang å ha sex med han, klarte ikke å være nær han, det var rett og slett ubehagelig når han prøvde seg på noe slikt. Jeg likte han veldig godt som venn,men jeg var virkelig ikke tiltrukket av han. 

Han ga meg en sjanse. Han sa vi kunne bli sammen, bo sammen etterhvert, introdusere barna for forholdet, og ha et utrolig bra liv sammen. Jeg vet også vi kunne hatt det. Han lager mat, han vasker, er verdens beste far for sønnen sin. Når jeg ser de to sammen så ser jeg verdens beste far og sønn forhold. 

Jeg takket nei, etter jeg hadde tenkt meg om hele sommeren. Han sa at hvis jeg sa nei, ville han flytte nærmere barnets mor så han fikk se sønnen oftere, og etablere seg der. De bor på andre side  av landet. Jeg holdt fast ved mitt. Drømmelivet var rett foran meg, verdens snilleste mann og verdens fineste bonus sønn. Men jeg følte det ble feil, selvom han var forelsket i meg, følte jeg ingenting for han. Det er kjempetrist, men jeg kan ikke bli sammen med noen jeg ikke er ordentlig glad i, ikke har ordentlig følelser for, ikke elsker.. 

Men problemet er at jeg savner sønnen hans. Jeg var med han i ca 10måneder, så han minst 3 ganger i uka annenhver måned, og 2 måneder nesten hver dag hele sommeren. Nå har jeg ikke sett noen av de på over et år, men jeg savner sønnen. Han tillitsfulle, nydelige, omsorgsfulle gutten. Vi hadde mulighet til å treffes i sommerferien, men det ble så mye kaos, så vi droppet det. 

Jeg angrer ikke på valget jeg tok. Men jeg savner jo sønnen hans. Følte meg uten tvil som en bonusmamma. 

Jeg vet ikke hvorfor jeg fortalte så mye, trenger kanskje å få det ut, og snakke om det. 

Har dere vært tidligere bonusmamma?

Anonymkode: f992f...e49

[sofie777]

Tråden er ryddet for latterliggjøring og svar til dette

sofie777, mod

[Sillyline]

Tja. Her må du nesten tenke på barnet foran deg selv, og dersom du og faren ikke er i et forhold er det jo ingen grunn til at han skal ha et forhold til deg. Du må få lov til å savne barnet, men samtidig må du avfinne deg med at du ikke får se barnet, og ikke vil være en del av barnets liv.

[AnonymBruker]

1 time siden, Silje Lien skrev:

Tja. Her må du nesten tenke på barnet foran deg selv, og dersom du og faren ikke er i et forhold er det jo ingen grunn til at han skal ha et forhold til deg. Du må få lov til å savne barnet, men samtidig må du avfinne deg med at du ikke får se barnet, og ikke vil være en del av barnets liv.

Jeg vet. Det er utrolig trist. Jeg passet på han mens faren hans jobbet, og vi var på turer sammen og slikt. Føler at jeg har mistet noe, og det er jeg lei meg for. Men får masse bilder og oppdateringer, så det er fint:)

Anonymkode: f992f...e49

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det noen som har vært i er forhold med noen med barn fra tidligere?

Jeg var veldig god venn med en mann før, vi var aldri sammen med barna tilstede, da var vi veldig platoniske, snakket som voksne mennesker snakker, og var tilstede med barna. Satt ikke ved siden av hverandre i sofa osv, bare venner. Møtte jo sønnen hans for å være barnevakt, ikke for å introdusere. Møtte han flere ganger til vi fikk god kontakt før jeg passet han alene. 

Den gutten er den smarteste 5åringen jeg har møtt, han snakket helt rent, og var veldig voksen av seg. Han lekte fint med min 4 år eldre datter og de hadde også god kontakt og ble fort venner. 

Så flere ganger for meg et liv med faren. Han er snill, hyggelig og han var veldig forelsket i meg. Kjekk mann. Men jeg følte ingenting for han. Jeg klarte ikke engang å ha sex med han, klarte ikke å være nær han, det var rett og slett ubehagelig når han prøvde seg på noe slikt. Jeg likte han veldig godt som venn,men jeg var virkelig ikke tiltrukket av han. 

Han ga meg en sjanse. Han sa vi kunne bli sammen, bo sammen etterhvert, introdusere barna for forholdet, og ha et utrolig bra liv sammen. Jeg vet også vi kunne hatt det. Han lager mat, han vasker, er verdens beste far for sønnen sin. Når jeg ser de to sammen så ser jeg verdens beste far og sønn forhold. 

Jeg takket nei, etter jeg hadde tenkt meg om hele sommeren. Han sa at hvis jeg sa nei, ville han flytte nærmere barnets mor så han fikk se sønnen oftere, og etablere seg der. De bor på andre side  av landet. Jeg holdt fast ved mitt. Drømmelivet var rett foran meg, verdens snilleste mann og verdens fineste bonus sønn. Men jeg følte det ble feil, selvom han var forelsket i meg, følte jeg ingenting for han. Det er kjempetrist, men jeg kan ikke bli sammen med noen jeg ikke er ordentlig glad i, ikke har ordentlig følelser for, ikke elsker.. 

Men problemet er at jeg savner sønnen hans. Jeg var med han i ca 10måneder, så han minst 3 ganger i uka annenhver måned, og 2 måneder nesten hver dag hele sommeren. Nå har jeg ikke sett noen av de på over et år, men jeg savner sønnen. Han tillitsfulle, nydelige, omsorgsfulle gutten. Vi hadde mulighet til å treffes i sommerferien, men det ble så mye kaos, så vi droppet det. 

Jeg angrer ikke på valget jeg tok. Men jeg savner jo sønnen hans. Følte meg uten tvil som en bonusmamma. 

Jeg vet ikke hvorfor jeg fortalte så mye, trenger kanskje å få det ut, og snakke om det. 

Har dere vært tidligere bonusmamma?

Anonymkode: f992f...e49

Eh...er venninne med barnas far. Har ingen rolle eller tittel overfor hans barn! De HAR full familie.

Anonymkode: b1ab6...ba7

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eh...er venninne med barnas far. Har ingen rolle eller tittel overfor hans barn! De HAR full familie.

Anonymkode: b1ab6...ba7

Nei, men man knytter seg jo til barnet. 

Anonymkode: f992f...e49

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eh...er venninne med barnas far. Har ingen rolle eller tittel overfor hans barn! De HAR full familie.

Anonymkode: b1ab6...ba7

Det er ikke dermed sagt at steforelderen og barnet ikke har en god relasjon hvor de deler gode minner. 

Anonymkode: d85d8...4a4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men man knytter seg jo til barnet. 

Anonymkode: f992f...e49

Barnet ba aldri om det...det ble tvunget på. Barnet savner ofte ikke den personen.

Anonymkode: b1ab6...ba7