AnonymBruker Skrevet 11. september 2017 #1 Skrevet 11. september 2017 Jeg sliter litt med min. Hun er ålreit ca 30% av tiden, hun er på randen til frekk ofte, og utrolig egoistisk. Jeg er selv sånn passe temperamentsfull, så her kan det storme. Hun var godt voksen når hun fikk min mann, og han var over 30 når vi begynte å få barn. Så det er litt generasjonsgap her, som jeg forsøker å ta hensyn til. Men noen reelle episoder fra siste året: Vi kjøpte ny seng til gjesterommet, dobbeltseng. 120-senga vi hadde fra før skulle min lillesøster få av oss. Min svigermor var på besøk mens vi byttet senger på selve rommet og fikk være først til å overnatte i den nye senga. Den kvelden sitter hun og strikker og forteller rolig at hun må ha hjelp til å ta den gamle senga på taket av bilen I morgen, for den skal venninna hennes få. Min mann sier St det går ikke, for den er gitt bort. Svigermor svarer at hun allerede har tilbudt den til venninnen og min mann blir irritert og sier at hun ikke har spurt oss og vi har selve lovde den bort, så hun får den ikke. Hun blir sur og ringer venninna og lager stor sak at at hennes sønns kone er skyld i år sengen ikke kan gis bort "som lovet". Hun snakker høyt I telefonen mens jeg og mannen skuler litt på henne. Å gi oss et stikk er visst passende. Dette er ikke første gang hun forsøker å gi bort våre ting. Eller arve ting til eget bruk som vi fortsatt bruker. Mannen er flink å si fra, men det føles ut som om vi er overkjørt av en veivals etter hvert besøk. I tillegg maser hun om å få låne barnebarna på overnatting. Men etter at hun hele fem ganger som vi vet om har forlatt barna våre på stellebordet og gått til et annet rom (så kanskje fler ganger det har skjedd) så stoler ikke vi helt på henne. Jeg kan nevne den siste gangen; vår yngste var tre mnd og hun byttet bleie, plutselig kom hun i stua uten baby og leita etter mobilen sin for å ta bilde. Jeg spurte om hun hadde lagt babyen på gulvet men hun sa at han er på stellebordet og fortsatte å lete etter mobilen for å ta bilde. Jeg ble sint og tok babyen og sa at det er tydelig hun må ha en myndig verge til stede for å få ta seg av mine barn. Jeg var sint. Hun synes jeg overdriver for barnet lå rolig og hun har tross alt fire, friske barn som det gikk fint med. Så barnas sikkerhet driter vi i, så lenge det er i veien for søte bilder på snap til venninnene sine. Nå sprer hun rykter i nærmiljøet om at jeg er hysteri og overbeskyttende fordi 2-åringen ikke får være hos henne en helg. Men hun er troende til å droppe bilstol, sone helt ut fordi Facebook er spennende så barnet går ut døra og på gaten uten at noen ser hvor det går. Hun sover utrolig tungt og våkner ikke av barnegråt. Det er mange grunner til at hun ikke skal ha barna alene. Og det har mannen min sagt. Så vi besøker henne ofte alle samme og overnatter, I blant bare mannen min og ungene og hun er her ofte. Jeg vil jo ikke stå i veien for at de skal kjenne hverandre. Nå er dette kun noen få eksempel. Hovedproblemet mitt er at hun er sukkersøt mot meg, for å deretter baksnakke meg og min familie til alle som vil eller ikke vil høre. I barnedåp til vår yngste satt min beste venninne på med svigermor fra kirken til festen. Svigermor brukte turen på å snakke dritt om meg og min mor til henne. "Men ikke si noe til dem". Hun sa det til meg et par dager etterpå, venninna mi altså. Og jeg tenker, det MÅ svigermor ha forventet? For hun er ikke dum. Så hun vil at jeg skal vite at hun hater meg? Samtidig som hun smiler til meg og vil ha ungene nine på tomannshånd? Så jeg forstår ikke hva hun vil. Vil hun bygge broer, forgifte ting, ødelegge for seg eller for meg eller for oss alle? Hva I alle dager er målet bak sånn oppførsel? Jeg er ikke manipulativ nok til å klekke ut hva hennes neste trekk kan bli... Anonymkode: a9c20...5f3
Cocogirl Skrevet 11. september 2017 #2 Skrevet 11. september 2017 Ikke la henne besøke så ofte til henne skjønner hva hun holder på med.. ikke normalt dette. Og er flott at mannen din setter foten ned i slike situasjoner. 1
AnonymBruker Skrevet 11. september 2017 #4 Skrevet 11. september 2017 Haha typisk kvinnedrama mellom svigermor og datter. Tipper på du er litt hysterisk ja akkurat som de fleste andre kvinner. Men her er det jo tydelig at svigermor er verst. Bare til å ignorere henne Anonymkode: 13ce2...d4d
AnonymBruker Skrevet 11. september 2017 #5 Skrevet 11. september 2017 Dette er ikke akseptabelt. Å forlate baby alene på stellebordet et jo helt hårreisende. Skjønner deg veldig godt at du ikke overlater dem til henne alene. Det hadde heller ikke jeg gjort. Her hadde jeg redusert kontakt med henne. Kan ikke oppføre seg slik. Anonymkode: 78236...e01 1
skjerpings Skrevet 11. september 2017 #6 Skrevet 11. september 2017 Jeg synes stort sett alltid at foreldre her inne på KG virker vanvittig hysteriske, men akkurat i ditt tilfelle syns jeg det er berettiget "hysteri". Dama virker jo ikke rett på en flekk. Stå på ditt, ikke la henne utsette ungene dine for fare. Greit at unger tåler en støyt, men å falle på flisgulvet fra stellebordet med hodet først eller havne i bilulykke uten barnesete er i en annen skala. 3
AnonymBruker Skrevet 11. september 2017 #7 Skrevet 11. september 2017 Hvor gammel er hun? Har hun god helse? Om hun har feks fått behandling for kreft ol så kan man få personlighets forandringer. Anonymkode: 82eb5...c98
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå