Treningssenter - men sosial angst?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har hatt lyst til å begynne å trene på treningssenter ganske lenge. Mitt problem er at jeg har sosial angst, så det å dra til et ukjent sted med mange fremmede mennesker er veldig vanskelig for meg. Jeg er også veldig tynn (en av grunnene til at jeg vil begynne å trene), og er redd for at folk skal se på meg når jeg gjør øvelser. Noen andre som har det likt som kan komme med råd? Når er det vanligvis minst folk på treningssenter?

Anonymkode: bc2d1...2ea

[AnonymBruker]

Her er det minst folk i arbeidstiden. Rundt 9-14. Eller midt på natten  

Anonymkode: a31e0...1a6

[AnonymBruker]

Du finner nok ikke et sted hvor folk er mer opptatt med sitt enn et treningssenter. Du er ikke alene om å være redd for at folk skal se på deg, men alle er andpustende, røde, svette, ekle og slitne og det er garantert ingen som kommer til å bry seg om at du er tynn.

Anonymkode: 8dfb8...220

[AnonymBruker]

Ingen ser på deg, ingen legger merke til deg en gang. Slutt å være så selvsentrert og tren hvis du har lyst til det. Skal du gå gjennom livet uten å gjøre ting du har lyst til på grunn av imaginære bekymringer?

Anonymkode: dd886...766

[AnonymBruker]

Jeg har også sosialangst, går på treningssenter og tenker kun på det jeg skal gjøre. Jeg pleier å ha på headset, og later som jeg er helt alene. Jeg er tjukk, og hvis jeg ikke har på joggebukse syns cellulittene mine, det var noe jeg tenkte mye på i starten. Men nå bryr jeg meg ikke, det er oftes verst å bare komme seg ut døra hjemme. Da kjenner jeg mest på angsten. 

Anonymkode: a9c9e...e33

[Gjest Epiphany]

Her er det minst folk i arbeidstidene (9-15) og mest folk på ettermiddagen (17-21). Jeg var veldig ukomfortabel i starten, og gikk alltid når det var minst folk. Var det for mange folk der når jeg dukket opp, dro jeg igjen. Men etter en stund begynte jeg å øve meg på det, dra når jeg kanskje trodde det var mer folk for å eksponere meg, og nå drar jeg når det passer meg, uavhengig av hvem eller hvor mange som er der. Når jeg trener, fokuserer jeg ikke på andre. Jeg skal bare gjøre min jobb, og dra hjem igjen. Det hjelper å ha på caps og ha i øreplugger. Da havner jeg som regel i min egen verden, glemmer til og med at det er folk rundt meg. Eneste grunnene til at jeg kan kikke på folk er 1. de er utrolig veltrente, og jeg blir imponert og sjalu, og 2. jeg er usikker på en øvelse jeg skal gjøre, og ser hvordan andre utfører den før jeg prøver meg selv. 

[Gjest Esperanza98]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ingen ser på deg, ingen legger merke til deg en gang. Slutt å være så selvsentrert og tren hvis du har lyst til det. Skal du gå gjennom livet uten å gjøre ting du har lyst til på grunn av imaginære bekymringer?

Anonymkode: dd886...766

Jeg irriterer meg grønn over slike kommentarer merker jeg. Kan folk forstå at sosial angst er en sykdom? Man har ikke en psykisk lidelse fordi man vil det selv, ergo man er ikke selvsentrert. 

Kommentarer som: "Skal du la være å gjøre ting pga bekymringer?" Irriterer meg også. For det første er ikke sosial angst å bare ha litt bekymringer, men noe betraktelig mye verre enn det. Det hjelper ikke å komme med sånne "skjerp-deg" kommentarer. Personen trenger oppmuntring og forståelse, ikke å bli dømt opp og ned. 

[fitnessjenta]

Ikke vits å skrive kommentarer som at "ingen bryr seg, ingen ser på deg". Sosial angst er ikke det samme som nervøsitet eller det å være sjenert, men en sykdom.

Men for å svare på spm ditt: Du kan eventuelt trene hjemmefra? Finnes mange ting man kan gjøre hjemme som er minst like bra som å løfte vekter. Bare google hjemmetrening så får du masse tips. Finnes apps også. Eventuelt kan du komme 6 på morgenen eller sent på kvelden, men jeg tipper at du sikkert synes det er ubehagelig uansett? Lykke til!

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ingen ser på deg, ingen legger merke til deg en gang. Slutt å være så selvsentrert og tren hvis du har lyst til det. Skal du gå gjennom livet uten å gjøre ting du har lyst til på grunn av imaginære bekymringer?

Anonymkode: dd886...766

Ja, siden alle disse videoene som blir publisert på sosiale medier av folk som snikfilmer noen på treningssenteret de ler av er selvsagt bare oppspinn. Også alle de som har en formening om hvordan andre bruker treningsapparatet og mener de ikke har noe der å gjøre når de ikke er rutinerte. 

Det er ganske mange som følger med på omgivelsene (som hovedsakelig er folk) på treningssenteret, og noen kan være ganske stygge også. Uansett er sosial angst en angstlidelse. Kjennetegnet ved angstlidelser er at frykten ikke er rasjonell, så det er ikke barebare å slutte å bekymre seg. 

Anonymkode: 13835...5a7

[AnonymBruker]

8 timer siden, Esperanza98 skrev:

Jeg irriterer meg grønn over slike kommentarer merker jeg. Kan folk forstå at sosial angst er en sykdom? Man har ikke en psykisk lidelse fordi man vil det selv, ergo man er ikke selvsentrert. 

Kommentarer som: "Skal du la være å gjøre ting pga bekymringer?" Irriterer meg også. For det første er ikke sosial angst å bare ha litt bekymringer, men noe betraktelig mye verre enn det. Det hjelper ikke å komme med sånne "skjerp-deg" kommentarer. Personen trenger oppmuntring og forståelse, ikke å bli dømt opp og ned. 

Jeg har selv slitt med lignende angst og det som hjalp meg mest var å se realistisk på situasjonen. Nei, ingen bryr seg like mye om meg og hvordan jeg fremstår som det jeg selv gjør. Disse tankene er ikke produktive, de hjelper meg ikke å komme meg opp og ut, så jeg nekter å lulle meg inn i dem. 

Det høres kanskje brutalt ut for folk i dag, men selv irriterer jeg meg grønn over sånne kommentarer som du kommer med og patologiseringen av hver eneste ubehagelige menneskelige følelse. 

Anonymkode: dd886...766

[Gjest Esperanza98]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har selv slitt med lignende angst og det som hjalp meg mest var å se realistisk på situasjonen. Nei, ingen bryr seg like mye om meg og hvordan jeg fremstår som det jeg selv gjør. Disse tankene er ikke produktive, de hjelper meg ikke å komme meg opp og ut, så jeg nekter å lulle meg inn i dem. 

Det høres kanskje brutalt ut for folk i dag, men selv irriterer jeg meg grønn over sånne kommentarer som du kommer med og patologiseringen av hver eneste ubehagelige menneskelige følelse. 

Anonymkode: dd886...766

Det er forskjell på angst og ubehag

[AnonymBruker]

Når du har sosial angst antar jeg du også sliter i andre situasjoner? Hva slags strategier bruker du for å gjøre andre ting du synes er vanskelig? Jeg er sikker på at i alle fall noen kan overføres til treningssenteret. 

Færrest folk er det gjerne midt på dagen, når de fleste er på jobb, etter ni og før tre. 

Kan det hjelpe om du har med deg noen? I alle fall noen steder kan du ha med ledsager gratis hvis du har ledsagerbevis. 

Hva med å ta noen timer med en personlig trener? Da kan du også nevne at du synes det er vanskelig å trene fordi du er redd andre skal se på deg. Du vil også få hjelp til å finne øvelser som passer, og vil nok føle deg tryggere på øvelsene når du skal gjøre dem på egenhånd. 

At du er tynn kan du til en viss grad "skjule" med vide klær, du trenger ikke bruke tights eller tettsittende overdeler. Flere treningssentre har også regler om påkledning, som at det ikke er lov å trene i bar overkropp, det vil nok gjøre kroppsfokuset mindre. 

Og fysisk aktivitet har vist seg å være effektiv behandling for angst (og mye annet).

Jeg håper du kommer i gang. Lykke til. 

Hilsen en som skal på sin første trening på treningsstudio etter alvorlig sykdom i dag. Nå med oksygenapparat og elendig form, så jeg må helt ærlig si at jeg gruer meg. 

Anonymkode: 61eea...9d6