Barnet mitt og venninnen hennes

[Maleficenta]

Jeg hadde rett og slett nekta min unge å treffe denne jenta mer og argumentert med det at hun ikke er bra for henne og at hun faktisk behandler henne dårlig

[palamina]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her igjen. Ville gjerne ha råd for å løse problemet med venninneforholdet. Ikke etterpåklokskaps råd om hytteturen som ble brukt som eksempel. Skjedd er skjedd. 

Anonymkode: b61f3...0cf

Jeg har vært i eksakt samme situasjon med min datter for et år siden, men i motsetning til deg la jeg aldri skjul på hva jeg mente om situasjoner der hun ble såret av dårlige venninner. Det har noe med utvikling av selvbilde, selvrespekt og stolthet å gjøre. Man skal ikke lære barna sine at det er akseptabelt at andre behandler en dårlig. I verste fall ser jeg for meg at ei ung jente vil overføre det til relasjoner til menn senere i livet. For det blir jo sånn at de dårlige venninnene man ikke helt vet hvor man har er de som er mest stas å være sammen med. Sånn skal det ikke være og det må du formidle klart og tydelig til datteren din!

Det tok tid og modning men i vårt tilfelle endte det med at datteren min kuttet alle bånd til de dårlige venninnene. Det var tungt og hun var alene i flere måneder, men var også fast bestemt på at dette gadd hun ikke mer. Svarte høflig på tilsnakk, men gikk aktivt inn for å få nye venner og hang med dem i hvert friminutt. De gamle venninnene kom etter hvert banen og beklaget seg, og har siden oppført seg meget bra, så nå har hun mange flere støttespillere enn hun hadde før. De fikk selvfølgelig ny respekt for henne fordi hun ikke fant seg i dritt mer.

Bottom line: Bedre å gå alene med hevet hodet enn å finne seg i å bli tråkket på og ta imot smulene. Både overfor venner og kjærester. Husk at det ikke er lenge til jentene våre skal begynne å date, da er det viktig at de vet hva de fortjener og ikke tar til takke med noe dårligere.

[AnonymBruker]

Jeg hadde en slik venninne da jeg var 13-14 år.Da foreldrene mine fant ut hvordan hun var nektet de meg å være med henne.

Anonymkode: 607e2...52f

[palamina]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde en slik venninne da jeg var 13-14 år.Da foreldrene mine fant ut hvordan hun var nektet de meg å være med henne.

Anonymkode: 607e2...52f

Jeg har ikke tro på å nekte i en sånn situasjon, men heller veilede så barnet selv tar den riktige avgjørelsen av eget hjerte. Det handler om konsekvensen i forhold til de dårlige vennene også, de lærer ingen ting av at de voksne nekter samvær, de lærer av at barnet selv viser at oppførselen deres ikke er ok.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, palamina skrev:

Jeg har ikke tro på å nekte i en sånn situasjon, men heller veilede så barnet selv tar den riktige avgjørelsen av eget hjerte. Det handler om konsekvensen i forhold til de dårlige vennene også, de lærer ingen ting av at de voksne nekter samvær, de lærer av at barnet selv viser at oppførselen deres ikke er ok.

Ble faktisk litt lettet da de nektet meg det jeg,for da hadde jeg et argument ovenfor denne svært manipulerende og dominerende "venninnen",som hun bare måtte godta.Mine foreldre snakket selvfølgelig med meg om hvorfor de ville nekte meg å treffe henne og jeg visste innerst inne at foreldrene mine hadde rett. 

Anonymkode: 607e2...52f

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske foreldrene mine hadde nektet meg å være med "venninnen" jeg hadde fra førskolen til 6. klasse. Man skal ikke undervurdere makt et barn kan ha over et annet.

Anonymkode: 8dcac...4e3

[AnonymBruker]

Hei TS. Jeg ser at folk spør hvorfor din datter ikke har flere veninner hvis venninnen hennes har mange. Utifra det du skrev så virker det som om datteren din ikke vil gi slipp på denne venninnen. Det kan jo være fordi hun ikke har noen andre venner hun kan gå til. Uansett så vet man aldri hva denne uoppdragne jenta kan finne på, kanskje hun plutselig slutter å kontakte din datter å finner ut at henne her dropper jeg. Prøv å finn noen andre venner til henne. Snakk med datteren din! Du kan foreksempel si at det er bedre å ikke ha noen venner en å bli brukt på denne måten. Kanskje fortell henne hva denne situasjonen gjør med deg ( at du tenker og bekymrer deg time etter time, dag etter            dag) Samle sammen din datters vennine,hennes foreldre, din datter og selvfølgelig deg selv. Fortell fra ditt synspunkt/hva du mener. Det går da søren meg ikke ann å oppføre seg sånn!!! Ikke vær redd for å si i fra til denne jenta hvis dette skjer en annen gang. Samma hva du gjør sier/ til emne jenta så kan et vel ikke være værre en måten hun oppfører seg

Anonymkode: ea066...d20

[sofie777]

Tråden er ryddet for latterliggjøring og spekulasjoner, samt svar til dette

sofie777, mod

[AnonymBruker]

Jeg ville ha snakket med datteren din. 
Vokste opp en slik "bestevenninne" selv. Ble sviktet og forlatt i siste sekund. For så å finne ut at hun heller ville henge med noen andre. Dersom alle de andre sa nei til henne, først da var jeg god nok. Verste var at hun mobbet meg hele tiden. I det ene øyeblikket var vi bestevenner. I det andre spredde hun rykter om meg. Sto å ropte "STYGGE HORE!" i skolegangen. Satt å fniste og snakket om meg bak ryggen min åpenlyst. Problemet hennes var at én god venn ikke var bra nok. Hun ville ha mange venner.
Ironisk nok så mistet hun samtlige venner iløpet av ungdomskolen. På videregående ble hun utstøtt for hun var så slem mot folk. Har hørt fra flere at hun ble stemplet som en mobber. Og ingen stolte på henne, for hun vendte folk ryggen over den minste ting og for alle hun så på som mer "populær" enn den hun var venn med. Den dag i dag, 10 år etter vi gikk ut ungdomskolen så er hun mutters alene. Hun har 39 venner på facebook. Prøvde å ta opp kontakten med meg og la meg til. Har hørt fra flere at hun oppfører seg helt likt den dag i dag. Får nye venner og mister dem like raskt. Hun ser ikke at det er hun som er problemet. Hun tror det er de andre. 

En dag sa jeg nok og dumpet henne og valgte å være alene i stedet. Mamma tok meg med på shopping. Vi fant på ting sammen. Søsteren min ble med meg på kino, i svømmehallen og andre ting. Jeg slet med å få meg venner på ungdomskolen. For halvparten var venn med henne. Den andre var livredd for å bli mobbet av henne og hennes grupper hvis de ble venn med meg. Så de holdt seg unna og jeg ble alene. 
På videregående fikk jeg 3 nye venner og de er jeg venn med i dag også. 

Jeg lærte meg at man bør ikke beholde venner for en hver pris. Det er kvaliteten som gjelder. 
Du får lære datteren din at hun fortjener bedre. Ikke la hun sitte alene, finn på noe med henne hvis hun blir alene. En dag vil hun takke deg.

Anonymkode: dd9d6...bad

[Maleficenta]

43 minutter siden, palamina skrev:

Jeg har ikke tro på å nekte i en sånn situasjon, men heller veilede så barnet selv tar den riktige avgjørelsen av eget hjerte. Det handler om konsekvensen i forhold til de dårlige vennene også, de lærer ingen ting av at de voksne nekter samvær, de lærer av at barnet selv viser at oppførselen deres ikke er ok.

Det tror jeg ts har prøvd. Jo jeg tror av og til å nekte er eneste løsning. Datteren til ts ønsker tydeligvis desperat å bli godtatt av denne jenta siden hun sikkert er populær og er en av de kule. Det er utrolig nok viktig for en tenåring. Da hjelper ikke all verdens veiledning

[palamina]

5 minutter siden, Maleficenta skrev:

Det tror jeg ts har prøvd. Jo jeg tror av og til å nekte er eneste løsning. Datteren til ts ønsker tydeligvis desperat å bli godtatt av denne jenta siden hun sikkert er populær og er en av de kule. Det er utrolig nok viktig for en tenåring. Da hjelper ikke all verdens veiledning

Hovedinnlegget til ts; "Jeg er SÅ lei av den jenta og vet ikke hva jeg skal gjøre. Men det sier jeg ikke til min datter."

Det er nok mer å gå på her. Jeg har som sagt gått den samme veien selv med datteren min. Jeg er moren hennes men også venninnen hennes på et plan. Jeg har kalt en spade for en spade og fortalt henne hvordan respekt og status henger sammen, det åpnet øynene hennes og er det beste rådet jeg kan gi. Vær ærlig.

[Gjest Mass]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har en datter som snart er  tenåring. Vi bor på en liten plass så ialle år har hun ikke hatt så mange venninner,rett og slett fordi her ikke er så mange å være med. Men i alle disse skoleårenehar hun en nabojente hun har vært med. Denne jenta har jeg fått nok av og jeg vet ikke hvordan å løse situasjonen. Min datter liker denne jenta veldig godt,men blir hele tiden behandlet dårlig av henne. Eksempler; Hun har ved flere anledninger sagt hun skulle gå Halloween med henne,og så sagt hun ikke skal gå likevel. Hvor da storesøster har møtt henne gå trick or treat med andre jenter. Hun har avtalt møter for at de to skal være sammen,vi kjører jenta vår dit.Når vi kommer fram har hun avlyst avtalen (hun er istedet sammen med andre jenter) og vi må kjøre hjem igjen. De to verste episodene var 1. Vi tok denne jenta med på hyttetur. Det var 30 unna bilvei.Vi hentet henne kun fordi hun skulle være hos oss med vår datter. På en hytte noen minutter unna var det en annen jente. Da vi kom fram sa jenta at hun skulle sove på den andre hytta,med den andre jenta. Hvis ikke skulle hun hjem. Jeg sa at det var ikke avtalen og prøvde å ringe foreldrene,uten resultat. Vi sendte henne dit til den andre jenta. Min datter var selvsagt utrøstelig. Men i går kokte jeg over. Min datter skulle i bursdag til en felles klassevenninne. Hun hadde ordnet skyss med denne venninnen og ventet da...så fint pyntet,og sminket.... Jeg måtte kjøre å hente mitt eldste barn en halvtime borte. Men syns de var så send og spurte om jeg skulle kjøre henne,siden de var så trege. Nei,sa min datter. Hun hadde fått beskjedat de var på tur. Jeg starter og 20 min etterpå får jeg beskjed at de aldri hentet henne!? Min datter ble kjempetrist og jeg fikk ikke tak på henne på telefonen. Det var helt grusomt gjort syns jeg. Jeg ringte far som hadde bringt venninnen,han beklaget,men hva hjelper det. Hvem glemmer noens barn? 

I alle disse episodene så sier foreldrene at datteren deres liksom ikke skjønner at det hun gjør ikke er bra.

Vi har hatt møter opp langs barneskolen,siden 1kl. Jeg er SÅ lei av den jenta og vet ikke hva jeg skal gjøre. Men det sier jeg ikke til min datter.

Mitt barn utvikler dårlig selvtillit...Hun blir gang på gang skuffet/sviktet. Hun blir så trist. Hver gang må vi børste støvet av henne å gå videre. Men. Hun vil jo så gjerne være med denne manipulative jenta. Jeg vil ikke at de skal være sammen overhode  i det hele tatt. Forøvrig har vi funnet en idrettsarena der min datter gjør det godt og denne venninnen ikke er. Heldigvis.

Men hva i alle dager gjør vi? 

Jeg elsker mitt barn og vil ikke at dette skal skje om og om og om igjen? 

 

Noen her som har råd? 

Anonymkode: b61f3...0cf

Si meg, tilpasser foreldrene hennes seg datteren? "Hun skjønner ikke at det hun gjør ikke er så bra" ... og så venter de til datteren skal skjønne dette av seg selv da, eller? 

Hun er helt tydelig et uoppdragent barn og når foreldrene helt åpenbart ikke skjønner noenting, så kommer ikke datteren til å gjøre det heller - med mindre hun møter seg selv i døren en vakker dag. 

Jeg hadde tatt for meg venninnen når jeg hadde hatt mulighet. Jeg hadde sagt rett ut til henne at "når du holder på slik så bryter du ned et annet menneske". Når man inngår avtaler, så holder man dem og det hadde jeg gjort klart for henne.

[AnonymBruker]

Snakk med datteren din om at slik hun venninen oppfører seg ikke er greit. Og fortell hva som gjør en god vennine. Spør hvorfor liker du henne så godt? Og spør kritiske spm. Eks tar hun hensyn til deg? Er dere sammen bare når det passer hun? Lær datteren din at dette ikke er ok.

Oppfordre til å henge mer med de andre i klassen, ha noen kvalitet datter/mamma tid. Prøv å få henne til å være med de i den idretten. 

 

Anonymkode: a28c4...cfc

[Gjest O.G.]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde en slik venninne da jeg var 13-14 år.Da foreldrene mine fant ut hvordan hun var nektet de meg å være med henne.

Anonymkode: 607e2...52f

 

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ble faktisk litt lettet da de nektet meg det jeg,for da hadde jeg et argument ovenfor denne svært manipulerende og dominerende "venninnen",som hun bare måtte godta.Mine foreldre snakket selvfølgelig med meg om hvorfor de ville nekte meg å treffe henne og jeg visste innerst inne at foreldrene mine hadde rett. 

Anonymkode: 607e2...52f

Tror faktisk det der er veien og gå, noen ganger må de voksne bare skjære gjennom ei beslutning. 

 

[Gjest noe tilfeldig]

TS; du er fullstendig tiltaksløs.

Som mor selv blir jeg provosert over hvor tiltaksløs du er.

Dattera di blir rett og slett skada av det som foregår. Hun er en "bruk og kast" venninne, ei dørmatte, og du går foran som rollemodell.

Du sier at du ikke vil ha kritikk for hva du har gjort galt (ja; fordi DU har bidratt til denne situasjonen!) men for å vite hva du skal gjøre fremover må du faktisk lære av historien.

1.) den jenta skulle ALDRI fått tilbudet engang om å bli med dere på noe hyttetur!! 

2.) Når hun "forlangte" å BLI KJØRT til den andre hytta skulle du svart blankt NEI! Du sier at du følte at du "måtte", vel; hva om du hadde drukket vin den kvelden? Skulle du kjøre med promille fordi "du måtte"..? Nei. Når denne heselige ufordragelige dritungen "krevde" å bli kjørt skulle du sagt at det var UAKTUELT. Og at hun måtte bare gå i mørket dit selv.

3.) Etter denne turen skulle du lagt ned FORBUD mot at de skulle leke sammen, og før du kasta ungen ut av bilen hadde du gått på døra til foreldrene hennes og sagt at drittungen deres ikke lenger var velkommen hos dere, og om hun så nærmet seg jenta di eller hjemmet deres ville du personlig kjeppjage henne vekk.

DU LÆRER UNGEN DIN Å BLI ET OFFER!!!

Du kan ikke hjelpe denne jenta, med å snakke med foreldrene. Det toget er gått for lenge siden. Du må lære jenta di at verden er full av rasshøl, og hun må forsvare seg mot dem.

Dattera di "higer" etter denne jenta sin aksept. Hvert sekund med samvær skaper store topper, og avvisning er de dype daler. Hun går konstant gjennom en "rollercoaster" med følelser, og nå er hun så "dypt i det" at de følelsene er nesten som heroin for henne.

Dette kan definere ALLE forhold hun etablerer i fremtiden, også når hun finner seg en kjæreste.

SI TIL DENNE JENTA AT HUN IKKE ER VELKOMMEN! 

SI TIL FORELDRENE AT DI JENTE IKKE HAR LOV TIL Å BESØKE DEM, SÅ DE SKAL SENDE HENNE RETT HJEM OM HUN KOMMER DIT! 

Si til jenta di at du ALDRI MER vil høre om eller se at hun har det jævlig pga denne jenta, fordi hun fortjener ikke trøst om hun selv oppsøker slike venner.

Det er som å la ungen din stikke en strikkepinne i en stikkkontakt, så trøster du henne, og lar henne leke med strikkepinnen ved støpselet igjen. Og historien gjentar seg. Igjen og igjen. 

Du skal havarere det "vennskapet", om det gjør deg til tidenes mest bitchy mor, så får det være. Ungen din må UT av den relasjonen NÅ!

Samtidig må du aktivt be dattera di invitere jenter fra den fritidsaktiviteten hjem. Du må virkelig legge til rette for at hun etablerer et nytt vennskap med noen andre. Ta de med på kino, restaurant, film, fisketur, hyttetur. 

"Ingen andre" er som denne jenta fordi denne jenta er som heroin nå, alt handler om å få hennes aksept og oppmerksomet. Og som med all rus blir brukeren til slutt slukt av misbruket sitt. Det skjer med jenta di rett foran deg, og du gjør ikke en dritt for å stoppe det.

vel; du ba om råd; du må "tøffe opp" ungen din! Du må lære ungen din å overleve i en verden full av drittsekker. Og det starter med segselv; vis at du ikke tar imot drit, si tydelig ifra til jenta og hennes foreldre; at hun er fullstendig uønsket i deres liv!!! 

Lykke til! 👊🏼

 

 

[AnonymBruker]

Gjør det dere kan for at jenten skal få andre venner. Syns dere er for tålmodig med denne andre jenten som kun har datteren deres som nødløsning. Melde inn i speider eller andre aktiviteter som fina enten i nærområdet eller lenger vekke om nødvendig.

Anonymkode: 7d046...8a2

[hotellpute09]

Trist at det er sånn. 

Du burde stole mer på deg selv. Du vet at mange avtaler hvor denne jenta et involvert ender dårlig for din datter. Ta styring og sett et eksempel for din datter. Vis henne at du og dere ikke finner dere i å bli herset med. 

Kjør selv, tilrettelegg for andre aktiviteter. Krev at dersom denne jenta og datteren deres skal være sammen, så skal de være hjemme hos dere og hun må komme til dere på egenhånd. 

 

 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, O.G. skrev:

 

Tror faktisk det der er veien og gå, noen ganger må de voksne bare skjære gjennom ei beslutning. 

 

Jeg tror også dette.Av og til må de voksne gripe i inn og være konsekvente.Det kan være altfor vanskelig for en 12-åring å skjære igjennom på egen hånd.I den alderen betyr jo vennskap,popularitet og hva andre mener om deg ofte veldig mye. Tror man nesten må se an barnet,og i ts sitt tilfelle virker det som jenta absolutt trenger hjelp til å kutte ut "venninnen".Selv om hun sikkert innerst inne vet godt at "venninnen" oppfører seg ufint.

Anonymkode: 607e2...52f

[AnonymBruker]

Denne tråden vekker vonde følelser, jeg var en jente som foreldre ikke likte. Det som var annerledes her var at ingen sa ifra hvorfor, plutselig ble jeg nektet å være med mine beste venninner gjennom mange år. Jeg ble ensom, følte meg ikke god nok og denne følelsen har fulgt meg til voksenlivet.

Forskjellen er at foreldrene mine sa aldri ifra, de andre voksne sa aldri noe, og for meg ble jeg venneløs over natten.

Hjemme behandlet de meg dårlig og det var slik jeg lærte å være ustabil i mine relasjoner. Jeg husker vagt at jeg ville bare leke med de nærmeste venninnene og de andre i klassen ble ekskludert av meg. Flott at dette ble tatt tak i, men skulle gjerne hatt noen som sa ifra til meg den gangen.

....,,.........

At denne jenta er så ufyselig tyder på, som nevnt, ingen grenser og sunn oppdragelse på relasjoner hjemmefra. Tragisk at det går så langt som dette, bryr ikke foreldrene hennes seg? 

Anonymkode: f8ec2...c0c

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt til datteren min at hun ikke får være med jenta, og jeg hadde ringt jentas foreldre å forklart hvorfor.

Du har prøvd å ha samtaler via skolen uten hell, men jeg mener likevel at skolen må mer på banen. Regner med at dette også kan skje i skoletid, at jenta fryser ut datteren din. Skjer dette flere ganger over tid er det stygg jentemobbing på sitt aller værste. Skolen bør sette inn tiltak, f.eks jentegrupper ledet av helsesøster, miljøterapeut, sosialrådgiver o.l hvor man snakker om vennskap, gjør kjekke aktiviteter osv.

Skolen og foreldrene kan lage vennegrupper, hvor de voksne grupperer barna, og man inviterer hjem noen av barna til en aktivitet seg med noen ukers mellomrom. Litt vanskelig når det er snakk om større barn da. Gruppene er ikke for å tvinge barna til å være venner, men for å legge til rette for vennskap og lek på tvers av de vanlige grupperingene. 

Du bør oppmuntre jenta til å finne andre å være med, be evnt.om et møte på skolen med alle foreldrene til jentene i klassen. Få læreren til å ta opp problematikken med utfrysning og få de andre foreldra med deg på laget

Hvis jentas foreldre ikke forstår alvoret i hvordan datteren deres oppfører seg mot andre hadde jeg sendt en anonym bekymringsmelding til barnevernet. Og da mener jeg ikke for at bv skal ta jenta fra dem osv, men for at de skal kunne få foreldreveiledning eller andre tiltak. Det er til jentas beste at de voksne setter grenser. 

Anonymkode: 7aa71...4cd