Christensen Skrevet 11. september 2017 #41 Skrevet 11. september 2017 15 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er å dra det langt synes jeg. Hadde du syntes det var ok å stadig vekk bli sittende med stebarna dine mens far og mor er bortreist? Og ikke får du beskjed om det før dagen er der heller. Utrolig at alt folk klarer å lese ut av et slikt innlegg er at stemor ikke ser på ungene på riktig måte fordi hun sier hun sitter barnevakt. Hadde en mor skrevet samme innlegg og sagt at hun satt igjen med ungene hele tiden, hadde svarene blitt helt forskjellig og støttet mor. Det er søren ikke til å tro hva man skal anklage en stemor for. Ts du blir utnyttet, jeg hadde aldri funnet meg i det. Og jeg er stemor og er veldig glad i stedatteren min, men jeg hadde aldri gått med på å sitte barnevakt for henne hvis far ikke selv tar ansvar men bare baserer seg på meg, Sett ned foten og be han ta vare på barna sine selv. Anonymkode: f015b...06f Helt korrekt! Det er primært mor og far som skal passe barna sine - ikke deres partnere. Å spekulere i at ens partner er grei fordi man selv er konfliktsky og/eller velger minste motstands vei ved å slippe å spør eksen eller omgjøre egne planer er ikke greit. I dette tilfellet hører man at det er regelen og ikke unntaket...at det skjer ofte og i stort omfang. Det er absolutt ikke greit. Enig i at folk ikke har de samme holdningene om det var en stefar som skrev det samme. Et viktig poeng som kvinner bør ta til seg. Synes at alle kvinner som hyler opp her...og alle fedre som bruker sine partnere (som ikke er mødre til barna deres) som barnevakt (i et slikt omfang) bør gå i seg selv og svare ærlig på følgende spørsmål: «Ville jeg passet barn som ikke var mine - så ofte...så mange kvelder..uker...hele helger...så mye som det forventes av denne stemoren?» 6
Christensen Skrevet 11. september 2017 #42 Skrevet 11. september 2017 På 10.9.2017 den 9.56, AnonymBruker skrev: Enig med deg men hva gjør man når man prøver å ordne ett slikt samarbeid, gang på gang, men bare blir overkjørt gang på gang?? Jeg tror far vil si ja til eksen fordi han vil være grei mot henne, og at han ikke tørr å si det til meg i frykt for at jeg skal sette foten ned.. fordi han vet at jeg ikke syns det er greit ,så da lar han det bare gå til jeg sitter der med barna og han skal dra.. Anonymkode: 52503...e05 Du skal slippe å ta kontakten med barnemoren. Faren til barna må begynne å oppføre seg som en voksen - ikke som en liten unge. Det er hans ansvar at du ikke skal brukes som en au pair/barnevakt og det er hans og morens ansvar å passe barna! ...At du trør til i spesielle anledninger og når noe helt forutsett skjer er noe helt annet -men det er ikke det dette handler om. Selv når noe uforutsett skjer, bør faktisk faren kontakte moren - i tilfelle hun har anledning til å ha barna hos seg. Det er de som er foreldrene og skal ha hovedansvaret for å passe barna sine. 3
Christensen Skrevet 11. september 2017 #43 Skrevet 11. september 2017 På 10.9.2017 den 0.06, AnonymBruker skrev: At du ser på det som å være "barnevakt" tilsier at du burde komme deg ut av forholdet synes jeg. Når man inngår et forhold med noen som har barn, og ikke minst når man tar forholdet til et så seriøst steg som å bli samboere, så vet man at man inngår et forhold til barna også. Man blir en del av en familie, ikke bare en kjæreste. Da tenker man ikke at å passe sine stebarn er å sitte barnevakt. Enkelt og greit. Anonymkode: 7ecf6...4f1 Sjokkerende og svært umodent skrevet. Hvis en forelder begynner å bruke sin partner (være seg samboer, ektefelle eller en man har inngått partnerskap med) som barnevakt er det galt og totalt respektløst av denne forelderen. Foreldre som ikke evner å prioritere bedre enn dette fortjener ikke å ha en samboer/partner/ektefelle i hus og er dårlig skikket som forelder. Har du valgt å sette barn til verden kan du ikke løpe fra ansvaret bare fordi du har fått en ny partner i hus. En steforeldre skal støtte faren/moren i sin foreldrerolle og sammen med forelderen være tydelige ledere i hjemmet - men det er foreldrenes ansvar å passe barna. Foreldre er en underlig gruppe mennesker fulle av paradokser. Først lager de barn, så skiller de lag. Deretter bruker mange av dem ufattelig mye energi for å sloss om og for å klore til seg «omsorgen» og mest mulig samvær. Når de så har fått det, bruker de enda mer tid på å sutre over at de aldri har «barnefri»...og når de først har barna sine - bruker de sin nye partner som barnevakt istedenfor å planlegge og organisere livet sitt slik at de får mest mulig tid med egne barn...og når mødrene endelig har «barnefri» og møter venninner...hva bruker de tiden på da? Jo, snakke om barna sine... En del foreldre er også rimelig innbilske...De tror at alle synes det er like givende og stas å passe deres barn - som å tilbringe tid med egne barn eller uten barn. Uansett hvor glade man blir i andres barn - blir det aldri som egne barn. Get over it. De fleste biologiske mødre (og fedre, men nevner spesielt mødre da det er disse som skriker høyest) ville aldri hatt lyst til å bruke så mye tid til å passe andres barn - som de ofte forventer at andre kvinner skal gjøre med deres barn. ...Kanskje de forventer litt urimelig mye fordi disse kvinnene tilfeldigvis ofte er eksens nye partner? 6
AnonymBruker Skrevet 11. september 2017 #44 Skrevet 11. september 2017 2 minutter siden, Christensen skrev: Sjokkerende og svært umodent skrevet. Hvis en forelder begynner å bruke sin partner (være seg samboer, ektefelle eller en man har inngått partnerskap med) som barnevakt er det galt og totalt respektløst av denne forelderen. Foreldre som ikke evner å prioritere bedre enn dette fortjener ikke å ha en samboer/partner/ektefelle i hus og er dårlig skikket som forelder. Har du valgt å sette barn til verden kan du ikke løpe fra ansvaret bare fordi du har fått en ny partner i hus. En steforeldre skal støtte faren/moren i sin foreldrerolle og sammen med forelderen være tydelige ledere i hjemmet - men det er foreldrenes ansvar å passe barna. Foreldre er en underlig gruppe mennesker fulle av paradokser. Først lager de barn, så skiller de lag. Deretter bruker mange av dem ufattelig mye energi for å sloss om og for å klore til seg «omsorgen» og mest mulig samvær. Når de så har fått det, bruker de enda mer tid på å sutre over at de aldri har «barnefri»...og når de først har barna sine - bruker de sin nye partner som barnevakt istedenfor å planlegge og organisere livet sitt slik at de får mest mulig tid med egne barn...og når mødrene endelig har «barnefri» og møter venninner...hva bruker de tiden på da? Jo, snakke om barna sine... En del foreldre er også rimelig innbilske...De tror at alle synes det er like givende og stas å passe deres barn - som å tilbringe tid med egne barn eller uten barn. Uansett hvor glade man blir i andres barn - blir det aldri som egne barn. Get over it. De fleste biologiske mødre (og fedre, men nevner spesielt mødre da det er disse som skriker høyest) ville aldri hatt lyst til å bruke så mye tid til å passe andres barn - som de ofte forventer at andre kvinner skal gjøre med deres barn. ...Kanskje de forventer litt urimelig mye fordi disse kvinnene tilfeldigvis ofte er eksens nye partner? liker Anonymkode: 52503...e05 1
Christensen Skrevet 11. september 2017 #45 Skrevet 11. september 2017 På 10.9.2017 den 8.33, Raven.WritingDesk skrev: Signerer denne. En forelder/foresatt er ikke "barnevakt" for sine egne. Men TS viser jo tydelig at hun ikke anser barnet som en av "sine egne". Jeg er dog veldig enig i at far burde selvfølgelig spørre stemor og lage en avtale, om hun kan være alene med barnet når han er borte. det gjør jo også biologiske foreldre, de planlegger ikke å reise bort uten å informere/avtale med den andre (som da blir alene med barnet) Kommunikasjonen mellom TS og barnefar virker dårlig, samtidig som de åpenlyst har fullstendig ulike holdninger om stemors rolle overfor dette barnet. Bra skrevet. Selv om steforeldre bør bidra overfor særkullsbarn i et hjem/en familie betyr ikke det at foreldrene skal misbruke dette. Kjenner jeg blir provosert over enkelte som skyter på stemødre fordi de ikke ønsker å bli brukt som barnevakt som i denne saken. Det er viktig at foreldre tar inn over seg at det faktisk er dem som har ansvaret for egne barn - ikke steforeldrene. Det er veldig viktig også at foreldre som voksne mennesker tar inn over seg at ingen noen gang vil føle at andres barn er deres «egne». Man behøver ikke føle barn som ens «egne» for å være en super kjærlig, omsorgsfull voksenperson i livet til andres barn. Mange ressurssterke kvinner i Norge bruker ufattelig mye tid, omsorg, penger, oppmerksomhet, følelser etc. på andres barn i sin rolle som stemødre. Ikke undervurder deres betydning for alle skilsmissebarn i Norge. Synes de ofte får ufortjent mye negativt pes fra (ofte sjalu) biologiske mødre som er mer opptatt av egne, vanskelige følelser - enn å omfavne en ressurssterk, kjærlig person som bidrar til å gjøre en forskjell i deres barns liv. En del oppegående biologiske mødre som vil sine barn vel velger å møter disse stemødrene med åpne armer, omfavner alt de har å by på og velger å spille på lag med dem - og forstår at de også vil være en støttespiller og avlaster for dem selv. Vi har sett en del innlegg i sosiale medier det siste året som har blitt gjengitt i aviser - hvor enkelte biologiske mødre raust har hyllet eksens nye partner (stemødre) i takknemlighet for hva de bidrar til for deres barn og deres liv. Alle skilsmissebarn hadde gleder og frydet seg over å oppleve, føle og se mer av dette! Anbefaler å lese Ann Vølstads hovedoppgave i sosiologi: «Stemor, jeg?» http://forskning.no/barn-og-ungdom-kjonn-og-samfunn-samliv-seksualitet-sosiale-relasjoner-sosiologi/2008/02/den-onde 4
AnonymBruker Skrevet 11. september 2017 #46 Skrevet 11. september 2017 Mannen min og jeg som bare har to "fellesbarn", ingen ste-, og ingen ekser involvert, har en detaljert, koordinert kalender der vi skriver inn alt som angår familien. Det vil si hver gang vi skal jobbe overtid, avspasere, møter som begynner litt tidlig, vennetreff i helger osv. Så snakker vi sammen, - hver dag; Hvem henter, hvem handler, lage middag, "kan jeg gå på trening på torsdag?" (Hvis, "ja, det passer: inn i kalenderen). Er lekser gjort, kan barnet gå alene hjem fra venninne. Skal jeg reise bort en helg, eller jobbe hele lørdag og søndag, må det inn i kalenderen så tidlig som mulig. At jeg ikke har skrevet noe i kalenderen, betyr ikke at mannen min kan jobbe overtid på kort varsel, - HAN må spørre/si ifra først! For i så fall 1) Får vi ikke gjort noe som familie, 2) Jeg blir barnevakt, dvs får ansvaret for å aktivisere barna i helgen. Og det må jeg selvfølgelig gjøre med godt humør og glede, men jeg kan heller ikke bare stikke på jobben, dra til venninner eller frisøren for den saks skyld, uten å informere mannen først. Så la oss si at barna skulle vekk til farmor en helg, mannen skulle jobbe, også får jeg vite fredag kveld at mannen har avtalt at de ikke skal til farmor allikevel, og ikke sagt fra? -Det hadde IKKE vært greit. Selvfølgelig greit at barna er hjemme, ikke greit at jeg ikke visste det. Han MÅ forstå at du trenger forutsigbarhet og at du trenger å bli spurt. Og at ved endring i planer er det hans ansvar når han gjør endringene. Anonymkode: 9bd1f...b9d 9
Christensen Skrevet 11. september 2017 #47 Skrevet 11. september 2017 (endret) 16 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er da ganske vanlig, at barnas mor blokkerer fars nye. Anonymkode: 08095...afc Dette kjenner jeg ikke til, men da høres det jo ut som om de mest «vanlige» er at mor ikke tenker på barnas beste - men styres utelukkende av egne, vanskelige følelser hun ikke evner å håndtere på en voksen måte? En annen ting: Som regel er ikke disse partnerene til foreldrene veldig «nye», så hvorfor omtales de som det? Det handler ofte om relasjoner som har vart i mange år...Ekteskap og samboerskap som også har vart i årevis...Å omtale stemødre/bonus-mødre/fars samboer/fars kone konsekvent for fars "nye» er veldig førende og vil ofte påvirke både voksne og barn på en unødvendig, negativ måte Endret 11. september 2017 av Christensen 2
Christensen Skrevet 11. september 2017 #48 Skrevet 11. september 2017 23 minutter siden, AnonymBruker skrev: Mannen min og jeg som bare har to "fellesbarn", ingen ste-, og ingen ekser involvert, har en detaljert, koordinert kalender der vi skriver inn alt som angår familien. Det vil si hver gang vi skal jobbe overtid, avspasere, møter som begynner litt tidlig, vennetreff i helger osv. Så snakker vi sammen, - hver dag; Hvem henter, hvem handler, lage middag, "kan jeg gå på trening på torsdag?" (Hvis, "ja, det passer: inn i kalenderen). Er lekser gjort, kan barnet gå alene hjem fra venninne. Skal jeg reise bort en helg, eller jobbe hele lørdag og søndag, må det inn i kalenderen så tidlig som mulig. At jeg ikke har skrevet noe i kalenderen, betyr ikke at mannen min kan jobbe overtid på kort varsel, - HAN må spørre/si ifra først! For i så fall 1) Får vi ikke gjort noe som familie, 2) Jeg blir barnevakt, dvs får ansvaret for å aktivisere barna i helgen. Og det må jeg selvfølgelig gjøre med godt humør og glede, men jeg kan heller ikke bare stikke på jobben, dra til venninner eller frisøren for den saks skyld, uten å informere mannen først. Så la oss si at barna skulle vekk til farmor en helg, mannen skulle jobbe, også får jeg vite fredag kveld at mannen har avtalt at de ikke skal til farmor allikevel, og ikke sagt fra? -Det hadde IKKE vært greit. Selvfølgelig greit at barna er hjemme, ikke greit at jeg ikke visste det. Han MÅ forstå at du trenger forutsigbarhet og at du trenger å bli spurt. Og at ved endring i planer er det hans ansvar når han gjør endringene. Anonymkode: 9bd1f...b9d Dette er et godt eksempel på at kommunikasjon og respekt for hverandre, hverandres liv/tid/planer/avtaler etc. også er sentralt i forhold hvor foreldre lever sammen. Nettopp derfor må foreldre som er «skilt» og velger å leve med en annen som ikke er forelder til deres barn være ekstra oppmerksom på dette - og ta ansvaret 100% sammen med den andre forelderen og samtidig holde sin partner løpende orientert og ikke minst inkludere vedkommende i planleggingen. Å belage seg som en på å bruke sin partner som barnevakt for egne barn som en «regel" vil aldri tjene noen parter til noe godt. 2
Carrot Skrevet 11. september 2017 #49 Skrevet 11. september 2017 I mitt ekteskap er det å snakke sammen en del av fundamentet, funker ikke det er hele forholdet vaklevorent og utryggheten vinner. I vårt forhold er dette funademntet bygget på slikt som respekt, tillit og det å ønske det beste for den andre parten såvel som for seg selv og å jobbe mot felles mål, felles styrke osv. Der man som en av partene så lett legger planer for den andre uten å snakke med personen syns jeg alle deler av fundamentet påvirkes, det er et tegn på manglende respekt for personen og dens tid, det er et brudd på den tillitt man har om å ville det beste for den andre, hverandre og familien og det er med på å undergrave partneren sin rolle som likeverdig og som omsorgsperson - uavhengig av om man er forelder, steforelder, besteforelder osv osv så er dette en ting man IKKE gjør. Man legger ikke planer for andre uten at det er enighet om at dette er OK. Så enkelt er det. 4
AnonymBruker Skrevet 11. september 2017 #50 Skrevet 11. september 2017 At du er sammen med en skilt mann med barn betyr ikke at du skal godta dårligere behandling enn om dere hadde hatt felles barn eller ikke hadde hatt barn i det hele tatt. Du er hans nye kjæreste, mens han er den som har forpliktelser overfor barna sine og for å overholde avtaler som har med dem å gjøre. Hvis han avtaler samvær med barna sine, betyr det samvær mellom far og barn og ikke samvær mellom deg og barna, mens far ikke er hjemme. Det er ikke til barnas beste og heller ikke ditt at han holder på som du beskriver. Hva om han i siste sekund plutselig droppet samværshelgen uten å si i fra til barnas mor at han ikke kom og hentet? Tipper det hadde vært populært hvis han tok så for gitt at hun ville stille opp i siste sekund at han aldri gadd å spørre på forhånd, og det gjentok seg gang på gang at han ikke oppførte seg med mer respekt for henne og barna. Jeg heller vel til at du må sette hardt mot hardt og la ham i stikken neste gang han prøver dette stuntet. Dvs at du sier at du har andre planer og ikke kan overta hans ansvar, og dessuten at barna helst vil være sammen med faren sin, så får du heller gå på kino hvis du ikke har en venninne eller familie du kan besøke litt på sparket. Anonymkode: a6975...e09 7
AnonymBruker Skrevet 11. september 2017 #51 Skrevet 11. september 2017 Tusen takk for saklige svar folkens!! dette ble en fin tråd for stemødre synes jeg! Anonymkode: 52503...e05 2
AnonymBruker Skrevet 11. september 2017 #52 Skrevet 11. september 2017 På 10.9.2017 den 10.01, Raven.WritingDesk skrev: "Bedre med tilgivelse enn tillatelse"..? Har du god kontakt med mor? Er det aktuelt å lage en avtale direkte med henne om at hun også gir deg informasjon når hun ønsker at dere skal ta barnet utenfor deres uker? Om du legger det frem litt humoristisk og "du veit jo hvordan han er, han sier ikke noe til meg"-ish.. tror du hun ville oppfattet det som ubehagelig, og/eller føler du at det er noe du er komfortabel med å gjøre? om hun vet at du ofte ender opp med å ha barnet fordi han reiser bort burde det jo ikke være noe problem for henne å forstå at du også gjerne vil bli informert..? Det prøvde jeg. Vært sammen i 8 år den gang. Fikk beskjed om at det ikke var meg hun skulle forholde seg til. I perioder så var barna mer sammen med meg enn de var med foreldrene. Anonymkode: 1aa7c...571
Kvinne87Rogaland Skrevet 11. september 2017 #53 Skrevet 11. september 2017 (endret) 11 timer siden, AnonymBruker skrev: jeg tok det opp i går, igjen.. Han mener at så lenge vi bor sammen så er det en selvfølge at jeg tar meg av barna.. Jeg er delvis enig, men jeg kan få beskjed og bli spurt om det er greit før barna forteller meg det... når jeg ikke blir respektert såpass so gjør det at jeg ikke får interesse eller ønsker å ta ansvaret altså.... jeg er da ingen aupair! Men jeg har fortsatt ikke blitt spurt.. selv om det er kun det jeg ønsker fra han, og har gitt han klar beskjed om det.. i tillegg så ba jeg han om å ikke ta på seg å ha ungene ekstra når han vet han skal bort selv.. Mor må da kunne ordne seg med egen barnevakt eller være hjemme... Så jeg kan egentlig sette eksempelet i morgen tidlig når han skal dra.. takk for tips! Anonymkode: 52503...e05 Hvorfor er det en selvfølge at du sitter hjemme og passer hans barn når han har tatt de ekstra for å tekke mor? Hvorfor skal han på død og liv tekke mor og ikke deg? Jeg hadde sagt: nå har du tatt på deg å ha barna for mor. Da gjør DU det. Jeg har ikke blitt spurt av mor om å ha barna. Jeg har mitt eget liv, jeg er ikke din personlige barnepasser. Du har sagt ifra og han respekterer ikke det. Da må sterkere skyts til. Endret 11. september 2017 av Kvinne87Rogaland 2
AnonymBruker Skrevet 11. september 2017 #54 Skrevet 11. september 2017 På 10.9.2017 den 0.06, AnonymBruker skrev: At du ser på det som å være "barnevakt" tilsier at du burde komme deg ut av forholdet synes jeg. Når man inngår et forhold med noen som har barn, og ikke minst når man tar forholdet til et så seriøst steg som å bli samboere, så vet man at man inngår et forhold til barna også. Man blir en del av en familie, ikke bare en kjæreste. Da tenker man ikke at å passe sine stebarn er å sitte barnevakt. Enkelt og greit. Anonymkode: 7ecf6...4f1 Jo, det er å sitte barnevakt ja. Anonymkode: 60256...565 2
AnonymBruker Skrevet 11. september 2017 #55 Skrevet 11. september 2017 Jeg forventer at jeg blir spurt. Stebarna er ikke mine barn, stebarna har sine foreldre. De klarte å ordne seg før jeg kom inn i bildet og bør klare det nå. Om jeg skal passe stebarna, så må jeg selv svare ja basert på om jeg har energi til det. Jeg er en stemor ja, men ikke en forelder. Det er faktisk ikke min plikt å legge til rette for at foreldrene kan dra på besøk, fest og moro. Anonymkode: 8cc59...4fd 3
AnonymBruker Skrevet 12. september 2017 #56 Skrevet 12. september 2017 Ser det er mye snakk om barnas mor her, men vi vet jo ikke om barnas mor i det hele tatt er klar over hvor mye far overlater barna til stemor når han sier ja til å ha dem ekstra. Hun er jo sikkert bare fornøyd med det gode samarbeidet med eksen. Dette handler jo i stor grad om kommunikasjon og forventninger mellom to voksne personer, nemlig far og TS. Han har mulighet til å si nei til eksen dersom han skal jobbe eller reise bort selv og han har mulighet til å spørre stemor før han takker ja til å ha ungene ekstra og selv skal jobbe. Denne saken handler vel i stor grad om at han faktisk forventer for mye. Jeg tenker at man til en viss grad kan forvente at en steforelder er med på å dra lasset i hverdagen, men hovedvekten av ansvaret skal ligge på forelder. Og man kan ikke forvente at steforelder legger til side planer for å ha ungene uten at det er avtalt på forhånd. Anonymkode: 646c7...5d6 1
Gjest O.G. Skrevet 12. september 2017 #57 Skrevet 12. september 2017 På 10.9.2017 den 8.59, AnonymBruker skrev: Jeg har ikke skrevet at jeg har noe imot å passe barna... det er bare det at jeg alltid er den siste som er beskjed. Og aldri blir spurt.. og far sier ja til at barna kan være her ekstra, mens han samtidig skal reise bort selv... da blir jeg eksens barnevakt, og jeg mener at jeg da blir utnyttet... Anonymkode: 52503...e05 Du blir utnyttet.
Gjest Sugemerke Skrevet 12. september 2017 #58 Skrevet 12. september 2017 For at dette skulle vært greit for meg skulle det vært naturlig at jeg fikk ta del i barneoppdragelsen. Da hadde jeg forventet at de spurte meg om det som var viktig i barnets liv, at jeg fikk ta avgjørelser sammen med dem og at jeg ble hørt i alle situasjoner.
Gjest supernova_87 Skrevet 12. september 2017 #59 Skrevet 12. september 2017 Jeg er enig med samboeren din TS at det er naturlig at dere som samboere og stabilt par drar lasset sammen. Men det gjør han altså ikke når han dropper det hele på deg ut av det blå og forventer at du skal være flink bisk uten å mukke. Skjønner at du reagerer på dette uavhengig av følelser for stebarnet. Det har jo lite med at du må bruke tid sammen med barnet, men heller om at samboeren din ikke respekterer din tid og din rett til disponering av eget liv. For meg hadde det i alle fall vært en helt enkel prinsippsak som at "det går an å spørre". Hadde jeg alltid sagt nei og aldri ønsket å være med stebarna uten at faren var der hadde jeg skjønt at samboer reagerte. Men du har virkelig rett til å reagere også fordi han ikke spør. Tror dette handler mer om deres parforhold og kommunikasjon enn barnet.
Gjest O.G. Skrevet 12. september 2017 #60 Skrevet 12. september 2017 Ungene har ingen skyld i det her. De onde følelsene må over på samboeren. Det kan være at hun er i huset kun for å hjelpe han med ungene hans.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå