Fysisk syk av traumer?

[AnonymBruker]

Jeg ble som barn, utsatt for grovt seksuelt misbruk, vold og psykisk terror. Ingen kjærlighet eller trygghet, da begge mine foreldre utførte dette. Jeg har helt siden jeg var ca 14 år, fått flash backs, og nye minner, var først når jeg ble 30, jeg fikk minner av de groveste overgrepene.

Nå har jeg slitt med sykdom de siste årene, så ille fysisk sykdom, at jeg måtte slutte å jobbe. Min fysiske sykdom, kan man ta blodprøve, for å både stadfeste at jeg har sykdommen, og i hvilken grad jeg har sykdommen. Så jeg har jo bevis, på at jeg har denne fysiske sykdommen. Men jeg lurer på, om jeg kan ha blitt syk, grunnet traumene mine.

Jeg er vel heller hun, som i alle år, har løpt fra traumene mine, jeg har jobbet, studert, trent, vært sosial, festet, hatt forhold, giftet meg, fått barn, skilt meg.

Lurer på om andre, som har opplevd traumer, har blitt fysisk syke av det?

 

Anonymkode: 5cb1b...10f

[AnonymBruker]

Ja det kan man . Traumer påvirker stressnivået og stressnivået påvirker immunforsvaret. Autoimmune sykdommer er ikke uvanlige å utvikle om man har en historikk med traumer.

Anonymkode: dabff...afe

[Gjest Vicky__]

Følger

[AnonymBruker]

Uten tvil, ja.. og det slår ut fysisk.. for er d kroppen forstår.. 

traumene påvirker både fysisk og psykisk så lenge de ikke blir tatt tak i.. til lenger vi prøver springe.. 

Anonymkode: 459f9...a55

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble som barn, utsatt for grovt seksuelt misbruk, vold og psykisk terror. Ingen kjærlighet eller trygghet, da begge mine foreldre utførte dette. Jeg har helt siden jeg var ca 14 år, fått flash backs, og nye minner, var først når jeg ble 30, jeg fikk minner av de groveste overgrepene.

Nå har jeg slitt med sykdom de siste årene, så ille fysisk sykdom, at jeg måtte slutte å jobbe. Min fysiske sykdom, kan man ta blodprøve, for å både stadfeste at jeg har sykdommen, og i hvilken grad jeg har sykdommen. Så jeg har jo bevis, på at jeg har denne fysiske sykdommen. Men jeg lurer på, om jeg kan ha blitt syk, grunnet traumene mine.

Jeg er vel heller hun, som i alle år, har løpt fra traumene mine, jeg har jobbet, studert, trent, vært sosial, festet, hatt forhold, giftet meg, fått barn, skilt meg.

Lurer på om andre, som har opplevd traumer, har blitt fysisk syke av det?

 

Anonymkode: 5cb1b...10f

Ja, dessverre.

Anbefaler denne boka for mere kunnskap på området:

https://www.universitetsforlaget.no/nettbutikk/hvordan-krenkede-barn-blir-syke-voksne-uf.html

Anonymkode: 16994...55f

[AnonymBruker]

TS her. Tusen takk for svar. Skal sjekke ut den boken.

Anonymkode: 5cb1b...10f

[AnonymBruker]

Ja, man kan bli fysisk syk av traumer. Om det gjelder din sykdom og din situasjon er vanskelig for oss å si. 

Men jeg tenker sånn at ved å bearbeide de forferdelige tingene du opplevde som barn kan underbevisstheten frigjøre mer energi som har vært bundet til å fortrenge alt som skjedde med deg, og du kan heller bruke energien på å jobbe mot det fysiske problemet. F.eks kan å undertrykke grusomme minner føre til spenning i kroppen som fører til mye smerte. Dersom du klarer å bearbeide det som skjedde vil du ikke lenger måtte jobbe så hardt for å holde det unna og kan kanskje slippe opp en del spenninger og tillate kroppen å ta vare på seg selv slik vi instinktivt gjør. Kanskje du skal prøve å gå til psykolog?  Om du ikke allerede gjør det. 

Det som er sikkert er i alle fall at det er ikke annet enn naturlig at man er litt/mye skadet av en slik barndom. Det er skadelig. Og det innhenter en før eller siden. Mange gjør som deg, er så opptatt av å distansere seg fra det som skjedde at de flykter. Og stopper ikke opp før de blir tvunget til det. Jeg liker å tenke at jo før man stopper opp jo før får man muligheten til å jobbe med det. For man kan bearbeide det. Finne en måte å leve med det. Men dette skjer gjerne ikke før man er helt utmattet, eller før man på en måte er klar for å bli konfrontert med det man har opplevd. 

Men nå vet du alt dette her, og jeg ville i alle fall hatt behov for å bearbeide det heller enn å fortrenge det noe mer. Sånn at du kan ende opp med å være til stede her og nå, avslappet uten å måtte holde et lokk på følelsene dine og stadig ønske å rømme. Ta vare på deg selv nå. Ingen gjorde det da du var barn og trengte det mest, men nå har du deg selv. En sterk voksen person som kan støtte og hjelpe deg selv. Du er verdt all jobben. 

Anonymkode: 1f433...5b5

[fitnessjenta]

Ja, man er bl.a. disponert for diabetes, fordi stresshormonet bidrar til å øke blodsukkeret. Hvis du ikke allerede gjør det, kanskje ta kontakt med psykolog? Lykke til og god bedring!